Helt ærlig, hvordan klarer dere å være i forhold og stifte familie med menn?

[AnonymBruker]

Jeg håper dere leser og ikke dømmer meg allerede etter tittelen. Spørsmålet er fullstendig oppriktig, jeg er helt seriøs, jeg troller ikke og må også presisere at jeg ikke hater menn. Hat er grusomt og det eneste jeg hater her i verden er krig, drap, vold osv. Jeg hater ikke mennesker. Langt innlegg, ikke svar om du ikke har lest alt.. 

Min erfaring med forhold er nokså innskrenket, men jeg har vært i forhold. Ett av dem varte lenge, det var mitt første forhold, vi var sammen i flere år. Det andre forholdet varte ikke like lenge - et par år. Forholdene var begge både gode og dårlige, vi hadde oppturer og nedturer, men dessverre utroskap i begge forholdene. I det første forholdet var jeg også utro, da for å ta hevn mot han som hadde vært utro mot meg. Det hjalp ikke meg noe særlig dessverre, lærte raskt at hevn ikke er min greie. Han ene var også en typisk lystløgner, han løy om alt mellom himmel og jord, jeg ble holdt for narr ganske mye. Skal sies at jeg tviler ikke på at han var glad i meg sånn egentlig, vi holdt sammen lenge. Har ikke hatt sex med andre enn de. 

Har da vært singel noen år. En periode i livet søkte jeg mye bekreftelse, og begynte å chatte seksuelt med menn fra nakenprat, jodel osv. Det ble mye nakenbildeutveksling med samtlige. Jeg lekte med tanken om å møte noen for sex, men det skjedde aldri, jeg har en sperre der. Denne perioden varte vel i ett års tid før jeg innså hvor destruktivt det var og hvor lite det faktisk ga meg. Jeg følte meg ikke bra, jeg skjemtes, ikke minst var jeg redd for at noen skulle finne ut hvem jeg var og utpresse meg. Så jeg sluttet. Det økte ikke selvtilliten min, tvert imot har jeg aldri følt meg verre. Jeg gikk ifra å ha dårlig selvtillit til å ha fullstendig ødelagt selvtillit. 

Det jeg la merke til var at så og si alle mennene var gift. Mange var i forhold. Svært få var single. Jeg likte å spørre om sånne ting, bare for å se hva slags menn dette var. Vanlige menn med vanlige jobber, kunne vært naboen. Nå var det ikke alle jeg utvekslet bilder med, men chattet med så mange og det var maaange som sendte bilder uten å motta noe tilbake. 

Jeg "deltok" i et kjøttmarked og innså jo hvor nedgradert man blir til noe annet enn et menneske. Så åpenbart så backa jeg ut. Nå er det flere år siden jeg har vært i kontakt med menn på denne måten og helt ærlig, jeg vegrer meg for alt... Vegrer meg for forhold, vegrer meg for sex, vegrer meg for eventuelt å stifte familie. Jeg har jo hengt på sosiale medier, sett på porno, lest i kommentarfelter, sett profiler.. Ja, disse vanlige mennene er jo alle steder. 

Jeg kan ikke forstå at menn kan være lojale. Jeg kan virkelig ikke begripe det, jeg klarer absolutt ikke å tro på det. Det kan godt hende kvinner ikke kan være lojale på lang sikt heller, men menn sin seksualitet er jo vesentlig forskjellig fra kvinner. Jeg begynner å tro at det ligger noe i det enkelte sier om at menn ikke kan holde seg til en partner, at de må ha flere, derfor bruker de porno og sosiale medier for å "dempe" dette begjæret. Noen strekker det lengre og begynner å chatte og utveksle bilder, ha nettsex og lignende. Og kom ikke her å si at "mannen min bruker ikke porno" eller "mannen min ville aldri vært utro"... Ikke vær så naiv, vær så snill. En skal aldri si aldri for øvrig. 

Menn sitt behov for flere kvinner er ganske stort, og vi ser jo i flere andre kulturer at menn har flere koner. Jeg tror at om menn selv fikk velge, så hadde de IKKE valgt ett ekteskap til en kone resten av sitt liv. Begrensninger setter en stopper for det, og vi ser jo f.eks i Norge at det er flere menn som er single og ikke får seg partner eller et ligg når de går ut på byen. Dette må være ganske jævlig, når man ser hvor stort behovet og begjæret er. Det blir som at jeg som er glad i kaker skal sitte å glo på en kake jeg aldri får spise. 

Det verste tenker jeg, er å skulle få barn. Man skal stå gjennom tykt og tynt, når barna er små blir det lite tid til hverandre. Kvinnen tar ofte mesteparten av jobben hjemme, mannen litt friere = enklere for han å finne noen andre. Det er så mye som kan gå galt så utrolig raskt, og tenk om en veldig ung, pen dame legger an på han. Da kommer han jo til å ta sjansen, og jeg hadde ikke klart å leve med at han hadde gjort det, men jeg tror også han ikke ville vært ærlig om det, for det vil jo ødelegge familien. Da er det JEG som ødelegger fordi jeg ikke klarer å leve med hans svik. 

Dette tenker jeg mye på og det plager meg. Idyllen jeg har sett for meg, det livet jeg har ønsket er utrolig skjørt og det er så lett at det blir ødelagt. SAmtidig har jeg fått mer øynene opp for menn sine behov og deres seksualitet, og jeg vet ikke om jeg vil ha noe med det å gjøre. Jeg kan ikke tilfredsstille nok for jeg er jo bare èn kvinne, som uansett blir eldre. 

Jeg kan ikke være den eneste som tenker sånn og jeg håper kanskje noen har råd eller innspill.. Nå vil jeg jo gjerne finne kjærligheten jeg også men jeg begynner å lure på om den ikke eksisterer, jeg har mistet troen. Jeg klarer ikke elske noen som elsker andre i tillegg til meg. Det går ikke, for jeg elsker jo bare èn. Jeg klarer ikke være sammen med noen som lett ofrer forholdet og meg for en natt med den peneste dama i gata (eller landet for den saks skyld, alt etter hva han syns..).  Det gir heller ikke mening for meg at man kan sitte og se på flotte, pene damer omtrent daglig og samtidig finne meg som er en helt gjennomsnittlig dame med en kropp som har gått litt opp og ned i vekt og som ikke er 20 år, attraktiv. Jeg forstår det bare ikke, og jeg må nesten forstå det for å klare å slappe av. 

Nå vet jeg jo at man kan få mange rare svar på forumer og vil bare si at jeg svarer ikke dere som kaller meg hore, løs, idiot, dum eller sier at jeg hater menn. Det orker jeg ikke, for det stemmer ikke at jeg hater menn eller at jeg er dum. Jeg tenker mye, har sett mye, har et par dårlige erfaringer innabords og er redd for nye erfaringer nettopp på bakgrunn av manglende positive observasjoner og erfaringer. Så jeg spør rett og slett om råd fra vanlige folk. Ja, jeg har snakket med psykolog, får bare høre at det ikke stemmer uten noe begrunnelse. Så det hjelper fint lite. Så kan jeg også legge til at det kan godt hende det samme gjelder for kvinner, at vi heller ikke kan gå et helt liv uten en annen. Men det er ikke akkurat min bekymring, for jeg er jo heterofil, jeg har levd og lært og gjort feil, jeg vet at utroskap ikke har noe for seg. Det eneste som han lokke med utroskap for meg er hevn, men det har jeg jo prøvd, og hevn fungerer dårlig, får jo bare vondt i magen og kjørt selvtillit da jeg har rota med verdiene mine. 

Anonymkode: 7940a...cd2

[AnonymBruker]

Min mann gjennom nesten 20 år har aldri vært utro, ikke jeg heller.

Vi begge ser på porno (jeg mer enn ham) og det handler ikke om illojalitet eller behov for andre. Det handler kun om tenning, så det har ingenting med hvorvidt man er trofast eller ikke. 

Jeg elsker at jeg har mannen min. Elsker familien vår og livet vi har bygget sammen. Han har alltid vært åpen med meg når noen har lagt an på ham, så det har aldri vært et problem. Skjønner jo godt at kvinner legger an på ham, for han er en fantastisk mann på alle måter. 

Han er aldri ute på byen og drikker kun en øl eller to hjemme. Han trives best sammen med meg og hadde vel helst sett at vi bodde på en øde øy. Jeg er mer sosial enn ham sånn sett. Likevel prioriterer vi begge å være hjemme og ordner barnevakt slik at vi får dratt ut sammen hvis vi kjenner behov for å ut. 

Han har alltid bidratt like mye hjemme som meg og har ikke vært mer «fri» enn meg etter at vi fikk barn. For det er nettopp vi begge som har valgt å få barn (han som initierte alle tre). 

Han følger ikke ungjenter på sosiale medier og har ikke profiler på noen nettsteder annet enn på Fetlife sammen med meg. Vi har også begge tilgang til hverandres telefoner og kan alt av hverandres passord. Ikke for å skulle snoke og det gjør vi ikke heller, men for at vi synes det er praktisk. 

Han hadde et utsvevende liv før han møtte meg og ønsker seg ikke tilbake til det.

Vi har helt fantastisk sex og han får meg til å føle meg som verdens vakreste. 

Så disse mennene finnes der ute ♥️
 

 

Anonymkode: 12cb0...7d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Min mann gjennom nesten 20 år har aldri vært utro, ikke jeg heller.

Vi begge ser på porno (jeg mer enn ham) og det handler ikke om illojalitet eller behov for andre. Det handler kun om tenning, så det har ingenting med hvorvidt man er trofast eller ikke. 

Jeg elsker at jeg har mannen min. Elsker familien vår og livet vi har bygget sammen. Han har alltid vært åpen med meg når noen har lagt an på ham, så det har aldri vært et problem. Skjønner jo godt at kvinner legger an på ham, for han er en fantastisk mann på alle måter. 

Han er aldri ute på byen og drikker kun en øl eller to hjemme. Han trives best sammen med meg og hadde vel helst sett at vi bodde på en øde øy. Jeg er mer sosial enn ham sånn sett. Likevel prioriterer vi begge å være hjemme og ordner barnevakt slik at vi får dratt ut sammen hvis vi kjenner behov for å ut. 

Han har alltid bidratt like mye hjemme som meg og har ikke vært mer «fri» enn meg etter at vi fikk barn. For det er nettopp vi begge som har valgt å få barn (han som initierte alle tre). 

Han følger ikke ungjenter på sosiale medier og har ikke profiler på noen nettsteder annet enn på Fetlife sammen med meg. Vi har også begge tilgang til hverandres telefoner og kan alt av hverandres passord. Ikke for å skulle snoke og det gjør vi ikke heller, men for at vi synes det er praktisk. 

Han hadde et utsvevende liv før han møtte meg og ønsker seg ikke tilbake til det.

Vi har helt fantastisk sex og han får meg til å føle meg som verdens vakreste. 

Så disse mennene finnes der ute ♥️
 

 

Anonymkode: 12cb0...7d1

Jeg vet ikke om det kom tydelig frem i posten at jeg er en skeptiker, og når noen maler et liv så rosenrødt så er det alt annet enn det.. Men høres ut som du elsker han og/eller fortsatt er forelsket, og det er jo kjempe fint. Det er ikke uten grunn at det sies at kjærlighet gjør en blind. Misforstå meg rett, betviler ikke det du mener, tror og vet, men likevel. 

Anonymkode: 7940a...cd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet ikke om det kom tydelig frem i posten at jeg er en skeptiker, og når noen maler et liv så rosenrødt så er det alt annet enn det.. Men høres ut som du elsker han og/eller fortsatt er forelsket, og det er jo kjempe fint. Det er ikke uten grunn at det sies at kjærlighet gjør en blind. Misforstå meg rett, betviler ikke det du mener, tror og vet, men likevel. 

Anonymkode: 7940a...cd2

Du må finne deg en ny psykolog, tror jeg. Det må være vanskelig å være så mistroende. Jeg er ikke naiv eller blind på kjærlighet. Jeg er en realist og skeptiker. 

Jeg forteller deg bare hvordan vårt forhold er og hvordan vi har det sammen. Jeg trodde du var ute etter å høre nettopp dette? Hvorfor opprettet du tråden hvis du ikke har tenkt å tro på det som folk skriver? Du ønsket jo hjelp til å endre dine tanker…

Hadde du trodd mer på meg hvis jeg skrev at han snorker, legger fra seg skitne sokker på soveromsgulvet, at han alltid vasker klærne feil, at han bruker alt for mye penger på hobbyen sin, at han er en kronisk somlekopp, at han alltid roter bort nøkler og lommebok og han slenger fra seg klær overalt? For det er også fakta. Han er ikke perfekt for det er ingen. Dette er likevel bagateller når det kommer til et velfungerende forhold med et annet menneske. På det som er viktig er han helt fantastisk!

Du kan velge å tro at han er utro eller at vi ikke har det fint. Du kan leve alene med disse følelsene hele livet. Det endrer ikke det faktum at vi har et veldig godt ekteskap. Det endrer dessverre ikke livet ditt heller.

Eller du kan velge å ta til deg at det finnes gode menn der ute. At det finnes velfungerende forhold. 

Du skriver at du ikke hater menn, men du tror ikke på at det finnes bra menn? Det gir meg sterke femcel-vibber, dessverre. 
Den eneste som taper på å være så mistroende er du. Få hjelpt til å komme deg ut av dette tankemønsteret. Det hjelper jo ikke at noen skriver gode erfaringer her inne, så tråden har ikke mening. 

Anonymkode: 12cb0...7d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du må finne deg en ny psykolog, tror jeg. Det må være vanskelig å være så mistroende. Jeg er ikke naiv eller blind på kjærlighet. Jeg er en realist og skeptiker. 

Jeg forteller deg bare hvordan vårt forhold er og hvordan vi har det sammen. Jeg trodde du var ute etter å høre nettopp dette? Hvorfor opprettet du tråden hvis du ikke har tenkt å tro på det som folk skriver? Du ønsket jo hjelp til å endre dine tanker…

Hadde du trodd mer på meg hvis jeg skrev at han snorker, legger fra seg skitne sokker på soveromsgulvet, at han alltid vasker klærne feil, at han bruker alt for mye penger på hobbyen sin, at han er en kronisk somlekopp, at han alltid roter bort nøkler og lommebok og han slenger fra seg klær overalt? For det er også fakta. Han er ikke perfekt for det er ingen. Dette er likevel bagateller når det kommer til et velfungerende forhold med et annet menneske. På det som er viktig er han helt fantastisk!

Du kan velge å tro at han er utro eller at vi ikke har det fint. Du kan leve alene med disse følelsene hele livet. Det endrer ikke det faktum at vi har et veldig godt ekteskap. Det endrer dessverre ikke livet ditt heller.

Eller du kan velge å ta til deg at det finnes gode menn der ute. At det finnes velfungerende forhold. 

Du skriver at du ikke hater menn, men du tror ikke på at det finnes bra menn? Det gir meg sterke femcel-vibber, dessverre. 
Den eneste som taper på å være så mistroende er du. Få hjelpt til å komme deg ut av dette tankemønsteret. Det hjelper jo ikke at noen skriver gode erfaringer her inne, så tråden har ikke mening. 

Anonymkode: 12cb0...7d1

Da svarer jeg deg ikke mer (har du lest hele posten så ser du hvorfor), men vil svare på det jeg har uthevet. 

Du skriver utelukkende, fra start til slutt, hvor glad du er i mannen din og hvor perfekt han er på alle mulige måter. Jeg lurer på hvordan du tenker at det alene skal endre mine tanker, som er såpass alvorlige som de er. Hva svarer du i en tråd hvor noen er deprimert? Skriver du hvor positive tankene dine er og satser på at personen blir positiv av det? Nei? Nei. 

Mener ikke dette frekt ment på noen som helst måte, jeg skriver hva jeg tenker, hva jeg føler, det er ikke sinne eller hat involvert, jeg føler meg kun sår og vond. Samt kjenner jeg på litt frustrasjon hvor det virker for meg som om det er vanskelig for andre å skjønne at disse tankene ER vonde, jeg VIL ikke ha de, men jeg har de, og det å bare tenke annerledes er kjempe vanskelig å få til. 

Det du gjør her er å bagatellisere mine tanker og følelser ved å kaste begreper på meg og sette meg i båser. Dette er veldig typiske holdninger usikre menn også blir møtt med, når tankene deres er vonde og negative. Det er veldig åpenlyst at jeg vet jeg taper på å være mistroisk og at jeg ikke ønsker å ha det sånn, og hadde en romantisk film fikset det så hadde jeg jo sett en. 

At jeg trenger ny psykolog har du helt rett i også, men det er ikke slik at de vokser på trær i dag og det er vanskelig å få. Jeg blir ikke prioritert akkurat med min problemstilling. 

For meg virker det som om du tok det fryktelig personlig at jeg tviler på det du skriver, og det har du ingen grunn til å gjøre. Om det ikke spiller noen rolle hva jeg tenker og tror så er det ingen grunn til å plutselig kalle meg for femcel. Jeg har vært saklig hele veien og hadde forventet såpass av andre, men det er mye å forvente. Ser frem til ditt neste innlegg, tipper jeg blir slengt masse dritt til da, men det får bare være. Jeg scroller forbi, ser på anonymkoder først.  

Anonymkode: 7940a...cd2

[AnonymBruker]

Kort fortalte, jeg prøver å finne meg en mann med gode verdier. Det betyr ikke at alt er løst, eller at et brudd ikke kan bli vanskelig. Men det er noen ting man kanskje unngår med en noenlunde god mann. 

Ellers er jeg mye i miljø der jeg tror folk kan ha gode verdier. De jeg omgås mest, er opptatt av andre ting enn bare seg selv. De vil noe med livene sine. 

Han jeg er sammen med nå, er lik min far på mange områder. Da jeg var yngre, ville seg nok syntes at han var både litt kjedelig og litt vanskelig. Men jeg synes mer trauste ting er flott nå, enn før. Og jeg har mer tålmodighet enn før. Jeg har fokus på færre ting, det gjør livet enklere. Han drikker nesten aldri, flørter ikke med andre og er lojal mot oss. Er morsom og flink med penger og fysisk kjærlig. Han er ikke så sosial men.

I starten var det mye drama. Han trodde ikke på at jeg likte ham og var trofast. Jeg visste ikke om jeg kunne være med en mann som ble så usikker av kjærlighet. Det som gjorde at jeg ble, var hans ærlighet og åpenhet. Eksene mine var ofte konfliktsky, det er ikke han. Han kan si rett ut at han er redd eller sint, og han har lært seg til å ikke bli sint når han er redd. Jeg har lært meg å trygge ham uten at han får kontrollere meg. Vi er to rare, uperfekte mennesker som liker hverandre. 

Han er veldig kjekk men redd for å miste meg. Jeg er mer typete, og har mindre drag enn ham, men jeg er uredd i kjærlighet, har alltid vært det. Jeg liker ham (for mer enn utseendet), og viser det. Jeg vet det finnes penere damer enn meg, men det finnes ikke bedre meg - enn jeg. Han er veldig knyttet til meg. Han er også veldig moralsk. Altså den typen som gjør det rette selv om ingen ser på. Vi snakker iblant om fristelser og strategier for å sette gode grenser. 

Han tar mye ansvar for nevøer og slikt. Det er ikke det samme som å bli en god far men det hjelper. Han har også mye selvinnsikt og opptatt av å forberede seg. Han har blitt mye roligere og mer fattet. Jeg tror heller jeg er den som kunne kjefta på ungene. Jeg vet jeg blir "sjef" i vår familie om vi får en. 

Anonymkode: c289f...a63

[AnonymBruker]

Dytter. 

Anonymkode: 7940a...cd2

[Isambard]

De fleste som er i forhold har det ganske bra. Selv om det tar slutt så betyr det ikke at alt har vært forferdelig og bortkastet. Mange går bare lei av hverandre etter noen år. Da ser man alle feilene og skriver om det på KG.

Det med at menn går og egentlig sikler etter 20-åringer er bare piss, for å si det rett ut. Det finnes alle slag, men de fleste blir knyttet til den man er sammen med. De fleste tar skilsmisse ganske tungt.

Jeg tenker at både KG og nakenprat viser en del av virkeligheten, men et skjevt utvalg.

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Han følger ikke ungjenter på sosiale medier og har ikke profiler på noen nettsteder annet enn på Fetlife sammen med meg

Er ikke det et nettsted der hele poenget er å 1) enten treffe andre eller 2) seksuell chat og utveksling av bilder med andre, slik TS skriver om? 

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg håper dere leser og ikke dømmer meg allerede etter tittelen. Spørsmålet er fullstendig oppriktig, jeg er helt seriøs, jeg troller ikke og må også presisere at jeg ikke hater menn. Hat er grusomt og det eneste jeg hater her i verden er krig, drap, vold osv. Jeg hater ikke mennesker. Langt innlegg, ikke svar om du ikke har lest alt.. 

Min erfaring med forhold er nokså innskrenket, men jeg har vært i forhold. Ett av dem varte lenge, det var mitt første forhold, vi var sammen i flere år. Det andre forholdet varte ikke like lenge - et par år. Forholdene var begge både gode og dårlige, vi hadde oppturer og nedturer, men dessverre utroskap i begge forholdene. I det første forholdet var jeg også utro, da for å ta hevn mot han som hadde vært utro mot meg. Det hjalp ikke meg noe særlig dessverre, lærte raskt at hevn ikke er min greie. Han ene var også en typisk lystløgner, han løy om alt mellom himmel og jord, jeg ble holdt for narr ganske mye. Skal sies at jeg tviler ikke på at han var glad i meg sånn egentlig, vi holdt sammen lenge. Har ikke hatt sex med andre enn de. 

Har da vært singel noen år. En periode i livet søkte jeg mye bekreftelse, og begynte å chatte seksuelt med menn fra nakenprat, jodel osv. Det ble mye nakenbildeutveksling med samtlige. Jeg lekte med tanken om å møte noen for sex, men det skjedde aldri, jeg har en sperre der. Denne perioden varte vel i ett års tid før jeg innså hvor destruktivt det var og hvor lite det faktisk ga meg. Jeg følte meg ikke bra, jeg skjemtes, ikke minst var jeg redd for at noen skulle finne ut hvem jeg var og utpresse meg. Så jeg sluttet. Det økte ikke selvtilliten min, tvert imot har jeg aldri følt meg verre. Jeg gikk ifra å ha dårlig selvtillit til å ha fullstendig ødelagt selvtillit. 

Det jeg la merke til var at så og si alle mennene var gift. Mange var i forhold. Svært få var single. Jeg likte å spørre om sånne ting, bare for å se hva slags menn dette var. Vanlige menn med vanlige jobber, kunne vært naboen. Nå var det ikke alle jeg utvekslet bilder med, men chattet med så mange og det var maaange som sendte bilder uten å motta noe tilbake. 

Jeg "deltok" i et kjøttmarked og innså jo hvor nedgradert man blir til noe annet enn et menneske. Så åpenbart så backa jeg ut. Nå er det flere år siden jeg har vært i kontakt med menn på denne måten og helt ærlig, jeg vegrer meg for alt... Vegrer meg for forhold, vegrer meg for sex, vegrer meg for eventuelt å stifte familie. Jeg har jo hengt på sosiale medier, sett på porno, lest i kommentarfelter, sett profiler.. Ja, disse vanlige mennene er jo alle steder. 

Jeg kan ikke forstå at menn kan være lojale. Jeg kan virkelig ikke begripe det, jeg klarer absolutt ikke å tro på det. Det kan godt hende kvinner ikke kan være lojale på lang sikt heller, men menn sin seksualitet er jo vesentlig forskjellig fra kvinner. Jeg begynner å tro at det ligger noe i det enkelte sier om at menn ikke kan holde seg til en partner, at de må ha flere, derfor bruker de porno og sosiale medier for å "dempe" dette begjæret. Noen strekker det lengre og begynner å chatte og utveksle bilder, ha nettsex og lignende. Og kom ikke her å si at "mannen min bruker ikke porno" eller "mannen min ville aldri vært utro"... Ikke vær så naiv, vær så snill. En skal aldri si aldri for øvrig. 

Menn sitt behov for flere kvinner er ganske stort, og vi ser jo i flere andre kulturer at menn har flere koner. Jeg tror at om menn selv fikk velge, så hadde de IKKE valgt ett ekteskap til en kone resten av sitt liv. Begrensninger setter en stopper for det, og vi ser jo f.eks i Norge at det er flere menn som er single og ikke får seg partner eller et ligg når de går ut på byen. Dette må være ganske jævlig, når man ser hvor stort behovet og begjæret er. Det blir som at jeg som er glad i kaker skal sitte å glo på en kake jeg aldri får spise. 

Det verste tenker jeg, er å skulle få barn. Man skal stå gjennom tykt og tynt, når barna er små blir det lite tid til hverandre. Kvinnen tar ofte mesteparten av jobben hjemme, mannen litt friere = enklere for han å finne noen andre. Det er så mye som kan gå galt så utrolig raskt, og tenk om en veldig ung, pen dame legger an på han. Da kommer han jo til å ta sjansen, og jeg hadde ikke klart å leve med at han hadde gjort det, men jeg tror også han ikke ville vært ærlig om det, for det vil jo ødelegge familien. Da er det JEG som ødelegger fordi jeg ikke klarer å leve med hans svik. 

Dette tenker jeg mye på og det plager meg. Idyllen jeg har sett for meg, det livet jeg har ønsket er utrolig skjørt og det er så lett at det blir ødelagt. SAmtidig har jeg fått mer øynene opp for menn sine behov og deres seksualitet, og jeg vet ikke om jeg vil ha noe med det å gjøre. Jeg kan ikke tilfredsstille nok for jeg er jo bare èn kvinne, som uansett blir eldre. 

Jeg kan ikke være den eneste som tenker sånn og jeg håper kanskje noen har råd eller innspill.. Nå vil jeg jo gjerne finne kjærligheten jeg også men jeg begynner å lure på om den ikke eksisterer, jeg har mistet troen. Jeg klarer ikke elske noen som elsker andre i tillegg til meg. Det går ikke, for jeg elsker jo bare èn. Jeg klarer ikke være sammen med noen som lett ofrer forholdet og meg for en natt med den peneste dama i gata (eller landet for den saks skyld, alt etter hva han syns..).  Det gir heller ikke mening for meg at man kan sitte og se på flotte, pene damer omtrent daglig og samtidig finne meg som er en helt gjennomsnittlig dame med en kropp som har gått litt opp og ned i vekt og som ikke er 20 år, attraktiv. Jeg forstår det bare ikke, og jeg må nesten forstå det for å klare å slappe av. 

Nå vet jeg jo at man kan få mange rare svar på forumer og vil bare si at jeg svarer ikke dere som kaller meg hore, løs, idiot, dum eller sier at jeg hater menn. Det orker jeg ikke, for det stemmer ikke at jeg hater menn eller at jeg er dum. Jeg tenker mye, har sett mye, har et par dårlige erfaringer innabords og er redd for nye erfaringer nettopp på bakgrunn av manglende positive observasjoner og erfaringer. Så jeg spør rett og slett om råd fra vanlige folk. Ja, jeg har snakket med psykolog, får bare høre at det ikke stemmer uten noe begrunnelse. Så det hjelper fint lite. Så kan jeg også legge til at det kan godt hende det samme gjelder for kvinner, at vi heller ikke kan gå et helt liv uten en annen. Men det er ikke akkurat min bekymring, for jeg er jo heterofil, jeg har levd og lært og gjort feil, jeg vet at utroskap ikke har noe for seg. Det eneste som han lokke med utroskap for meg er hevn, men det har jeg jo prøvd, og hevn fungerer dårlig, får jo bare vondt i magen og kjørt selvtillit da jeg har rota med verdiene mine. 

Anonymkode: 7940a...cd2

I Seksualvaneundersøkelsen rapporterer 26% av norske menn og 18% av norske kvinner at de noen gang har hatt sidesprang mens de var i parforhold. 

[AnonymBruker]

Du bør søke profesjonell hjelp. Du finner dårlige mennesker både blant kvinner og menn. Det gjelder å luke ut de med dårlige verdier. 

Jeg har en god mann som er trofast. Ekskjæresten hans var derimot notorisk utro uten at han dermed mistror meg som kvinne av den grunn nå. 

Anonymkode: 61abb...47d

[AnonymBruker]

De som er på nakenprat er vel neppe der man finner de mest seriøse menn og kvinner?

Tror mange gode og tro menn som kvinner fins. 

Men å være i kjæresteforhold kan være hardt. Det går opp og ned.

Men være singel kan og være hardt. Det går opp og ned.

Kjærligheten går opp og ned. Livet går opp og ned.

Anonymkode: f2f19...43b

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg håper dere leser og ikke dømmer meg allerede etter tittelen. Spørsmålet er fullstendig oppriktig, jeg er helt seriøs, jeg troller ikke og må også presisere at jeg ikke hater menn. Hat er grusomt og det eneste jeg hater her i verden er krig, drap, vold osv. Jeg hater ikke mennesker. Langt innlegg, ikke svar om du ikke har lest alt.. 

Min erfaring med forhold er nokså innskrenket, men jeg har vært i forhold. Ett av dem varte lenge, det var mitt første forhold, vi var sammen i flere år. Det andre forholdet varte ikke like lenge - et par år. Forholdene var begge både gode og dårlige, vi hadde oppturer og nedturer, men dessverre utroskap i begge forholdene. I det første forholdet var jeg også utro, da for å ta hevn mot han som hadde vært utro mot meg. Det hjalp ikke meg noe særlig dessverre, lærte raskt at hevn ikke er min greie. Han ene var også en typisk lystløgner, han løy om alt mellom himmel og jord, jeg ble holdt for narr ganske mye. Skal sies at jeg tviler ikke på at han var glad i meg sånn egentlig, vi holdt sammen lenge. Har ikke hatt sex med andre enn de. 

Har da vært singel noen år. En periode i livet søkte jeg mye bekreftelse, og begynte å chatte seksuelt med menn fra nakenprat, jodel osv. Det ble mye nakenbildeutveksling med samtlige. Jeg lekte med tanken om å møte noen for sex, men det skjedde aldri, jeg har en sperre der. Denne perioden varte vel i ett års tid før jeg innså hvor destruktivt det var og hvor lite det faktisk ga meg. Jeg følte meg ikke bra, jeg skjemtes, ikke minst var jeg redd for at noen skulle finne ut hvem jeg var og utpresse meg. Så jeg sluttet. Det økte ikke selvtilliten min, tvert imot har jeg aldri følt meg verre. Jeg gikk ifra å ha dårlig selvtillit til å ha fullstendig ødelagt selvtillit. 

Det jeg la merke til var at så og si alle mennene var gift. Mange var i forhold. Svært få var single. Jeg likte å spørre om sånne ting, bare for å se hva slags menn dette var. Vanlige menn med vanlige jobber, kunne vært naboen. Nå var det ikke alle jeg utvekslet bilder med, men chattet med så mange og det var maaange som sendte bilder uten å motta noe tilbake. 

