AnonymBruker Skrevet 15. april 2024 #1 Skrevet 15. april 2024 Sønnen min på 5 våkner ørten ganger hver natt og gråter fordi han vil ha kos. "Kos på meg, stryk på meg, klem på meg". Jeg føler meg som verdens verste som må si nei til dette så ofte. Jeg sover ekstremt dårlig med samsoving, og far er tydeligvis ikke god nok om natten. Jeg er desperat etter tips! Jeg legger meg gjerne i køyesengen hans hvis han trenger at jeg er i nærheten på natten, men å dille med kosing i en evighet er uaktuelt. Han får rikelig med kos og kjærlighet på dagtid og ved legging. Men om natten må vi sove. Hvordan kan jeg løse det? Han gråter hver gang han får nei, lenge... Jeg pleier å si at jeg er glad i han og at vi skal kose masse på dagen men at vi må sove om natten. Anonymkode: 9d6ef...6ee 1
AnonymBruker Skrevet 16. april 2024 #2 Skrevet 16. april 2024 Svar at du ikke koser og snakker om natten. Når han prøver å få en reaksjon fra deg sitter du der stille uten å si noe. Min får holde i hånden, ikke noe mer, det fungerer her. Anonymkode: 67a81...0aa 2
AnonymBruker Skrevet 16. april 2024 #3 Skrevet 16. april 2024 Det er jo ikke noe annet du får gjort. Stå på ditt ☺️ det går over etter hvert Anonymkode: 7db74...6f2 1
AnonymBruker Skrevet 16. april 2024 #4 Skrevet 16. april 2024 Vi lærer jo allerede dette på helsestasjonen ifm avvenning av amming om natta at barnet da ikke ammer fordi h*n er sulten (etter 8 mnd) men pga h*n ønsker kosen og nærheten. Klart barnet skal få masse kos og nærhet , men poenget er at om natten så skal alle sove. Da skal man ikke kose. Og det burde barnet ha lært først som sist. Det er kanskje en større utfordring å vende ham av med det nå som 5-åring, men ham skjønner det ihvertfall bedre nå i denne alderen når du prøver å forklare ham det. Så mitt råd. Bare stopp med kos på natten. Forklar så godt du kan. Det blir rabalder de første ukene, men så går det over;) Anonymkode: f0f8b...633
AnonymBruker Skrevet 16. april 2024 #5 Skrevet 16. april 2024 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Vi lærer jo allerede dette på helsestasjonen ifm avvenning av amming om natta at barnet da ikke ammer fordi h*n er sulten (etter 8 mnd) men pga h*n ønsker kosen og nærheten. Klart barnet skal få masse kos og nærhet , men poenget er at om natten så skal alle sove. Da skal man ikke kose. Og det burde barnet ha lært først som sist. Det er kanskje en større utfordring å vende ham av med det nå som 5-åring, men ham skjønner det ihvertfall bedre nå i denne alderen når du prøver å forklare ham det. Så mitt råd. Bare stopp med kos på natten. Forklar så godt du kan. Det blir rabalder de første ukene, men så går det over;) Anonymkode: f0f8b...633 Ingen fasit at man skal slutte med nattamming når barnet blir 8 mnd akkurat Anonymkode: c997b...6f9 4
AnonymBruker Skrevet 16. april 2024 #6 Skrevet 16. april 2024 Ofte har 5-åringer som ikke sover hele natta blitt samsovet med i flere år. Hvis det er tilfelle her, så får du ikke gjort noe. Men andre som leser, kan kanskje se hva som skjer om de samsover i flere år. En 3 - 4-åring som har blitt samsovet med hele livet, vil bruke veldig lang tid på å lære og sove i egen seng på eget rom. Anonymkode: 6e9d1...9a1 1
AnonymBruker Skrevet 16. april 2024 #7 Skrevet 16. april 2024 Jeg tenker du må finne ut hvorfor han våkner så ofte. Siden du er utslitt av dette vil jeg tro det har holdt på en stund. Finner han søvnen på egenhånd når han legger seg på kvelden? Hvordan er kosthold, aktivitet og skjermtid før leggetid f.eks? Tv/iPad tett opptil legging kan f.eks føre til mye urolig søvn. Det samme med måltid helt inntil leggetid. Anonymkode: 004a5...9c5 4
