AnonymBruker Skrevet 13. april 2024 #1 Skrevet 13. april 2024 Det siste halvåret har vi opplevd to vonde dødsfall i familien, da vi har mistet både mor og bror brått. Min søster og min bror er veldig annerledes enn meg i oppførsel og tenkemåte, da de er veldig pragmatiske, henger seg lite opp i ting og bare kjører på som om alt er glemt. (De har udiagnostisert adhd/ aspberger og sier selv de har det, siden nesten alle ungene deres har ulike diagnoser og også vår far) Vi tre søsken fant vår døde mor etter at hun hadde ligget flere dager på et varmt baderomsgulv, og det er den jævligste opplevelsen jeg har opplevd, mens mine søsken snakker om at vår mor lå og sov så fredelig, hun så ikke død ut og det var heller ikke noe lukt i rommet, noe som ikke stemmer. Da vår bror døde plutselig ble jeg helt traumatisert, og sliter med lydene han laget og synet av han da han døde. Når vi snakker om dette nå i etterkant, er ikke mine søsken preget av hans dødsleie og tenker på det som et fint øyeblikk, mens jeg har begynt å gå til traumepsykolog. Kan opplyse om at jeg ikke er noe spesielt sensitivt menneske, har aldri slitt med angst og har ikke en psykisk sykdom, men jeg hadde ikke erfaring med døde mennesker før min mor og bror døde. Jeg er et følelsesmenneske og er kanskje litt for empatisk. Anonymkode: 9fce5...45b
AnonymBruker Skrevet 13. april 2024 #2 Skrevet 13. april 2024 Jeg kjenner én person med diagnosert adhd og han er det mest egosentriske, minst empatiske mennesket jeg vet om, ser verden akkurat som han vil, bryr seg ikke om andres liv og opplevelser, kun hva de kan berike hans liv med, kald fisk. Anonymkode: 97c2a...f2d 3
AnonymBruker Skrevet 13. april 2024 #3 Skrevet 13. april 2024 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg kjenner én person med diagnosert adhd og han er det mest egosentriske, minst empatiske mennesket jeg vet om, ser verden akkurat som han vil, bryr seg ikke om andres liv og opplevelser, kun hva de kan berike hans liv med, kald fisk. Anonymkode: 97c2a...f2d Nå er ikke mine søsken så veldig i egosentriske, men de påfører oss andre sine meninger og behov med ett vennlig smil. Jeg synes bare det er så rart at vi har helt ulike opplevelser fra det som vi sammen har gått gjennom det siste halvåret. Min søster fortalte meg at hun var ferdig med å sørge et par uker etter at vår bror døde og følte seg glad igjen, og når vår mor døde var hun ikke så veldig lei seg, men savnet henne litt Ts Anonymkode: 9fce5...45b
AnonymBruker Skrevet 13. april 2024 #4 Skrevet 13. april 2024 Har en sønn med adhd. Kan fremstå egoistisk, og tidvis enormt sympatisk, men sliter mye med kaotiske følelser. Blir ofte misforstått. Anonymkode: 45509...5b4 5
AnonymBruker Skrevet 13. april 2024 #5 Skrevet 13. april 2024 Kan bare snakke om erfaringer fra asperger. Følelser virker å prosesseres på annen måte. Det er ikke nødvendigvis synlig utenpå der og da, men det koker innvendig. Og det kommer til uttrykk i etterkant. God til å maskere kanskje. Selv om følelser maskeres, så forsvinner de ikke, de blir liggende å gnage. Så de må prosesseres, selv om det ikke faller så lett. Jeg har iallefall gjort feilslutningen at personen ikke var så påvirket. Men folk med slike diagnoser er også forskjellige. Noen er kanskje mer flat følelsesmessig. Anonymkode: eb2d0...229 1 1
