Når man ikke vet om man skal gå eller bli

[Anonyme Lina]

Hei. Jeg er en ung kvinne på 24 år. Jeg fant ut for 3 måneder siden, at samboeren min gjennom 3 år (vi har vært kjærester i 5 år), hadde vært utro mot meg i en 3-4 måneders periode. Dette fikk jeg vite via-via, altså via en bekjent av meg som kjente ei som kjente hun han var utro med.

Når jeg fikk vite dette, ble jeg litt sjokkert, naturlig nok - men ikke så sjokkert som jeg trodde jeg skulle bli, fordi det at han skulle være utro har vært en av mine største frykter hele forholdet. For noen høres det kanskje teit ut, men samboeren min ville aldri ha forholdet vårt offentlig på Facebook, eller Instagram. Den dagen vi ble kjærester offentliggjorde jeg det på Facebook, men det var kun synlig på hans profil en kort periode, mens på min vegg lå det synlig + det sto at jeg var i et forhold på min profil. Han bortforklarte med at alle rundt oss visste at vi var kjærester, men for meg var det bare en ekstra bekreftelse på at han ville ha meg.. Jeg følte meg skjult, og siden det var en så liten ting, så ble jeg lei meg over at han ikke ville gjøre dette for meg. Han fulgte en del kvinner på sosiale medier, og var ikke så veldig åpen med telefonen. Det var ikke sånn at jeg spurte om å se telefonen, men jeg tok det opp et par ganger at jeg følte han skjulte den, og at han var på telefonen konstant. Han hadde også med seg telefonen overalt. 
 

Den perioden han var utro, kjente jeg ofte en ekkel magefølelse. Han svarte meg tregt når jeg var på jobb, han hentet meg nesten eksakt etter jobb; noe som var uvanlig, han var ofte på telefonen og sendte meg sideblikk, satt lengre på do enn vanlig, og måtte plutselig jobbe overtid, dra tilbake på jobb - og en uke før jeg fant det ut, måtte han på kurs via jobb til en annen by (han var altså ikke på kurs..). Den dagen jeg fant ut at han var utro, tok jeg kontakt med en av søstrene mine, var hos henne frem til jeg fikk en vennine til å kjøre meg og hente noen ting. Jeg bodde hos mine foreldre noen dager, mens jeg ble bombardert av meldinger fra min samboer. 
På grunn av en bursdagsgave jeg hadde kjøpt til min samboer en ukes tid før jeg fant ut at han var utro, så flyttet jeg tilbake i vår leilighet rimelig fort. Jeg var klar på at jeg skal prøve å tilgi, men at jeg ikke vet. Ting var såvidt bearbeidet, og det var så mange tanker, at jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Tiden gikk, og jeg har vært konstant lei meg, og sint, noe jeg vanligvis ikke er. Kvinnen han var utro med, er gravid. Hun ønsker ikke at han skal ha noe med barnet å gjøre, og han ønsker ikke å ha noe med barnet å gjøre..

 

Jeg flyttet tilbake hos mine foreldre for to uker siden, for å få en pause fra alt. Ta et valg.. jeg ser jo at det er ganske innlysende at dette ikke går. Han har tatt følelsene mine for gitt, og vært utro mot meg. Han truer meg med å ta livet sitt hvis jeg går. Jeg må forholde meg til at det eksisterer et barn lagd av hans utroskap resten av livet..

Han går i behandling hos DPS etter alt dette. Han sier at han har hatt stemmer i hodet, og at han ikke har ønsket dette. 
 

Vi eier leilighet sammen, som han nå bor i, mens jeg bor til foreldrene mine.

Jeg har begynt å tenke på at jeg vil se etter lykken andre plasser, siden jeg ikke føler meg lykkelig med ham.. Og da må jeg gjøre det slutt, siden jeg vil ikke være utro. Vi har en pause, men det rettferdiggjør ingenting. Jeg er redd for å låse meg til ham, ikke føle på den tryggheten jeg trenger (han lover bot og bedring) - også går jeg glipp av en fantastisk mann som behandler meg rett.. Jeg er vokst opp med foreldre som har vært sammen i alle de år, og synes det er vanskelig at jeg nå kanskje må starte på nytt i en alder av 24..

Er det noen som har lignende erfaringer som kan dele med meg hva de gjorde, og hvordan livet ble?❤️ Jeg er ferdig utdannet i mai, har ingen barn.

[AnonymBruker]

Kjære deg. Du har hele livet foran deg. Det ser sikkert mørkt ut akkurat nå, men du står fri til å starte livet ditt helt på nytt. Du kan bo hvor du vil, jobbe hvor du vil og verden står for dine føtter. 24 år er virkelig ingen alder. Vær glad du fant ut av dette nå og ikke 5 eller 10 år frem i tid. 

Du går så klart ikke tilbake til han fyren der. 

Start livet ditt på nytt med fine venner. Skap det livet du vil leve!

Klem til deg

Anonymkode: 5e78e...37f

[exictence]

Du tar best vare på deg selv ved å gå. Tydelig trenger han mye hjelp, og det må være av profesjonelle utenforstående, ikke av deg. 

Dette kan ikke bli et sunt forhold på sikt heller.

Dette er vondt for deg nå. Men du MÅ gi deg selv den sjansen til å ikke leve med denne personen. Det er lettere for deg jo fortere du kommer deg ut av det.

Ønsker deg lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Det er mye stemmer i hodet kan få en til, men utroskap og sette barn på en annen, samt true eksen med å ta livet sitt, den var ny. Høres ut som bare teit unnskyldning for at han er ego.