AnonymBruker Skrevet 16. april 2024 #8 Skrevet 16. april 2024 AnonymBruker skrev (44 minutter siden): Ofte har 5-åringer som ikke sover hele natta blitt samsovet med i flere år. Hvis det er tilfelle her, så får du ikke gjort noe. Men andre som leser, kan kanskje se hva som skjer om de samsover i flere år. En 3 - 4-åring som har blitt samsovet med hele livet, vil bruke veldig lang tid på å lære og sove i egen seng på eget rom. Anonymkode: 6e9d1...9a1 Eller snudd på hodet: en som har hatt behov for å samsove har også problemer med å sove alene på eget rom. det et mange varianter.. min eldste «sov» i egen seng til han ble nesten et år, da orket vi ikke stå opp hver time på natta lenger og han fikk sove med oss fra han våkna på natta til han var ca 4 år og våkner 0-4 ganger hver natt. Nå er han nesten 5. Med yngste hadde vi lært og hun har fått sove så mye hun vil oppi senga vår. Det første året skjedde det ca en gang annenhver uke, siden da har hun sovet natta gjennom i sin egen seng bortsett fra når hun er syk. AnonymBruker skrev (8 timer siden): Sønnen min på 5 våkner ørten ganger hver natt og gråter fordi han vil ha kos. "Kos på meg, stryk på meg, klem på meg". Jeg føler meg som verdens verste som må si nei til dette så ofte. Jeg sover ekstremt dårlig med samsoving, og far er tydeligvis ikke god nok om natten. Jeg er desperat etter tips! Jeg legger meg gjerne i køyesengen hans hvis han trenger at jeg er i nærheten på natten, men å dille med kosing i en evighet er uaktuelt. Han får rikelig med kos og kjærlighet på dagtid og ved legging. Men om natten må vi sove. Hvordan kan jeg løse det? Han gråter hver gang han får nei, lenge... Jeg pleier å si at jeg er glad i han og at vi skal kose masse på dagen men at vi må sove om natten. Anonymkode: 9d6ef...6ee Hvor mye trenger han? Vår eldste vil gjerne holde hånda hvis han våkner på natta. Hvis jeg bare sitter der så bruker han lang tid, men hvis han får tryggheten med å holde hånda sovner han på et blunk. Jeg er enig i at på natta skal man sove, men for min på nesten 5 så kan natta bli skremmende. Jeg har hørt at han står opp, går og tisser og legger seg og sover igjen, men de gangene han vekker oss så er det fordi han trenger trygghet. Anonymkode: 4ff8b...93d 1
~white lady~ Skrevet 16. april 2024 #9 Skrevet 16. april 2024 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Ofte har 5-åringer som ikke sover hele natta blitt samsovet med i flere år. Hvis det er tilfelle her, så får du ikke gjort noe. Men andre som leser, kan kanskje se hva som skjer om de samsover i flere år. En 3 - 4-åring som har blitt samsovet med hele livet, vil bruke veldig lang tid på å lære og sove i egen seng på eget rom. Anonymkode: 6e9d1...9a1 Kilder på dette? Samsoving de første årene gir normalt sett god reguleringsstøtte. Enkelte barn har et stort behov for samregulering og kontakt med sine foreldre. Dette kan vare i noen år. De fleste barn vil etterhvert sove i egen seng uten problem når de er trygge nok, med mindre det er et underliggende problem. 1 1
AnonymBruker Skrevet 16. april 2024 #10 Skrevet 16. april 2024 AnonymBruker skrev (15 timer siden): Sønnen min på 5 våkner ørten ganger hver natt og gråter fordi han vil ha kos. "Kos på meg, stryk på meg, klem på meg". Jeg føler meg som verdens verste som må si nei til dette så ofte. Jeg sover ekstremt dårlig med samsoving, og far er tydeligvis ikke god nok om natten. Jeg er desperat etter tips! Jeg legger meg gjerne i køyesengen hans hvis han trenger at jeg er i nærheten på natten, men å dille med kosing i en evighet er uaktuelt. Han får rikelig med kos og kjærlighet på dagtid og ved legging. Men om natten må vi sove. Hvordan kan jeg løse det? Han gråter hver gang han får nei, lenge... Jeg pleier å si at jeg er glad i han og at vi skal kose masse på dagen men at vi må sove om natten. Anonymkode: 9d6ef...6ee TIps? Du setter grenser. Du må selv klare å gjøre hva du er kapabel til, barnet ditt må lære seg at mamma har grenser. Bare fortsett, så gir det seg. Anonymkode: 2c7dd...f52 2