AnonymBruker Skrevet 13. april 2024 #6 Skrevet 13. april 2024 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Kan bare snakke om erfaringer fra asperger. Følelser virker å prosesseres på annen måte. Det er ikke nødvendigvis synlig utenpå der og da, men det koker innvendig. Og det kommer til uttrykk i etterkant. God til å maskere kanskje. Selv om følelser maskeres, så forsvinner de ikke, de blir liggende å gnage. Så de må prosesseres, selv om det ikke faller så lett. Jeg har iallefall gjort feilslutningen at personen ikke var så påvirket. Men folk med slike diagnoser er også forskjellige. Noen er kanskje mer flat følelsesmessig. Anonymkode: eb2d0...229 Forts. Vil absolutt ikke si at personen er hardfør følelsesmessig. Heller motsatt. Verden har for mye krav, det blir tungt å bære, knekker når det blir for mye. Men ikke alle får se dette. God til å maskere, fremstå upåvirket. Anonymkode: eb2d0...229 3
AnonymBruker Skrevet 13. april 2024 #7 Skrevet 13. april 2024 Har en sønn med ADHD, han hadde ekstremt mye "symptomer" som barn, hadde blant annet egen assistent/pedagog 100% av tiden fra første klasse og ut videregående. Han er i dag en rolig ung mann med mye empati, tidlig i 20 årene tok han ansvar for stell av operasjonssår hos far, sier aldri nei til å hjelpe, om det er kjøring, følge til begravelse, handling eller hva som helst. Min oppfatning er at en tøff skolegang mtp venner og slike ting har gjort han svært forståelsesfull for andre. Vanligvis vil det jo være motsatt, det er derfor de mange ganger sliter med å passe inn, de klarer ikke kontrollere følelsene sine og reagerer sterkere enn normalt. Anonymkode: 0b723...cb3
AnonymBruker Skrevet 13. april 2024 #8 Skrevet 13. april 2024 Jeg har selv asperger i tillegg til fem andre i min familie. Fire av oss er utpregede følelsesmennesker som altfor lett lar oss overvelde av følelser, mens de to andre virker mer emosjonelt flate, egosentriske og som om de mangler empati. Det varierer nok veldig hvordan folk er. Jeg kjenner flere andre med adhd og asperger, de er empatiske følelsesmennesker, fulle av omsorg for andre. Felles for dem er vel heller at de er lite hardføre emosjonelt sett. Anonymkode: f83fc...64f 1
AnonymBruker Skrevet 13. april 2024 #9 Skrevet 13. april 2024 8 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg kjenner én person med diagnosert adhd og han er det mest egosentriske, minst empatiske mennesket jeg vet om, ser verden akkurat som han vil, bryr seg ikke om andres liv og opplevelser, kun hva de kan berike hans liv med, kald fisk. Anonymkode: 97c2a...f2d Høres veldig mye mer ut som narsissisme enn ADHD, for å være helt ærlig. Det er ikke rent sjeldent at narsissister faktisk ender opp med en ADHD diagnose (mens NPF går gjerne udiagnostisert). Spesielt gutter/menn. Masse info om det på nett, for de spesielt interesserte. Jeg har ADHD, og er det mest sensitive, hyperempatiske mennesket du finner omtrent. Har møtt mange med ADHD via foreningen, og det er eksepsjonelt få som er slik du beskriver, heldigvis. Jeg hadde ikke taklet veldig godt å finne et dødt menneske på den måten, og spesielt ikke min egen mor! Anonymkode: 62c34...ca7 1
AnonymBruker Skrevet 13. april 2024 #10 Skrevet 13. april 2024 Jeg er jo ikke sikker på om diagnoser er grunnen til mine søskens adferd det siste halvåret, men jeg er nesten fascinert over hvor lett de tar på ting. Min søster kan være veldig forbannet på en kollega som har behandlet andre kollegaer stygt, og hun har da full sympati med sine kolleger som har blitt mobbet, men hun tør ikke å vise til mobberen at hun ikke liker henne, og sier ja til invitasjoner til festligheter hos mobberen på arbeidsplassen. Min søster er konfliktsky og snur kappen etter vinden. Ts Anonymkode: 9fce5...45b
AnonymBruker Skrevet 13. april 2024 #11 Skrevet 13. april 2024 Jeg har adhd, men reagerer ikke kraftig på dødsfall. Jeg var udiagnostisert til jeg var 36, og har lært meg håndtere følelser uten å vise de tydelig. Hvis følelsene blir for sterke eller overveldende, så tar jeg meg en hard treningsøkt, en løpetur eller en kjøretur. Anonymkode: 624d3...e81
AnonymBruker Skrevet 13. april 2024 #12 Skrevet 13. april 2024 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg har adhd, men reagerer ikke kraftig på dødsfall. Jeg var udiagnostisert til jeg var 36, og har lært meg håndtere følelser uten å vise de tydelig. Hvis følelsene blir for sterke eller overveldende, så tar jeg meg en hard treningsøkt, en løpetur eller en kjøretur. Anonymkode: 624d3...e81 Og etter at du har tatt deg en treningstur eller en kjøretur, så har du roet følelsene ned og ting går ikke hardt inn på deg? Anonymkode: 9fce5...45b
AnonymBruker Skrevet 13. april 2024 #13 Skrevet 13. april 2024 Mellommenneskelige bånd er ikke "ekte", tipper en del autister forstår det og at det er "fake". Hjernen gir oss følelser, for å påvirke handlingene våre, vi blir litt lurt egentlig. Rent logisk, er det ingen logikk bak dette. Hilsen Asperger-person, som ikke snakker for andre enn meg selv. Anonymkode: ef315...7cd
AnonymBruker Skrevet 13. april 2024 #14 Skrevet 13. april 2024 Jeg har en sønn på 18 år med Asperger, han er ekstremt følsom, har verdens største hjerte, og for mye empati. Søsteren hans som er 21 år, har ADHD, og hun og er følsom, har stort hjerte og mye empati. For 8 år siden døde hunden til besteforeldrene, det var sønnen min som tok det tyngst, og han har fortsatt det som bilde på telefonen sin 8 år etterpå, og prater iblant om denne hunden, og hvor mye han savner han. Anonymkode: e1c5b...4f4 1
AnonymBruker Skrevet 13. april 2024 #15 Skrevet 13. april 2024 AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Og etter at du har tatt deg en treningstur eller en kjøretur, så har du roet følelsene ned og ting går ikke hardt inn på deg? Anonymkode: 9fce5...45b Jeg får klarnet tankene og får ut energi, og da holder jeg kontroll på følelsene. Ting går like fullt inn på meg, jeg bare demper behovet for å gi uttrykk for det. Anonymkode: 624d3...e81
AnonymBruker Skrevet 13. april 2024 #16 Skrevet 13. april 2024 Folk takler traumer og sorg veldig forskjellig, og dette kan forsterkes av en diagnose. Veldig mange ADHD'ere og autister blir misforstått som følelsesløse, empatiløse og egosentriske når de egentlig er full av følelser og empati, men bare ikke klarer å uttrykke dem eller vet hvordan de skal uttrykke dem. Tenk om folk kunne ha forstått nevrologiske diagnoser/handikap like bra som de forstår fysiske handikap? Ikke putt nevrodivergente i negative båser og anta at de er egosentriske, uempatiske mennesker. Prøv heller å sett dere inn i deres verden og utfordringer og vis forståelse for at de ikke fungerer på samme måte som nevrotypikere. Anonymkode: 88315...171 1
AnonymBruker Skrevet 17. april 2024 #17 Skrevet 17. april 2024 Jeg har Asperger, og når noen nær meg dør så er min oppfatning at de ikke kan lide mer. Anonymkode: 6daa2...e51
AnonymBruker Skrevet 17. april 2024 #18 Skrevet 17. april 2024 Asperger her. Kan kjenne meg litt igjen. Affiseres dessverre ikke på samme måte som andre og sørger nok litt annerledes. Har mistet dypt elskede kjæledyr. Da vi mistet hunden gråt samboeren i dagesvis. Jeg gråt litt første kvelden. Nå har det gått to år, samboeren gleder seg over gode minner, jeg tviholder på gjenstander. Båndet henger fremdeles i gangen (det blir ragnarok om samboer forsøker å fjerne det) og alle gensere og jakker ligger fremdeles pent i skuffen. Jeg sørger jeg og, men viser det på en annen måte. Men ja, oppfattes nok som kald. Da vi besøkte auswitch med hvite busser var jeg den eneste jenta som gikk gjennom gelé turen med tørre øyne. Det påvirket meg overhodet ikke. Anonymkode: cf243...a2e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå