Noen flere som har trodd alt håp var ute, men så ordnet det seg?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om man for alltid vil leve i en følelse av håpløshet (som er så vondt), fordi man ikke ser at noe vil ordne seg på kjærlighetsfronten. Er 38 år og singel... Føler meg så anderledes enn alle andre, de fleste får jo dette til. Føler at alle ser på meg og tenker at jeg er et type romvesen, og at de er så glad de ikke er meg..

Noen som har følt det samme, men så har det ordnet seg?

Anonymkode: 9bf7e...80c

[AnonymBruker]

Traff min samboer da jeg var 40, det er snart to år siden. Følte meg ikke annerledes eller dårligere som singel, det var nok en fordel.

Anonymkode: d6cea...8cb

[AnonymBruker]

Har aldri tenkt at single folk var så unikt som et romvesen. Er tusen grunner til at folk er singel. Ikke alle ønsker et forhold, en gang. 

Søstera mi ble gift som 38-åring etter å ha vært singel så å si hele livet. Hun var ikke flau over å være singel, da, tror heller hun tenkte at hun var et catch. Hun var åpen om at hun ønska mann, og fant det til slutt. 

Anonymkode: 3a0ae...a68

[AnonymBruker]

Tenker hun var heldig som ble gift når hun var under 40 år.. føler liksom at det er flaut å bli gift etter 40, eller at man burde være en ung brud som jeg ser alle andre rundt meg er... vet det er helt håpløse tanker som jeg må slutte med. 

Føler vel at livet har gått fra meg, og at alle muligheter er borte når man nærmer seg 40.. 😢😢

Anonymkode: 9bf7e...80c

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

føler liksom at det er flaut å bli gift etter 40 

Anonymkode: 9bf7e...80c

Ikke noe er noe mer pent enn en brud, på hennes bryllupsdag, enten hun er under 40, over 40, over 60 eller har funnet mannen i sitt liv på et eldresenter i en alder av 80. 

Anonymkode: 180fc...77b

[Viktualia]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

.. føler liksom at det er flaut å bli gift etter 40,

Anonymkode: 9bf7e...80c

Jeg var ikke flau over alderen min, og jeg var 41 da jeg ble gift. Jeg var kjempeglad for å få feire kjærligheten sammen med familie og venner. Burde jeg vært flau syns du?

[AnonymBruker]

Føler det samme, men har dessverre ikke ordnet seg oppi 40-årene. Er enda mer romvesen og langt nede. Men jobbe enda hardere for å stå oppreist og fremstå som en fantastisk versjon hele tiden, i tilfelle. Det er vanskeligere nå enn i 30-åra. Har alltid vært den største optimist på området, men nå… alltid hatet uttrykket; det kommer når du minst venter det. For det gjør det ikke. Har minst ventet det i for mange år allerede, og mange fine opplevelser bak meg på grunn av at jeg har valgt å leve og bare være der ute blant alle slags mennesker. Håper det ordner seg for deg og meg og alle andre som kjenner på dette.

Anonymkode: 06cbe...8f7

[AnonymBruker]

Viktualia skrev (3 minutter siden):

Jeg var ikke flau over alderen min, og jeg var 41 da jeg ble gift. Jeg var kjempeglad for å få feire kjærligheten sammen med familie og venner. Burde jeg vært flau syns du?

Herlig! Jeg nekter å være flau og gifter meg i helhvitt om jeg så blir 51 når det skjer!!! Drit i andres trangsynte meninger og tabuer, de indre demonene får de slite med helsa selv. 

Anonymkode: 06cbe...8f7

[AnonymBruker]

Fikk min første kjæreste da jeg var 30, og da hadde de fleste i omgangskretsen etablert seg. Begynte å føle meg skikkelig utafor, så skjønner følelsen, men jeg nektet å gå inn i noe hvor ikke følelsene var tilstedet 100%. Bedre å være alene, enn å leve i et dårlig forhold, tross alt 😊 Fant han til slutt! Ei venninne er 34, aldeles nydelig, og har aldri hatt type. Hun óg trives så godt alene at hun tar seg tid 😊

Anonymkode: 8f70a...d9f

[AnonymBruker]

Hvorfor er det flaut å være singel? Jeg har knapt vært singel etter fylte 17, og synes single kvinner er sterke og selvhjulpne. Dere har min beundring. Dessuten slipper dere mye mas og innfordring etter andre.

Anonymkode: de690...578

[AnonymBruker]

Dette med å føle seg annerledes enn de andre tror jeg er en temmelig vanlig følelse. Jeg kjenner vel ingen som mener de er akkurat som alle andre. Iallefall ikke dem jeg kjenner så nært at man kan snakke om slikt. De fleste, inkludert meg selv, føler seg gjerne litt som en alien på mange måter. Hvilket ikke er særlig rart engang, siden ingen kan kjenne eller forstå oss fullstendig på alle måter. Alle er vi litt ensomme, og litt aliens, inne i oss selv, og så prøver vi å finne det vi har felles med noen. Nok til å bygge relasjoner med dem på. 

At "Jeg er ganske rar på mange måter, og ingen forstår meg fullt ut." er hva de fleste av oss lever med. 

Og ja det ordner seg ofte likevel. At man finner noen som likevel kan akseptere oss, og forstå deler av oss godt nok til å ha relasjon til oss, og aksept for det de ikke fullt ut kan forstå, eller ikke engang får vite. 

Så hva er egentlig så spesielt med deg? Du har ikke truffet kjærlighet ennå? Kun det? Det er ikke veldig spesielt egentlig. 

Anonymkode: f70ad...f5e

[AnonymBruker]

Jeg er over 50, og er nok engang stuck i et forhold jeg mistrives sterkt i. Jeg skal love deg at jeg også føler meg annerledes, som ikke klarer å bryte ut av noe sånt. Føler at alle andre, både singel og par, er langt lykkeligere enn det jeg er. Hadde du stått foran meg med historien din nå, ville jeg rent ut misunt deg situasjonen du er i. Det er enkelt å ønske seg det man ikke har, og så er dte ikke sikkert det er så stas likevel . Er helt sikker på at du vil finne kjærligheten etterhvert - og da håper jeg du treffer en skikkelig bra partner :).

Anonymkode: 57f7f...2f7