Du som har vært med mann/ kjæreste som er voldelig?

[AnonymBruker]

Hvordan behandlet de deg i starten? 

Når begynte volden og hvordan? 

Anonymkode: f013a...7c2

[AnonymBruker]

Lovebombing. Veldig kjærlig i begynnelsen. Gaver osv.. mye kos, følte meg som verdens heldigste. Flytta sammen etter 2 mnd. Presset meg tidlig til sex, selv om han skjønte at jeg ikke var klar. Var bare 19 år. Sinnet kom snikende etter hvert, ble gradvis verre. Manipulering og gashligtning. 

 

Anonymkode: 5706f...b17

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd det selv, men en venninne har det. I det tilfellet var det lovebombing og spørsmål om giftemål etter et par uker. Så kom det så smått devaluering etter ca et par måneder der han begynte å snakke stygt om henne og venninnene hennes for å se hvordan hun reagerte. 

Anonymkode: 9c148...d9a

[micromaya]

Lovebombing i starten, alt var «for godt til å være sant». Og det var det jo, selv om det tok meg 10 år å komme ut av det :(. Han speilet meg noe veldig, så jeg trodde vi var så like. Når blåmerkene var som verst dro han på apoteket og kjøpte de riktige remediene, samtidig som han tvang meg til å overtale politiet til å trekke anmeldelsene. (De anmelder automatisk når det er barn i bildet.) 

Unner ingen det livet der.

(Det begynte tidlig, når han hadde drukket. Og han drakk ofte.)

[SPOCA]

Begynte med at han behandlet meg veldig bra, veldig opptatt av hvor flink jeg er, at jeg var pen, vakker osv. 

Volden kom gradvis, og jeg så det ikke før etter han begynte med den fysiske volden at jeg på en måte forsto det som skjedde. Han skjøv hele tiden grensene for hva som var normalt og ikke.

Det begynte med små stikk og vonde kommentarer, deretter mer nedverdigende, overbeviste meg om at ingen andre menn ville like meg, så jeg var heldig som fant han osv. Jeg var veldig sårbar fordi jeg hadde blitt mobbet i mange år og hatet egen kropp, så han gikk akkurat på det som gjorde mest vondt. 

Deretter begynte den ekstreme volden. Den var både økonomisk, psykisk og fysisk. Mye latent vold. Trusler om å ta eget liv hvis jeg gikk. Trusler om å drepe meg. Trusler om volden jeg kom til å oppleve hvis jeg sa ham i mot. Han hadde et ekstremt sinne, hvor han kunne fare opp hvis jeg f.eks la en t-skje i feil skuff. Det kunne være alt fra smått til stort. Jeg visste aldri når han eksploderte. Jeg ble livredd og han isolerte meg fra familie og venner. Han kunne finne på å tvangsfore meg. Han satt klar med kniv mens jeg måtte spise. Han tente på enorme kvinner, hadde en fetisj på dette, og hvis jeg ikke ble som han ville, skulle han banke meg ennå mer.

Han klarte nesten å drepe meg flere ganger. Han bant meg til senga mens han drev tortur, voldtok meg jevnlig, midt på vinteren kunne han tvinge meg til å sove naken i iskaldt rom, han tok kvelertak på meg gjentatte ganger, gav meg waterboarding, kuttet opp armene/ryggen osv, han sparket meg hardt i magen så jeg mistet barnet jeg bar på.

Jeg har mange arr på kroppen etter hans vold. Det er egentlig et mirakel at jeg er i live. Og det er desto større mirakel at jeg maktet å gå. Det krevde nøye planlegging fra min side.

Det verste er kanskje at jeg ikke har turt å anmelde ham. Han truet meg såpass, og etter at jeg en gang prøvde å anmelde, men politiet ikke kunne love å hjelpe meg, har jeg ikke turt å gå videre. Jeg lever ikke i frykt nå, men jeg blir heldigvis beskyttet av en veldig fin mann som tar vare på meg. Min eks er heldigvis livredd andre menn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan behandlet de deg i starten? 

Når begynte volden og hvordan? 

Anonymkode: f013a...7c2

Forholdet var veldig kort, et år ca. I starten var han helt perfekt for akkurat meg. Han beskrev seg selv som rolig, nærmest kjedelig type, rolig som skjæra på tunet, pleide han å si. Han viste frem et pent og ryddig hjem der han hadde gjort det meste av arbeidet selv. Han var med på alt av felles interesser og flere av mine interesser. 

Første tegn var usikkerhet rundt mannlige venner som jeg hadde. Jeg tok vanvittig hensyn til dette, spesielt fordi jeg hadde slitt med eksens kvinnelige venner (men eksen var faktisk utro med flere av de.) Uansett forsto jeg usikkerheten hans godt nok til å kutte ut alke vennskap av motsatte kjønn. Her hadde han nok allerede kontroll på meg, ved at han testet ut mine grenser og spilte på mine følelser. 

Neste jeg husker var flere ting litt på likt. Klesstil når jeg skulle ut av huset, sminke på jobb og finne på ting med venninner uten å avtale med han først. Alle de tre tingene var store problemer for han. Sett i ettertid er det sykt at jeg ikke kunne pynte meg før et familiebesøk, sminke meg til en stor dag på jobb (kantine og spesiell servering) eller at jeg og venninne ikke kunne gå tur i skogen uten å inkludere han.

Mellom alt dette hadde jeg en kjæreste som var hensynsfull og inkluderte meg stort i sitt liv. Han planla hvordan vi skulle fortsette våre liv og vi hadde det utrolig gøy sammen. Jeg følte aldri at han trådde utenfor mine grenser med kontakt med andre, fylla eller for mange venninner. Så jeg følte nok ekstra dårlig samvittighet for at jeg ikke var god nok for han. 

Neste var sammenkomst med hans arbeidsplass der han ble litt for full. Her skjedde første volden, selv om kvelden startet fint. Jeg kom godt overens med hans venner og hadde en fin kveld der jeg oppførte meg helt perfekt, etter hans standard. Så begynte han å unngå meg, jeg forsøkte å prate med han og ble slengt hardt inn i en murvegg. Han holdt meg fast og dunket meg flere ganger inn i veggen. Han ropte at han ikke orker mer av meg og at jeg var så jævelig, så spytter han meg i ansiktet. Så ble han tauet ut derfra og satt i taxi hjem. Selv sov jeg hos hans venner.

Neste dag ble jeg kjørt hjem til en veldig fyllesyk mann. Ble forklart at han ikke husker noe. Det var litt dårlig samvittighet for oppførselen, det var et par bedre uker etter dette. I romjulen derimot så snudde det, han hadde silent treatment på meg fra noen dager før jul til og med nyttårsaften ca kl 12. Bortsett fra at han kastet meg ut av huset på dagtid nyttår å ba meg feire et annet sted. Fikk komme tilbake minutter før midnatt..

De fine dagene ble det færre av, mens jeg jobbet iherdig med å bli bra nok for han. Vasket huset hver dag for at han skulle være glad når han kom hjem. Jobbet selv fra 4-13, hadde 3 t før han kom hjem hver dag og hadde i tillegg nettstudier på kveldstid. Kan vel si det sånn at jeg ikke besto skole det året der. For han sørget alltid for å holde meg våken med noe drama natten før eksamen.

En gang hadde jeg en avtale hos frisøren og rett før jeg skulle dra derfra leste jeg en truende sms fra han. Han hadde sett på nett at jeg la til en mann på sosiale medier og trodde vi var ferdig med sånt. Jeg holdt på å forklare om mitt eldre søskenbarn som endelig hadde fått Facebook og la til alle i familien. Jeg rakk ikke skrive ferdig før sms sto "bare vent til jeg kommer hjem." Jeg hylgråt hos frisøren, betalte og reiste i full angst hjem. Jeg hadde null kontroll på meg selv. 

Dagene i forveien hadde vært så fine og jeg tenkte faktisk "bær jeg si ifra / spørre kjæresten om lov før jeg legger til søskenbarnet mitt på nett." Med tanke på at vi har felles etternavn så trodde jeg faktisk at dette ville gå bra. Det å sitte hjemme å vente på at han kommer hjem i ukjent sinne er noe av det verste jeg har opplevd. Jeg kastet ikke opp, men var utrolig dårlig i magen. 

Han kom inn døren, helt svart i øynene. Begynte å snakke rolig før stemmen ble høyere og hissigere. "Har ikke jeg sagt at..." "jg trodde vi forsto hverandre også pisser du på meg sånn her." "Hvis du vil ha sånne menn så skjønner jeg f*** ikke hva du gjør her." Jeg forsøkte å fullføre setningen på søskenbarnet hele tiden, men kom aldri til ordet. Så sto han brått rett foran meg, full av hat og slo hardt med knyttet neve. Men jeg dukket..eller sklei sammen fordi beina skalv så.. så han traff veggen så plankene bulet innover. 

Han ble så sint av det at jeg hadde ødelagt veggen hans sånn. Det ble tusen ganger verre av det jeg hadde unngått. Jeg holdt på å tisse på meg, klarte ikke puste. Så hentet han kniven.. jeg trodde han skulle drepe meg, men i stedet så holdt han fast armen min og dro kniven hardt med i min hud på et veldig synlig sted. Nå ødela han meg slik som jeg ødela huset hans. Så var dette en advarsel for hva han kunne gjøre neste gang jeg pissa sånn på han. 

Det rare er at jeg ikke husker de neste dagene før ting plutselig roet seg veldig mellom oss. Helt til noen uker senere så forsto jeg på en måte at han hadde noen på si. Jeg merket hvor forelsket han var, men ikke i meg. Via andre fikk jeg vite sannheten og tok en prat med han. Han ble nok veldig overrasket og trodde virkelig at han klarte å holde det skjult. 

Skulle få bo hos han til jeg fant meg noe annet, kunne sove i hver vår etasje. Men neste morgen var tingene mine pakket i søppelsekker og en lapp om å komme meg ut innen han kom fra jobb hvis jeg ville overleve. Dette var midt i januar og ganske kaldt, jeg hadde ikke så mange rundt meg. Med en dysfunksjonelle familie så fikk jeg ikke noe sted å sove heller. Jeg fikk med meg alle tingene mine i den gamle bilen min. La ned setene bak og sov i den en hel uke. 

Så fikk jeg hjelp av nav til å få annen bolig, hjelp av jobben til å få flere timer, kuttet ut nettstudier for å jobbe mer, og klarte meg tilslutt. Leide ettromsleilighet med alt inkl, hadde ca 2500 til mat I mnd frem til alt ble bedre. Etter hvert klarte jeg meg veldig bra, men det var noen vonde år etterpå. Har faktisk slitt med noe smått fra det her gjennom et annet forhold og helt til der jeg er nå. Det er 10 år siden det ble slutt. 

Anonymkode: 4da62...dad