Gå til innhold

Er det overfladisk av meg å miste interessen pga sexlivet?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har i en tid nå hatt en god venn. Jeg har lekt med tanken på at kanskje i fremtiden kunne det blitt oss, han er bra på mange måter å vi har det gøy sammen. Problemet oppsto når vi skulle ha sex.. Første gangen fikk han den ikke opp og jeg tenkte det var okei, men i ettertid så har det samme skjedd nesten hver gang. Eneste gangene vi har klart det er når vi begge er fulle. Jeg regner med det er nerver og overtenking som gjør det, men har aldri opplevd dette med en mann før... Har mistet totalt interessen for han som mer enn en venn pga dette tror jeg. 

Er jeg overfladisk for dette? Synes jo at en sexuel tiltrekkelse til hverandre er viktig for å bygge videre på noe. 

Anonymkode: 2f206...83d

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Vil også tilføye at det har vært slik i et halvt år nå, så det er ikke noe nylige greier. Ville jo gi det en sjangse til å forbedre seg.

Anonymkode: 2f206...83d

AnonymBruker
Skrevet

De gangene jeg har vert med menn som sliter på den ene eller den andre måten med ereksjonen så har jeg alltid tenkt det var min feil på en eller annen måte. 

Så jeg mistet også interessen etterhvert, ikke på grunn av ereksjonsproblemene, men på grunn av at jeg fikk så dårlig en selvfølelse av de. Jeg hadde koblet mannens orgasme sammen med at jeg var bare god nok om han kom. 

Åpenbart ett meg problem og ikke ett han problem. Er sikker på det ikke er noe mer gøy for mannen det gjelder akkurat.

Prestasjons angst går over.. så sånn sett så er det overfladisk av deg ja. 

Likevel ville jeg ikke vert i ett forhold med dårlig seksuell kjemi siden det er så viktig for meg. At man har progresjon er i grunnen viktigere enn at det er fullklaff på første forsøk. 

Det tar av og til litt tid å bli avslappet og kjent med hverandres kropper. 

Anonymkode: e2fd6...a9f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

De gangene jeg har vert med menn som sliter på den ene eller den andre måten med ereksjonen så har jeg alltid tenkt det var min feil på en eller annen måte. 

Så jeg mistet også interessen etterhvert, ikke på grunn av ereksjonsproblemene, men på grunn av at jeg fikk så dårlig en selvfølelse av de. Jeg hadde koblet mannens orgasme sammen med at jeg var bare god nok om han kom. 

Åpenbart ett meg problem og ikke ett han problem. Er sikker på det ikke er noe mer gøy for mannen det gjelder akkurat.

Prestasjons angst går over.. så sånn sett så er det overfladisk av deg ja. 

Likevel ville jeg ikke vert i ett forhold med dårlig seksuell kjemi siden det er så viktig for meg. At man har progresjon er i grunnen viktigere enn at det er fullklaff på første forsøk. 

Det tar av og til litt tid å bli avslappet og kjent med hverandres kropper. 

Anonymkode: e2fd6...a9f

Jeg er enig, jeg også tenker litt i samme bølgelengde selvom jeg vet jo at det ikke er tilfelle at man ikke er attraktiv nok.. siden vet jo at denne mannen liker meg mye. Det er liksom det som slår meg at hvor lenge skal dette problemet vare? Føles ut som uansett hvor mye tid jeg har gitt det så hjelper ingenting. Til slutt har jeg dessverre mistet interessen, jeg hadde stor seksuell attraksjon til han før.. nå er det ingen lyst fra min side heller siden jeg vet hvordan det kommer til å bli, har opplevd menn med prestasjonsangst før men det har gått over mye raskere og funket fint etterhvert. Så jeg vet virkelig ikke lenger, synes hele situasjonen er ganske synd.

Anonymkode: 2f206...83d

Skrevet
AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har i en tid nå hatt en god venn. Jeg har lekt med tanken på at kanskje i fremtiden kunne det blitt oss, han er bra på mange måter å vi har det gøy sammen. Problemet oppsto når vi skulle ha sex.. Første gangen fikk han den ikke opp og jeg tenkte det var okei, men i ettertid så har det samme skjedd nesten hver gang. Eneste gangene vi har klart det er når vi begge er fulle. Jeg regner med det er nerver og overtenking som gjør det, men har aldri opplevd dette med en mann før... Har mistet totalt interessen for han som mer enn en venn pga dette tror jeg. 

Er jeg overfladisk for dette? Synes jo at en sexuel tiltrekkelse til hverandre er viktig for å bygge videre på noe. 

Anonymkode: 2f206...83d

Det er en grunn til at heterofile velger partner av motsatt kjønn..for å si det sånn. Nei ikke overflasisk i det hele tatt, sex er helt i kjernen av det å være menneske.

AnonymBruker
Skrevet
TomSawyer skrev (52 minutter siden):

Det er en grunn til at heterofile velger partner av motsatt kjønn..for å si det sånn. Nei ikke overflasisk i det hele tatt, sex er helt i kjernen av det å være menneske.

Takk, føler meg jo slem ovenfor han pga det. 

Anonymkode: 2f206...83d

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk, føler meg jo slem ovenfor han pga det. 

Anonymkode: 2f206...83d

Viser bare at du er et empatisk tenkende menneske. Ingen ting galt med å gå videre når du har mistet interressen. 

AnonymBruker
Skrevet

Det er alltid lov å stoppe opp. Hva om du går videre, for å være hensynsfull, og det ikke endrer seg? Hvorfor skal du ofre deg, og ta ansvar for hans utfordring? 
 

Løp!!! Du har ingen forpliktelser her, så sett deg selv først!

Anonymkode: f1d14...b12

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er alltid lov å stoppe opp. Hva om du går videre, for å være hensynsfull, og det ikke endrer seg? Hvorfor skal du ofre deg, og ta ansvar for hans utfordring? 
 

Løp!!! Du har ingen forpliktelser her, så sett deg selv først!

Anonymkode: f1d14...b12

Flott at andre tenker det samme, men igjen hvordan skal jeg formulere det? kommer jo til å gjøre en som er usikker på det enda mer usikker på seg selv.. uff

Anonymkode: 2f206...83d

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Flott at andre tenker det samme, men igjen hvordan skal jeg formulere det? kommer jo til å gjøre en som er usikker på det enda mer usikker på seg selv.. uff

Anonymkode: 2f206...83d

Du sier ikke at det er pga dårlig sex. Si at det ikke føles helt rett for deg, han er mer venn enn kjæreste.  Hodet og følelsene spiller ikke på lag, hodet vil at dere skal være ett par, men kroppen bruser ikke av forelskelse. Eller noe sånt :) 

Anonymkode: f1d14...b12

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvis det ikke har gått seg litt til etter 6 mnd. er det muligens på tide å revurdere, om det er viktig? Jeg har dumpet pga. dårlig sex, men jeg kjenner jo når det er potensiale der og ikke. 

Den forrige jeg datet gjorde ikke noe forsøk på å varme meg opp, og fikk i tillegg ikke ordentlig ereksjon, ga det likevel noen forsøk. Det var dessverre null seksuell kjemi, selv om jeg liker ham veldig godt.

Samtidig har jeg datet en tidligere som var digg i senga, dårlig potens til tross. Han kompenserte med entusiasme, hender og tunge. Det var andre ting som gjorde at det ble slutt.

Han jeg dater nå var nervøs i starten, og kan fortsatt få litt problemer om hodet ikke er med, men han er også god på forspill, og kjemien er der, slik at det fungerer like vel. 

Anonymkode: a13ef...df2

AnonymBruker
Skrevet

Det generiske «manglende kjemi/gnist» er alltid greit å skylde på når man ikke vil være altfor slem. Om sexen helt åpenbart ikke er topp for noen av dere er det vel kanskje ikke vanskelig å gjette hva som ligger bak, men han beholder i det minste litt verdighet.

Anonymkode: a13ef...df2

AnonymBruker
Skrevet

Det er jo ihvertfall tydelig at det er prestasjonsangst når problemet ikke er der ved alkoholpåvirket tilstand. Vanligvis er det jo motsatt, at menn får potensproblemer ifm alkohol. 
Om dere har vært sammen i 6 mnd er jeg enig i at han burde ha løsnet opp litt. Det burde imidlertid også kommuniskasjonen mellom dere. Det er vanskelig å jobbe med potensproblemer uten å kunne snakke åpent om det. Han burde snakke åpent om det og du burde snakke åpent om det. Evt hjelpe ham på veien. Spør ham hva hvor han tror problemet ligger og om det er noe du/dere kan gjøre for å løse det. Spør om han har et spesielt tenningsmønster du kanskje kan hjelpe ham med.  

 

Selv hadde jeg feks en eks som var pornoavhengig da jeg møtte ham (jeg  vet, ikke særlig attraktivt😆) Men jeg satte pris på ærligheten hans og jeg foreslo for ham at vi kunne se porno sammen som forspill. Det funket som bare det, og etter noen uker klarte han gradvis å vende seg av porno som utelukkende tenningsmønster.
Dette var bare et eksempel på hvordan et i utgangspunktet pinlig tema kan løse seg om man velger å bryte tabuene som egentlig ikke er tabuer;)

Så om du liker ham. Forsøk en siste gang å se om dette er noe som kan løses innen rimelig tid. Start med åpen kommunikasjon. Bryt tabuene og ta det der i fra.

Anonymkode: e3a4b...d22

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...