Mine foreldre krever jeg ber min datter om unnskyldning

[AnonymBruker]

Jeg er mann og jeg har datter over 15.

Hun har lenge ignorert meg og ikke svart meg utfyllende. Når jeg spør hva dette er, så svarer hun ikke.

Jeg ble sint og ble rasende på henne. Hun må jo fortelle hvorfor hun ignorerer meg og oppfører seg rart. 

Mine foreldre var også der, og de nekter å snakke med meg før jeg ber henne om unnskyldning.  

Jeg mener derimot det er farlig å belønne negativ oppførsel og dette kan bli verre.

Hva er riktig oppdragelse her?

Anonymkode: ecfca...929

[AnonymBruker]

Å bli rasende er ikke innafor uansett, og spesielt ikke mot barnet ditt. Ærlig talt.

Anonymkode: 65315...c74

[AnonymBruker]

Å gå frem som et godt eksempel og be om unnskyldning for dine synder er ikke å belønne dårlig oppførsel.

Anonymkode: 015ea...088

[moroklompen]

Du er helt på bærtur.

Du som forelder er alltid mest ansvarlig for relasjonen uansett hvor gammelt barnet ditt er.

Hvorfor reagerer foreldrene dine så sterkt? Hva er historien her?

Du utelater hele poenget ved overskriften!

Endret 12. april 2024 av moroklompen

[AnonymBruker]

Her er det jo flere sider. Man må jo finne ut av hvorfor hun ignorerer deg, ellers får jo ikke du gjort noe med det. Å skulle det vise seg at det faktisk er du som er problemet men ikke vil innrømme/se det så har du litt å jobbe med. 

Jeg syns uansett at du skal unnskylde deg for å bli rasende, for den oppførselen kommer man ikke langt med, å det er du som er den voksne her. At du ber om unnskyldning for oppførselen din er jo ikke det samme som å belønne hennes negative oppførsel. 

Anonymkode: 4f3f7...f79

[AnonymBruker]

Jeg tenker det beste er om du klarer å være den voksne og forholde deg rolig til at hun oppfører seg som hun gjør. Hun er tross alt tenåring, man må forvente at de oppfører seg ganske ugreit. 
 

Jeg synes det er greit at du ev forteller henne at du blir lei deg eller stressa, men mister du fatningen, mister du også hennes respekt tror jeg. 
 

Jeg tenker den beste taktikken er å innimellom spørre henne om hun ønsker å snakke om hvorfor hun ignorerer deg og forøvrig bare fortsette livet som vanlig. 

Anonymkode: f3d18...a6d

[AnonymBruker]

Når andre voksne reagerer på oppførselen din så er det ofte et tegn på at du tar feil.

Anonymkode: d337f...663

[AnonymBruker]

Er det et godt eksempel å ikke si unnskyld?

Anonymkode: 2d815...cc7

[AnonymBruker]

Noe det viktigste foreldre kan gjøre, er å be om unnskyldning når de gjør noe feil. Ikke bare knytter det sterkere bånd, men man står også da som en god rollemodell.

Be om unnskyldning for at du ble sint og rasende. Fortell at du har følt deg lei deg og frustrert fordi hun ikke prater med deg, men at det var galt av deg å la følelsene dine ta overhånd på den måten.

Si at hun ikke trenger å fortelle hva som har plaget henne den siste tiden, men at du hadde satt pris på om hun åpnet seg, så du får muligheten til å forstå om du har gjort noe galt, og hvordan du kan gjøre opp for det.

Du er den voksne. Hvordan forholdet mellom dere utarter seg, er ditt ansvar. Om du fortsetter å oppføre deg som en sinna tenåring, vil forholdet deres surne enda mer, og hun vil ikke ha mulighet til å lære hvordan man kommuniserer og løser konflikter på en rolig, fornuftig måte. 

Vær den trygge, stabile forelderen. Be om unnskyldning for tantrumet. 

Anonymkode: 0cc58...2d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er mann og jeg har datter over 15.

Hun har lenge ignorert meg og ikke svart meg utfyllende. Når jeg spør hva dette er, så svarer hun ikke.

Jeg ble sint og ble rasende på henne. Hun må jo fortelle hvorfor hun ignorerer meg og oppfører seg rart. 

Mine foreldre var også der, og de nekter å snakke med meg før jeg ber henne om unnskyldning.  

Jeg mener derimot det er farlig å belønne negativ oppførsel og dette kan bli verre.

Hva er riktig oppdragelse her?

Anonymkode: ecfca...929

Har du tråkket over streken så er det absolutt på sin plass å sette seg ned å unnskylde for det.

Det kalles å reparere.

"Jeg er lei meg for at jeg ble så rasende på deg. Jeg forstår st det var skremmende. Jeg blir bare så bekymret når du oppfører deg så rart. Når du ikke svarer meg så blir jeg helt fortvilet og så rant det over. Unnskyld."

Da viser du at du kan ta ansvar for at du gjør feil. Du lærer henne å gjøre det samme. Du kan til og med ende opp med at hun snakker mer med deg.

Du belønner ikke negativ oppførsel ved å gjøre dette. Tenåringshjernen er under ombygging og en tenåring kan eksplodere og bryte sammen uten at det er med vilje. Det er ganske forvirrende for henne. Da er det viktig å møte henne på disse følelsene, vise forståelse og være der for henne.

Du trenger ikke være enig med henne, men å fortellebhenne hva du mener når hun er i denne tilstanden hjelper ikke. Spesielt ikke bed å bli aggressiv. Hun får det ikke med seg uansett. Det eneste hun får med seg er en veldig skremmende opplevelse.

Her er jeg helt enig med foreldrene dine.

Anonymkode: 5e813...37c

[AnonymBruker]

Du kan be 8m unskyldning for at du ble så sinna. Og fortelle henne at det sprakk litt for deg fordi du føler på at det å få den gode relasjonen du ønsker med henne. Blir uoppnåelig når hun ikke vil snakke med deg. Også sier du at du er klar til å ta den praten når hun er klar. Fordi det må også være en vilje fra to stykker om å få et godt forhold. Og dette rettferdigjør på ingen måte at du ble sinna.

Noe sier meg at det ikke er lett dor henne og nå inn hos deg heller. Og for å beskytte sine følser trekker hun seg unna deg 

Så mulig du bør ta noen runder med deg selv og sette deg litt i hennes sko også

Anonymkode: 6a453...64f

[Sparkling_Pink]

Det er menneskelig å bli rasende av og til. Og da er det fornuftig å skvære opp og ta vare på den og de en har vist raseriet sitt for. Det heter reparasjon og er noe jeg støtter dine foreldre i at er det riktige å gjøre nå. De har dessverre ikke så mye innflytelse på hva du gjør eller ikke gjør, så de setter inn en av de sanksjonene de kan som er å ikke prate med deg.

Vet du ikke hvordan du kommuniserer, reparer og roer deg selv er er det på tide å finne noen som kan lære deg det.

 

[AnonymBruker]

Du sier du ikke vil belønne dårlig oppførsel ved å be om unnskyldning for at du kjeftet på henne. 

Vil det si at hun kjøpte seg kjeft fra deg ved å ignorere deg? Dårlig deal må jeg si... 

Anonymkode: 4ac3d...f7d

[AnonymBruker]

Tja,stakkars barn som får noen med  ADHD,Borderline eller noe annet innen Thrump ligaen som arbeidsgiver....

Anonymkode: 5c531...c96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg er mann og jeg har datter over 15.

Hun har lenge ignorert meg og ikke svart meg utfyllende. Når jeg spør hva dette er, så svarer hun ikke.

Jeg ble sint og ble rasende på henne. Hun må jo fortelle hvorfor hun ignorerer meg og oppfører seg rart. 

Mine foreldre var også der, og de nekter å snakke med meg før jeg ber henne om unnskyldning.  

Jeg mener derimot det er farlig å belønne negativ oppførsel og dette kan bli verre.

Hva er riktig oppdragelse her?

Anonymkode: ecfca...929

Hun er tenåring, det er hva tenåringer gjør, de svarer kort og vil ikke ha særlig med deg å gjøre på ti år. Så kommer de tilbake. Gi henne litt rom og gjør som foreldrene dine sier.

Anonymkode: fad6c...6b0