Er læreryrket så ille som det kan virke?

[AnonymBruker]

Det kommer veldig an på hvor man jobber og hvilken klasse man har, som med alle andre jobber. Min far har vært lærer nesten hele arbeidslivet, og stortrivdes. Han har hatt noen få «problembarn», ingen alvorlige trusler men mye rart ellers med dem. Foreldre er stadig et problem, da de tror englene deres aldri gjør noe galt 🤭 

Han sa at de første årene var utfordrende, som med alle andre jobber, fordi det tok tid å komme inn i ting. Det å lage pensumlister og planlegge og lage ukeplaner osv var noe som tok litt tid, og de første årene forberedte han seg godt til alle timer osv. Men etter det gikk alt veldig på autopilot, han trengte ikke forberede seg så mye, han visste stort sett hvilket tempo som funket, hvor folk sleit, hva som trengte mer tid. 

Ferier og røddager var jo også et stort pluss, selv om han alltid jobbet litt på søndagskvelder for å få ferdig ukeplan osv. Ekstra jobb rundt tentamener, men ellers en grei hverdag. Og god lønn 😊

Anonymkode: d40e8...1cd

[AnonymBruker]

Det er chill hvis du drar litt ut i distriktene. Der slipper du "urbane" problemer. Verste man har er skoleleie traktorgutter som bråker i timene. Men man slipper at elever knivstikker hverandre eller det foregår dopsalg og prostitusjon i skolegården.

Har jobbet både i de største byene og ute på landet.

Anonymkode: b7b22...51e

[AnonymBruker]

Jobber som faglærer og skal aldri jobbe som kontaktlærer igjen. Fagkombinasjonen min gjør det heldigvis sånn at jeg er mest aktuell som faglærer der jeg jobber nå. Eller så hadde jeg ikke orket å være lærer. Det kan være veldig krevende, men det er verdt det med fri hver helg og i skoleferier. Med små barn er det veldig praktisk. Og lønna er bra nok. Jeg har ikke master, men hadde jeg hatt det hadde det jo vært enda bedre. 

Men kan godt hende jeg bytter jobb når jeg blir eldre og ungene ikke lenger er økonomisk og tidsmessig avhengig av oss lengre. 

Jeg er kjempesliten hver dag etter jobb, og har tunge dager i blant. Men jeg har blitt flinkere med årene til å ikke ta ting personlig og gi litt faen. Du blir liksom trua med å bli sparka i magen som gravid og må be elever slutte å kaste saks i klasserommet liksom. Eller da jeg prøvde å ha undervisning mens en elev sto på utsiden og brølte og hamret i døra mens en annen lærer holdt igjen døra. Eleven hadde rett før prøvd å rasere klasserommet og angripe og brøle til andre elever.

Eller da jeg hadde brukt masse tid på å henge opp en kjempefin elevutstilling, som ble brutalt revet ned av en sint elev noen dager senere.

Både jeg og andre lærere har også fått idiotiske klager av foreldre. Beklager språket. Jeg tar konstruktiv kritikk altså. Men når det er tydelig at man tror blindt på alt 10-åringen sier, så er det ikke rart man tror at læreren er helt ukompetent.

Da blir du litt sliten i hodet. 😅

Anonymkode: b3f9b...3e4

[AnonymBruker]

Det siste innlegget er interessant. Mannen min har en helt annen jobb enn lærer, typisk akademiker-jobb med vanlig arbeidstid, og han har mye bedre tid til å følge opp ungene enn meg. Jeg opplever på ingen måte læreryrket som familievennlig. Jeg bruker mange helger på å rette prøver, følge opp elevsaker og gjøre den planleggingen jeg ikke rakk i uka på grunn av elevsaker. Jeg er ikke kontaktlærer, men har likevel mye styr med oppfølging. Det kan være fordi jeg jobber på vgs og fraværsgrensa gir mye oppfølging? Uansett blir jeg overrasket over at læreryrket fremstilles som familievennlig. 

Anonymkode: 60ea4...953

[AnonymBruker]

Jeg trives veldig godt på vgs, så lenge jeg slipper å ha yrkesfag og kontaktlærerfunksjon. 

Anonymkode: 0b9c5...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2025 den 14.50):

Det kommer veldig an på hvor man jobber og hvilken klasse man har, som med alle andre jobber. Min far har vært lærer nesten hele arbeidslivet, og stortrivdes. Han har hatt noen få «problembarn», ingen alvorlige trusler men mye rart ellers med dem. Foreldre er stadig et problem, da de tror englene deres aldri gjør noe galt 🤭 

Han sa at de første årene var utfordrende, som med alle andre jobber, fordi det tok tid å komme inn i ting. Det å lage pensumlister og planlegge og lage ukeplaner osv var noe som tok litt tid, og de første årene forberedte han seg godt til alle timer osv. Men etter det gikk alt veldig på autopilot, han trengte ikke forberede seg så mye, han visste stort sett hvilket tempo som funket, hvor folk sleit, hva som trengte mer tid. 

