Ikke bruk sutrestemme

[AnonymBruker]

Har observert en venninne si det til barna sine når de sutrer i stedet for å si ting vanlig rett ut. Funker det? Er det greit å gjøre det sånn?

Altså man kan jo bli helt koko av å høre på sutring og gnål hele dagen. Eller hvis man er helt tynnslitt sliten. Jeg har prøvd noen ganger men tror ikke barnet mitt skjønte hva jeg mente, det funka i alle fall ikke. Jeg prøver jo vanligvis å finne ut hvorfor hun er misfornøyd eller utilpass og om mulig gjøre noe med det. 

Understreker at jeg er ikke sammen med min venninne så ofte og vet jo ikke om det er slik hun håndterer det til vanlig når hun ikke er sliten og sammen med andre utenfor familien. 

Tenker at barn sutrer ikke fordi det er gøy. Men fordi det er noe de kjenner på som kunne vært bedre. Og kanskje noen ganger fordi det har fungert for å gi dem det de har behov for? Jeg vet ikke, hva tenker du?

Anonymkode: 1ca6b...0a4

[AnonymBruker]

Du har helt rett i at barn ikke sutrer for gøy og at som voksen bør man identifisere hva som ligger bak sutringen, det betyr ikke for min del at jeg synes sutring er greit. Sutrete unger trykker på alle irritasjonsknappene mine med en eneste gang. Jeg kan bli ordnetlig irritert på både egne og andres unger som sutrer. Jeg har alltid vært veldig konsekvent på at de ikke får bruke sutre-stemme, men jeg har også vært veldig bevist på at de skal bli hørt. Gjerne før det går i sutring! Jeg har sagt mange 1000 ganger til ungene mine at "ja XXX skal vi fikse, men først må du bruke den vanlige stemmen din". Jeg tror ikke jeg har gitt etter for sutring en eneste gang så lenge de var små. 

Anonymkode: 8cc9a...67e

[AnonymBruker]

Det kommer jo litt an på alder på barnet ditt også?

Min er bare 2 og forstår ikke helt men det jeg gjør nå er at jeg bekrefter først at jeg hører på henne og skal hjelpe henne. Så spør jeg om hun kan gjenta hva hun sa med vanlig stemme så jeg forstår. Da når hun skjønner at jeg gir henne full oppmerksomhet og skal hjelpe så spør hun ofte vanlig istedet for å sutre videre. Iblant er humøret for dårlig da:)

Det er jo forskjell på grunn til sutring også og om barna går rett i sutring istedet for å bare be om ting vanlig, eller om de sutrer fordi noe er galt eller fordi de spurte men enten fikk nei eller ikke ble hørt. Tenker det er litt forskjelige måter å håndtere det på basert på grunnen og situasjonen

Anonymkode: 96744...297

[AnonymBruker]

Alder har mye å si! 

Jeg har sagt det, men mine er nå 5 og 9. De var ikke babyer eller veldig små da jeg sa det. Kanskje 3?

Anonymkode: 87612...055

[Million]

Ja, jeg ga beskjed til sønnen min i blant når han var barn, hvis han sto og forlangte eller maste om ting med sutrestemme. Snakk vanlig og spør pent, sa jeg, ellers gidder jeg ikke høre på deg. Da hendte det han rettet på det, tenkte seg litt om et øyeblikk og snakket så normalt. Andre ganger fortsatte sutringen, men da bare snudde jeg meg vekk og hørte ikke etter, om jeg hadde fått nok av sutring den dagen.

 

 

[lajlaj]

Ofte sutrer barn fordi de vil føle seg sett. Dessverre sutrer de ofte når man er på sitt mest tynnslitte, noe som også hører med at barnet ikke føler seg sett. Eller barnet kan føle seg overveldet, men vet ikke hvordan det skal formidle det emosjonelt. 

Jeg prøver så godt jeg kan å puste og møte barnet på sutringen. Jeg vet at barnet gjør seg til fordi det trenger noe det ikke har mulighet til å formidle til meg med ord. 

Men sutring fordi man ikke orker gå på tur, kjedelig å gå etc., det avfeier jeg så godt det lar seg gjøre. Og så prøver jeg å snu det om "skal vi løpe om kapp?" eller noe sånt.

[~white lady~]

Sutring er helt vanlig hos småbarn og signaliserer et eller flere udekkede behov. 
Alder er jo også av betydning her. En smårolling har gjerne ikke så godt utviklet språk og sutrer for å bli hørt. 
Et eldre barn kan man forvente mer av. 
Enig i at sutring er slitsomt😅(som er hele poenget, sånn at vi foreldre prøver å fikse det som er galt).

[AnonymBruker]

Jeg sier jeg ikke forstår hva de mener når de sutrer. 

Anonymkode: f500e...964

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har observert en venninne si det til barna sine når de sutrer i stedet for å si ting vanlig rett ut. Funker det? Er det greit å gjøre det sånn?

Altså man kan jo bli helt koko av å høre på sutring og gnål hele dagen. Eller hvis man er helt tynnslitt sliten. Jeg har prøvd noen ganger men tror ikke barnet mitt skjønte hva jeg mente, det funka i alle fall ikke. Jeg prøver jo vanligvis å finne ut hvorfor hun er misfornøyd eller utilpass og om mulig gjøre noe med det. 

Understreker at jeg er ikke sammen med min venninne så ofte og vet jo ikke om det er slik hun håndterer det til vanlig når hun ikke er sliten og sammen med andre utenfor familien. 

Tenker at barn sutrer ikke fordi det er gøy. Men fordi det er noe de kjenner på som kunne vært bedre. Og kanskje noen ganger fordi det har fungert for å gi dem det de har behov for? Jeg vet ikke, hva tenker du?

Anonymkode: 1ca6b...0a4

Jeg ber de gjenta det med vanlig stemme for det er vanskelig å høre hva det er, og det funker. Har gjort det på mine barn, og de slutta tidlig å sutre, og jeg gjør det i barnehagen der jeg jobber. Er ikke mye sutring der lenger heller.

Nå er det viktig å høre forskjell på sutring fordi de prøver det for å oppnå noe, og feks gråtkvalt stemme fordi de er skikkelig lei seg. 

Anonymkode: 8749e...e7f

[duplexx]

Har aldri slått ned på sutring i seg selv. Det er barnas måte å gi uttrykk for følelser på - det er helt naturlig.
Har eventuelt bedt dem prate tydelig om jeg ikke forstår hva de sier. Men ikke for å poengtere noe.
Ofte har det vært viktigere å først bare lytte til gnålet, og tilby kos og trøst, og deretter prøve å få en tydelig forklaring om jeg ikke skjønner.

At sutring trigger er forståelig, men merkelig. Alle unger gjør det, og det er verken manipulerende eller utspekulert. Det er bare en måte unger artikulerer seg på, og viser oss voksne at de er fortvilet.
Tror det mer handler om at det har blitt en del av kulturen å ikke tåle sutring…

Endret 17. april 2024 av duplexx

[AnonymBruker]

Min unge får ofte sånn sutresremme når hun er sulten og utslitt etter en lang dag. Da sier jeg ingenting, bare dytter inn en gulrot og ber henne gå og slappe av mens jeg lager middag.

Anonymkode: 55234...d9b

[AnonymBruker]

Aksepterer ikke sutrestemme. Aksepterer dog ofte ønske/behovet deres sekundet de switcher fra sutring til å spørre ordentlig. 
 

Sutrer de er svaret alltid nei. Spør de ordentlig er sjansen mye høyere for å få ja. 

Anonymkode: 49bc3...ea5

[AnonymBruker]

Pleide bare konsekvent å si at jeg ikke skjønte hva de sa når de snakket slik. Gikk fort over 🙂

Anonymkode: 36968...4d4

[AnonymBruker]

2-åring i hus her. Et par ganger om dagen kommer det plutselig "ÆæÆæÆæÆæ" med sutrestemme når det er noe hun ikke får til (f.eks. at glidelåsen på jakka sitter fast). Jeg setter meg da ned på høyde med henne og sier vennlig at hun kan spørre om hjelp med vanlig stemme. Det funker veldig fint her, får da "kan du hjelpe med glidelåsen" til svar. 

Anonymkode: 2f224...19b

[AnonymBruker]

«Slutt å sutre. Fortell meg heller hva som plager deg, så kan vi snakke om det»

eller «spør meg på en fin måte, ikke hvin sånn, så ornder det seg nok» 

Dette er helt vanlige setninger jeg bruker ovenfor ungene 😛 Jeg ønsker meg ikke unger som setter seg ned å sutrer hele tiden. Jeg ønsker å lære dem og formidle sine behov på en ordentlig måte, og kommunisere på en måte som gjør dem forstått. 

Mange sier «sutring er normalt for barn» og ja - det er det jo - men noen må jo lære dem at det er en dårlig måte å takle motgang. Og det er foreldrenes jobb spør du meg. For ja, jeg har faktisk møtt voksne mennesker som setter seg ned å sutrer ved hver minste motstand, og jeg ønsker å lære ungene mine bedre. 

Anonymkode: 5df1e...0ab

[AnonymBruker]

Jeg bruker å si «du må snakke ordentlig og ikke med sånn sutrestemme for at jeg skal skjønne hva du sier» og det hjelper ofte, og da blir problemet løst 10x fortere enn hvis barnet står og sutrer og vi ikke får tak på helt hva han mener er galt. 

Anonymkode: 986de...814

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.4.2024 den 11.07):

Jeg sier jeg ikke forstår hva de mener når de sutrer. 

Anonymkode: f500e...964

Haha, det gjør jeg også! Og det funker fjell. «Du må prate vanlig, ellers forstår jeg ikke noe». 
Svært sjelden noen av mine prøver å sutre (det betyr ikke at det ikke er lov til å være lei seg eller i dårlig humør).

Anonymkode: c76fa...9af

[kaskazini]

Million skrev (På 17.4.2024 den 10.29):

Ja, jeg ga beskjed til sønnen min i blant når han var barn, hvis han sto og forlangte eller maste om ting med sutrestemme. Snakk vanlig og spør pent, sa jeg, ellers gidder jeg ikke høre på deg. Da hendte det han rettet på det, tenkte seg litt om et øyeblikk og snakket så normalt. Andre ganger fortsatte sutringen, men da bare snudde jeg meg vekk og hørte ikke etter, om jeg hadde fått nok av sutring den dagen.

 

 

Jeg gjorde omtrent det samme - fungerte knallgodt det, men man må være konsekvent da.

[AnonymBruker]

Var vel kanskje 4 år hvor jeg direkte ba barnet kutte sutringen? Ved 3 ber jeg de snakke ordentlig.

Jeg har full forståelse for at barn sutrer, men mener fremdeles at det er viktig at de gjøres bevisst på at ønsker man å oppnå noe, så snakker man ordentlig. Ved 4-5 års alder har vi også snakker mer om rundt dette. 
 

Når barnet da spør/snakker ordentlig så fikser vi det med en gang (om det kan fikses, hvis ikke forklarer jeg ordentlig hvorfor det ikke går). Og så klart, jeg ber jo aldri barnet slutte å sutre om det har slått seg/er lei seg for en hendelse. Det er noe helt annet. Men sutring fordi det er feil glass, barnet ville åpne døren, fordi vi ikke kan ha pasta med kjøttsaus til middag x 5 i uken, det orker jeg faktisk ikke.

Anonymkode: 0b9e8...4ae

[AnonymBruker]

«Jeg kan hjelpe deg selv om du ikke lager sånn stemme» pleier jeg å si. Mest til ungene i barnehagen jeg jobber i. Mine egne barn har ikke sutra på den måten. 

Anonymkode: c5a32...b3a