Er læreryrket så ille som det kan virke?

[AnonymBruker]

Jeg går 2.året på lærerskolen (5-10.klasse). Har vært litt i praksis og liker meg godt, men det gir jo ikke et «ordentlig» inntrykk av den reelle hverdagen til en lærer. Jeg har jo ingen ansvar for elever, ingen foreldrekontakt, ingen ukesplanlegging, og er ellers lite eksponert for andre aspekter enn å få øvelse i å planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg. Ja, det er en stor del av lærerlivet -men føles kun som en smakebit.

Jeg hører og leser så ekstremt mye negativt om læreryrket, at jeg er redd jeg kommer til å dedikere over 3 år til med studier til en jobb som omtales som håpløs. Det snakkes mye om et «skifte» i elevgruppa, hvor elevers rettigheter er så omfattende at lærerne føler seg maktesløse og rådville. Elever som er frekkere enn noen sinne, gærne foreldre og det som værre er. 
 

At man får slettet studielån utifra om man faktisk jobber som lærer i ett viss antall år etter studiene er jo også en liten indikator på at jobben kan være mye tøffere enn man forventer…?
 
Kanskje det er noen lærere her inne som kan prøve å gi et godt bilde av arbeidshverdagen sin? Hva er det beste/værste med jobben? 

Anonymkode: a8e68...83a

[AnonymBruker]

Ja, det er snakk om mye hetsing, trusler og potensiell vold, men selv om jeg ikke er lærer og har null interesse av det, så vet jeg hva jeg ville gjort om en 10-ende klasse fyr hadde tøffet seg mot meg, så hadde jeg tumbstonet jævelen som de gjør på Wrestling WWE 😂 

Hvis man skal holde ut i yrket, så må man nesten drite i om man mister jobben og forsvare seg selv hvor man enn kan. Det er stort sett sånn man holder ut. Hvis man skal sitte og tåle spark og slag, trusler og andre lignende problemer, så holder man ikke lenge ut ved å drive med paragrafrytting der den 10-ende klassingen har så mange rettigheter atte. 

Anonymkode: 4b3af...7fb

[AnonymBruker]

Det er mye verre.

Anonymkode: bc538...13e

[AnonymBruker]

Jeg skal opp klokka 7, men har allerede ligget våken siden 4... Det er en jobb man fort mister nattesøvnen av. Jeg har sovet dårlig så lenge at jeg nå har tatt konsekvensen og slutter til sommeren! Det kunne vært verdens beste jobb, men slik utviklingen har vært anbefaler jeg ingen å bli lærer! 

Anonymkode: 8624c...175

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skal opp klokka 7, men har allerede ligget våken siden 4... Det er en jobb man fort mister nattesøvnen av. Jeg har sovet dårlig så lenge at jeg nå har tatt konsekvensen og slutter til sommeren! Det kunne vært verdens beste jobb, men slik utviklingen har vært anbefaler jeg ingen å bli lærer! 

Anonymkode: 8624c...175

Jeg er ikke TS, men kan du ikke utdype litt mer?

Anonymkode: 8699c...6f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er ikke TS, men kan du ikke utdype litt mer?

Anonymkode: 8699c...6f2

Det er en sum av mange ting, men jeg skal prøve (uten å gå i detaljer). Mangel på ressurser og konkrete rammer for hva som er lærers ansvarsområder er en stor del av det. Du vil ikke tro hva man er forventet å skulle håndtere og ordne opp i. I mitt tilfelle nå, tar en lenge pågående konflikt mellom to elever mye av min tid. Dette er på mellomtrinnet. Mye foregår på sosiale medier, og begge mener de er den krenkede part. Foreldrene likeså. I helga hadde det vært noe igjen, som de da tar med seg til skolen. Hele ettermiddagen i går gikk til dokumentasjon, tlf.samtaler og et møte. Det jeg skulle forberede til tirsdag rakk jeg ikke, selv om jeg ikke gikk hjem før kl 17. Da hadde jeg vært på jobb i 9 timer, uten å være klar til neste dag. Jeg satt en time hjemme etter at barna hadde lagt seg, men våknet som sagt klokka 4 fordi hjernen er på høygir og jeg ikke føler at tirsdagen er tilfredsstillende planlagt. Nå har jeg en dag foran meg der jeg skal stå foran klassen i 6 timer uten et skikkelig opplegg, og med potensielt to elever som utagerer/forlater rommet. Jeg er alene, fordi en annen klasse trenger mer ressurser enn min. Hadde dette vært et unntak, hadde det gått helt fint; det er mange stressende jobber. Men dessverre er dette blitt mer regelen enn unntaket. Jeg trives ikke lenger, og har alltid klump i magen. Jeg tenker på jobben når jeg egentlig skal kose meg med egen familie, og jeg føler ikke at jeg får brukt tid på det en lærer tross alt skal gjøre (undervisning). Dette var essensen, men håper det var litt forklarende. 

Anonymkode: 8624c...175

[AnonymBruker]

Ja, det kan være slitsomt. Mye har med alle ekstraoppgavene skolen har blitt pålagt de seneste årene. Mye handler om elevenes rettigheter, spesielt trivsel. Er det en mobbesak, så skal læreren håndtere dette ved siden av undervisning. Også behovene til hver enkelt elev. Samfunnet og skolen er blitt mer individorientert. Det sier seg selv at det er vanskelig å tilrettelegge for mange ulike når man kun er én person. 

Som lærer må man kunne Mye om "alt", og man lærer ikke alt i utdannelsen. Det er mye jeg har måtte lese meg opp på på egenhånd. Det er også mye motstridende ting man møter på. F.eks har alle elever rett på undervisning, men de får ikke det når det stadig er forstyrrelser. F.eks om noen utagerer. Men de som utagerer har krav på å delta i undervisningen. Så rettighetene til én elev kan føles som trumfer rettighetene til gruppen. Som lærer må man kunne balansere dette og få dette til å fungere uten hjelp og ressurser. 

Selv har jeg elever som vandrer rundt i gangene uten at det blir satt inn noe tiltak på disse. Det er også elever fra andre klasser som vandrer og kommer inn i andres klasserom og forstyrrer. For eksempel. De skal ikke vandre rundt og lærer skal ha tilsyn på disse, samtidig som man skal undervise resten av klassen. 

Lærere med erfaring får jo ofte til dette. Men jeg ser at mange nyutdannede sliter. De får ikke hjelp og veiledning. Også mener ledelsen at siden Anne som har jobbet i 25 år får det til, så bør nyutdannede Inger på 27 år få det til. Samtidig er det flere erfarne som sliter. To erfarne lærere som blir sett på som robuste, tålmodige og flinke lærere på min jobb, er sykemeldte nå. For det er for mye ekstraarbeid ved siden av undervisning, flere tunge saker som de må håndtere helt alene. 

Er man tøff psykisk, god helse, helst ikke har familie og dermed ekstra fritid å bruke på jobben, så er det en fordel. Men de som må håndtere kompliserte saker på jobb, for deretter å dra hjem og hente unger i bhg, lage middag, hjelpe med lekser og ha overskudd til familien, orker det ikke lenger. 

Jeg vil anbefale at du starter som faglærer, også får du vurdere kontaktlærer etterhvert. Jeg har selv vært kontaktlærer. Er nå faglærer og skal aldri tilbake til kontaktlærer igjen. Selv om jeg har gått ned I lønn. Det er ikke verdt det. 

Anonymkode: b3f9b...3e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.4.2024 den 20.56):

Ja, det kan være slitsomt. Mye har med alle ekstraoppgavene skolen har blitt pålagt de seneste årene. Mye handler om elevenes rettigheter, spesielt trivsel. Er det en mobbesak, så skal læreren håndtere dette ved siden av undervisning. Også behovene til hver enkelt elev. Samfunnet og skolen er blitt mer individorientert. Det sier seg selv at det er vanskelig å tilrettelegge for mange ulike når man kun er én person. 

Som lærer må man kunne Mye om "alt", og man lærer ikke alt i utdannelsen. Det er mye jeg har måtte lese meg opp på på egenhånd. Det er også mye motstridende ting man møter på. F.eks har alle elever rett på undervisning, men de får ikke det når det stadig er forstyrrelser. F.eks om noen utagerer. Men de som utagerer har krav på å delta i undervisningen. Så rettighetene til én elev kan føles som trumfer rettighetene til gruppen. Som lærer må man kunne balansere dette og få dette til å fungere uten hjelp og ressurser. 

