Er inviter til 30 årsdag til en venninne som ikke har latt høre fra seg på 8 år!?

[AnonymBruker]

Vi var nære venner i tenårene og hun var selvfølgelig en jeg hadde tenkt ur som fadder for mitt første barn. Jeg fikk barn tidlig og ble gravid 20 år gammel. Venninnen min ble fadder, og vi holdt kontakten som vanlig. Da jeg ble gravid på nytt, stoppet det. Hun unnlot å komme på besøk, tok ikke telefonen da jeg ringte, svarte ikke på sms. Hun har sendt julegave til eldste barnet mitt i posten/vipps/med andre osv. Mitt andre barn har hun aldri sett og ikke en gang da vi giftet oss hørte hun fra seg.

Nå 8 år senere er vi invitert i hennes storslagne 30 årsfeiring. Som om ingen ting har hendt. 
Hva hadde du gjort?

Jeg er faktisk lei meg, skuffet og finner ingen positive følelser i meg som har lyst i å delta i dette selskapet. Og jeg aner ikke hva jeg skal skrive til svar på invitasjonen. Trenger råd fra dere.

Anonymkode: c84e4...7b1

[AnonymBruker]

Kan ikke du vennlig spørre hvorfor det ble sånn? Kanskje har hun en veldig god grunn som hun ikke har klart å si?

Anonymkode: f7368...f98

[AnonymBruker]

Hei og takk for invitasjonen, jeg melder avbud grunnet andre planer. Håper feiringen blir bra!

Anonymkode: 7b515...8d0

[Ulf-Bjarne]

Ring henne og fortell hva du føler og si at du skal sjekke kalenderen før du svarer. Ikke send sms. Du vet ikke hva som har hendt i livet hennes.Spør om det før du kutter henne ut.

[AnonymBruker]

"Det passer ikke. Håper dere får en fin feiring."

Anonymkode: 262fd...5d5

[AnonymBruker]

Ville bare droppet det. En ekte venn forlater deg ikke, selv om man får barn. Ja, man får mindre tid og ting må planlegges mer nøye. Men hvis man virkelig være en venn, så setter man av tid til det.

Anonymkode: 640fd...976

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

"Det passer ikke. Håper dere får en fin feiring."

Anonymkode: 262fd...5d5

Eller "jeg er sur, les på kg hva jeg tenker om saken".

Anonymkode: 04b28...774

[AnonymBruker]

Så hyggelig at hun ønsker å ta opp kontakten igjen❤️ Høres jo egentlig ut som at hun har prøvd å holde kontakten i og med at hun har sendt gave til fadderbarnet i alle år. Hvor god har du vært på å holde kontakten med henne?  

Anonymkode: c1aa1...2d0

[AnonymBruker]

Har du fått invitasjon på fb? Tror jeg bare hadde trykket nei uten å si noe. 

Anonymkode: 1c8a5...e97

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som jeg har kjent i alle år, vi har i ulike faser av livet glidd i fra hverandre. Jeg fikk barn, hun studerte, jeg hadde fast jobb, hun var på eventyr osv. Det var vet et eksakt samme tilfelle som du beskriver at hun inviterte meg til sitt 30 årslag at jeg valgte å ta det som følgende: "Åj! Så hyggelig, jeg har vist vært viktigere for henne alle disse årene enn jeg har antatt!" - Jeg dro, og vi fant tilbake til det gamle vennskapet vårt og er mye i kontakt med hverandre i dag selv om vi bor i ulike deler av landet. Veldig hyggelig å finne tilbake til en gammel og kjær venn. I dag er jeg veldig stolt av å ha en venninne jeg har kjent mer eller mindre hele livet. 

Om du klarer kan du jo la være å gi slipp på sorgen, tilgi henne, møte opp og se hva som skjer! 

Anonymkode: c7d2d...da2

[AnonymBruker]

Ville tenkt at det hadde vært hyggelig at hun strakk ut en hånd og tok opp kontakten igjen. Var det sånn at hun ikke engang svarte på bryllupsinvitasjonen fra deg, eller var hun egentlig ikke invitert?

Anonymkode: 9022f...489

[AnonymBruker]

Hun håper å fremstå som vellykket med et flust av venner, muligens i tillegg til at hun ønsker mange gaver. Jeg har også blitt invitert til 30 års dager fra venner fra tenårene, som jeg ikke har hatt kontakt med annet enn "gratulerer med dagen" på FB. Jeg deltok i en av de festene, og oppdaget ganske raskt at det var mer en reunion fra skoletida enn en bursdag med venner hun faktisk hadde kontakt med. Jeg har ikke gidda å gå i noen andre bursdager, jeg har ingenting der å gjøre uansett.

Anonymkode: c9378...0b3

[Daria]

Jeg brukte 30-årsdagen min, som jeg i motsetning til andre bursdager feiret litt stort, som anledning til å invitere gamle venner jeg hadde mistet kontakten med av ulike grunner. Flere kom, og vennskap ble gjenopplivet, det var veldig hyggelig. Det falt meg ikke inn at noen skulle finne på å bli fornærmet over det...

Vennskap endrer seg over tid og med livsendringer (særlig barn, mvh den barnløse som har mistet flere venner til moderskapet...), det er helt vanlig og i de aller fleste tilfeller er det ikke bevisst fra noen side, det er bare livet som skjer. 

[senior]

Dette ser jeg på som et ønske og forsøk på å gjenoppta ta kontakt. Hvorfor bli sur eller fornærmet over en invitasjon . . . ?

Er kvinnfolk alltid så vanskelige og sære . . ? Bare å takke ja, gå og være blid.

[AnonymBruker]

Ts her

 

Hun takket nei til invitasjonen til vårt bryllup. I årene som har gått har jeg prøvd å ta kontakt, spesielt med tanke på vårt barn som hun er fadder til, at de også skal kjenne hverandre. Jeg har invitert til oss, spurt om hun har kunnet tatt turen når hun likevel kjører forbi (noe hun ukentlig gjør), eller spurt om å treffes i byen. Det har alltid vær nei fra henne på en eller annen måte. Så derfor er jeg ikke veldig positivt innstilt til denne feiringen nei.

ts

Anonymkode: c84e4...7b1

[sommerkroppen]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ts her

 

Hun takket nei til invitasjonen til vårt bryllup. I årene som har gått har jeg prøvd å ta kontakt, spesielt med tanke på vårt barn som hun er fadder til, at de også skal kjenne hverandre. Jeg har invitert til oss, spurt om hun har kunnet tatt turen når hun likevel kjører forbi (noe hun ukentlig gjør), eller spurt om å treffes i byen. Det har alltid vær nei fra henne på en eller annen måte. Så derfor er jeg ikke veldig positivt innstilt til denne feiringen nei.

ts

Anonymkode: c84e4...7b1

Det er jo egentlig så enkelt at hvis du ikke har lyst til å dra i bursdagen, så takker du bare nei. Du skylder henne ikke noe. 

[Yodas]

Jeg har jo egentlig en del sånne folk selv som jeg er lei for at jeg mistet kontakt med. Men livet skjedde, man flyttet til et annet sted, fikk barn, livet var travelt. Og så virker det rart å ta opp kontakt etter x antall år. Jeg ville bare syntes det var hyggelig hvis noen av dem inviterte meg på noe, selv om jeg ikke er så flink til å ta initiativ selv.

 

Men det er noe annet når du har prøvd å invitere x antall ganger og hun har takket nei, både til å svippe innom når hun kjører forbi, og til bryllupsinvitasjon. Da må det være lov å spørre henne hva som skjedde.

[AnonymBruker]

Jeg har den innstillingen at dersom jeg blir invitert med på noe så skal jeg også bli med. Dette fordi jeg anser det som en ære å bli tenkt på og regnet med. 

Har likevel kjent på at jeg synes det var både rart og litt skummelt å bli invitert med på ulikt innimellom, som da en perifer venninner opp gjennom årene (venninne av mine venner, så har jo truffet vedkommende gjennom dem jevnlig i årevis, men vi to har aldri egentlig blitt kjent) inviterte meg med på hyttetur. En hyttetur hvor de felles venner vi har ikke skulle være med, mens en del jeg ikke kjente skulle være med. 

Jaja, tenkte jeg, dette utfordrer meg litt, men det er jo en ære å bli invitert, så...

Jeg dro, og det angrer jeg så absolutt ikke på. Viste seg at hun også hadde grublet litt på det å invitere meg, men ønsket også at vi etterhvert skulle bli ordentlig kjent. Det ble vi så absolutt, og dette ble starten på et veldig fint vennskap. Hadde det veldig kjekt på turen, og det har blitt flere. 

Hva er det som stopper deg når en du engang sto nær viser at hun ønsker kontakt med deg igjen? Såre følelser? Redd for at du ikke kjenner noen? Hva om dette er hennes måte å strekke ut en hånd på, og det blir superkjekt og at dere får mulighet til å finne tilbake til hverandre? Hvor mye kan du egentlig tape på å gå? Hvor mye kan du vinne? 

Eller er det beste valget å holde på såre følelser? Vinner du noe på det? 

 

Anonymkode: 9abb0...82d

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke dratt siden hun ikke svarer deg. Jeg tror nok dessverre du bare er listefyll til bursdagen. 

Anonymkode: 6c975...edf

[Phoenix Heart]

Jeg hadde ikke giddet å svare henne.