Er dette livet?

[AnonymBruker]

Tror jeg har nådd bunnen fullstendig. Er i så mye psykisk smerte at jeg klarer ikke å forstå hvordan folk kan mene livet er vakkert of fantastisk. Har aldri hatt det noe særlig bra. grovt mobba hele livet, banka omtrent hver dag fram til 10. klasse. Forsøkt drept to ganger. Folk liker meg ikke, de hater meg. Folk sprer rykter, sier jeg er så stygg at jeg bør dø, ler av meg bak ryggen min, Bare fordi jeg er annerledes. Er dette virkelig det livet har å tilby? Skal jeg virkelig gå rundt sånn resten av livet? Psykologen min gjør ikke så mye, vi snakker og snakker men ingenting skjer. Sånn har det vært i 4 år nå. Han mener jeg har ingen tegn til depresjon, til tross for at jeg har hatt det så vondt at jeg har havna på legevakta flere ganger. PTSD og personlighetsforstyrrelse mener han. Jeg prøver å være så god mot andre som mulig, prøver å alltid løfte de opp, være der for dem, være den personen jeg hadde trengt i barndommen, men ingen liker meg, egentlig. Værsågod, fjern innlegget mitt om det er for tabu å snakke om det her, men jeg vet ikke hvem jeg kan snakke med mer. Jeg bare forstår ikke hva som er så bra med livet, hva er det egentlig alle skyter sånn av? Er i 20 åra, mine beste år sies det, men jeg skulle ønske jeg ble ferdig med all smerten, men det skjer aldri, jeg klarer ikke å la fortiden være fortid. i tillegg er hodet mitt kontstant i fight or flight, jeg klarer aldri å slappe av, hodet mitt rakker ned på meg konstant. Som psykologen sier ''det er som om hjernen din har blitt mobberen din''. Klarer ikke å ha en eneste positiv tanke om meg selv, og det begynner å bli fryktelig tungt. 

Anonymkode: ef3e7...7b1

[AnonymBruker]

Alle mennesker har en verdi, du også 💙

Anonymkode: c3480...db4

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tror jeg har nådd bunnen fullstendig. Er i så mye psykisk smerte at jeg klarer ikke å forstå hvordan folk kan mene livet er vakkert of fantastisk. Har aldri hatt det noe særlig bra. grovt mobba hele livet, banka omtrent hver dag fram til 10. klasse. Forsøkt drept to ganger. Folk liker meg ikke, de hater meg. Folk sprer rykter, sier jeg er så stygg at jeg bør dø, ler av meg bak ryggen min, Bare fordi jeg er annerledes. Er dette virkelig det livet har å tilby? Skal jeg virkelig gå rundt sånn resten av livet? Psykologen min gjør ikke så mye, vi snakker og snakker men ingenting skjer. Sånn har det vært i 4 år nå. Han mener jeg har ingen tegn til depresjon, til tross for at jeg har hatt det så vondt at jeg har havna på legevakta flere ganger. PTSD og personlighetsforstyrrelse mener han. Jeg prøver å være så god mot andre som mulig, prøver å alltid løfte de opp, være der for dem, være den personen jeg hadde trengt i barndommen, men ingen liker meg, egentlig. Værsågod, fjern innlegget mitt om det er for tabu å snakke om det her, men jeg vet ikke hvem jeg kan snakke med mer. Jeg bare forstår ikke hva som er så bra med livet, hva er det egentlig alle skyter sånn av? Er i 20 åra, mine beste år sies det, men jeg skulle ønske jeg ble ferdig med all smerten, men det skjer aldri, jeg klarer ikke å la fortiden være fortid. i tillegg er hodet mitt kontstant i fight or flight, jeg klarer aldri å slappe av, hodet mitt rakker ned på meg konstant. Som psykologen sier ''det er som om hjernen din har blitt mobberen din''. Klarer ikke å ha en eneste positiv tanke om meg selv, og det begynner å bli fryktelig tungt. 

Anonymkode: ef3e7...7b1

Er det lov å synes synd på deg? 

Skal ikke dra fram noen floskler om at du skal fokusere på det som er bra men funker du greitt fysisk?

[AnonymBruker]

Just now, TomSawyer said:

Er det lov å synes synd på deg? 

Skal ikke dra fram noen floskler om at du skal fokusere på det som er bra men funker du greitt fysisk?

ja veldig bra fysisk, takknemlig for det, men hodet er et eneste stort kaos. 

Anonymkode: ef3e7...7b1

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

ja veldig bra fysisk, takknemlig for det, men hodet er et eneste stort kaos. 