Selv har jeg elever som vandrer rundt i gangene uten at det blir satt inn noe tiltak på disse. Det er også elever fra andre klasser som vandrer og kommer inn i andres klasserom og forstyrrer. For eksempel. De skal ikke vandre rundt og lærer skal ha tilsyn på disse, samtidig som man skal undervise resten av klassen. 

Lærere med erfaring får jo ofte til dette. Men jeg ser at mange nyutdannede sliter. De får ikke hjelp og veiledning. Også mener ledelsen at siden Anne som har jobbet i 25 år får det til, så bør nyutdannede Inger på 27 år få det til. Samtidig er det flere erfarne som sliter. To erfarne lærere som blir sett på som robuste, tålmodige og flinke lærere på min jobb, er sykemeldte nå. For det er for mye ekstraarbeid ved siden av undervisning, flere tunge saker som de må håndtere helt alene. 

Er man tøff psykisk, god helse, helst ikke har familie og dermed ekstra fritid å bruke på jobben, så er det en fordel. Men de som må håndtere kompliserte saker på jobb, for deretter å dra hjem og hente unger i bhg, lage middag, hjelpe med lekser og ha overskudd til familien, orker det ikke lenger. 

Jeg vil anbefale at du starter som faglærer, også får du vurdere kontaktlærer etterhvert. Jeg har selv vært kontaktlærer. Er nå faglærer og skal aldri tilbake til kontaktlærer igjen. Selv om jeg har gått ned I lønn. Det er ikke verdt det. 

Anonymkode: b3f9b...3e4

Dytter. Jeg vurderer lektorstudie neste år. Er 26 år. Men jeg er en stresset og nervøs person . Er det fortsatt OK å være faglærer, eller er det blitt veldig krevende? Jeg er litt redd dette forverrer seg med årene. I såfall vil jeg studere noe annet neste år. Ville du valgt lærer/lektor på nytt i dag?

Anonymkode: 40b84...1a7

[Hengebuksvinet]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dytter. Jeg vurderer lektorstudie neste år. Er 26 år. Men jeg er en stresset og nervøs person . Er det fortsatt OK å være faglærer, eller er det blitt veldig krevende? Jeg er litt redd dette forverrer seg med årene. I såfall vil jeg studere noe annet neste år. Ville du valgt lærer/lektor på nytt i dag?

Anonymkode: 40b84...1a7

Jeg tror du skal være veldig dedikert og trygg i deg selv. Som faglærer skal du også ha kontroll på 30 elever, med alle de ulike behovene de drar med seg inn i timen. Faglærer er nok mindre krevende, i mengde jobb. Men... Da må du ofte forholde deg til flere klasser. 

Jeg er en lærer som får det til i klasserommet og som er effektiv på dokumentasjon og annet ekstraarbeid. Liker meg godt i lag med elevene. Likevel er jeg usikker på om jeg hadde tatt samme valg igjen. Har 20 år igjen  i yrket, minst, og vet ikke om jeg er villig til å ofre så mye av overskuddet mitt i lengden. De fleste nye forsvinner etter et år, og de fleste på min alder jobber redusert eller er delvis uføre.

Jobben var mer en stor nok for 10 år siden, men de siste 5 årene har det skjedd noe. Og kravene til spesielt kontaktlærer har blitt uoverkommelige for mange.

[AnonymBruker]

En ting er at elever og foreldre har blitt mye mer opptatt av deres rettigheter. Sier du noe "feil" til en elev eller noen føler deg krenket så tar de det videre med en gang. Da sender de meldinger til kontakt lærer eller foresatte engasjerer deg.

Du kan som lærer ikke ha mye personlighet for det er fort noen som reagerer på et eller annet du sier og karakterene er noe for deg. Elevene forventer gode karakterer det som var 5 i min egen skoletid er nå blitt en sekser

Anonymkode: b1b52...e1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Dytter. Jeg vurderer lektorstudie neste år. Er 26 år. Men jeg er en stresset og nervøs person . Er det fortsatt OK å være faglærer, eller er det blitt veldig krevende? Jeg er litt redd dette forverrer seg med årene. I såfall vil jeg studere noe annet neste år. Ville du valgt lærer/lektor på nytt i dag?

Anonymkode: 40b84...1a7

Jeg er lektor på videregående, og jeg synes det er tøft mentalt. Jeg var forberedt på at ikke elever kom til å synes jeg er verdens beste lærer. Men jeg var ikke forberedt på å bli kalt "feite hore" jevnlig, trusler om selvmord når jeg gir karakterer, foreldre som ringer meg fordi 17-åringen deres har fått anmerkning når bussen er forsinka, elever som nesten ikke kan snakke på grunn av angst, men som likevel blir misfornøyde når de får 3- på en muntlig vurdering, elever som griner og slåss, som hater meg og hater seg selv, elever med legeerklæring på kronisk sykdom som gir dem "rett" til så mye fravær de bare vil, og det er likevel mitt ansvar å sørge for vurderingsgrunnlag. Undervisningen skal være morsom og inspirerende, og utforskende og spennende, og ingen skal ha rammer og struktur, alle skal ha individuelt tilpasset opplæring, alle skal ha rett på ditt og datt, og jeg har ikke kompetanse til å være sykepleier, psykolog, lege, sosialarbeider. Hvis jeg hadde ønsket å være det, hadde jeg utdannet meg til det. Jeg er ikke verdt en dritt i valgkamp eller i krise, men om jeg prøver å streike for høyere lønn, er det plutselig fare for at alle elevene mine tar selvmord. 

Jeg ble lærer fordi jeg hadde et genuint ønske om å gjøre en forskjell for noen. Men jeg har måttet lære meg å bli ekstremt mye mer kynisk, mye mer enn jeg egentlig er komfortabel med. Jeg må hele tiden fortelle meg selv at jeg ikke er MEG på jobb, men en representant for staten/samfunnet/systemet. Det er ikke JEG som feiler, det er staten/samfunnet/systemet. 

Jeg virkelig elsker å undervise. Men alt som følger rundt, med mangel på ressurser, mangel på kompetente kolleger, mangel på styring, mangel på lærebøker - det synes jeg er helt pyton. Også synes jeg læreplanendringene fra 2020 er et ENORMT feilgrep. Det er liksom én ting at elever i matte på vgs skal "utforske strategier for å løse ligninger, ligningssystemer og ulikheter og argumentere for tenkemåtene sine" fremfor å LÆRE å løse likninger. Men elever i 1. og 2. klasse skal "utforske addisjon og subtraksjon og bruke dette til å formulere og løyse problem frå leik og eigen kvardag", fremfor å lære å regne med addisjon og subtraksjon. Det er virkelig helt ufattelig, og konsekvensene er at de ikke kan en dritt, fordi de trenger ikke det. Slik læreplanen er formulert, trenger man jo bare å leke litt og utforske litt, så er det bra det. 

Så konklusjonen min er, etter 10 år som lektor: jeg ville ikke valgt det igjen og vil virkelig ikke anbefale noen å bli det. I fjor høst søkte jeg på en stilling på et museum som har omvisninger og undervisningsopplegg for videregående skoler. De trengte en museumspedagog. Fikk en hyggelig e-post om at de hadde fått over 200 søknader og 197 var kvalifiserte. Vi var 197 lærere som ønsket oss bort fra skolen. Trist. 

Anonymkode: 60ea4...953

[AnonymBruker]

Vil anbefale deg å jobbe på voksenopplæring med innvandrere. Super givende, voksne elever som ofte er kjempegreie, lite retting og alle skoleferiene. Vil aldri gå tilbake til vanlig skole

Anonymkode: 216f8...d38

[Mopsi]

Jeg jobber som lektor på vgs i Oslo og stortrives. Jeg har også jobbet på barneskole tidligere hvor jeg ikke trivdes, men det handlet nok mer om jeg var nyutdannet og usikker. Jeg føler meg mer selvsikker nå etter noen år. Det er trist å se at mange mistrives for det er en givende jobb i seg selv egentlig, men hvor du får jobb og hvordan arbeidsmiljøet er vil jo påvirke hvordan en har det i hverdagen 😊

[Nowayback]

Det var en lærer som fikk så mye motbør fra både elever og foreldre samt skoleledelse at han tok livet sitt. Han dokumenterte kampene sine på youtube. Så kjipt kan læreryrket være.

Det er mange bortskjemte drittunger i dag både fra den yngre foreldregenerasjonen og elevene.

