Vi skal flytte sammen til sommeren..

[Shanka]

Jeg og kjæresten har bestemt at vi skal kjøpe leilighet og flytte sammen til sommeren, siden vi skal studere i samme by fra høsten av..

Vi er 20 år begge to, og har hatt et avstandsforhold i 2 år..

Jeg gleder meg veldig til å kunne dele hverdagen med han, men på en måte så blir det jo en veldig stor forskjell fra det å se hverandre annen hver helg, til å se hverandre hver dag..

Har noen noen tips/erfaring som dere har lyst til å dele meg meg om dette?

Jeg hadde blitt veldig glad for det

[hilli]

Jeg har ikke noe annet tips enn at dere burde leie sammen først og se hvordan det går, eller eventuelt at bare en av dere eier leiligheten. Det er ganske stor forskjell mellom det å være samboere og å ha et avstandsforhold så det er ikke greit å si hvordan det kommer til å gå når man plutselig skal dele oppvask og strømregning.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Ikke for å ødelegge gleden, men du kommer til å oppdage sider ved deg selv og din kjære som du ikke visste fantes. Og du kommer til å oppleve at små bagateller utløser langt større konflikter enn de fortjener. Men bagateller er noe man må lære seg å leve med, og ikke alle bagateller kan overses. Oppvasken, f.eks. Eller hvem som kjøper doruller osv :rosasmil: . Lei først, dere! Med tanke på at dere har hatt et avstandsforhold, kan det kanskje oppleves vel trangt når dere skal bo sammen. 20 år er også ganske ungt. Har dere bodd for dere selv, eller kommer begge rett fra mamma??? Du bør reflektere godt og grundig over alt dere heretter skal ordne selv. Og få for all del ikke barn før du har tenkt deg om... Nyt studentlivet

[Nemmera]

Hei, jeg gjorde omtrent det samme når jeg var 19 år. Vi hadde et avstandsforhold i 1 år (hadde kjent hverandre lenger). og når jeg var ferdig på vgs hadde han ett år igjen som lærling, og jeg flyttet til han. Faktisk inn på gutterommet hans Dette var i 2002 og vi bor fortsatt sammen Nå bor vi selvsagt ikke der vi bodde første året, for nå studerer jeg så vi flyttet tilbake til min hjemby. Jeg synes ikke det var noe problem i det hele tatt, og det skulle man jo tro det ble når jeg bodde i hans familie. Jeg tror det har ganske mye å si hvor godt man trives i hvreandres selskap og hvor godt man kjenner hverandre. så lenge man kommuniserer og sier fra om ting som evt. er plagsomt så er sjansen for at det går helt fint stor:) vet forresten om flere som har flyttet rett fra foreldre og sammen med kjæreste, og det har gått bra med alle sammen:)

[Gjest Gjest]

dere bør selvsagt skrive samboerkontrakt nå mans dere ennå er unge og forelsket

[Nemmera]

Har man ikke samboerkontrak deles vel alt bare 50-50 ved et evt brudd.. og hvis det er sånn at man ikke har bodd hjemmefra før, så starter man ant. på scratch og kjøper alt sammen... I så tilfelle er ikke denne kontrakten noe vits, er den vel? eller er jeg bare helt på jordet nå? vi skrev ikke kontrakt, men vi skal gifte oss til nest år og da faller vi vel inn under en litt annen kategori

[Shanka]

Han studerer og bor på en liten hybel.. Og jeg gjør det samme.. Men fra høsten av så skal vi studere på samme sted, så da tror vi det beste er å flytte sammen.. Man må jo prøve det også... Orker ikke mere avstandsforhold.. Og det å bo i samme by uten å bo sammen, blir bare rart...

Håper det går bra

[Gjest Bøllefrøet]

Det lureste vil nok være å leie litt først..

[Shanka]

Ja, eller at han kjøper... Han har lyst til å investere pengene sine i en leilighet.. Det skal vist være mye billegere og lønnsomere hvis man har mye penger stående på konto.. Så mister man heller ikke retten på å få stipend..

[Gjest Diddlina]

Hei!

