Utfordrende og svært slitsom hverdag. Noen med erfaring?

[AnonymBruker]

Hei.

 

Jeg er en kvinne i midten av 30 årene. Har en gutt på snart to år og har samboer. Vi jobber begge turnus (han kun natt).

Vi bor nesten en time unna jobb og pendler til og fra. Hverdagen er hektisk med turnusjobb, følge opp en aktiv liten kar og hunden vår. Jeg har alltid likt å trene  og klarer å få inn økt rett før jobb (ligger like langt unna som jobb). I tillegg er det husarbeid og div.

Etter jobbuka er over og det endelig er fri er jeg dødssliten og føler jeg har lite energi å gi (kan få gråteanfall). Nå for tiden kjenner jeg daglig på en utmattende følelse, snurrer litt i hodet/litt svimmel og føler meg mer glemsk. Har stoffskiftesykdom (tidligere høyt), men prøvene var for 1,5 mnd siden var normale (tar prøve hver 3 mnd).

Er det flere som føler på det samme? Skal man bare godta at det bare sånn hverdagen skal være? Noen som etterhvert har gått på en skikkelig smell?

 

 

Anonymkode: 0ae31...b90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hei.

 

Jeg er en kvinne i midten av 30 årene. Har en gutt på snart to år og har samboer. Vi jobber begge turnus (han kun natt).

Vi bor nesten en time unna jobb og pendler til og fra. Hverdagen er hektisk med turnusjobb, følge opp en aktiv liten kar og hunden vår. Jeg har alltid likt å trene  og klarer å få inn økt rett før jobb (ligger like langt unna som jobb). I tillegg er det husarbeid og div.

Etter jobbuka er over og det endelig er fri er jeg dødssliten og føler jeg har lite energi å gi (kan få gråteanfall). Nå for tiden kjenner jeg daglig på en utmattende følelse, snurrer litt i hodet/litt svimmel og føler meg mer glemsk. Har stoffskiftesykdom (tidligere høyt), men prøvene var for 1,5 mnd siden var normale (tar prøve hver 3 mnd).

Er det flere som føler på det samme? Skal man bare godta at det bare sånn hverdagen skal være? Noen som etterhvert har gått på en skikkelig smell?

 

 

Anonymkode: 0ae31...b90

Tror dessverre det er veldig vanlig når man er i full jobb og med småbarn. Det er grusomt, men det er en periode, så går det bedre visstnok. Jeg er i litt lik situasjon, har to små barn og svært krevende jobb.  Er så mentalt og fysisk utslitt at bare noen sier "bø" begynner jeg å gråte.... 

Anonymkode: 3aa5c...8b6

[AnonymBruker]

Hvorfor velger folk frivillg å ha det slik?

Anonymkode: 83470...302

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn engang, men kjenner meg igjen!

Er alene med alt. Jobber full tid, gjerne 15-23, ofte flere helger på rad, aldri 2 helger på rad fri. Noen ganger er det 07-15, så 1 fridag, så 15-23, osv. Er sliten i kropp og hodet når jeg kommer hjem, og drittlei mennesker. Er alltid så mye mas med kunder, og krevende oppgaver og støy og mange tunge tak, 7.5 timer på føttene, må ofte holde meg flere timer før jeg får tisset. Får ikke i meg nok vann heller.

Når jeg endelig har 2 dager fri sammenhengende, er det tusen ting å gjøre, hodet spinner, jeg klarer ikke slappe av overhodet.

Mange vil nok gaslighte deg til å tro at du enten er elendig som "ikke får til", eller at det skal være normalt å være så lei og tom og stressa.

Det er selvsagt ingen av delene.

Det er er system som har blitt slik fordi alt handler om penger (til de rike). 

Mennesker er ikke ment å jobbe 7.5 time om dagen. Det er bare noe som er funnet på for å trykke mest mulih penger ut av folk (tyn de for energi/arbeidskraft, slit de ut, få de til å tro at de kan betale seg/kjøpe seg lykkelig).

Anonymkode: 82742...48a

[Amossa]

Merkelig at du ikke ser for deg andre alternativer enn å godta og vente på et sammenbrudd.  Du må ta ansvar for livet ditt.  Da snur du alle steiner.  For eksempel: 
*  Kan du og samboer fordele arbeidsoppgaver hjemme og med barnet annerledes?
*  Er det nødvendig å ha hund i denne situasjonen?  En hund er ikke bare tur og trening, men også fôring, mas og ekstra renhold.  Er heller ikke billig.  
*  Kan du og/eller mannen din endre på treningen?  Trene hjemme, forenkle, trene sjeldnere?  

Anbefaler ikke å redusere arbeidstiden/arbeide deltid.  Min erfaring er at de som gjør det bare overtar mer av arbeidsoppgavene som de tidligere delte med samboer.  Ergo ingen "vinning" for andre enn samboer.  

Dette er en kort periode i livet, Ts.  Og ja, vi har alle vært der.  

[AnonymBruker]

• Flytt nærmere jobb eller få ny jobb der dere bor. Det er ufattelig hvor mye ekstra tid man får hvis det er 5-15 min til jobb.
• Omplasser hunden
• Tren hjemme eller rett i nærheten
• Betal for vaskehjelp
• Bestill alle matvarene en gang i uka fra ODA el.
• Fordel arbeidsoppgavene hjemme bedre

Anonymkode: 95ea2...c89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor velger folk frivillg å ha det slik?

Anonymkode: 83470...302

Tror ingen med viten og vilje går inn i noe de tenker blir helt uoverkommelig, og som gjør at de nesten knekke. 100% jobb og barn er en helt vanlig kombinasjon (dessverre). Ofte går det bra, men har man spesielt krevende jobb, søvnløse netter, fysiske utfordringer osv i tillegg kan totalbelastningen over tid bli for stor. Da må man jo selvfølgelig ta noen grep for å endre situasjonen, men å si at "noen frivillig" velger å ha det slik, eller er grådige, syntes jeg er et hån mot folk som jobber og gjør så godt de kan. Husk: det er ikke latsabber eller unnasluntrere som blir utslitte, det er folk som jobber hardt. Flinke folk. 

Anonymkode: 3aa5c...8b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hvorfor velger folk frivillg å ha det slik?

Anonymkode: 83470...302

Når man først har fått barn er det lite å gjøre noe med, og jobb må man ha.

Anonymkode: 9d864...e4f

[AnonymBruker]

Det som er problemet med å plutselig slutte i jobben og gå hjemme med barn er jo blant annet:

A) Hvordan skal familien dekke alle utgifter på èn lønn? Selv ved å flytte til mindre sted er det dyrt å drifte 3 mennesker.

B) Hull i CV-en. Hvis hun en dag ønsker å jobbe igjen, ser det ikke bra ut å ha vært hjemme.

C) Pensjonspoeng og andre rettigheter. 

D) Vanskelig situasjon hvis hun tusler hjemme og mannen plutselig skulle gå fra henne eller daue.

Anonymkode: 3aa5c...8b6

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg tålte det helt til det smalt. 1 år 100% sykemeldt, så 4 år i 40% jobb, nå har jeg snart jobbet 1 år i 60%. Jeg vil anbefale å ta tak før det er for sent. Men jeg tror mange tåler mye også. Det blir jo flere muligheter for pause når ungene blir større. Så selv om problemene blir større med større unger, gjør pausene at vi tåler mer, tror jeg.

Anonymkode: baeb6...bcd

[AnonymBruker]

Jeg føler på det samme selv dessverre. Men mine tanker i din situasjon er at mannen din kan ta større ansvar, jeg har selv jobbet natt og vet at man har masse fri i den type stilling. Jeg ville også kvittet meg med bikkja. Og skaffet meg en nærmere jobb, hvis du er i helseyrke kan du få jobb hvor som helst, ikke nødvendig å reise så langt.

Anonymkode: 524d8...2b7

[AnonymBruker]

Det er fordi vi alle sammen tror at vi slapper av med skjermene våre. Det gjør vi ikke. 

Lær deg å slappe av uten skjerm. Bruk minst mulig tid foran skjerm generelt. Du vil merke stor forskjell. 

Anonymkode: 9a230...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei.

 

Jeg er en kvinne i midten av 30 årene. Har en gutt på snart to år og har samboer. Vi jobber begge turnus (han kun natt).

Vi bor nesten en time unna jobb og pendler til og fra. Hverdagen er hektisk med turnusjobb, følge opp en aktiv liten kar og hunden vår. Jeg har alltid likt å trene  og klarer å få inn økt rett før jobb (ligger like langt unna som jobb). I tillegg er det husarbeid og div.

Etter jobbuka er over og det endelig er fri er jeg dødssliten og føler jeg har lite energi å gi (kan få gråteanfall). Nå for tiden kjenner jeg daglig på en utmattende følelse, snurrer litt i hodet/litt svimmel og føler meg mer glemsk. Har stoffskiftesykdom (tidligere høyt), men prøvene var for 1,5 mnd siden var normale (tar prøve hver 3 mnd).

Er det flere som føler på det samme? Skal man bare godta at det bare sånn hverdagen skal være? Noen som etterhvert har gått på en skikkelig smell?

 

 

Anonymkode: 0ae31...b90

Leit å høre. Men det har seg sånn at både trening, hund, turnusjobb og pendlervei er valgfritt og mulig å gjøre noe med. Hvilke av disse tingene kan endres slik at du får det bedre?

Anonymkode: 9986c...af2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Tror ingen med viten og vilje går inn i noe de tenker blir helt uoverkommelig, og som gjør at de nesten knekke. 100% jobb og barn er en helt vanlig kombinasjon (dessverre). Ofte går det bra, men har man spesielt krevende jobb, søvnløse netter, fysiske utfordringer osv i tillegg kan totalbelastningen over tid bli for stor. Da må man jo selvfølgelig ta noen grep for å endre situasjonen, men å si at "noen frivillig" velger å ha det slik, eller er grådige, syntes jeg er et hån mot folk som jobber og gjør så godt de kan. Husk: det er ikke latsabber eller unnasluntrere som blir utslitte, det er folk som jobber hardt. Flinke folk. 

Anonymkode: 3aa5c...8b6

Dette er et veldig godt poeng!

Anonymkode: 82742...48a

[AnonymBruker]

Gå til legen og ta en blodprøve. Du har symptomer på jernmangel. 

Anonymkode: e4cc3...609

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når du er på randen av utbrenthet med bare ett barn som sikkert legger seg kl 19 hver kveld og som hverken har lekser, vennegrupper eller fritidsaktiviteter, så er det heller alt rundt som er problemet. Hvis mannen din kun jobber netter  så kan han da neppe jobbe mer enn 30 timer i uka? Overlater han alt av husarbeid til deg? Og hvorfor bor dere så sinnsykt langt unna jobbene deres? 

Anonymkode: bbb7f...073

[Snublefot62]

Først og fremst må dere senke kravene deres. Dere får kun gjort det dere får gjort. Alt annet må enten droppes eller utsettes.

Dessverre er det slik at vi skal gjerne få til alt. Full jobb på begge, hund, barn og stasjonsvogn. Gjerne hytte, hage og minst en sydentur på sommeren i tillegg. Og på toppen av alt dette skal det og være strøkent og besøksvennlig hjemme til enhver tid, nybakte rundstykker klar til familie kommer på besøk, 100% kontroll på skole, lekser, fritidsaktiviteter, utelukkende sunne måltider, laget fra bunnen av og sunne fritidsinteresser for alle i familien.

Åpenbart er dette umulig for veldig mange. Og i perioder må man akseptere at alt ikke kan være strøkent eller innfri alle sine forventninger. Dere må finne ut av hva som er viktig for dere, og så må dere samarbeide om å oppnå dette.

For det andre må du (og kanskje samboer?) gå til legen og sjekke opp at alt står bra til. Vi gjør dette for sjeldent alle sammen, men det kan ligge både småting og større ting skjult over tid som reduserer livskvaliteten vår, så sjekk så du får slike ting avklart.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke barn engang, men kjenner meg igjen!

Er alene med alt. Jobber full tid, gjerne 15-23, ofte flere helger på rad, aldri 2 helger på rad fri. Noen ganger er det 07-15, så 1 fridag, så 15-23, osv. Er sliten i kropp og hodet når jeg kommer hjem, og drittlei mennesker. Er alltid så mye mas med kunder, og krevende oppgaver og støy og mange tunge tak, 7.5 timer på føttene, må ofte holde meg flere timer før jeg får tisset. Får ikke i meg nok vann heller.

Når jeg endelig har 2 dager fri sammenhengende, er det tusen ting å gjøre, hodet spinner, jeg klarer ikke slappe av overhodet.

Mange vil nok gaslighte deg til å tro at du enten er elendig som "ikke får til", eller at det skal være normalt å være så lei og tom og stressa.

Det er selvsagt ingen av delene.

Det er er system som har blitt slik fordi alt handler om penger (til de rike). 

Mennesker er ikke ment å jobbe 7.5 time om dagen. Det er bare noe som er funnet på for å trykke mest mulih penger ut av folk (tyn de for energi/arbeidskraft, slit de ut, få de til å tro at de kan betale seg/kjøpe seg lykkelig).

Anonymkode: 82742...48a

Pluss på et aktivt barn eller flere.

Anonymkode: 27cd3...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Pluss på et aktivt barn eller flere.

Anonymkode: 27cd3...7fc

😂 ja for å si det sånn, det blir ingen barn her noensinne, nettopp pga dette haha 😬

Anonymkode: 82742...48a

[AnonymBruker]

Ts her.

 

Takk for så mye fin tilbakemelding!

Flere som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 0ae31...b90