Lite hyggelige svigerforeldre som bare er ute etter å gi dårlig samvittighet.

[AnonymBruker]

Skal prøve å forklare kort; vi er en familie på 5 med fulle jobber og tre aktive barn. Mannen sin familie bor 6 timer unna med bil. Vi besøker de to ganger i året. Før var vi der oftere og lengre men de siste årene har det ikke blitt til det. Blant annet fordi de oppfører seg lite hyggelig mot meg. 
Nå har det blitt sånn at svigermoren min har sagt til mannen min at hun synes det er trist at vi ikke ser de oftere. Dette sa hun til han da hun var på besøk her hvor vi bor. Ikke hos oss men hos noen andre. Hun spurte ikke om å se hverken meg eller barnebarna. Kun sønnen sin. 
Dette har skjedd flere ganger tidligere. Blant annet rett etter corona. Da hadde hun ikke tid til å vente i 20 min på at vi kom hjem fra jobb/skole/barnehage enda hun ikke hadde sett barna på 1,5 år. Vi visste ikke at hun skulle komme til vår by  

Hvis  mannen min ringer blir hun sur fordi han ikke har ringt på to uker. Selv ringer hun ikke. Spiller på samvittigheten til mannen min ved å si at hun ikke orker å ringe han mere fordi han aldri tar den..

Mannen ringte for å gratulerer med morsdag. Da var hun også bare sur. 
 

Jeg har det siste halve året forsøkt å ta oftere kontakt med min svigermor for å åpne for bedre dialog etc. Dette har jeg først og fremst gjort for å være grei med mannen min som synes dette er vanskelig. Mine svigerforeldre er ikke av den varme og omsorgsfulle typen. De er mest opptatt av seg og sitt i handling. I ord kan de overfor mannen min forsøke vise at de bryr seg av og til. 
Nå har de sendt Mail til mannen hvor de ber om hjelp på hytta. De har foreslått tre helger og skriver at arbeidsliste kommer når vi har bestemt helg. Synes de oppfører seg uhøflig og får vondt av mannen min som får dårlig samvittighet. 

Synes det er vanskelig å støtte mannen i dette da foreldrene ekskluderer meg så veldig og mannen ikke forstår at de krever litt vel mye uten å gi noe tilbake. 
Feks kan de invitere bare mannen til vin på kvelden mens jeg sitter alene i en liten hytte ved siden av og passer barna som sover. 
Hvordan håndtere dette? Og jeg vil gjerne hjelpe dem så mye vi får til. Men det er ikke greit for meg å bli behandlet stygt og at de respekterer oss så lite som de gjør. 
 

 

Anonymkode: 796f7...dbd

[Nymerïa]

Jeg er så glad i alenetid at jeg hadde sendt mannen og barna dit noen helger mens jeg fikk huset for meg selv. Og jeg hadde ikke tatt noe ansvar for mannens relasjon til egen familie.

Man velger sine slag og dette er ikke et jeg hadde valgt. Ikke når det er så lett å slippe unna.

[Stor pike]

Jeg hadde selv en sånn svigermor. Jeg svelget hele og halve kameler, av en eneste grunn: at sønnen min skulle ha et godt forhold til bestemor. 

Selv vokste jeg opp med en mamma som var særdeles kritisk til min farmor, og delte så gjerne. Jeg bestemte at det skulle aldri ungen min få oppleve. Og det har jeg klart. Nå er damen død. 

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (4 timer siden):

Jeg er så glad i alenetid at jeg hadde sendt mannen og barna dit noen helger mens jeg fikk huset for meg selv. Og jeg hadde ikke tatt noe ansvar for mannens relasjon til egen familie.

Man velger sine slag og dette er ikke et jeg hadde valgt. Ikke når det er så lett å slippe unna.

Helt enig!

Jeg støtter mannen i å dra til sine foreldre. Jeg slipper OG får stua for meg selv, i tillegg til at foreldrene blir fornøyd. Hva er problemet?

Anonymkode: 898ba...97a

[AnonymBruker]

Du kan jo tipse mannen om at han må fokusere på hva de gjør, ikke hva de sier.

Det de sier kan like fort være "balsam for egen sjel", altså når de en sjelden gang tenker på sin sønn, så får de intenst dårlig samvittighet, for eksempel for at det plutselig har gått 1,5 år, i mens de var opptatt med å stulle med sitt. Så kvitter de seg med de slitsomme følelsene ved å tømme de over på ham. Problem solved.

Så – rett blikket mot hva de faktisk gjør. Der har du sannheten.

Ellers kan du la ham ta ansvar for sin familie. Om de ikke liker deg, helt greit, du blir gjerne hjemme.

Anonymkode: 581d9...835

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (16 timer siden):

Jeg er så glad i alenetid at jeg hadde sendt mannen og barna dit noen helger mens jeg fikk huset for meg selv. Og jeg hadde ikke tatt noe ansvar for mannens relasjon til egen familie.

Man velger sine slag og dette er ikke et jeg hadde valgt. Ikke når det er så lett å slippe unna.

Samme her. Jeg føler meg privilegert som får så mye alenetid. 

Anonymkode: 5fd2a...ebc

[AnonymBruker]

Mine svigerforeldre er koselige og vi har god kontakt.

Men sønnen deres, som da jeg er gift med, jobber 6 dager i uka og den lille fritiden vi har, ønsker vi å ha sammen. Jeg driver eget firma og jobber også minst 100 %. Vi har dog ikke små barn lengre, men vår dessert i livet, er den lille fritiden vi kan bruke til det vi selv ønsker. 

Da faren hans spurte om han kunne vaske og male hele huset deres, sa han bare nei. Dette må du sette bort til andre, jeg har ikke tid. Er ikke engang et tema at vi bruker ferien vår på å male huset til svigers. 

De har god råd og er absolutt ikke hjelpeløse. Svigerfar ble litt snurt en dag eller to, så kom det proffe folk og malte huset hans og det kostet 150 000 kr fra start til slutt. 

Jeg tenker man må "sette seg i respekt" noen ganger og ikke være redd for å si fra! Vi besøker de og har god kontakt, men å være gratis arbeidshjelp i fritiden vår, det er vi ikke! 

Anonymkode: f73ae...622

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Skal prøve å forklare kort; vi er en familie på 5 med fulle jobber og tre aktive barn. Mannen sin familie bor 6 timer unna med bil. Vi besøker de to ganger i året. Før var vi der oftere og lengre men de siste årene har det ikke blitt til det. Blant annet fordi de oppfører seg lite hyggelig mot meg. 
Nå har det blitt sånn at svigermoren min har sagt til mannen min at hun synes det er trist at vi ikke ser de oftere. Dette sa hun til han da hun var på besøk her hvor vi bor. Ikke hos oss men hos noen andre. Hun spurte ikke om å se hverken meg eller barnebarna. Kun sønnen sin. 
Dette har skjedd flere ganger tidligere. Blant annet rett etter corona. Da hadde hun ikke tid til å vente i 20 min på at vi kom hjem fra jobb/skole/barnehage enda hun ikke hadde sett barna på 1,5 år. Vi visste ikke at hun skulle komme til vår by  

Hvis  mannen min ringer blir hun sur fordi han ikke har ringt på to uker. Selv ringer hun ikke. Spiller på samvittigheten til mannen min ved å si at hun ikke orker å ringe han mere fordi han aldri tar den..

Mannen ringte for å gratulerer med morsdag. Da var hun også bare sur. 
 

Jeg har det siste halve året forsøkt å ta oftere kontakt med min svigermor for å åpne for bedre dialog etc. Dette har jeg først og fremst gjort for å være grei med mannen min som synes dette er vanskelig. Mine svigerforeldre er ikke av den varme og omsorgsfulle typen. De er mest opptatt av seg og sitt i handling. I ord kan de overfor mannen min forsøke vise at de bryr seg av og til. 
Nå har de sendt Mail til mannen hvor de ber om hjelp på hytta. De har foreslått tre helger og skriver at arbeidsliste kommer når vi har bestemt helg. Synes de oppfører seg uhøflig og får vondt av mannen min som får dårlig samvittighet. 

Synes det er vanskelig å støtte mannen i dette da foreldrene ekskluderer meg så veldig og mannen ikke forstår at de krever litt vel mye uten å gi noe tilbake. 
Feks kan de invitere bare mannen til vin på kvelden mens jeg sitter alene i en liten hytte ved siden av og passer barna som sover. 
Hvordan håndtere dette? Og jeg vil gjerne hjelpe dem så mye vi får til. Men det er ikke greit for meg å bli behandlet stygt og at de respekterer oss så lite som de gjør. 
 

 

Anonymkode: 796f7...dbd

Er svigermor psykisk syk? Bipolar eller noe? 

Anonymkode: e7266...f33

[Havbris]

Du kan ikke gjøre noe med svigermor - hun er som hun er selv om du skulle ønske at hun var annerledes. Du må heller konsentrere deg om å finne en måte å godta dette på. Velg dine kriger med omhu.

[AnonymBruker]

At ikke dere kvinner slutter å henge dere opp i alle andre og starte å leve deres egne liv er for meg totalt uforståelig. 

Kan dere ikke la mor, svigermor og  bestemor få leve sine liv i fred fra det presset og stresset fra dere? 

 

Anonymkode: 2e14c...1b2

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (På 11.4.2024 den 15.34):

Jeg er så glad i alenetid at jeg hadde sendt mannen og barna dit noen helger mens jeg fikk huset for meg selv. Og jeg hadde ikke tatt noe ansvar for mannens relasjon til egen familie.

Man velger sine slag og dette er ikke et jeg hadde valgt. Ikke når det er så lett å slippe unna.

Helt enig! Problemet mitt er at jeg ikke får mannen min avgårde, hvis jeg selv ikke er med. Jeg har gjort det mye for å opprettholde kontakten mellom sønn og foreldre, og barn og barnebarn, men egentlig skjønner jeg ikke hvorfor dette skal være mitt ansvar. Situasjonen min er annerledes enn ts sin da, mannen min sitter ikke med dårlig samvittighet og synes sin egen familie er uspiselig. 
Jeg fortsetter fordi jeg føler det forventes at man har kontakt med familie. 

Anonymkode: 8e023...cb1