Ferier og røddager var jo også et stort pluss, selv om han alltid jobbet litt på søndagskvelder for å få ferdig ukeplan osv. Ekstra jobb rundt tentamener, men ellers en grei hverdag. Og god lønn 😊

Anonymkode: d40e8...1cd

No offence men om din far er i slutten av yrkeslivet har han jobbet under helt andre vilkår enn oss som er forholdsvis nye nå. Han har hatt ressurser, lærebøker, respekt og tid. 

Jeg anbefaler at ingen andre enn lærere svarer her. Som lærer på 15. året selv, i storbyen, vil jeg ikke anbefale min verste fiende det samme. Hvis du ønsker å bli utbrent, få tinnitus, bli omsorgstrett, oppleve ukentlig vold, aldri strekke til og liker å håndtere elever som aldri skulle vært i et normalt klasserom, for all del. Lønna er ikke verdt det. Det finnes ikke givende, så du får ikke betalt i "meningsfulle hverdager" heller, som mange later til å tro. Det var før. 

Anonymkode: db596...051

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.5.2025 den 22.45):

Kjapt spm: Hjalp psykologen? Jeg takket nei, etter flere heftige utageringer hos enkeltelever med store tilknytningsvansker og traumer. Merker i ettertid at det har gjort noe med empatien min. Jeg funker like bra med elever og undervisning, men stenger litt mer av noen rom i meg.

Anonymkode: e3af9...27a

Nei, syns ikke det hjalp med psykolog! Usikker på om psykologen i det hele tatt forstod hva læreryrket innebar.

Kjenner meg for øvrig igjen i det du skriver. Jeg stenger også igjen. Tror kanskje det er det som sliter meg ut i lengden? Hører også med til historien at jeg måtte overta en vanskelig klasse, med det bytte arbeidsrom og «bytte» nære kollegaer. Dét gjorde jo at de kollegaene som jeg alltid hadde hatt til å avreagere med, forsvant. Tror disse kollegaene gjorde en bedre jobb for meg enn noen psykolog.

Anonymkode: 9f044...6e1

[AnonymBruker]

Tror du burde tenke deg veldig godt om før du blir lærer, du bør være mann, høy, ikke idealist, stoisk, effektiv, utadvendt, flink på å sette grenser, glad i barn og unge, streng men snill, pålitelig, morsom og så videre. 

 

Poenget var vel at dette er egenskaper jeg ser går igjen i kollegaer som trives. 

 

Kollegaer som blir gir for mye og tar alt personlig og bruker egen telefon blir spist opp. 

Anonymkode: 4ea2d...d87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror du burde tenke deg veldig godt om før du blir lærer, du bør være mann, høy, ikke idealist, stoisk, effektiv, utadvendt, flink på å sette grenser, glad i barn og unge, streng men snill, pålitelig, morsom og så videre. 

 

Poenget var vel at dette er egenskaper jeg ser går igjen i kollegaer som trives. 

 

Kollegaer som blir gir for mye og tar alt personlig og bruker egen telefon blir spist opp. 

Anonymkode: 4ea2d...d87

Jeg er mann, 192,  men nervøs likevel så spørs om det går for meg 😂😂vurderer likevel lektorstudie p.ga. stor interesse for visse fag.

Anonymkode: 40b84...1a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er mann, 192,  men nervøs likevel så spørs om det går for meg 😂😂vurderer likevel lektorstudie p.ga. stor interesse for visse fag.

Anonymkode: 40b84...1a7

Ville ikke valgt lektorstudiet på grunn av faglig interesse (en forutsetning, men bør ikke være motivasjonen). Også på vgs nivå er det sterkt begrenset hvor faglig en kan bli fordi nivået fortsatt er relativt lavt på elevene. Det er riktignok en stor fordel selv å være faglig sterk, fordi det gjør det lettere å formidle også til de på lavt nivå. 