Vi hadde også avstandsforhold i 2 år før vi flyttet sammen. Var spente på hvordan det skulle bli å gå etter å bare ha sett hverandre annehver helg el mindre, men det gikk veldig bra. Jeg var nettopp ferdig på videregående, og skulle flytte til hans by for å studere. Som du sier så syntes vi også det ble litt rart å bo på samme sted, men ikke sammen. Vi regnet med at vi stort sett ville være sammen uansett...

Som andre sier her så vil man se andre sider av personen, man får jo hverdager sammen. Tidligere hadde vi bare fri når vi var sammen. Men vi har ikke hatt noen store konflikter...

Vi har bodd sammen i 3,5 år nå, men kjøpte ikke før etter 1,5 år som samboere.

[Shanka]

Det var veldig koselig å høre om, at det har gått fint med dere!

Jeg tror at vi kommer til å klare oss bra også, for vi begge kan strekke oss litt i strikken, hvis det er noe vi uenige i, også er vi slike som ikke liker å krangle.. Og når vi diskuterer litt heftig, så klarer vi alltid å ro det i land på en eller annen måte

Det må også sies at kjæresten min er ikke av den "late" typen, så vasking/matlaging/rydding osv deler vi broderlig

[Gjest -eline-]

Skjønner godt at det følels ulogisk å ikke flytte sammen når dere skal bo i samme by, dere har jo hatt et langdistanseforhold i to år så dere kjenner vel hverandre rimelig godt. Selvsagt dukker det opp ting når man bor sammen, man blir kjent med kjæresten på en helt annen måte, men siden dere har klart dere med å bare snakke på telefon etc i hverdagen så antar jeg at dere kommuniserer godt? Er i hvertfall min erfaring etter to år med langdistanseforhold, og dersom dere klarer å holde på kommunikasjonen så skal dere nok klare å løse de evt problemene som dukker opp.

Har og planer om å flytte sammen med min kjære til sommeren, men vi er litt eldre og har begge et tidligere samboerskap bak oss slik at vi "vet" hva vi går til. Her blir det i hvertfall enten at vi leier sammen eller flytter inn i hans leilighet, kommer an på hvor vi havner i landet

Uansett om dere velger å leie, kjøpe sammen eller du flytter inn i hans leilighet; skriv samboerkontrakt! Du vet aldri hva som kan skje, og spesielt dersom du flytter inn hos han så kan du risikere å ha vært med å betale ned hans gjeld uten at du får ei krone igjen for det dersom det blir slutt... Dinside har en lang artikkel om akkurat dette: http://www.dinside.no/php/art.php?id=30018, kan være verdt å lese litt på Desverre er ikke alle brudd like fine, så selv om ting ser rosenrødt ut i dag så kan ting skje som gjør at det ikke er like enkelt å dele 50-50...

Lykke til i hvertfall!

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke at dere burde flytte sammen.

Mer en halvparten av alle som flytter sammen

flytter også fra hverandre med alle de vonde

traumatiske opplevelser det medfører. De fleste

kvinner som blir misshandlet eller voldtatt blir

det av en de lever eller har levd sammen med.

Det er langt sikrere å leve hver for seg og satse

på litt mere tilfeldige kortvarige forhold.

[Nemmera]

Jeg synes ikke at dere burde flytte sammen.

Mer en halvparten av alle som flytter sammen

flytter også fra hverandre med alle de vonde

traumatiske opplevelser det medfører. De fleste

kvinner som blir misshandlet eller voldtatt blir

det av en de lever eller har levd sammen med.

Det er langt sikrere å leve hver for seg og satse

på litt mere tilfeldige kortvarige forhold.

←

Oi, brent barn skyr ilden?

Den var vel kanskje å dra det litt langt? Du mener altså at ingen bør noen gang være i langvarige forhold fordi det er farlig? Nei nei.... Men nå har det seg sånn at jeg hverken kjenner eller vet om noen som har vært borti noe liknende, så du må ikke skremme vettet av trådstarter her nå...!

[Holly Hobbie]

Siden du er obs paa at alt ikke noedvendigvis blir en dans paa roser, tror jeg du er bra forberedt. Jeg hadde et avstandsforhold i fire aar foer jeg flyttet inn med min forlovede (vi giftet oss tre maaneder senere og er fortsatt lykkelig gift). Det var litt rart aa skulle ordne praktiske ting og dele hverdagen sammen, vi var jo mest vant til romantiske ferier og lange telefonsamtaler. Men det er tusen ganger bedre aa bo sammen! Man utvikler en mye stoerre forstaaelse og kjennskap til den man er glad i og laerer baade det positive og det negative aa kjenne paa en mye dypere maate. Tror det viktigste er at dere proever aa bevare romantikken og ikke bli "room mates," ta vare paa det dere har naa og vaere innstilt paa litt "innkjoeringsproblemer." Lykke til!

[Gjest Gjest_BB]

At de flytter sammen for første gang er vel ikke noe argument for ikke å kjøpe leilighet. Det er uten tvil det mest lønnsomme. Husleie er jo bare penger ut av vinduet.

Så lenge man ordner med det formelle - f.eks samboerkontrakt eller annen avtale som avklarer hvem som har ansvar for hva er det ikke noe problem.

Det verste som kan skje er at forholdet ryker, og de må selge. Boligmarkedet ser ikke akkurat ut til å være nedadgående.

Hvis forholdet holder (som vi selvsagt får håpe det gjør), har de gjort en smart investering som kommer til å betale seg om noen år.

Har man mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet, bør man slå til. Det er nå min mening.

Lykke til!

[Shanka]

At de flytter sammen for første gang er vel ikke noe argument for ikke å kjøpe leilighet. Det er uten tvil det mest lønnsomme. Husleie er jo bare penger ut av vinduet.

Så lenge man ordner med det formelle - f.eks samboerkontrakt eller annen avtale som avklarer hvem som har ansvar for hva er det ikke noe problem.

Det verste som kan skje er at forholdet ryker, og de må selge. Boligmarkedet ser ikke akkurat ut til å være nedadgående.

Hvis forholdet holder (som vi selvsagt får håpe det gjør), har de gjort en smart investering som kommer til å betale seg om noen år.

Har man mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet, bør man slå til. Det er nå min mening.

Lykke til!

←

Akkurat dette mener kjæresten min også! Og han studerer samfunnsøkonomi så jeg tror han har peil på hva han gjør.. Og du selvsagt!

[Shanka]

Siden du er obs paa at alt ikke noedvendigvis blir en dans paa roser, tror jeg du er bra forberedt. Jeg hadde et avstandsforhold i fire aar foer jeg flyttet inn med min forlovede (vi giftet oss tre maaneder senere og er fortsatt lykkelig gift). Det var litt rart aa skulle ordne praktiske ting og dele hverdagen sammen, vi var jo mest vant til romantiske ferier og lange telefonsamtaler. Men det er tusen ganger bedre aa bo sammen! Man utvikler en mye stoerre forstaaelse og kjennskap til den man er glad i og laerer baade det positive og det negative aa kjenne paa en mye dypere maate. Tror det viktigste er at dere proever aa bevare romantikken og ikke bli "room mates," ta vare paa det dere har naa og vaere innstilt paa litt "innkjoeringsproblemer." Lykke til!

←

Jepp, man må jo før eller siden ta det steget, nemlig å flytte sammen. Man kan ikke gå å være kjærester i all evighet, for så å finne ut at man ikke klarer å bo sammen.. Da er det mange bortkastede år..

Så jeg tar sjansen på at det går bra!

[Shanka]

Jeg synes ikke at dere burde flytte sammen.

Mer en halvparten av alle som flytter sammen

flytter også fra hverandre med alle de vonde

traumatiske opplevelser det medfører. De fleste

kvinner som blir misshandlet eller voldtatt blir

det av en de lever eller har levd sammen med.

Det er langt sikrere å leve hver for seg og satse

på litt mere tilfeldige kortvarige forhold.

←

Akkurat den meningen der tar jeg meg ikke nær av for å si det sånn.. Jeg synes heller synd på denne personen som har slike tanker om samboerskap..

[Gjest Gjest_BB]

Akkurat den meningen der tar jeg meg ikke nær av for å si det sånn.. Jeg synes heller synd på denne personen som har slike tanker om samboerskap..

←

Ja, snakker om å gå baklengs inn i framtida...