Sex=kjærlighet..?

[AnonymBruker]

Min mann er veldig avhengig av at vi har sex for å føle seg nær meg, det har jeg lært gjennom 10 år sammen. Jo lenger det er siden sex, jo mindre kjærlig og god er han mot meg. Om det er grunnet mensen, travle tider eller krangling er nesten ett fett.. Det er ikke på en bevisst og kjip måte, men jeg merker det så godt, at han liksom forsvinner litt fra meg, sakte men sikkert. Helt til vi har sex, og da er han der igjen, som en nyoppstått forelsket mann.
 

Det er litt krevende, for jeg føler det da som mitt ansvar å få tilbake denne fine dynamikken mellom oss. Og jeg vil ikke gå på akkord med hva jeg selv egentlig ønsker, fordi det er jo ikke bra for mine følelser mot han over det lange løp, men jeg må innrømme at jeg har gjort det mange ganger.. Jeg sa til meg selv for lenge siden at jeg ikke skulle si nei på bakgrunn av «jeg orker ikke» eller bare «vill ikke» fordi det er jo alltid veldig godt, og jeg angrer aldri etterpå, og jeg har jo lest at kvinner trenger mer tid på å bytte hemisfære eller hva jeg skal kalle det, fra verden hvor man er organisator, mor og ektefelle, over til elsker og den seksuelle hemisfæren, og da kan han hjelpe meg over dit. Det fungerer som regel fint, men jeg bruker iblandt hele forspillet for å få hodet helt med og det er nesten ikke før han er inni meg at jeg klarer å slippe inn det universet. 

I det daglige er han veldig til å ta på meg og kysse mye og lenge, og jeg føler ofte på at vi «ikke har tid til dette», men jeg tar meg tid da.. men jeg var alene i helgen med barna og jeg er jo ekstremt produktiv uten han hjemme må jeg si😅 Han jobber hardt han også altså, han er bare mer drevet av følelser og liker å leve i nuet, som ofte gjør oss både forsinket, og fører til dårlig planlegging med sultne barn og lite mat i huset (for eksempel) hvis jeg velger å bare gi slipp på «planlegger» hatten og kobler meg på hans nivå… Han er jo svært høyt elsket av barna, ingen er morsommere enn han, eller leker morsommere leker eller forteller mer spennende historier enn han.. Så de blåser i om det blir frokostblanding til lunch når han slapper av og vier dem og meg all sin oppmerksomhet for å si det sånn..

Nå tok denne tråden en litt annen vending, men jeg føler på så mye ansvar for at denne familien og dette samlivet skal gå bra… Det er jeg som «bestemmer» når vi skal ha sex, det er jeg som må enten være leken og morsom eller planmessig og strukturert, ellers så bare rakner kjærligheten eller alle planene våre eller familien sammen. Jeg er så sliten av å være limet, jeg føler nesten for å bare gi opp, men vi har det jo så fint sammen også, det føles bare så utrolig avhengig av meg alt sammen. Hva gjør man når man har havnet i denne situasjonen? 
 

Tilleggsinfo: min man er helt ekstremt ADHD, han hadde glemt hodet sitt hvis det ikke satt fast. Han  føler han ikke passer inn i denne verdenen og denne tiden, så det meste av ting vi andre anser som helt basic er ganske krevende for han. Hadde han levd på 1800 tallet hadde han vært en håpløs, men fantastisk kunstner.. 

Anonymkode: e82c8...152

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min mann er veldig avhengig av at vi har sex for å føle seg nær meg, det har jeg lært gjennom 10 år sammen. Jo lenger det er siden sex, jo mindre kjærlig og god er han mot meg. Om det er grunnet mensen, travle tider eller krangling er nesten ett fett.. Det er ikke på en bevisst og kjip måte, men jeg merker det så godt, at han liksom forsvinner litt fra meg, sakte men sikkert. Helt til vi har sex, og da er han der igjen, som en nyoppstått forelsket mann.
 

Anonymkode: e82c8...152

Jeg er også sånn. Jeg trodde at dama også var sånn men så skjedde to barn, livet (tm) og kanskje overgangsalder og så viste det seg at hun ikke var sånn (lengre).

Anonymkode: 72e91...aea

[eveready]

TS, jeg kan si at det er mye i det du skriver som kona og jeg kan kjenne oss igjen i. Vi har levd med mye av det du beskriver i 17 år nå. Det var nesten litt rart å lese det du skrev!  Hadde vært fint å dele noen tanker om dette, men tror ikke jeg syns det egner seg på åpent forum for min del. Send meg en pm så kan jeg gjerne dele litt mer.

