Det gjør ikke mitt barn!!heldigvis

[AnonymBruker]

Er sammen med en som har barn som er 3 år eldre enn mitt yngste og 2 år yngre enn mitt eldste. Han sammenligner alltid mitt yngste opp mot sin, når min 7 åring gjør noe, får jeg alltid høre at det gjør heldigvis ikke mitt barn, har prøvd noen gang å sammenligne hannes barn opp mot mitt eldste, men får da høre at mitt barn er mye eldre enn hannes så det vil være forskjell, ga fort opp å sammenligne, for det er barna som kommer tapende ut av det. Men det sårer meg mye at han alltid skal sammenligne barna, for mitt barn har klart sine særegenheter, å det har hannes også, men ofte ser han ikke eget barn sine særegenheter men kun det mine barn gjør. Jeg vet han er snill og ønsker at dette skal fungere, tror bare han ikke er klar over at han gjør det, hvordan bør jeg gripe dette an for at både vi og barna skal komme best ut av det?

Anonymkode: 733da...5bd

[AnonymBruker]

Enda godt du sluttet å gjøre hevn på han ved å sammenligne hans barn opp mot ditt. For som du skriver, er det barna som taper på det. Det er de som ender opp med å ikke føle seg bra nok. Om du da først skal sammenligne noen her, så får du sammenligne typen med eksen hver gang han begynner å sammenligne barna opp mot hverandre. «Eksen visste iallfall bedre enn å sammenligne barna opp mot hverandre», «eksen var iallfall voksen nok til å ikke snakke ned barna», «eksen sammenlignet aldri barna på den måten!! Heldigvis!!».
 

Uansett hvor snill denne mannen i utgangspunktet er, så er han en skikkelig dust som sammenligner barna på den måten der. Det burde han holde seg for god til, han skal tross alt oppføre seg som ev voksen i møte med barna. Er han en sånn forelder som mener at eget barn er perfekt, kanskje? En sånn som overhodet ikke forstår at eget barn også har sine negative og positive sider, akkurat som alle andre barn? I og med at han føler at han må fremheve seg selv som forelder/oppdrager og eget barn på den måten, går jeg iallfall ut fra at han ser lite utfordringer med eget barn. 

Det burde ikke vært nødvendig å snakke med en voksen mann om sånne ting, men du må åpenbart ta opp temaet med han likevel. For sånn som dette kan han tross alt ikke holde på.

Anonymkode: 19981...7f2

[AnonymBruker]

Har du prøvd å ta en samtale med han, og si det akkurat slik du skriver her?

Anonymkode: 54520...33b

[Duff]

Jeg hadde bare sagt at det er unødig å sammenlikne barna, de er sin egen person med ulike foreldre og ulik oppvekst og skal få lov til å være gode nok som de er. Sånn, ferdig snakka.

[AnonymBruker]

Veldig spesielt, og jeg skjønner ikke hvordan dette kna være samlende for dere familie samlet

Jeg ville tatt en prat om det, og sagt at det er ikke ok. Deres oppgave er å bygge ungene opp.

Og involverer du deg med en partner som har barn, så blir det din jobb også. Ikke å dette de opp mot hverandre, som denne sammenligningen gjør.

Sett ned foten, og stå på krava.

ungene teller mere enn ny partner 

 

Anonymkode: 9a120...41d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Enda godt du sluttet å gjøre hevn på han ved å sammenligne hans barn opp mot ditt. For som du skriver, er det barna som taper på det. Det er de som ender opp med å ikke føle seg bra nok. Om du da først skal sammenligne noen her, så får du sammenligne typen med eksen hver gang han begynner å sammenligne barna opp mot hverandre. «Eksen visste iallfall bedre enn å sammenligne barna opp mot hverandre», «eksen var iallfall voksen nok til å ikke snakke ned barna», «eksen sammenlignet aldri barna på den måten!! Heldigvis!!».
 

Uansett hvor snill denne mannen i utgangspunktet er, så er han en skikkelig dust som sammenligner barna på den måten der. Det burde han holde seg for god til, han skal tross alt oppføre seg som ev voksen i møte med barna. Er han en sånn forelder som mener at eget barn er perfekt, kanskje? En sånn som overhodet ikke forstår at eget barn også har sine negative og positive sider, akkurat som alle andre barn? I og med at han føler at han må fremheve seg selv som forelder/oppdrager og eget barn på den måten, går jeg iallfall ut fra at han ser lite utfordringer med eget barn. 

Det burde ikke vært nødvendig å snakke med en voksen mann om sånne ting, men du må åpenbart ta opp temaet med han likevel. For sånn som dette kan han tross alt ikke holde på.

Anonymkode: 19981...7f2

Han er ofte den som ender opp sint på eget barn når vi er samlet for barnet oppfører seg dårlig, han ser da at barna mine alltid er i godt humør, de hører etter å de har det gøy sammen, han sier til meg at han skal endre opodragelse, men etter noen dager er det glemt

Anonymkode: 733da...5bd

[AnonymBruker]

Det er forståelig at du føler deg såret av at partneren din stadig sammenligner barna deres. Det kan være en vanskelig situasjon å håndtere, men det er viktig å adressere det på en konstruktiv måte for å sikre at både forholdet deres og barnas trivsel blir ivaretatt.

Først og fremst kan det være lurt å ta en rolig og ærlig samtale med partneren din om hvordan du føler deg. Fortell ham hvordan sammenligningene påvirker deg og barna dine negativt, og forsøk å forklare hvorfor det er så sårende.

Prøv å uttrykke at begge barna har sine unike kvaliteter og styrker, og at det er viktig å verdsette og feire disse forskjellene i stedet for å sammenligne dem. Det kan være nyttig å foreslå alternative måter å snakke om barna på, for eksempel å fokusere på individuelle prestasjoner og egenskaper.

Det kan også være nyttig å oppmuntre til en åpen dialog om hvordan dere begge kan støtte og oppmuntre barna på en positiv måte. Kanskje kan dere sammen komme opp med strategier for å fremheve barnas unike egenskaper og bygge opp deres selvtillit.

Ved å adressere dette problemet på en respektfull og konstruktiv måte, kan dere begge bidra til å skape et mer positivt og støttende miljø for barna deres, samtidig som dere styrker forholdet deres som par.

Anonymkode: 95a7f...126

[AnonymBruker]

Hva får du egentlig ut av å være sammen med han med begges barn? 
Altså, jeg forstår at du synes han er en fin kjæreste, og ønsker å være mye sammen med han. 
Men det virker jo ikke som om han er en god innflytelse på dine barn. 

Enten må dere ha så åpen dialog at du kan si til han at det ikke er greit for deg at han alltid snakker ned dine barn og opp sitt eget. Eller så må dere vurdere om det egentlig er lurt at dere har så mye med hverandres barn å gjøre. 

Anonymkode: 8c619...e6e

[AnonymBruker]

Du får ta en prat med han og si at du vil ha deg frabedt slike kommentarer, og at det gjør deg sint og fortvilet og det ødelegger familien deres. Slik kan dere ikke ha det!  Ta hans barn som eksempel og spør hva han hadde følt, og barnet hadde følt om du skulle komme med en slik kommentar hver gang hans barn gjorde noe... sånn om han har vanskelig for det. 

Skjer det deretter, så setter du øynene i han og tar han så det suser etterpå. 

Kort prosess, ta han i ørene. 

Anonymkode: 64eec...a36

[AnonymBruker]

Ha mest mulig kontakt i barnefrie uker. Og se hverandre minst mulig i  barneuker. Hadde ikke giddet den kverulanten der. 

Anonymkode: cafd1...473

[AnonymBruker]

Hvis han rakker ned på dine barn, så får han holde seg unna dem. Det høres ikke noe kjekt ut for barna dine!

Anonymkode: 9868d...09f

[AnonymBruker]

Kan dette være et klønete indirekte forsøk på å ta opp med deg at det at det yngste barnet ikke er normalt?

Anonymkode: 427c2...3a8

[Chantielle]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og brukerforfølgelse,avsporinger,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2024 den 0.53):

Er sammen med en som har barn som er 3 år eldre enn mitt yngste og 2 år yngre enn mitt eldste. Han sammenligner alltid mitt yngste opp mot sin, når min 7 åring gjør noe, får jeg alltid høre at det gjør heldigvis ikke mitt barn, har prøvd noen gang å sammenligne hannes barn opp mot mitt eldste, men får da høre at mitt barn er mye eldre enn hannes så det vil være forskjell, ga fort opp å sammenligne, for det er barna som kommer tapende ut av det. Men det sårer meg mye at han alltid skal sammenligne barna, for mitt barn har klart sine særegenheter, å det har hannes også, men ofte ser han ikke eget barn sine særegenheter men kun det mine barn gjør. Jeg vet han er snill og ønsker at dette skal fungere, tror bare han ikke er klar over at han gjør det, hvordan bør jeg gripe dette an for at både vi og barna skal komme best ut av det?

Anonymkode: 733da...5bd

Han sammenligner altså din yngste mot sin som er tre år eldre, mens når du har sammenlignet din eldste mot hans som er to år yngre, så får du høre at sammenligningen ikke er reell fordi hans er mye yngre? Da snur du hans ord tilbake til han, hans barn er myyye eldre enn din yngste og det vil alltid være forskjell! Det er kun en løsning: Gi klar beskjed om at sammenligning av barna på den måten der ikke er aktuelt hvis dere skal fortsette sammen, for dette er ikke greit - barna dine SKAL være din første prioritet - alltid. 

Anonymkode: 4fdbb...f74

[AnonymBruker]

Dette er et problem som har vedvart en stund? Han sier at han skal endre oppdragelse, men glemmer det etter et par dager?

Han viser deg hvordan han er. Du bør tro på det han viser deg, fremfor å prøve å endre ham.

Ikke la barna dine vokse opp med en mann som kommer med slike kommenterer når de er små, for det kommer bare til å bli verre etter hvert.

Hvorfor er det viktig for deg med kjæreste akkurat nå? Hvor mye er du villig til å finne deg i fra en partner på barnas vegne? Har du vurdert å være singel en periode for å fokusere på barna og den familien dere er sammen?

Jeg kjenner et par alenemødre som bevisst valgte bort egen kjæreste pga barna. De har hatt betydelig mindre drama i livet sitt enn de som valgte å date.

Anonymkode: 45750...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2024 den 2.06):

Det er forståelig at du føler deg såret av at partneren din stadig sammenligner barna deres. Det kan være en vanskelig situasjon å håndtere, men det er viktig å adressere det på en konstruktiv måte for å sikre at både forholdet deres og barnas trivsel blir ivaretatt.

Først og fremst kan det være lurt å ta en rolig og ærlig samtale med partneren din om hvordan du føler deg. Fortell ham hvordan sammenligningene påvirker deg og barna dine negativt, og forsøk å forklare hvorfor det er så sårende.

Prøv å uttrykke at begge barna har sine unike kvaliteter og styrker, og at det er viktig å verdsette og feire disse forskjellene i stedet for å sammenligne dem. Det kan være nyttig å foreslå alternative måter å snakke om barna på, for eksempel å fokusere på individuelle prestasjoner og egenskaper.

Det kan også være nyttig å oppmuntre til en åpen dialog om hvordan dere begge kan støtte og oppmuntre barna på en positiv måte. Kanskje kan dere sammen komme opp med strategier for å fremheve barnas unike egenskaper og bygge opp deres selvtillit.

Ved å adressere dette problemet på en respektfull og konstruktiv måte, kan dere begge bidra til å skape et mer positivt og støttende miljø for barna deres, samtidig som dere styrker forholdet deres som par.

Anonymkode: 95a7f...126

forsøkte dette, måtte ta opp situasjoner hvor han og barnet rottet seg sammen mot mitt barn som er 3 år yngere og ikke har den muligheten å svare tilbake, dette var situasjoner hvor stebror åpenlyst fortalte en løgn, når barnet mitt spurte stefar om det var sant så bekreftet han dette, hvorpå stebarnet mitt lo av gutten og ga faren high five for å holde på skrønen. tok dette opp med far, han ble sint fortalte alt negative om det barnet mitt gjorde, krevde bedring, men selv kunne ikke huske at han hadde vært i den situasjonen jeg beskrev. Det jeg synes er vanskelig er at barnet er merkelig i oppførsel og far gjengir det til noe positivt. tror mange her vil reagere med mine å dine barn nå, men sånn er det, vi er dine å mine barn, mitt barn er langt fra perfekt, han har sine ting å jeg kan ramse i det uendelige hva han gjør for rare ting, men jeg forsøker lete etter svar eller hjelp. men jeg har 3 barn 2 er normale  siste er hyper som det holder, men han er snill og har aldri vært problem på skolen. kjæresten sitt barn er en søt gutt, han hører etter når vi snakker,men jeg har lenge tenkt at gutten har en autisme, men høytfungerende, han slår ofte over i bokmål når vi snakker, han kan ikke dele, han har klær og sko som er alt for små, men han nekter å kvitte seg med det, når han må gi noe bort må vi ta bilde av det så han kan ha, far mener det er for han er så glad i tingene sine, å derfor blir han ofte oppgitt for min gutt bruker ting til det blir ødelagt, her om dagen punkterte gutten min en ball for han spiller hele tiden, kjæresten min mente da at gutten ikke bryr seg om ting å ødelegger med vilje, jeg vet at ballen ble ødelagt for han har vært på banen med den i mer enn 10 timer for dag gjennom sommeren så den var utslitt, men kjæresten min er ikke vant med at ting slites for gutten er så redd for ting at han bruker det ikke, han ser bare på det

Anonymkode: 733da...5bd

[Dojakitty]

Høres ut som en drømmeforhold. Sette barna opp mot hverandre og forskjellsbehandling❤️

[AnonymBruker]

Bor dere sammen?

Kunne aldri vært sammen med en som sammenlignet barna og som ikke hadde samme verdier og syn på barneoppdragelse som meg.

Anonymkode: fb889...9f3

[Hactar]

Mulig han er en ok kjæreste, men han gjør noen tvilsomme valg som far, og er direkte slem som stefar. Han verken forstår eller liker barnet ditt, og er ikke voksen nok til å late som, heller. 

Endret 4. september 2024 av Hactar

[AnonymBruker]

Hovmod står for fall - hadde jeg sagt neste gang

Anonymkode: 3f458...e42