Anonymkode: ef3e7...7b1

Trener du?

[AnonymBruker]

hei ❤️

dette var trist å lese. Lite å få gjort med ting som allerede har skjedd. Det eneste en kan gjøre noe med er tiden fremover. 

Drit i alle andre. Drit i hva folk sier og tenker om deg. I det store og det hele har det ikke noe å si, det eneste som er viktig er hva du selv tenker om deg selv. 
 

Finn ut hva du liker å gjøre. 

 

gå tur hver dag. Kom deg ut i naturen. Kjenn på lufta. Solen, regn, vind. Ekorn i trær. Fugler som lager lyd. Kjenn hvordan det får deg til å føle deg. 

Begynn med en hobby. Strikking? Tegning? Lese bok? Noe som gjør at du føler litt mestring. 
 

Livet er ikke noe eventyr og til slutt skal vi alle dø. Det eneste vi kan gjøre er å fylle hver dag med noe som gir oss litt mening, se fremover og ikke fokuserer på alt det kjipe som har skjedd. En dag er det over, og da er det for sent. 

 

Anonymkode: fe027...616

[AnonymBruker]

12 minutter siden, TomSawyer said:

Trener du?

Ja hver dag

Anonymkode: ef3e7...7b1

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

hei ❤️

dette var trist å lese. Lite å få gjort med ting som allerede har skjedd. Det eneste en kan gjøre noe med er tiden fremover. 

Drit i alle andre. Drit i hva folk sier og tenker om deg. I det store og det hele har det ikke noe å si, det eneste som er viktig er hva du selv tenker om deg selv. 
 

Finn ut hva du liker å gjøre. 

 

gå tur hver dag. Kom deg ut i naturen. Kjenn på lufta. Solen, regn, vind. Ekorn i trær. Fugler som lager lyd. Kjenn hvordan det får deg til å føle deg. 

Begynn med en hobby. Strikking? Tegning? Lese bok? Noe som gjør at du føler litt mestring. 
 

Livet er ikke noe eventyr og til slutt skal vi alle dø. Det eneste vi kan gjøre er å fylle hver dag med noe som gir oss litt mening, se fremover og ikke fokuserer på alt det kjipe som har skjedd. En dag er det over, og da er det for sent. 

 

Anonymkode: fe027...616

Sliter litt med å finne glede i noe som helst for tiden. Ingenting gir meg noe mer. Er ikke bare bare å drite i hva andre sier når de minner meg på hva som er galt med meg hele tiden. Og når jeg for en gangsskyld klarer å holde hodet bittelitt positivt, er hjernen min ganske rask på å trøkke meg ned igjen. 

Anonymkode: ef3e7...7b1

[TomSawyer]

Mobbing og bank hver dag hele oppveksten vil ødelegge ethvert menneske som blir utsatt for det..men du lever ennå.

Bare det er en seier for deg. Ikke la mobberne vinne.

Siden du har det så jævlig som du har det tipper jeg all forandring er god forandring? 

Kvitt deg med han psykologen og flytt langt pokkerivold, gjør noe annet bare. Og for deg som har vært så dypt i kjelleren tipper jeg hver liten opptur vil kjennes som rene ekstasen? I så fall kan du ha mye bra foran deg..

[AnonymBruker]

Har cptsd selv, det med hodet som jobber imot deg er helt jævlig når det står på. Aller helst skulle man ha bare holdt rundt deg og trygget deg på at du er trygg nå, du må ut av hodet og plassere beina godt på bakken under deg. Har du noe sosialt rundt deg? Trening er supert, men ikke en vidunderkur mot alt men det hjelper. Medisiner noe som demper Berg og dalbanen med følelser en stund? 

Anonymkode: a6743...ea8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Har cptsd selv, det med hodet som jobber imot deg er helt jævlig når det står på. Aller helst skulle man ha bare holdt rundt deg og trygget deg på at du er trygg nå, du må ut av hodet og plassere beina godt på bakken under deg. Har du noe sosialt rundt deg? Trening er supert, men ikke en vidunderkur mot alt men det hjelper. Medisiner noe som demper Berg og dalbanen med følelser en stund? 

Anonymkode: a6743...ea8

Ja føler bare ingen forstår hvor slitsomt det er. Nei har ikke noe sosialt egentlig, driver med kampsport i tillegg men det er ikke noen på min alder der og ingen jeg kan finne på noe med etter treninger. nei DPS vil ikke gi meg medisiner, de mener det ikke er noe løsning, noe jeg synes er rart siden jeg har hatt det ganske tungt hele veien egentlig. 

