Trigger (misbruk). Hva hadde du gjort om du var meg?

[AnonymBruker]

Streng religiøs oppvekst, mye strengere enn mine klassekamerater. Derfor isolert fra mye moro og kontrollert.

Når jeg er 12 år så forsøker min far ved et par anledninger å bli intim med meg. Min mor er på jobbreiser. Akkurat som det er stort å ligge i den store dobbeltsengen når far er vekke, trodde jeg det var fint og trygt sted når mor var vekke.

Det ble mye stryking på private steder og grove vitser. Jeg fikk traumatisk frysreaksjon og lå paralysert i en stilling som ikke tillot noe mer og latet som jeg sov mens jeg hadde panikk.

Skammen dagene etter var enorm. Ville grave meg ned. 
 

Dette skjedde minst to ganger og invitasjon til å komme inn på rommet 1-2 ganger til.

Jeg var seint moden og sleit mye senere i tenårene. 

Jeg har strevd mye i livet i etterkant og ikke skjønt hvorfor.

Det som plager meg er at det er mine foreldre som har stått med åpne armer og hjulpet meg og støttet meg når jeg har hatt det tungt.

Nå begynner min far å få dårlig helse. De trenger meg nå og jeg føler jeg skylder dem tjenester tilbake.

Samtidig kommer stadig spøkelser fra fortiden tilbake til meg og jeg tror min fars forsøk på seksuell krenkelse mot meg ødela noe i meg.

Jeg har tenkt tilbake på mulige grunner. Om han hadde et rusproblem kombinert med egne traumer som gjorde at han ble slik mot meg.

Mitt spørsmål er; ville dere begravd hemmelighetene og støttet dem nå som de trenger meg eller ville du latt sannheten komme for en dag?

Jeg tror dessverre min mor ville kuttet meg ut, før å svikte sin mann. Fasade!

Fortjener de å bli fulgt av meg inn i alderdommen?

Jeg føler jeg står i gjeld, etter at de har stilt opp når jeg har hatt det tungt.

På den annen side, så har jeg hatt det tungt på grunn av dem.

Anonymkode: 23097...d3e

[AnonymBruker]

Trådstarter. Ble usikker på hvor jeg skulle poste den. Valgte jus. 
Så jeg beklager om dette ble hard kost🥹 

Anonymkode: 23097...d3e

[Kullsyrevann]

Huff det der må være helt jævlig. Har du snakket med noen om dette? Tror du det kan være lurt å gå gjennom det med en profesjonell og nøytral fagperson før du tar en avgjørelse? Du er ikke alene. Dette er det noe mange lever med og begraver. Hvorfor han gjorde det og hans grunner... det finnes ikke relevant. Det er en så syk handling at det finnes ikke noe som kan forsvare det. Men mye peker på at de som gjør det har opplevd lignende selv. 

Trenger du de i livet ditt? Vil du ha de i livet ditt?

[carlberner1]

Intet å beklage! Snakk med noen som "kan" det du skriver om, fastlege kan være en plass å starte om du ikke har gjort det før.

Kommer det noe du kan ha nytte av her er det bra, ellers syns jeg du skal overse det. Hjelp er ok uansett hvor den kommer fra tenker jeg.

[luxifine]

Barn skylder sine foreldre ingenting når de selv er blitt voksne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Streng religiøs oppvekst, mye strengere enn mine klassekamerater. Derfor isolert fra mye moro og kontrollert.

Når jeg er 12 år så forsøker min far ved et par anledninger å bli intim med meg. Min mor er på jobbreiser. Akkurat som det er stort å ligge i den store dobbeltsengen når far er vekke, trodde jeg det var fint og trygt sted når mor var vekke.

Det ble mye stryking på private steder og grove vitser. Jeg fikk traumatisk frysreaksjon og lå paralysert i en stilling som ikke tillot noe mer og latet som jeg sov mens jeg hadde panikk.

Skammen dagene etter var enorm. Ville grave meg ned. 
 

Dette skjedde minst to ganger og invitasjon til å komme inn på rommet 1-2 ganger til.

Jeg var seint moden og sleit mye senere i tenårene. 

Jeg har strevd mye i livet i etterkant og ikke skjønt hvorfor.

Det som plager meg er at det er mine foreldre som har stått med åpne armer og hjulpet meg og støttet meg når jeg har hatt det tungt.

Nå begynner min far å få dårlig helse. De trenger meg nå og jeg føler jeg skylder dem tjenester tilbake.

Samtidig kommer stadig spøkelser fra fortiden tilbake til meg og jeg tror min fars forsøk på seksuell krenkelse mot meg ødela noe i meg.

Jeg har tenkt tilbake på mulige grunner. Om han hadde et rusproblem kombinert med egne traumer som gjorde at han ble slik mot meg.

Mitt spørsmål er; ville dere begravd hemmelighetene og støttet dem nå som de trenger meg eller ville du latt sannheten komme for en dag?

Jeg tror dessverre min mor ville kuttet meg ut, før å svikte sin mann. Fasade!

Fortjener de å bli fulgt av meg inn i alderdommen?

Jeg føler jeg står i gjeld, etter at de har stilt opp når jeg har hatt det tungt.

På den annen side, så har jeg hatt det tungt på grunn av dem.

Anonymkode: 23097...d3e

Ville anmeldt,tatt opp med mor.Kjør på å la de ikke slippe unna.

Anonymkode: e0e05...43a

[jane78]

6 minutter siden, AnonymBruker said:Jeg har tenkt tilbake på mulige grunner. Om han hadde et rusproblem kombinert med egne traumer som gjorde at han ble slik mot meg.

 

Mitt spørsmål er; ville dere begravd hemmelighetene og støttet dem nå som de trenger meg eller ville du latt sannheten komme for en dag?

Jeg tror dessverre min mor ville kuttet meg ut, før å svikte sin mann. Fasade!

Fortjener de å bli fulgt av meg inn i alderdommen?

Jeg føler jeg står i gjeld, etter at de har stilt opp når jeg har hatt det tungt.

På den annen side, så har jeg hatt det tungt på grunn av dem.

Anonymkode: 23097...d3e

Det spiller ingen rolle hva vedkommende har opplevd selv. Så og si alle som gjør grusomme ting, har en fæl fortid. Det er Ingen unnskyldning. Vi er ansvarlig for våre handlinger og må stå for de valgene vi gjør. 

For din egen del bør du ikke holde på hemmeligheten. Det vil gjøre vondt å være ærlig ja, men ingenting blir begravd for alltid og det vil bli vondere jo lenger du bærer byrden alene. 

Om din mor velger å stå ved sin mann... Vel... Da vet du ihvertfall hvor du har henne, og da vet du at hun ikke er din mor men en rugemaskin. Desverre er det altfor mange kvinner som velger å benekte misbruk til sine siste dager. 

Du skylder ikke dine foreldre noenting. Ingen barn skylder sine foreldre noe som helst, SPESIELT ikke de som har opplevd omsorgssvikt og misbruk. Kanskje avstand hadde vært det beste for deg? Skap avstand slik at du kan samle tankene dine, og snakk med noen du stoler på. 

 

Det jeg hadde anbefalt deg, vær ærlig om hva som har hendt, ta du avstand ifra begge en stund og snakk med noen du er trygg på. Da vil du kunne samle deg og du vil finne ut ganske raskt hvor du har din mor. Lykke til! Jeg unner ikke min værste fiende en slik oppvekst ❤️

[Gjest Bromance]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Streng religiøs oppvekst, mye strengere enn mine klassekamerater. Derfor isolert fra mye moro og kontrollert.

Når jeg er 12 år så forsøker min far ved et par anledninger å bli intim med meg. Min mor er på jobbreiser. Akkurat som det er stort å ligge i den store dobbeltsengen når far er vekke, trodde jeg det var fint og trygt sted når mor var vekke.

Det ble mye stryking på private steder og grove vitser. Jeg fikk traumatisk frysreaksjon og lå paralysert i en stilling som ikke tillot noe mer og latet som jeg sov mens jeg hadde panikk.

Skammen dagene etter var enorm. Ville grave meg ned. 
 

Dette skjedde minst to ganger og invitasjon til å komme inn på rommet 1-2 ganger til.

Jeg var seint moden og sleit mye senere i tenårene. 

Jeg har strevd mye i livet i etterkant og ikke skjønt hvorfor.

Det som plager meg er at det er mine foreldre som har stått med åpne armer og hjulpet meg og støttet meg når jeg har hatt det tungt.

Nå begynner min far å få dårlig helse. De trenger meg nå og jeg føler jeg skylder dem tjenester tilbake.

Samtidig kommer stadig spøkelser fra fortiden tilbake til meg og jeg tror min fars forsøk på seksuell krenkelse mot meg ødela noe i meg.

Jeg har tenkt tilbake på mulige grunner. Om han hadde et rusproblem kombinert med egne traumer som gjorde at han ble slik mot meg.

Mitt spørsmål er; ville dere begravd hemmelighetene og støttet dem nå som de trenger meg eller ville du latt sannheten komme for en dag?

Jeg tror dessverre min mor ville kuttet meg ut, før å svikte sin mann. Fasade!

Fortjener de å bli fulgt av meg inn i alderdommen?

Jeg føler jeg står i gjeld, etter at de har stilt opp når jeg har hatt det tungt.

På den annen side, så har jeg hatt det tungt på grunn av dem.

Anonymkode: 23097...d3e

Du skylder dem ingenting. Og det sier jeg helt uavhengig av hva din far utsatte deg for.

Har du vurdert å anmelde? Det er ikke foreldelsesfrist på slike saker.

[AnonymBruker]

Lønner seg å få hjelp til å sortere, hvordan er forholdet til kroppen din nå? Ofte blir selvbildet og seksualiteten totalt ødelagt og det krever mange år med jobbing.

Har du kontakt med psykolog? 

Anonymkode: e52b1...665

[Million]

Hva jeg hadde gjort om jeg var deg? Jeg hadde latt det krypet av en far seile sin egen sjø med sin dårlige helse, og ikke løftet en finger. Du kan godt la han få vite hva du husker også, og at det er derfor han ikke får noe hjelp fra deg.

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor du fremdeles har kontakt med dem i voksen alder etter hva han gjorde. Det er på tide og ta avstand. Det gjør deg ingenting godt å ha kontakt med din tidligere overgriper.

Har du snakket med fastlegen om dette, og et ev behov for å henvises videre til noen du kan prate med? Psykolog? Det kan være til hjelp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Fortjener de å bli fulgt av meg inn i alderdommen?

Jeg føler jeg står i gjeld, etter at de har stilt opp når jeg har hatt det tungt.

På den annen side, så har jeg hatt det tungt på grunn av dem.

Anonymkode: 23097...d3e

Du skylder dine foreldre absolutt ikke noe! Du står ikke i gjeld overfor de.

Jeg hadde latt de seile sin egen sjø. Om fasaden er vikitgere enn min helse, da får de ha det så godt.

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Nå begynner min far å få dårlig helse. De trenger meg nå og jeg føler jeg skylder dem tjenester tilbake.

Samtidig kommer stadig spøkelser fra fortiden tilbake til meg og jeg tror min fars forsøk på seksuell krenkelse mot meg ødela noe i meg.

Jeg har tenkt tilbake på mulige grunner. Om han hadde et rusproblem kombinert med egne traumer som gjorde at han ble slik mot meg.

Mitt spørsmål er; ville dere begravd hemmelighetene og støttet dem nå som de trenger meg eller ville du latt sannheten komme for en dag?

Hva som er grunnen til at han gjorde som han gjorde, er helt irrelevant. Der er ingen formildende omstendigheter for å gjøre slikt mot sitt barn. Der er ingen unnskyldninger for å gjøre det!

Jeg hadde ikke begravd det. Jeg hadde latt de begge fått vite at det han gjorde ikke var greit og at det har preget meg gjennom hele livet, selv den dag i dag. Derfor tar jeg avstand nå.

De høster det de har sådd.

Anonymkode: 534b0...55c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Du skylder dine foreldre absolutt ikke noe! Du står ikke i gjeld overfor de.

Jeg hadde latt de seile sin egen sjø. Om fasaden er vikitgere enn min helse, da får de ha det så godt.

Hva som er grunnen til at han gjorde som han gjorde, er helt irrelevant. Der er ingen formildende omstendigheter for å gjøre slikt mot sitt barn. Der er ingen unnskyldninger for å gjøre det!

Jeg hadde ikke begravd det. Jeg hadde latt de begge fått vite at det han gjorde ikke var greit og at det har preget meg gjennom hele livet, selv den dag i dag. Derfor tar jeg avstand nå.

De høster det de har sådd.

Anonymkode: 534b0...55c

Takk for fint og grundig svar. 
Takk til alle andre som har svart også❤️

Anonymkode: 23097...d3e

[AnonymBruker]

Stor klem til deg❤️ Du er sterk, men slike ting skal man ikke bære på alene. Finn noen å snakke med, tøm deg for tanker og ord. Du må gjøre det som føles riktig for deg her, uavhengig av hva andre på KG måtte mene og føle basert på det du skriver. 
Jeg heier på deg! Du skal ikke gravlegge traumene, du skal få lagt de bak deg .

Anonymkode: 37311...f40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.4.2024 den 0.13):

Stor klem til deg❤️ Du er sterk, men slike ting skal man ikke bære på alene. Finn noen å snakke med, tøm deg for tanker og ord. Du må gjøre det som føles riktig for deg her, uavhengig av hva andre på KG måtte mene og føle basert på det du skriver. 
Jeg heier på deg! Du skal ikke gravlegge traumene, du skal få lagt de bak deg .

Anonymkode: 37311...f40

Takk❤️

Anonymkode: 23097...d3e

[AnonymBruker]

Jeg ville informert far om at du husker disse tingene godt, og at du forventer at han tar ansvar for dette nå før han eventuelt dør. Det innebærer å innrømme det til din mor og beklage til deg. Etter det får du se om du kan omgås dem på noe vis, men om du ikke ønsker det så skylder du han uansett ingenting. Dersom moren din velger han over deg kan hun også seile sin egen sjø, men jeg ville gitt henne en sjanse først. Dersom han virkelig er religiøs vil jo tilgivelse være viktig for han så han ikke havner i helvete. Uansett stakkars deg TS! Dette fortjener ingen å oppleve. 

Anonymkode: 2645e...29a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.4.2024 den 22.57):

Jeg ville informert far om at du husker disse tingene godt, og at du forventer at han tar ansvar for dette nå før han eventuelt dør. Det innebærer å innrømme det til din mor og beklage til deg. Etter det får du se om du kan omgås dem på noe vis, men om du ikke ønsker det så skylder du han uansett ingenting. Dersom moren din velger han over deg kan hun også seile sin egen sjø, men jeg ville gitt henne en sjanse først. Dersom han virkelig er religiøs vil jo tilgivelse være viktig for han så han ikke havner i helvete. Uansett stakkars deg TS! Dette fortjener ingen å oppleve. 

Anonymkode: 2645e...29a

Takk for fint og klokt svar.🌺

Anonymkode: 23097...d3e

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om dette er helt på jordet, men kunne du snakket med en prest eller lignende knyttet til den troen foreldrene dine har?

Eldre folk kan jo ha veldig vanskelig for å ta ansvar for ting de har gjort, men om en prest er involvert, vil de kanskje kunne høre på det denne har å si.

Jeg tror dessverre du ikke vil nå inn om du snakker med dem alene ❤️

Anonymkode: 8880c...f33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke om dette er helt på jordet, men kunne du snakket med en prest eller lignende knyttet til den troen foreldrene dine har?

Eldre folk kan jo ha veldig vanskelig for å ta ansvar for ting de har gjort, men om en prest er involvert, vil de kanskje kunne høre på det denne har å si.

Jeg tror dessverre du ikke vil nå inn om du snakker med dem alene ❤️

Anonymkode: 8880c...f33

Tanken er god❤️ Men min far er prest. Og er venn med mange av de andre prestene.

Anonymkode: 23097...d3e

[Gjest sjokoladebanan]

Dette var utrolig trist å lese. ❤️ Du skylder dem ingenting.  Hvordan du kan formidle det til dem har jeg ikke svar på, men om du hadde klart det hadde jeg konfrontert ham og fortalt hvorfor du ikke klarer å stå I hjelperollen.   Anbefaler deg også å få snakket med noen om det, om du ikke har det fra før? 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Tanken er god❤️ Men min far er prest. Og er venn med mange av de andre prestene.

Anonymkode: 23097...d3e

Ja, da blir det jo mer komplisert ❤️ Men du tror ikke noen av de kunne vært til hjelp?

Anonymkode: 8880c...f33