Pårørendes psyke etter barnets hjerteoperasjon

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er kun meg som reagerer slik. Jeg har et barn som lever i dag takket være en hasteoperasjon på hjerte. Dette har påvirket meg og livet mitt. Jeg er alltid veldig engstelig av meg. Men jeg er også blitt flinkere å leve og nyte livet. Er det naturlig? Jeg husker at jeg hadde en tøff tid da det skjedde. Tårer kom og det var veldig tung tid. Men det gikk bra. Barnet mitt overlevde takket være dyktige kirurger/ leger og sykepleiere. Blir man forandret som menneske etter slike hendelser? Jeg føler det. Har aldri blitt tilbudt noe psykolog. Men jeg føler at jeg har vært igjennom noe tøfft, men med godt resultat. Andre som har erfaring med noe lignende? 

Anonymkode: 4e2a9...e83