[AnonymBruker]

Det er mye tøffere enn mange tror, og det er en jobb som kan tappe deg for krefter, sakte men sikkert.. Jeg var ung og naiv da jeg valgte denne utdannelsen. Anbefaler dem jeg er glad i å styre unna.

Anonymkode: d7afd...74a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil anbefale deg å jobbe på voksenopplæring med innvandrere. Super givende, voksne elever som ofte er kjempegreie, lite retting og alle skoleferiene. Vil aldri gå tilbake til vanlig skole

Anonymkode: 216f8...d38

Må man ikke ha norsk som andrespråk da? Er det vanskelig å få en slik stilling? (Har inntrykk av få utlysninger?)

Anonymkode: d7afd...74a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Må man ikke ha norsk som andrespråk da? Er det vanskelig å få en slik stilling? (Har inntrykk av få utlysninger?)

Anonymkode: d7afd...74a

Av utlysninger jeg har sett de siste par årene, har jeg inntrykk av at kvalifikasjonskrav varierer etter hvor stillingen befinner seg. Er det et sted de sliter med rekruttering, altså i bestemte distrikter, er det ikke krav om norsk som andrespråk (men gjerne ønskelig), mens det i typisk byer vil de ha nok av søkere med norsk som andrespråk, ofte minimum 30-60 studiepoeng. 

Anonymkode: e8992...e73

[AnonymBruker]

Jeg er fornøyd med lønna, men ikke helt fornøyd med arbeidsforhold.

Jeg har bedt skoleledelsen om å slippe å være kontaktlærer i flere år nå. Får bare nei til det. Det å være kontaktlærer er ikke verdt hverken lønn eller en time nedsatt undervisning i uka.

Det er som kontaktlærer jeg sliter meg ut. Det er her jeg skal ha oppfølging av elever og foresatte blottet for det meste. Kontaktlærerjobben har de siste to årene sakte men sikkert tappet meg for alt jeg hadde av overskudd. Jeg har blitt henvist til psykolog, der arbeidsgiver må betale. Neste skritt er nok sykemelding.

Jeg elsker å undervise! Jeg er lei av å kontinuerlig ringe hjem, mekle, være terapeut for både foresatte og elever, meningsløse møter, oppfølging av enkeltelever som aldri burde gått i normalskolen mm.

Anonymkode: 9f044...6e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vil anbefale deg å jobbe på voksenopplæring med innvandrere. Super givende, voksne elever som ofte er kjempegreie, lite retting og alle skoleferiene. Vil aldri gå tilbake til vanlig skole

Anonymkode: 216f8...d38

Jeg syns på mange måter at det er mer krevende enn å jobbe med ordinære elever. Mye rart her også, Det er overraskende mange like utfordringer. Leverer ikke oppgaver, gidder ikke å komme. Noen, kan være ganske frekke, manipulerende. Her har man ingen ordensreglement eller fraværsregler. Det er selvfølgelig mange fine elever også, men det er det også i en ordinær klasse. 

Anonymkode: 49112...610

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er fornøyd med lønna, men ikke helt fornøyd med arbeidsforhold.

Jeg har bedt skoleledelsen om å slippe å være kontaktlærer i flere år nå. Får bare nei til det. Det å være kontaktlærer er ikke verdt hverken lønn eller en time nedsatt undervisning i uka.

Det er som kontaktlærer jeg sliter meg ut. Det er her jeg skal ha oppfølging av elever og foresatte blottet for det meste. Kontaktlærerjobben har de siste to årene sakte men sikkert tappet meg for alt jeg hadde av overskudd. Jeg har blitt henvist til psykolog, der arbeidsgiver må betale. Neste skritt er nok sykemelding.

Jeg elsker å undervise! Jeg er lei av å kontinuerlig ringe hjem, mekle, være terapeut for både foresatte og elever, meningsløse møter, oppfølging av enkeltelever som aldri burde gått i normalskolen mm.

Anonymkode: 9f044...6e1

Kjapt spm: Hjalp psykologen? Jeg takket nei, etter flere heftige utageringer hos enkeltelever med store tilknytningsvansker og traumer. Merker i ettertid at det har gjort noe med empatien min. Jeg funker like bra med elever og undervisning, men stenger litt mer av noen rom i meg.

Anonymkode: e3af9...27a