Hvis det faktisk er sant at stemmene i hodet driver ham til alt dette, har han store, store problemer og er ikke minste farlig for deg å omgås. Han kan i så fall ikke love bot og bedring, men trenger å bli innlagt. 

Anonymkode: 26db4...913

[Gjest Anonymus Notarius]

Her må du bare komme deg vekk. Du er ung og har hele livet foran deg. 24 år er virkelig ingen alder for "å starte på nytt". 

[Loff77]

Du er jo så ung med hele livet foran deg, DUMP HAN!

[AnonymBruker]

Du er veldig ung. Jeg tenkte det samme som deg når jeg var på din alder, men vet jo nå at jeg nesten ikke var mer enn et barn (selv om jeg følte meg veldig voksen). Livet er ikke over når man bikker 30, slik det føles som i 20-årene, og du trenger ikke ha alt på plass allerede nå. Du skal ha et langt liv, ikke ta til takke med dette kaoset bare fordi du er redd for å starte på nytt. Start på nytt! Skap et bedre liv for deg selv enn det dette forholdet kan gi deg. 

Anonymkode: 8074d...7b3

[Gjest ZarahSweet]

Du er 24! Livet har akkurat startet🤗

Selg leiligheten og fokuser på deg selv og din lykke. 
 

Og tro meg; plutselig møter du en fyr som behandler deg som den vakreste og mest unike kvinnen i verden og du vil forstå hva ekte kjærlighet er❤️

Endret 15. april 2024 av ZarahSweet

[AnonymBruker]

Jeg slutter meg til de andre her.

Du er helt i starten av voksenlivet, du skal ikke forbli i et forhold med en mann som oppfører seg sånn. Han kommer til å gjøre deg ulykkelig. IKKE planegg å bli ulykkelig i mange år fremover. 
Ikke la ham true deg med at han skal ta livet sitt - det er ikke ditt ansvar.
Bare kutt ham ut.

Du kommer sikkert til å sørge en stund etter at du har tatt avgjørelsen og gått fra ham, men det går over. 

 

Anonymkode: 94525...74c

[Anonyme Lina]

Han er lite samarbeidsvillig.. jeg synes det er vanskelig å si at jeg slår opp, når han ikke vil samarbeide om å selge leiligheten en gang.. Vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg for at han kan synes det er en grei løsning. Jeg tenker jo at det beste for begge to ikke er å være sammen, jeg kommer ikke til å ha tillit til ham med det første..

[micromaya]

Kjære deg – her er det bare å kalle en spade for en spade, ingen vits i å ordlegge seg pent. Som de andre sier: du er ung og har såvidt startet på voksenlivet. Han har sikkert sitt å slite med, men du skylder ham overhodet ingen ting. Ikke la ham psyke deg ut, han har gått langt over streken. Du fortjener en som vet å sette pris på deg! ❤️

Endret 17. april 2024 av micromaya
Måtte legge til: du kommer _aldri_ til å kunne stole på ham!

[exictence]

micromaya skrev (7 timer siden):

Kjære deg – her er det bare å kalle en spade for en spade, ingen vits i å ordlegge seg pent. Som de andre sier: du er ung og har såvidt startet på voksenlivet. Han har sikkert sitt å slite med, men du skylder ham overhodet ingen ting. Ikke la ham psyke deg ut, han har gått langt over streken. Du fortjener en som vet å sette pris på deg! ❤️

Riktig !

Kom deg bare bort. Få noen andre til å hjelpe deg med fordelingen hvis han ikke vil samarbeide. Få han til å skrive under på hvordan dere gir det. 

Han trenger hjelp. Ingen truer med å ta livet sitt. Virkelig viktig at du kommer de bort fra ham.

Endret 18. april 2024 av exictence

[AnonymBruker]

Anonyme Lina skrev (På 15.4.2024 den 8.21):

Jeg er en ung kvinne på 24 år.
samboeren min gjennom 3 år (vi har vært kjærester i 5 år), hadde vært utro mot meg i en 3-4 måneders periode.

Dette fikk jeg vite via-via,

 Jeg følte meg skjult,

Han fulgte en del kvinner på sosiale medier, og var ikke så veldig åpen med telefonen.

mens jeg ble bombardert av meldinger fra min samboer. 

og han ønsker ikke å ha noe med barnet å gjøre..

 

Han truer meg med å ta livet sitt hvis jeg går.

 

 

Kjære deg. Hele innlegget ditt er fullt av røde flagg. Jeg har markert de viktigste over, inkludert at du kun er 24 år. Selvsagt bør du finne en annen, en som faktisk vil ha deg! Denne mannen er ikke noe å satse på. 

Kjærligheten er ikke sånn. Du fortjener mye bedre. At han truer med selvmord er psykisk vold og er ikke ditt ansvar eller problem. Ring akutt ambulant team i kommunen (legevakten) hver gang han gjør dette. 

Anonymkode: 924ee...2f0

[AnonymBruker]

At ikke han vil ha noe med affære barnet sitt å gjøre burde si noknom hvor dårlig mann han er. 

Vi lever ikke i 1950 lenger. 

Anonymkode: 91254...fbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

At ikke han vil ha noe med affære barnet sitt å gjøre burde si noknom hvor dårlig mann han er. 

Vi lever ikke i 1950 lenger. 

Anonymkode: 91254...fbd

Håper forresten ungen blir så lik han utseendemessig som mulig så folk ser LANG vei hvem som er faren.

Anonymkode: 91254...fbd