AnonymBruker Skrevet 16. april 2024 #11 Skrevet 16. april 2024 Herregud stakkars gutt! Han ber deg om nærhet, og du avviser ham? Aldri i livet om jeg hadde gjort det, da hadde jeg heller prøvd alt mulig for å bedre min egen søvnkvalitet mens vi samsover. Er det mulig å skaffe en større seng? Legge madrass ved siden av foreldresengen? Meditasjon og avslapningsteknikker for å sovne lettere? Jeg har en 5 åring selv, og han kommer opp i min seng hver natt. Jeg synes det er helt fantastisk, og kan nesten kjenne det fysisk at det styrker båndet mellom oss. Tenker at det uansett er svært få tenåringer som ønsker å samsove med foreldrene sine, så før eller senere blir det nok en naturlig avslutning på samsovingen. Anonymkode: 93dca...890 1
AnonymBruker Skrevet 16. april 2024 #12 Skrevet 16. april 2024 Jeg ville prøvd samsoving igjen. Du blir vant til det. Jeg har samsovet med min seksåring hele livet hennes. Vi elsker det. Hun er et utrolig harmonisk barn som er både trygg og selvstendig, men på natta vil hun helst sove inntil meg. Jeg føler meg heldig som kan gi henne det hun trenger ❤️ Anonymkode: 7e00f...b7b 2
AnonymBruker Skrevet 16. april 2024 #13 Skrevet 16. april 2024 Min er lik, han ligger å sier «pjusk meg» 😅 men jeg har sagt til han at jeg kan pjuske litt når vi skal sove, men ikke om natten. Han får lovt til å ligge inntil meg men ikke noe mer enn det. Har fortalt han at vi må sove begge to og derfor går det ikke, han skrek også lenge de første gangene noen ganger men til slutt ga han seg. Men jeg ga han alternativer da, å ligge inntil meg, at vi kan holde hender, han vil gjerne bli pjusket på føttene så da sa jeg at jeg kunne holde foten hans og det hjalp. Anonymkode: e8975...29c
AnonymBruker Skrevet 16. april 2024 #14 Skrevet 16. april 2024 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Jeg ville prøvd samsoving igjen. Du blir vant til det. Jeg har samsovet med min seksåring hele livet hennes. Vi elsker det. Hun er et utrolig harmonisk barn som er både trygg og selvstendig, men på natta vil hun helst sove inntil meg. Jeg føler meg heldig som kan gi henne det hun trenger ❤️ Anonymkode: 7e00f...b7b Det er fint at dette fungerer for dere. For mange av oss så går det veldig ut over søvnkvaliteten å sove med barn som gjerne vil ligge helt inntil eller delvis oppå. Å bli våknet flere ganger hver natt og få avbrutt søvnen, handler ikke om at man ikke ønsker å gi barnet sitt nærheten den trenger men at det går ut over hverdagene og funksjonsevnen. Anonymkode: 403b7...cf5 3
AnonymBruker Skrevet 16. april 2024 #15 Skrevet 16. april 2024 Vi er i helt lik situasjon, og vårt barn er nå 9 år. Hun kommer derimot inn til oss, og kryper innunder dyna mi. Jeg lar henne ligge der, selv om det blir ei elendig natt. Av og til trenger hun nærhet fordi hun er kald, av og til "bare fordi", men det har også vært mye drømmer. Kan han ha drømmer som gjør ham urolig? Jeg husker ikke når mi klarte å formidle/forstå selv at hun hadde en drøm som gjorde at hun trengte ekstra nærhet. Det er ikke alltid mareritt eller dårlig drøm, av og til drømmer hun at vi koser i sofaen, leser eller ser film sammen. Så våkner hun og savner meg. Hun vet veldig godt at jeg sover dårlig og våkner som "eldgammel dame" etter samsoving, hun vet at jeg også blir fryktelig morragretten og tidlig trøtt på kvelden. Jeg sier at hun øve på å snu seg og sove videre når hun våkner, men hun sier selv at hun ikke alltid klarer det fordi hun savner meg for mye. Jeg har faktisk ikke hjerte til å sette grenser fullstendig, og har sagt at hun får lov til å legge seg inn om det er "nødstilfelle". Jeg vet jo at hun nå alltid sier at det er "nødstilfelle", men uansett. Hun er ni, og det er ikke altfor lenge til hun vokser fra det, tenker jeg. Jeg synes det er viktigere at hun skal få den nærheten hun har behov for, trygghet og omsorg, og jeg orker overhodet ikke å stå opp for å kose. Da ender jeg med å sove hos henne, og det er enda verre enn å ha henne i vår seng. Mitt råd er å bare holde ut, men KG-folka vil nok tenke at jeg er svak. Anonymkode: 43571...3a5 2