Anonymkode: ef3e7...7b1

[AnonymBruker]

Hei! 

20-åra er ikke de beste åra i livet. 20-åra mine var preget av alvorlige traumereaksjoner, døgnet rundt. Forsøkte å ta livet mitt flere ganger, og syntes livet var en stor lidelse. Kan kjenne meg igjen i mye av det du beskriver. Men så med riktig hjelp, GOD traumebehandling, begynner jeg nå å se lyset i enden av tunellen. Jeg føler meg innimellom deprimert, men jeg har også troa på at jeg kan få et godt liv. 

Det du har opplevd skal ingen oppleve. Mobbing er vold, og det å oppleve dette uten at noen voksne griper inn gir dype skader på sjelen og i kroppen. Jeg vet at så lenge du lever, så lenge du forsøker å behandle deg selv bra, så vil det bli bedre. Og jeg forstår også at noen ikke makter det. Jeg håper du makter. Jeg håper du kan få smake på noen av godbitene som livet har. 

❤️ 

Anonymkode: b0b2d...9ea

[AnonymBruker]

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? 

Anonymkode: b5647...b06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja føler bare ingen forstår hvor slitsomt det er. Nei har ikke noe sosialt egentlig, driver med kampsport i tillegg men det er ikke noen på min alder der og ingen jeg kan finne på noe med etter treninger. nei DPS vil ikke gi meg medisiner, de mener det ikke er noe løsning, noe jeg synes er rart siden jeg har hatt det ganske tungt hele veien egentlig. 

Anonymkode: ef3e7...7b1

Har du fastlege så ville jeg ha spurt der også, det med å flate ut følelsene kan vært godt så slipper man de mørke dalene du er i nå.

Er dessverre mange som har håndtert denne type smerte på en mye mer selvsaboterende måter, men du står enda og du kommer deg ut og du kjemper. Du skal være stolt av deg selv, det krever enorm styrke. Du har en livserfaring som tilsier at livet skulle ha knekt deg men dette er kanskje noe du selv kan bruke for å hjelpe andre en dag?

Har du familie rundt deg? Noen som kan støtte deg litt? 

Anonymkode: a6743...ea8

[Meowe]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Sliter litt med å finne glede i noe som helst for tiden. Ingenting gir meg noe mer. Er ikke bare bare å drite i hva andre sier når de minner meg på hva som er galt med meg hele tiden. Og når jeg for en gangsskyld klarer å holde hodet bittelitt positivt, er hjernen min ganske rask på å trøkke meg ned igjen. 

Anonymkode: ef3e7...7b1

Hvem er det som minner deg på hva som er galt med deg hele tiden? Er det noen du har i din omgangskrets eller er det minner og tanker fra mobbingen som sier dette til deg? 

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Har du fastlege så ville jeg ha spurt der også, det med å flate ut følelsene kan vært godt så slipper man de mørke dalene du er i nå.

Er dessverre mange som har håndtert denne type smerte på en mye mer selvsaboterende måter, men du står enda og du kommer deg ut og du kjemper. Du skal være stolt av deg selv, det krever enorm styrke. Du har en livserfaring som tilsier at livet skulle ha knekt deg men dette er kanskje noe du selv kan bruke for å hjelpe andre en dag?

Har du familie rundt deg? Noen som kan støtte deg litt? 

Anonymkode: a6743...ea8

Har ikke så mye familie egentlig. Mamma sliter også psykisk, pappa er skapalkis, resten av familien bor i oslo og tanta mi er scizofren, så jeg har ikke så mye familie å snakke med egentlig. Ja vil gjerne hjelpe andre som går gjennom lignende ting, men føler ikke jeg kommer noe særlig gjennom til de. Vil bare at folk skal ha noen der som lytter og støtter, for det hadde jeg virkelig trengt i barndommen. Skal snakke med legen ang medisiner, men tviler siden de har vært ganske tydelige på at medisiner ikke er et alternativ av en eller annen grunn. 

Anonymkode: ef3e7...7b1

[AnonymBruker]

9 hours ago, Meowe said:

Hvem er det som minner deg på hva som er galt med deg hele tiden? Er det noen du har i din omgangskrets eller er det minner og tanker fra mobbingen som sier dette til deg? 

Nei er andre på min alder, har vært mye baksnakking og rykter hele tiden. Flytta byer 3 ganger nå og har vært baksnakking og ryktespredning om meg i alle byene. 

Anonymkode: ef3e7...7b1