Trenger jeg piller?

[Gjest Piline32]

Jeg har vært hos legen min med problemet mitt, at jeg har sosial angst. Han synes at det er flott når jeg sier at jeg heller vil bekjempe angsten min ved å oppsøke situasjoner jeg syns er vanskelige og skumle...

Men så er det også slik at det er veldig hemmende, for det er ikke ofte jeg tør å oppsøke disse situasjonene (dette kan da være noe så enkelt som å gå til Aetat og ta en prat... Eller oppsøke SATS og tegne abonnement...

Jeg får veldig selvtillit når jeg er hos legen eller noen andre og snakker om å gjøre slike ting. Men så neste dag når jeg skal ringe, så tør jeg bare ikke.

Legen min foreslo at jeg kunne begynne på antidepressiva, at jeg da ville bli litt likegyldig og følgelig tørre og ta en telefon o.l. Jeg stilte meg litt skeptisk til det for jeg har ikke lyst til å bli avhengig av piller.

Så valget er egentlig mitt, om jeg skal prøve å tvinge meg selv til å oppsøke skremmende situasjoner (hvilket jeg sliter veldig med) eller begynne med medisiner.

Håper dere som er/har vært i samme situasjoner kan komme med noen råd...?

[Gjest Jalileh]

Utrrolig vanskelig å si. Kommer jo ann på hvor mye du syns sos.angsten din hemmer deg.

Så det må du nok kjenne etter på selv.

Selv så er vel ikke piller den beste løsningen, men hvis du ikke klarer å gjennomføre mange ting så burde du kanskje bruke dem? :klø:

[Gjest Gjesta]

Jeg er litt imot piller jeg da... Kan du ikke ha med deg noen til legen som er med på å "gire deg opp litt", også er denne med til Aetat, men holder seg i bakgrunnen? Kan funke å "låne litt stykre" av andre, selv om du gjør "oppgaven" selv

[aline]

jeg ville tro at terapi er bedre en piller alene, og jeg tror kanskje det er letter å utsette seg for ting når man faktisk har noen som har litt peil til å guide seg.

jeg tror det sjelden holder å bare gå ut og utsette seg for tingene man reagerer på, uten noe annet en det.

selv har jeg ihvertfall ikke blitt noe bedre av angsten min på buss bare fordi jeg har tatt mye buss på tross av angsten.

det ligger i hodet og oppfattelsen, for å bli bedre, må noen tankemønstre og reaksjoner snus litt på, og det er kjekt med litt hjelp for å få til.

er skeptisk til piller, og er ihvertfall skeptisk til BARE piller uten terapi.

som endel av ett behandlingsopplegg med psykolog/psykiater som vet hvordan man kan jobbe seg ut av dette, er det sikkert supert for mange.

men bare antidepressiva uten noe annet... kan nok kanskje hjelpe om du har møtt veggen og er i en situasjon som vil gå over bare du får litt tid på deg.

har du hatt angst lenge, så betviler jeg personlig at antidepressiva uten noe annen hjelp er tingen, men det er det proffe som bør svare på.

uten at man skal tro blindt på leger på det området, det gies litt vel lett antidepressiva synes jeg. (har blitt tilbudt det ett par ganger selv, men vil ikke ha.)

[Gjest Gjest]

Trådstarter her: legen har foreslått både terapi og piller. Men jeg har sagt at jeg sikkert vil klare dette på egen hånd og han ser ut som han er enig i at det er det beste... Men sier jeg at jeg trenger hjelp så får jeg jo det... Jeg vet bare ikke hva som er best.... Jeg skulle jo egentlig ta flere (i mine øyne; skumle) telefoner de to siste ukene, men jeg har ennå ikke mannet meg opp til det. Kan hende piller ville virket bra, men jeg har ikke lyst til å bli avhengig av medikamenter for å fungere som person....

[Gjest Gjest]

Vi skal være veldig forsiktige med å gi råd om pillebruk over internett. Men jeg opplevde noe av det samme som deg i møte med lege: har selv sos angst og depresjon, og noe av det første legen anbefalte var å vurdere medikamenter. Jeg fikk en rekvisisjon til psykolog også, men siden det var umulig å oppdrive en psykolog med ledig time har jeg latt det ligge. Jeg har klart å overvinne litt av den sosiale angsten ved å oppsøke situasjoner+ gjøre ting som gir meg mestringsfølelse og bedre selvtillit. Jeg har lagt om kostholdet og begynt og trene, og det har også fungert. Jeg har fortsatt depresjon og angstanfall, men er iallefall glad legen ikke begynte å medisinere meg.

Dette er noe du må føle på selv, og diskutere i samråd med lege/psykolog. Hvis du synes legen er for ivrig på reseptblokka, vil jeg heller anbefale deg å skifte lege. Det er viktig å ha en lege du føler tar avgjørelsene i samråd med deg. Medikamenter alene hjelper jo sjelden, så hvis du føler deg overkjørt i behandlingsopplegget vil motivasjonen din til bedring gå bort.

Men: i noen tilfeller kan piller være viktig for å i det hele tatt klare å oppsøke situasjonene slik din lege sier. Men det er som sagt vanskelig å vurdere din situasjon via nette, og vi som svarer her er jo heller ikke fagfolk.

[Gjest vimse]

Trådstarter her: legen har foreslått både terapi og piller. Men jeg har sagt at jeg sikkert vil klare dette på egen hånd og han ser ut som han er enig i at det er det beste... Men sier jeg at jeg trenger hjelp så får jeg jo det... Jeg vet bare ikke hva som er best.... Jeg skulle jo egentlig ta flere (i mine øyne; skumle) telefoner de to siste ukene, men jeg har ennå ikke mannet meg opp til det. Kan hende piller ville virket bra, men jeg har ikke lyst til å bli avhengig av medikamenter for å fungere som person....

←

Uten at jeg skal virke som jeg står der med pekefingeren og være formanende, men jeg vil faktisk anbefale å prøve samtalebehandling. Du trenger nødvendigvis ikke benytte psykolog eller psykiater, det finnes ufattelig mange psykisk helsearbeidere der ute, som gjør en meget god jobb. At man ønsker å gjøre ting på egenhånd, vitner om vilje og pågangsmot til å bli bedre, og er, for meg, en positiv egenskap. Men samtidig så spiller slike utfordringer på så store deler av følelsesregisteret, at det kan være slitsomt å jobbe med det helt alene. Det å ha en ¨utblåsningsstasjon¨, hvor man samtidig kan få råd og veiledning, tror jeg er viktig. Og det å kunne ¨bruke¨ en slik person til dette formålet, i stedet for å bruke de nære rundt, som man ofte gjør. De vil man jo helst kose seg med og nyte samværet med.

[lillesky]

Ja, dette må du finne ut av i samråd med lege og psykolog.

Jeg vil hverken si at du bør bruke piller, eller at du ikke bør bruke dem. Men samtaleterapi (psykolog) vil jeg derimot anbefale!

Medisner vet man ikke hvordan kroppen vil reagere på, eller OM de fungerer.

[aline]

er angsten noe som bare har kommet nå?

og ikke egentlig innvirker noe særlig på livet ditt?

dersom det er det, så kan det også hende det er noe som går over av seg selv eller noe du kan leve med uten hjelp.

dersom du har hatt angst en stund, og den faktisk gjør ting i hverdagen din vanskeligere, så ville jeg tatt imot rekvisisjon til psykolog om jeg var deg.

jeg og synes jeg bør kunne fikse dette selv, men etter å ha vært i terapi en runde, så ser jeg at det er mye jeg ikke kan endre på selv uten hjelp.

psykologer er utdannet nettop innen dette, og kan gi deg nyttige råd og metoder du kan jobbe med selv slik at du allikevel kan jobbe deg ut av dette selv. men med nyttige tips og råd om hvordan gjøre det på en effektiv måte.

som en annen sier her, det tar tid.

det er vanskelig å komme raskt inn om man ikke går til privat psykolog, men få rekvisisjon, sett deg på ventelister til flere. om du da har klart å jobbe deg ut av dette selv, når noen har time, så sier du bare ifra om det.

det blir som med fysiske lidelser, mange kunne sikkert forbedret seg på egenhånd, ved å avstå fra litt ting her, endret litt vaner der, men er det behandling de kan bruke, så er det greit å ty til.

[Latee]

Har vært i den samme situasjonen selv. Løsningen er å litt etter litt bevege seg ute blandt mennesker. I begynnelsen trenger du ikke snakke med noen, kun ta noen turer ut blandt mennesker og føle på det. Så kan du senere ta fler og fler "sjanser". Tror du bør prøve dette før du begynner på medisiner. Jeg var i din situasjon og nå er jeg nesten tøffere enn de fleste! Så det blir bedre! Tro meg!

Og så tror jeg du virkelig bør vurdere samtaleterapi.

Endret 8. februar 2006 av Latee

[Gjest Gjest]

Jeg har det litt på samme måte og tør ikke alltid ta en enkel telefon f.eks. til Aetat. Et tips er å skrive opp stikkord slik at du ikke mister tråden i samtalen, og gjerne notere nye stikkord mens du snakker. Dette kan du også benytte hvis du er i et møte.

Går jeg på butikken, skriver jeg handleliste selv om det ikke er mye jeg skal ha. Da kan jeg forholde meg til handlelista istedet for menneskene rundt meg.

Husk på at folk flest ikke legger merke til deg i det hele tatt. Det er en selv som opplever det slik. Man blir veldig fokusert på seg selv under et angstanfall...

Du kan også lære deg pusteteknikker. Ofte glemmer man å puste når man går og er urolig eller under et angstanfall.

Prøv Dipridex som du får kjøpt på helsekost. Jeg har hørt at mange får hjelp av det, og er begynt med det selv nå.