AnonymBruker Skrevet 16. april 2024 #16 Skrevet 16. april 2024 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Herregud stakkars gutt! Han ber deg om nærhet, og du avviser ham? Aldri i livet om jeg hadde gjort det, da hadde jeg heller prøvd alt mulig for å bedre min egen søvnkvalitet mens vi samsover. Er det mulig å skaffe en større seng? Legge madrass ved siden av foreldresengen? Meditasjon og avslapningsteknikker for å sovne lettere? Jeg har en 5 åring selv, og han kommer opp i min seng hver natt. Jeg synes det er helt fantastisk, og kan nesten kjenne det fysisk at det styrker båndet mellom oss. Tenker at det uansett er svært få tenåringer som ønsker å samsove med foreldrene sine, så før eller senere blir det nok en naturlig avslutning på samsovingen. Anonymkode: 93dca...890 Ja, huff så grusomt at mor prioriterer søvn om natten over en 5(!) årings ønske om kos🙄 tenker også at det er få barn som får samsove ut over toddler-stadiet som frivillig slutter med deg før de er kjønnsmodne. Det blir mange, mange år med utrolig dårlig søvn på TS om hun ikke setter en grense nå. Det er HELT ok å si fra til en 5 åring at man ikke greier å samsove lengre. Putt på egen oksigenmaske først, ts! Anonymkode: 6f930...e34 2
AnonymBruker Skrevet 16. april 2024 #17 Skrevet 16. april 2024 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Jeg ville prøvd samsoving igjen. Du blir vant til det. Jeg har samsovet med min seksåring hele livet hennes. Vi elsker det. Hun er et utrolig harmonisk barn som er både trygg og selvstendig, men på natta vil hun helst sove inntil meg. Jeg føler meg heldig som kan gi henne det hun trenger ❤️ Anonymkode: 7e00f...b7b Deg om det, jeg ble aldri vandt til det de 5 årene jeg til sammen har samsovet. Sov ekstreeemt dårlig og led meg igjennom hvert år. Jeg har for øvrig også trygge og harmoniske barn, selv om vi ikke samsover lenger. Anonymkode: 6f930...e34 1
AnonymBruker Skrevet 16. april 2024 #18 Skrevet 16. april 2024 AnonymBruker skrev (14 timer siden): Ofte har 5-åringer som ikke sover hele natta blitt samsovet med i flere år. Hvis det er tilfelle her, så får du ikke gjort noe. Men andre som leser, kan kanskje se hva som skjer om de samsover i flere år. En 3 - 4-åring som har blitt samsovet med hele livet, vil bruke veldig lang tid på å lære og sove i egen seng på eget rom. Anonymkode: 6e9d1...9a1 Her hadde barnet samsovet hele livet og ble lagt på eget rom da han var 4 år, han sov like godt der som han gjorde i vår seng. Men et par av mine venninner sine barn, som aldri hadde samsovet, slet med at barna ikke sov gjennom natta i samme alder. Det et ikke noe automatikk i det der. Anonymkode: d8eb8...7f3 1
AnonymBruker Skrevet 16. april 2024 #19 Skrevet 16. april 2024 AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Jeg ville prøvd samsoving igjen. Du blir vant til det. Jeg har samsovet med min seksåring hele livet hennes. Vi elsker det. Hun er et utrolig harmonisk barn som er både trygg og selvstendig, men på natta vil hun helst sove inntil meg. Jeg føler meg heldig som kan gi henne det hun trenger ❤️ Anonymkode: 7e00f...b7b Jeg er ikke ts, men jeg måtte slutte med samsoving. Mannen overtok til det ikke gikk heller. Jeg sov dårlig og barnet sov dårlig. Begge våkner sure og trøtte. Barnet klarte ikke komme nært nok og måtte kose(i form av å klemme på nakken/halsen), men det var ikke nok til å finne roen, så han sov dårlig, og du kan kanskje forestille deg at jeg og mannen ikke sov noe godt med å bli klemt på halsen hele natta. Anonymkode: 4ff8b...93d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå