Gå til innhold

Valget om å ikke få flere barn, egoistisk?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg var heldig å få oppleve å få et barn, ei datter. Jeg fikk henne i ung alder, da jeg var 18 år gammel. Hadde ingenting etablert på det tidspunktet. Da hun var 1 år gammel hadde jeg 6 år igjen foran meg på skolebenken. Jeg tok utdanning, er fortsatt sammen med barnefar, skal bygge bolig sammen til nesteår og vi er begge i fast jobb. Han vil gjerne ha flere barn, men jeg klarer ikke bestemme meg. 

Jeg er kommet til den konklusjonen at jeg tror vår datter vil bli enebarn. Jeg er i dag 28 år gammel, hun er 10. Min samboer vil gjerne ha fler, men han har sluttet å ta opp temaet ettersom jeg alltid bortforklarer det med at "det er ikke riktig tid", eller "jeg vet ikke om jeg vil ha fler". Min datter har sagt flere ganger at det hadde vært fint med ei søster eller en bror. Hun er eneste i klassen som er enebarn, visstnok. Jeg er alene med vår datter halve året da min samboer jobber mye borte. Jeg gjør absolutt alt jeg kan for henne. Jeg setter ikke et barn til verden kun av den grunn at min datter ikke skal være enebarn. Om jeg skal ha flere barn skal det være fordi det er et genuint ønske, barnet skal være ønsket og barnet skal kunne følges opp i like stor grad som jeg har viet hele livet hittill til min nåværende datter. 

En annen faktor som gjør at jeg ofte faller bort fra tanken om flere barn er at jeg først nå føler at jeg begynner å få litt av friheten tilbake ettersom min datter er blitt nokså selvstendig nå som hun blir eldre. Noen ganger tenker jeg at jeg angrer på at jeg ikke fikk to tette, men jeg fikk henne såpass ung at jeg hadde ikke hatt kapasitet til å følge opp to små barn mens jeg tok utdanning og skapte ei trygg framtid for oss.

Er jeg egoistisk fordi jeg ikke vil ha flere barn? Jeg tenker det er mer egoistisk av meg å sette et barn til verden av den grunn at mitt barn ikke skal være enebarn. Jeg tenker ofte på den dagen vi ikke er lengre, at hun ikke vil ha søsken rundt seg. Trøster meg med at når den dagen kommer har hun trolig sin egen familie og venner som er der for henne. Jeg tror min datter blir enebarn. Tanken om flere barn skremmer meg i dagens samfunn. Jeg har bare 1 barn men det krever meg 100%. Hun er ei meget sosial jente som går på mange ulike fritidsaktiviteter og har flust av venner. Hun har det jo fint, men hun har ikke søsken og stesøsken får hun heller ikke med mindre jeg og samboer skiller lag en dag. 

Barnefar respekterer meg, han sier selv at dersom jeg ikke vil ha fler barn så blir det ikke flere. Han kommer ikke til å forlate meg selv om jeg ikke vil ha flere barn. Han sier det står på meg, han vil gjerne ha 1 barn til. Jeg blir fysisk redd av tanken på 1 barn til. Hva det kommer av, det vet jeg ikke. Syns det er litt sårt tema, jeg er redd for å ta feil valg. 

Tanker? 

Anonymkode: 2a987...7ae

Det er forskjell på å være 18 år og 28 år. Da du var 18 år var livs-situasjonen din en helt annen enn i dag. Får du barn i dag er det kanskje noen av dine jevnaldrende venner som også får barn noenlunde samtidig, og som dermed blir gode leke-venner for ditt neste barn.

Hvis barnet på 10 år ønsker seg søsken bør dere vurdere å gi henne det. Selvfølgelig vil det kreve litt av dere da deres "andre ungdomstid" må vike i en del år, men tenk hvor mye glede og lykke dette barnet vil bringe. Aldersforskjellen kan tilsi både at det blir et nært og godt forhold mellom søsknene, og/eller at det kan bli et forhold som er litt mer på avstand. Men hva gjør vel det? Det finnes ikke fasit-svar på det. Jeg kjenner til et tilfelle hvor storesøster er rundt ni og et halvt år eldre enn lillesøster. Den dag i dag kan storesøster finne på å kalle lillesøster for "dukka mi".  De er etablert på hver sin kant av landet. Kjenner også til et tilfelle hvor den eldste nylig var konfirmert når nestemann kom. Den eldste flytta ut når den yngste var 4 år. Det er noen år siden, og den yngste er nådd et tosifret antall år. De er sammen nesten daglig, deler felles interesser, og har et fantastisk nært og godt forhold til hverandre. 

Anonymkode: 0389d...d2d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...