[AnonymBruker]

Du tar opp mange forskjellige ting, men jeg ser ikke noe problem så lenge du nyter sexen når dere først er i gang og aldri angrer etterpå.

Man kan kanskje ikke vente at begge tilfeldigvis skal bli tent samtidig uten å gjøre noe for å bli tent. 

Det med å koble sex til kjærlighet er veldig fort gjort når man virkelig lengter etter intimitet og blir avvist. Da føler man ikke at man er på samme sted. Jeg er sikker på at kvinner ville følt deg på samme måte. Det er bare litt mer vanlig at han har mest lyst.

 

Anonymkode: ab1d9...cd7

[AnonymBruker]

Oi, dette er jo helt som oss! Hektisk x2! Samme mønster! 

Jeg er mann, og for meg er sex det aller mest intime jeg kan gjøre med min samboer.

Uten sex over en uke begynner jeg å lure på om hun elsker meg, hva som er galt. To uker så har jeg resignert, gitt opp. 
 

Kos, kyss, nærhet og gode samtaler er fint, men erstatter ikke sexen. Blir gal uten (over to uker). Det er som næring/mat. Må ha det. Utrolig rart. Er heller singel, enn i ett sexløst forhold der jeg må lure på hva jeg gjør galt. 

Anonymkode: 8300e...8c0

[AnonymBruker]

Menn opplever gjerne kjærlighet gjennom sex.  Kvinner gjennom handlinger.

Hvis en mann vil gi kjærlighet til sin kvinne så er han deltakende i det daglige som husarbeid, matlaging, handling etc. 

Anonymkode: 25b80...5bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Oi, dette er jo helt som oss! Hektisk x2! Samme mønster! 

Jeg er mann, og for meg er sex det aller mest intime jeg kan gjøre med min samboer.

Uten sex over en uke begynner jeg å lure på om hun elsker meg, hva som er galt. To uker så har jeg resignert, gitt opp. 
 

Kos, kyss, nærhet og gode samtaler er fint, men erstatter ikke sexen. Blir gal uten (over to uker). Det er som næring/mat. Må ha det. Utrolig rart. Er heller singel, enn i ett sexløst forhold der jeg må lure på hva jeg gjør galt. 

Anonymkode: 8300e...8c0

Mann her og kan skrive under det samme, litt merkelig men sex er mitt hodes måleparameter. Når sexen dabbet av eller kona ikke fikk orgasme begynte jeg å spekulere, 14dager etter på er vi separert, fordi hun ønsket å finne seg selv.

Anonymkode: 79b51...e0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Mann her og kan skrive under det samme, litt merkelig men sex er mitt hodes måleparameter. Når sexen dabbet av eller kona ikke fikk orgasme begynte jeg å spekulere, 14dager etter på er vi separert, fordi hun ønsket å finne seg selv.

Anonymkode: 79b51...e0d

Da var kanskje sexen like mye av en parameter for henne som for deg?

Anonymkode: 72e91...aea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Min mann er veldig avhengig av at vi har sex for å føle seg nær meg, det har jeg lært gjennom 10 år sammen. Jo lenger det er siden sex, jo mindre kjærlig og god er han mot meg. Om det er grunnet mensen, travle tider eller krangling er nesten ett fett.. Det er ikke på en bevisst og kjip måte, men jeg merker det så godt, at han liksom forsvinner litt fra meg, sakte men sikkert. Helt til vi har sex, og da er han der igjen, som en nyoppstått forelsket mann.
 

Det er litt krevende, for jeg føler det da som mitt ansvar å få tilbake denne fine dynamikken mellom oss. Og jeg vil ikke gå på akkord med hva jeg selv egentlig ønsker, fordi det er jo ikke bra for mine følelser mot han over det lange løp, men jeg må innrømme at jeg har gjort det mange ganger.. Jeg sa til meg selv for lenge siden at jeg ikke skulle si nei på bakgrunn av «jeg orker ikke» eller bare «vill ikke» fordi det er jo alltid veldig godt, og jeg angrer aldri etterpå, og jeg har jo lest at kvinner trenger mer tid på å bytte hemisfære eller hva jeg skal kalle det, fra verden hvor man er organisator, mor og ektefelle, over til elsker og den seksuelle hemisfæren, og da kan han hjelpe meg over dit. Det fungerer som regel fint, men jeg bruker iblandt hele forspillet for å få hodet helt med og det er nesten ikke før han er inni meg at jeg klarer å slippe inn det universet. 

