Tips til å ta vare på parforholdet når man får barn

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren vår venter vårt første barn sammen, og jeg blir så skremt av alle historiene om at småbarnsperioden er krise for parforholdet. Jeg har selv skilte foreldre, og har veldig lyst til å holde sammen med kjæresten min. Har dere noen tips til å pleie forholdet/unngå brudd når man får barn?

Anonymkode: 568bd...2a4

[AnonymBruker]

Bli enige om hvilke prioriteringer dere vil gjøre, gjerne før barnet kommer hvis det er ting som er viktig for dere. Snakk om fordeling av oppgaver hjemme osv. Man er helt fjern i nyfødttiden, så ikke vent til barnet er født 😅

Vær rause med hverandre. Det er lov å være sliten selv om den andre kanskje er enda mer sliten - det er ingen konkurranse. 

Vær ærlig med hverandre. 

Sett pris på de små tingene. Tenk så heldige dere er som har sand i badekaret og lekebiler/sykler/leker/dukkevogner i oppkjørselen. (litt mer relevant om to år) 

Husk å takke hverandre når den andre gjør noe fint. "takk for at du lagde middag i dag", "takk for kaffe. Det trengte jeg nå!" osv. 

Dere forandrer dere egentlig ikke så mye når dere blir foreldre! Fortsett å gjøre de tingene dere liker nå, av og til. Dra på konsert, se på tøysete youtubevideoer og spis godis når barnet sover, dra på museum sammen osv. Barnevakt en times tid eller to kan få fint allerede etter en måned, litt avhengig av barnet. 

Finn ting å snakke om, annet enn barnet. Vi snakket masse om vår egen oppvekst og tanker, følelser og erfaringer fra da vi selv var barn og det gjorde at vi liksom ble enda bedre kjent med hverandre selv om vi hadde vært sammen i over ti år før vi fikk barn... 

Ikke les for mange bøker om temaet, men velg et par stykker som kjennes riktig for dere. Vi leste "når to blir tre" og den anbefaler jeg. 

Gratulerer og lykke til! 

Anonymkode: 80c0f...822

[sicario]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har dere noen tips til å pleie forholdet/unngå brudd når man får barn?

Anonymkode: 568bd...2a4

Å tenke nøye igjennom hva det innebærer å få barn. Snakk og diskuter hva det innebærer. Ha en felles forståelse for hva det innebærer og hvordan dere vil løse hverdagen med det den kan innebære av stress, lite søvn, et nytt menneske som krever all din oppmerksomhet osv osv osv.

De jeg ofte hører får problemer i samlivet, er det som er uforberedt på hva det kan innebære å få barn. 

Tenk gjerne igjennom hva det innebærer å få barn med alvorlig sykdom, kronisk sykdom, psykisk utviklingshemming osv. møter ofte disse foreldrene som opplever samlivsbrudd. 

Endret 12. april 2024 av sicario

[AnonymBruker]

Det blir mindre tid å ta av til å gjøre alt man vil, være seg sosialt liv, trening, hobbyer, kjærestetid og å delta på ulike arrangementer, så det må prioriteres. Vi har valgt å prioritere kjærestetid og trening. Vi er fortsatt sosiale og ivaretar hobbyer, men det er der vi har kuttet ned, ikke på kjærestetid.

Vi har flere datekvelder i uka. Tid vi setter av etter at barna er lagt som kun er forbeholdt oss. Sex, nærhet, trening, samtaler, spill eller tv og sofakos.

Har vi mulighet til barnefri bruker vi den på oss. Enten en natt alene på hotell eller bare være hjemme.  

Vi trener mye sammen. Enten har vi barnevakt etter at barna er lagt, slik at vi kan dra på trening sammen, eller så trener vi hjemme. 

Vær rause med hverandre. Ikke ta den andres humør til seg, men forsøk å støtt hverandre. Kommuniser godt. Snakk om behov og ønsker. Aldri gå ut fra at partner er tankeleser. Når partner tar opp noe så må man ikke se på det som et angrep og dermed gå i forsvar, men se på det som partners forsøk på å få dette til å fungere og anerkjenn partners tanker.

Gi hverandre rom til egentid og oppfordre til egentid som gir energi (trening, gå seg en tur, ta et bad etc.).

Og husk at småbarnstiden er unntakstilstand. Noen har samme behov for sex og nærhet i denne tiden, mens andre har minimalt av slike behov. Man er ofte ekstra sliten og hormonene jobber på. Livet endrer seg og man må tilrette seg den nye hverdagen. Ikke la hvem man er i denne perioden avgjøre fremtiden. Husk derfor at det mest sannsynlig går seg til med tiden hvis man er gode med hverandre. Og dét er nøkkelen; vær gode med hverandre.

Høres kanskje klisje ut, men vi har det bedre etter at vi fikk barn. Vi har alltid hatt det fint, men vi har blitt sterkere som par, kjærligheten har blitt sterkere, vi kommuniserer bedre, setter av mer tid til hverandre, har bedre sex og finner generelt mye glede i hverandre. Så hvus begge er innstilt på å jobbe for forholdet trenger det så absolutt ikke å bli vanskelig.

Vi har vært sammen i 16 år og har tre barn i alderen 1-7 år. 

Anonymkode: acc41...87b

[AnonymBruker]

Bestem dere for å holde sammen. Gift dere (det burde være en selvfølge når man har barn sammen). Hjelp og støtt hverandre i hverdagen. Vær rause. Ha det gøy.

Anonymkode: 3ea80...f42

[sicario]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Og husk at småbarnstiden er unntakstilstand. Noen har samme behov for sex og nærhet i denne tiden, mens andre har minimalt av slike behov. Man er ofte ekstra sliten og hormonene jobber på.

Anonymkode: acc41...87b

Helt enig i alt du skriver, ville bare ja en liten kommentar til dette.

Kan legge til at mange menn også opplever at lysten på sex forandrer seg drastisk i forbindelse med både graviditet, fødsler og småbarnsliv. Uten at det er hormonelt 😊

[AnonymBruker]

sicario skrev (1 time siden):

Helt enig i alt du skriver, ville bare ja en liten kommentar til dette.

Kan legge til at mange menn også opplever at lysten på sex forandrer seg drastisk i forbindelse med både graviditet, fødsler og småbarnsliv. Uten at det er hormonelt 😊

Ja, det er viktig å ha i tankene 😊

Vet noen menn ikke like lett ser på partner som et seksuelt vesen etter å ha blitt mamma, for da er hun nettopp det, mor til hans barn. I tillegg kan menn også oppleve fødselsdepresjon, selv om de ikke har født. Også kommer jo dette med energi, tid og prioriteringer som påvirkende faktorer også. 

Det er derfor det er så viktig å huske at småbarnstiden er unntakstilstand. Vær rause, gode og tålmodige med hverandre og ikke ta store avgjørelser for forholdet ( med mindre det er skadelig for noen av partene, selvfølgelig). 

Også tror jeg det er viktig å prioritere tid til å være kjærester. Ikke tvinge seg selv til sex før man er klar, men være sammen som kjærester, ikke bare foreldre. Det har i hvert fall vært vesentlig for vårt forhold. 

Anonymkode: acc41...87b