Anonymkode: bea15...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2024 den 6.28):

Det er en sum av mange ting, men jeg skal prøve (uten å gå i detaljer). Mangel på ressurser og konkrete rammer for hva som er lærers ansvarsområder er en stor del av det. Du vil ikke tro hva man er forventet å skulle håndtere og ordne opp i. I mitt tilfelle nå, tar en lenge pågående konflikt mellom to elever mye av min tid. Dette er på mellomtrinnet. Mye foregår på sosiale medier, og begge mener de er den krenkede part. Foreldrene likeså. I helga hadde det vært noe igjen, som de da tar med seg til skolen. Hele ettermiddagen i går gikk til dokumentasjon, tlf.samtaler og et møte. Det jeg skulle forberede til tirsdag rakk jeg ikke, selv om jeg ikke gikk hjem før kl 17. Da hadde jeg vært på jobb i 9 timer, uten å være klar til neste dag. Jeg satt en time hjemme etter at barna hadde lagt seg, men våknet som sagt klokka 4 fordi hjernen er på høygir og jeg ikke føler at tirsdagen er tilfredsstillende planlagt. Nå har jeg en dag foran meg der jeg skal stå foran klassen i 6 timer uten et skikkelig opplegg, og med potensielt to elever som utagerer/forlater rommet. Jeg er alene, fordi en annen klasse trenger mer ressurser enn min. Hadde dette vært et unntak, hadde det gått helt fint; det er mange stressende jobber. Men dessverre er dette blitt mer regelen enn unntaket. Jeg trives ikke lenger, og har alltid klump i magen. Jeg tenker på jobben når jeg egentlig skal kose meg med egen familie, og jeg føler ikke at jeg får brukt tid på det en lærer tross alt skal gjøre (undervisning). Dette var essensen, men håper det var litt forklarende. 

Anonymkode: 8624c...175

Veldig enig i dette.

 

Anonymkode: cbd76...81b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2025 den 16.50):

Det er chill hvis du drar litt ut i distriktene. Der slipper du "urbane" problemer. Verste man har er skoleleie traktorgutter som bråker i timene. Men man slipper at elever knivstikker hverandre eller det foregår dopsalg og prostitusjon i skolegården.

Har jobbet både i de største byene og ute på landet.

Anonymkode: b7b22...51e

Dette er feil. Det er like ille uansett. 

Anonymkode: cbd76...81b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.5.2025 den 14.50):

Det kommer veldig an på hvor man jobber og hvilken klasse man har, som med alle andre jobber. Min far har vært lærer nesten hele arbeidslivet, og stortrivdes. Han har hatt noen få «problembarn», ingen alvorlige trusler men mye rart ellers med dem. Foreldre er stadig et problem, da de tror englene deres aldri gjør noe galt 🤭 

Han sa at de første årene var utfordrende, som med alle andre jobber, fordi det tok tid å komme inn i ting. Det å lage pensumlister og planlegge og lage ukeplaner osv var noe som tok litt tid, og de første årene forberedte han seg godt til alle timer osv. Men etter det gikk alt veldig på autopilot, han trengte ikke forberede seg så mye, han visste stort sett hvilket tempo som funket, hvor folk sleit, hva som trengte mer tid. 

Ferier og røddager var jo også et stort pluss, selv om han alltid jobbet litt på søndagskvelder for å få ferdig ukeplan osv. Ekstra jobb rundt tentamener, men ellers en grei hverdag. Og god lønn 😊

Anonymkode: d40e8...1cd

Er han lærer nå? 

 

Jeg har vært lærer i 15 år, og det er ikke det samme nå som for 6-7 år siden. 

Anonymkode: cbd76...81b

[AnonymBruker]

Sikkert, folk klarer ikke oppdra barna sine.

Anonymkode: c7cfd...fa7

[AnonymBruker]

Læreryrket er på vei å utvikle seg til noe overkommelig. Det virker som alt av integrering, oppdragelse og oppfølging av de med størst vansker skal foregå her. På samme tid skal det kuttes, og kontaktlærerressursen er en vits.

Har dårlig samvittighet overfor familien min, for at jobben min har tatt altfor mye av meg Siste 5 årene. De klassene jeg har hatt nå, er sånne som ingen andre blir i. Men så er jeg jo sånn skapt, at det motiverer meg veldig å få det til.

Anonymkode: e3af9...27a

[Gjest Vecky]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ville ikke valgt lektorstudiet på grunn av faglig interesse (en forutsetning, men bør ikke være motivasjonen). Også på vgs nivå er det sterkt begrenset hvor faglig en kan bli fordi nivået fortsatt er relativt lavt på elevene. Det er riktignok en stor fordel selv å være faglig sterk, fordi det gjør det lettere å formidle også til de på lavt nivå. 

Anonymkode: bea15...116

Hvorfor velge å bli lektor i et fag hvis faglig interesse ikke er motivasjonen? Hva skal motivasjonen være da?

Spør fordi jeg er oppriktig nysgjerrig. 
 