Jeg "deltok" i et kjøttmarked og innså jo hvor nedgradert man blir til noe annet enn et menneske. Så åpenbart så backa jeg ut. Nå er det flere år siden jeg har vært i kontakt med menn på denne måten og helt ærlig, jeg vegrer meg for alt... Vegrer meg for forhold, vegrer meg for sex, vegrer meg for eventuelt å stifte familie. Jeg har jo hengt på sosiale medier, sett på porno, lest i kommentarfelter, sett profiler.. Ja, disse vanlige mennene er jo alle steder. 

Jeg kan ikke forstå at menn kan være lojale. Jeg kan virkelig ikke begripe det, jeg klarer absolutt ikke å tro på det. Det kan godt hende kvinner ikke kan være lojale på lang sikt heller, men menn sin seksualitet er jo vesentlig forskjellig fra kvinner. Jeg begynner å tro at det ligger noe i det enkelte sier om at menn ikke kan holde seg til en partner, at de må ha flere, derfor bruker de porno og sosiale medier for å "dempe" dette begjæret. Noen strekker det lengre og begynner å chatte og utveksle bilder, ha nettsex og lignende. Og kom ikke her å si at "mannen min bruker ikke porno" eller "mannen min ville aldri vært utro"... Ikke vær så naiv, vær så snill. En skal aldri si aldri for øvrig. 

Menn sitt behov for flere kvinner er ganske stort, og vi ser jo i flere andre kulturer at menn har flere koner. Jeg tror at om menn selv fikk velge, så hadde de IKKE valgt ett ekteskap til en kone resten av sitt liv. Begrensninger setter en stopper for det, og vi ser jo f.eks i Norge at det er flere menn som er single og ikke får seg partner eller et ligg når de går ut på byen. Dette må være ganske jævlig, når man ser hvor stort behovet og begjæret er. Det blir som at jeg som er glad i kaker skal sitte å glo på en kake jeg aldri får spise. 

Det verste tenker jeg, er å skulle få barn. Man skal stå gjennom tykt og tynt, når barna er små blir det lite tid til hverandre. Kvinnen tar ofte mesteparten av jobben hjemme, mannen litt friere = enklere for han å finne noen andre. Det er så mye som kan gå galt så utrolig raskt, og tenk om en veldig ung, pen dame legger an på han. Da kommer han jo til å ta sjansen, og jeg hadde ikke klart å leve med at han hadde gjort det, men jeg tror også han ikke ville vært ærlig om det, for det vil jo ødelegge familien. Da er det JEG som ødelegger fordi jeg ikke klarer å leve med hans svik. 

Dette tenker jeg mye på og det plager meg. Idyllen jeg har sett for meg, det livet jeg har ønsket er utrolig skjørt og det er så lett at det blir ødelagt. SAmtidig har jeg fått mer øynene opp for menn sine behov og deres seksualitet, og jeg vet ikke om jeg vil ha noe med det å gjøre. Jeg kan ikke tilfredsstille nok for jeg er jo bare èn kvinne, som uansett blir eldre. 

Jeg kan ikke være den eneste som tenker sånn og jeg håper kanskje noen har råd eller innspill.. Nå vil jeg jo gjerne finne kjærligheten jeg også men jeg begynner å lure på om den ikke eksisterer, jeg har mistet troen. Jeg klarer ikke elske noen som elsker andre i tillegg til meg. Det går ikke, for jeg elsker jo bare èn. Jeg klarer ikke være sammen med noen som lett ofrer forholdet og meg for en natt med den peneste dama i gata (eller landet for den saks skyld, alt etter hva han syns..).  Det gir heller ikke mening for meg at man kan sitte og se på flotte, pene damer omtrent daglig og samtidig finne meg som er en helt gjennomsnittlig dame med en kropp som har gått litt opp og ned i vekt og som ikke er 20 år, attraktiv. Jeg forstår det bare ikke, og jeg må nesten forstå det for å klare å slappe av. 

Nå vet jeg jo at man kan få mange rare svar på forumer og vil bare si at jeg svarer ikke dere som kaller meg hore, løs, idiot, dum eller sier at jeg hater menn. Det orker jeg ikke, for det stemmer ikke at jeg hater menn eller at jeg er dum. Jeg tenker mye, har sett mye, har et par dårlige erfaringer innabords og er redd for nye erfaringer nettopp på bakgrunn av manglende positive observasjoner og erfaringer. Så jeg spør rett og slett om råd fra vanlige folk. Ja, jeg har snakket med psykolog, får bare høre at det ikke stemmer uten noe begrunnelse. Så det hjelper fint lite. Så kan jeg også legge til at det kan godt hende det samme gjelder for kvinner, at vi heller ikke kan gå et helt liv uten en annen. Men det er ikke akkurat min bekymring, for jeg er jo heterofil, jeg har levd og lært og gjort feil, jeg vet at utroskap ikke har noe for seg. Det eneste som han lokke med utroskap for meg er hevn, men det har jeg jo prøvd, og hevn fungerer dårlig, får jo bare vondt i magen og kjørt selvtillit da jeg har rota med verdiene mine. 

Anonymkode: 7940a...cd2

Vettu hva.?

Det er mye bedre å ha elsket og tapt enn ikke å ha elsket i hele tatt. Problemet ditt er at når du forstår det er det for sent.