I det daglige er han veldig til å ta på meg og kysse mye og lenge, og jeg føler ofte på at vi «ikke har tid til dette», men jeg tar meg tid da.. men jeg var alene i helgen med barna og jeg er jo ekstremt produktiv uten han hjemme må jeg si😅 Han jobber hardt han også altså, han er bare mer drevet av følelser og liker å leve i nuet, som ofte gjør oss både forsinket, og fører til dårlig planlegging med sultne barn og lite mat i huset (for eksempel) hvis jeg velger å bare gi slipp på «planlegger» hatten og kobler meg på hans nivå… Han er jo svært høyt elsket av barna, ingen er morsommere enn han, eller leker morsommere leker eller forteller mer spennende historier enn han.. Så de blåser i om det blir frokostblanding til lunch når han slapper av og vier dem og meg all sin oppmerksomhet for å si det sånn..

Nå tok denne tråden en litt annen vending, men jeg føler på så mye ansvar for at denne familien og dette samlivet skal gå bra… Det er jeg som «bestemmer» når vi skal ha sex, det er jeg som må enten være leken og morsom eller planmessig og strukturert, ellers så bare rakner kjærligheten eller alle planene våre eller familien sammen. Jeg er så sliten av å være limet, jeg føler nesten for å bare gi opp, men vi har det jo så fint sammen også, det føles bare så utrolig avhengig av meg alt sammen. Hva gjør man når man har havnet i denne situasjonen? 
 

Tilleggsinfo: min man er helt ekstremt ADHD, han hadde glemt hodet sitt hvis det ikke satt fast. Han  føler han ikke passer inn i denne verdenen og denne tiden, så det meste av ting vi andre anser som helt basic er ganske krevende for han. Hadde han levd på 1800 tallet hadde han vært en håpløs, men fantastisk kunstner.. 

Anonymkode: e82c8...152

Fatter ikke at du gidder å være sammen med denne fyren. Han høres ut som et slitsom lite barn.

Anonymkode: c92f4...06b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Oi, dette er jo helt som oss! Hektisk x2! Samme mønster! 

Jeg er mann, og for meg er sex det aller mest intime jeg kan gjøre med min samboer.

Uten sex over en uke begynner jeg å lure på om hun elsker meg, hva som er galt. To uker så har jeg resignert, gitt opp. 
 

Kos, kyss, nærhet og gode samtaler er fint, men erstatter ikke sexen. Blir gal uten (over to uker). Det er som næring/mat. Må ha det. Utrolig rart. Er heller singel, enn i ett sexløst forhold der jeg må lure på hva jeg gjør galt. 

Anonymkode: 8300e...8c0

Du trenger nok hjelp.

Anonymkode: c92f4...06b

[AnonymBruker]

Ut i fra hva mange menn på KG skriver, så er jeg nok en veldig utypisk mann.

Jeg trenger overhode ikke sex for å føle meg likt og elsket. Sex har ingen ting med tilknytning å gjøre for min del.

For meg er så er det alle de tusener av andre ting felles i livet vårt som skaper tilhørigheten, felleskapet og tilknytningen.

Sexen blir mest en kul og deilig greie vi gjør når vi har tid og overskudd til det.

Anonymkode: 3fa4e...4ee

[AnonymBruker]

Jeg som kvinne var veldig sånn før. Måtte ha sex ofte i et forhold og ble lei meg hvis ikke. Sikkert kjip iblant fordi jeg følte meg avvist.

Nå er jeg med en mann som har mye lavere libido enn meg (og jobber mye), jeg har ikke egentlig fått så mye lavere libido men jeg kan "parkere" følelsene mer + være aktiv så de følelsene bremses litt ned inntil mannen er klar. Har funnet ut at det er vel så viktig for meg med oppmerksomhet og flørt. Bare det å vite at han er på jobb men tenker på meg, eller skriver at han savner meg etc. Nå bor vi ikke sammen, da, det er nok annerledes å ofte gå til sengs med en som ikke vil ha sex. Vi har sex under mensen også da, jeg er ikke kresen 🙃 Skal sies at sex er veldig viktig for ham også, selv om han har sjeldnere lyst/ork.

Anonymkode: 53447...453

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ut i fra hva mange menn på KG skriver, så er jeg nok en veldig utypisk mann.

Jeg trenger overhode ikke sex for å føle meg likt og elsket. Sex har ingen ting med tilknytning å gjøre for min del.

For meg er så er det alle de tusener av andre ting felles i livet vårt som skaper tilhørigheten, felleskapet og tilknytningen.

Sexen blir mest en kul og deilig greie vi gjør når vi har tid og overskudd til det.

Anonymkode: 3fa4e...4ee

Jeg vil heller si en veldig utypisk person. Det er mange kvinner på KG som ikke kunne tenke seg et forhold uten sex.

Anonymkode: ab1d9...cd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Oi, dette er jo helt som oss! Hektisk x2! Samme mønster! 

Jeg er mann, og for meg er sex det aller mest intime jeg kan gjøre med min samboer.

Uten sex over en uke begynner jeg å lure på om hun elsker meg, hva som er galt. To uker så har jeg resignert, gitt opp. 
 

Kos, kyss, nærhet og gode samtaler er fint, men erstatter ikke sexen. Blir gal uten (over to uker). Det er som næring/mat. Må ha det. Utrolig rart. Er heller singel, enn i ett sexløst forhold der jeg må lure på hva jeg gjør galt. 

Anonymkode: 8300e...8c0

Fascinerende lesning siden jeg har inntrykk av at mannen min later til å føle mye av det samme. Kjenner i alle fall igjen dette med at over to ukers avhold er til å bli gal av, han blir furten og spydig jo lenger tid det går, nesten uansett hva årsaken er.

 

Hos meg er det mer omvendt ifht det uthevede. Joda, sex er godt når vi først kommer i gang, men da blir det for meg mer mekanisk og isolert. Da er det liksom bare sex, bare for å dekke et fysisk behov hos den ene, andre eller begge. Og hos meg er sexlyst overskuddsbasert, så ved stress, for lite søvn etc, så er sexlysten det første som uteblir. Med overskudd(nok søvn, mat, lite stress etc), emosjonell trygghet(superviktig!!), gode samtaler og kyss/kos uten forventning om sex, derimot, føles det mye mer intimt og kjærlig, og jeg klarer å sleppe meg løs. For mannen er sex en (av flere) måte(r) å redusere stress/øke velvære på, hos meg må velvære-følelsen allerede være på plass før jeg klarer å være seksuell.

Anonymkode: 6fc10...94d

[AnonymBruker]

Biologisk hører sex og "kjærlighet" sammen til barna har vokst opp. 

Anonymkode: 45c23...032

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg vil heller si en veldig utypisk person. Det er mange kvinner på KG som ikke kunne tenke seg et forhold uten sex.

Anonymkode: ab1d9...cd7

Jeg kunne heller ikke tenkt meg et forhold uten sex. Tror ikke det var det jeg skrev..Eller?

Anonymkode: 3fa4e...4ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

hos meg må velvære-følelsen allerede være på plass før jeg klarer å være seksuell.

Anonymkode: 6fc10...94d

Nettop. Sånn er det for meg også. Og den følelsen får jeg ikke av å ha sex. Den er en forutsetning for å få lyst på sex. Jeg er mann.

«overskuddsbasert, så ved stress, for lite søvn etc, så er sexlysten det første som uteblir. Med overskudd(nok søvn, mat, lite stress etc), emosjonell trygghet(superviktig!!), gode samtaler»

Vi må også ha overskudd. Tilknytning, følelsen av å være elsket osv er allerede på plass. Det har ikke noe med sex å gjøre for min del.

Anonymkode: 3fa4e...4ee

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og helt lik mannen din når det kommer til sex.  
Jeg er rett og slett mer lykkelig når jeg har regelmessig sex og blir ikke like fort sint. Uten sex ender jeg opp med å legge mye skyld og hat på meg selv, får også en følelse av at jeg har gjort noe galt.  
Kan finne på å tenke at jeg bør bare finne meg noe annet eller være alene fordi jeg er vanskelig å elske fordi jeg er så kravstor eller stygg.  

Med sex i livet så oppfører jeg meg sikkert nyforelsket selv etter flere år. Jeg vet at jeg kan se på partneren min når vi er ute og tenke slikt som at «høhø, den mannen der brukte tid mellom beina mine i går kveld…» og kjenne det dunker.  

Anonymkode: bf771...d90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg kunne heller ikke tenkt meg et forhold uten sex. Tror ikke det var det jeg skrev..Eller?

Anonymkode: 3fa4e...4ee

Det er lett å innlegget ditt sånn. Du greier ut om at sex betyr veldig lite for deres relasjon. Bra for deg.

Uansett er det nok mange menn og kvinner som har et annet syn på det.

Anonymkode: ab1d9...cd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er lett å innlegget ditt sånn. Du greier ut om at sex betyr veldig lite for deres relasjon. Bra for deg.

Uansett er det nok mange menn og kvinner som har et annet syn på det.

Anonymkode: ab1d9...cd7

Tror du legger vrangvilje til. Digger sex, men den har en annen funksjon. Ikke at den betyr lite for vår relasjon.. Hvorfor ble du så provosert av det?

Anonymkode: 3fa4e...4ee