Har man stor interesse for et fag og i tillegg en god formidlingsevne har man jo store muligheter for å gjøre de fleste interesserte. Uengasjerte lærere er jo drepen for motivasjonen, som igjen kan føre til mer uro i klassen. 

[AnonymBruker]

Vecky skrev (7 minutter siden):

Hvorfor velge å bli lektor i et fag hvis faglig interesse ikke er motivasjonen? Hva skal motivasjonen være da?

Spør fordi jeg er oppriktig nysgjerrig. 
 

Har man stor interesse for et fag og i tillegg en god formidlingsevne har man jo store muligheter for å gjøre de fleste interesserte. Uengasjerte lærere er jo drepen for motivasjonen, som igjen kan føre til mer uro i klassen. 

Fordi at man som lektor får lite muligheter til å fokusere på fag. Det var en stor del av motivasjonen min, men nå bruker jeg så stor del av tiden min på dem som sliter, at fag kommer sist på listen. 

 

Anonymkode: e3af9...27a

[AnonymBruker]

Er lærer på barneskole i Bærum og liker meg veldig godt. Fine unger og fine foreldre. Noen unntak selvsagt, men neppe mer enn i andre jobber. 
Jeg setter klare grenser for når jeg er tilgjengelig og det funker fint. Er veldig glad i ungene og som lærer har jeg jo en stor fleksibilitet og en del mer fri/avspasering enn andre. Kunne ønske klagekoret fra en del lærere tok slutt. 

Anonymkode: 64525...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

No offence men om din far er i slutten av yrkeslivet har han jobbet under helt andre vilkår enn oss som er forholdsvis nye nå. Han har hatt ressurser, lærebøker, respekt og tid. 

Jeg anbefaler at ingen andre enn lærere svarer her. Som lærer på 15. året selv, i storbyen, vil jeg ikke anbefale min verste fiende det samme. Hvis du ønsker å bli utbrent, få tinnitus, bli omsorgstrett, oppleve ukentlig vold, aldri strekke til og liker å håndtere elever som aldri skulle vært i et normalt klasserom, for all del. Lønna er ikke verdt det. Det finnes ikke givende, så du får ikke betalt i "meningsfulle hverdager" heller, som mange later til å tro. Det var før. 

Anonymkode: db596...051

 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Er han lærer nå? 

 

Jeg har vært lærer i 15 år, og det er ikke det samme nå som for 6-7 år siden. 

Anonymkode: cbd76...81b

Han er lærer nå, midten av 50-årene. Han jobber ikke i en av de største byene, men heller ikke langt ute på landet. 

Jeg spurte ham grunnet svarene i denne tråden, så dere ikke bare fikk mine syn på hans arbeidsliv 😅 Han sa at han var helt enig i at ting hadde forandret seg, ikke til det bedre, og at digitaliseringen ikke var til noens fordel egentlig. Elevene lærte bedre med bøker og papir og blyant. Og siden skolen ligger sånn til at de har god tilgang på naturen, har de mye utetid og uteskole, noe som hjelper veldig. Han har jobbet på skole midt i byen hvor uteaktiviteter måtte planlegges med buss, og det var en hardere hverdag. 

Og han er enig i at enkelte elever har ikke noe i et vanlig klasserom å gjøre. Vi burde gå bort fra tanken om at alle skal gå på samme skole uavhengig av funksjonsnivå og utfordring. Det gavner hverken de enkelte elevene med utfordringer eller de andre. 

Når det er sagt er han fornøyd med hverdagen sin, han har hverken tinnitus eller er utbrent, og han ser fram til en veldig lang sommerferie 😊

Anonymkode: d40e8...1cd

[AnonymBruker]

Vecky skrev (1 time siden):

Hvorfor velge å bli lektor i et fag hvis faglig interesse ikke er motivasjonen? Hva skal motivasjonen være da?

Spør fordi jeg er oppriktig nysgjerrig. 
 

Har man stor interesse for et fag og i tillegg en god formidlingsevne har man jo store muligheter for å gjøre de fleste interesserte. Uengasjerte lærere er jo drepen for motivasjonen, som igjen kan føre til mer uro i klassen. 

Dette! Den du siteterer, siterte meg. Jeg brenner veldig for enkelte fag og har fått høre mange ganger både på vgs og høyskole at jeg er god på formidling og å holde presentasjoner (nå skryter jeg av meg selv her, huff). Så har jeg tenkt, skal vi ikke oppsøke og utvikle oss i et fagfelt vi TRIVES i og mestrer godt? Skal vi ikke basere yrket vårt på våre gode egenskaper? Er det ikke synd å la det gå til spille og bruke tiden på feil hylle?

Anonymkode: 40b84...1a7