[AnonymBruker]

Skjønner deg til en viss grad, det er veldig mange dårlige menn der ute. Heldigvis finnes det noen få gode 😍

Anonymkode: 4b950...521

[AnonymBruker]

Jeg har lignende erfaringer som deg, ts. Men ser ikke så svart-hvitt på det hele. Jeg var heller ingen engel i mitt forrige forhold dessverre, og gjorde ting jeg angrer på i dag. Dette vet mannen min om. Han har også vært utro i et tidligere forhold. 
Vi er likevel trofaste mot hverandre, siden vi begge har lært, ikke har lyst til å ødelegge det vi har, og har et bra sexliv som neppe er bedre andre steder. 

Det finnes ingen garanti mot noe som helst. Du må bare ta en sjans. Og vær åpen om dine bekymringer og forventninger til en eventuell ny partner, så dere får snakket gjennom dette. Det finnes nemlig en del menn der ute som har blitt brent og bare ønsker seg et monogamt forhold med ei de er glad i. Så må man jo vanne gresset der man er, da. Ta vare på hverandre og forholdet.

Kvinne, 30+

Anonymkode: 7873b...199

[AnonymBruker]

Topper og daler skrev (1 time siden):

Er ikke det et nettsted der hele poenget er å 1) enten treffe andre eller 2) seksuell chat og utveksling av bilder med andre, slik TS skriver om? 

Vi har profilen sammen og deler bilder av meg/oss. Vi begge ser porno (jeg mest) og det å se bilder og filmer der inne er jo praktisk talt «å se porno» på lik linje som andre nettsteder man finner porno. Vi kommuniserer ikke i stor grad med andre og hvis vi gjør det er det kun for erfaringsutveksling ifm. shibari og andre kinks. Vi bruker det ikke som en arena til seksuell kontakt med andre. Det var også mitt initiativ å opprette bruker der og jeg som er mest aktiv av oss to.

Jeg skriver også at bruk av porno ikke har noe med «behov for andre enn partner» for noen av oss. Som de fleste andre som ser porno så handler det bare om tenning. Ikke på personene, men på sexen og handlingene. Så det at noen ser porno vil ikke dermed si at man har større sjanse fot å begå utroskap. 

Anonymkode: 12cb0...7d1

[AnonymBruker]

Mitt første forhold var en tenåringskjæreste. Spennende og godt. Men så vokser man fra hverandre. 

Mine neste to var studietiden og rett etter. Man prøver å bli samboer, ser det ikke fungerer, ønsker noe annet for fremtiden. Bestemmer seg for at livet videre blir hver for seg. Ingen vonde følelser, fortsatt facebook-venner. 

Så traff jeg mannen min, for nesten 15 år siden. Han er mer opptatt av at jeg skal ha det bra, enn seg selv. Han er en klippe i livet mitt, og har stått der støtt gjennom et-par bølgedaler. Det er mye kjærlighet, mye latter, og vi blir aldri lei av å bruke tid sammen. 

Og så er det selvfølgelig mange jeg har oversett, og mange som har vært "nope, neste". Har droppet å ta ting videre ved første silent treatment, første gang stygge ord blir brukt, i det hele tatt var ett eneste rødt flagg, nok for at jeg satt en strek over det. 

Anonymkode: e22a6...7b8

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det gir heller ikke mening for meg at man kan sitte og se på flotte, pene damer omtrent daglig og samtidig finne meg som er en helt gjennomsnittlig dame med en kropp som har gått litt opp og ned i vekt og som ikke er 20 år, attraktiv. Jeg forstår det bare ikke, og jeg må nesten forstå det for å klare å slappe av. 

Nå er du inne på åreferanser, jeg kan garantere jeg finner deg  mye mer sexy enn en slick 20 årig ungjente.

[Topper og daler]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Vi har profilen sammen og deler bilder av meg/oss. Vi begge ser porno (jeg mest) og det å se bilder og filmer der inne er jo praktisk talt «å se porno» på lik linje som andre nettsteder man finner porno. Vi kommuniserer ikke i stor grad med andre og hvis vi gjør det er det kun for erfaringsutveksling ifm. shibari og andre kinks. Vi bruker det ikke som en arena til seksuell kontakt med andre. Det var også mitt initiativ å opprette bruker der og jeg som er mest aktiv av oss to.

Jeg skriver også at bruk av porno ikke har noe med «behov for andre enn partner» for noen av oss. Som de fleste andre som ser porno så handler det bare om tenning. Ikke på personene, men på sexen og handlingene. Så det at noen ser porno vil ikke dermed si at man har større sjanse fot å begå utroskap. 

Anonymkode: 12cb0...7d1

Du trenger ikke argumentere mot meg.  Jeg er swingers og svært liberal når det kommer til sex. Vi har selv profiler både her og der.  Syntes bare det ble litt haltende argumentasjon ovenfor TS, som jo nettopp anklager slike dating-nettsteder for å bidra til utroskap. Dessuten er jo noe av spenningen ved å ha profil på et slikt sted opplevelsen av å «se og bli sett», som er et velkjent element innen swinging, og jeg vil derfor si et skritt (No pun intended) lenger enn å se porno. 

[Hulderen]

Hva slags råd vil du egentlig ha, TS? Du bet jo hodet av henne som beskrev at forhold kan være gode. Vil du at folk skal skrive at alle menn er like ille som du innbiller deg, i stedet for å gi deg et annet bilde?