Hvordan takler du nedturer med helsen når det har gått bra i lengre tid?

[AnonymBruker]

Jeg takler veldig dårlig mine nedturer etter en lengre tid der jeg har følt meg "normal" fått til livet. Da å våkne opp med en skikkelig smertefull dårlig dag, fravær fra jobb; ligger bare i senga eller sofaen ja da tar jeg meg selv i å være veldig stygg med meg selv. Kaller meg lat, du var vel egentlig ikke så syk var du vel, du klarte jo å trene i går, osv.

Jeg jobber med disse tankene, de har blitt bedre, jeg har også opplevd at er jeg snill med meg selv så blir jeg også friskere på sikt. 
Jeg er i en ganske positiv prosess  der jeg får riktig medisiner, riktige type veiledning og det fungerer. Har fått beskjed om at jeg må forvente dager og nedturer dette tar tid etter å ha vært veldig dårlig i nesten 10 år.  
Likevel synes jeg det er kjempe vanskelig og "godta" en dårlig dag. Og føler alle på jobb tenker å ja nå er hun syk igjen. 
Hvordan takler du nedturer? 

Anonymkode: ec7fa...060

[AnonymBruker]

Det er jo bare sånn livet er. Alle har gode og dårlige dager. Vi er ikke maskiner. Det er slik som dette mennesker er laget.

Jeg er kronisk syk så jeg har flere dårlige dager enn andre. Ser på det på samme måte som været. Det er noe naturlig som jeg ikke kan kontrollere. Det er fint hvis det er sol, men jeg blir ikke sur hvis det regner. Det kommer til å regne like mye om jeg plager meg selv eller er snill med meg selv. Regnværsdager er annerledes, men man kan ha det hyggelig på regnværsdager også. Jeg fokuserer på de helt små tingene. Nyter å ta en dusj, høre på musikk eller drikke en kopp te. 

Angående hva du føler at folk på jobb tenker, det synes jeg du bare skal legge helt fra deg. Ingen kan vite hva andre tenker. Kanskje de på jobb ikke tenker noe negativt? Kanskje de savner deg eller bare håper du har det bra? Det vet du ikke. Så prøv å ikke føl andres tanker. Det er umulig, helt bortkastet og du plager deg selv til ingen nytte.

Anonymkode: 191f6...1d7

[Jadaomatte]

Du må godta at slik er det, at det er forskjell på hva du KAN gjøre noe med, og hva du IKKE kan gjøre noe med.

Klarer du ikke å komme ut av senga, tenk: jaja, da får jeg lese ut boka/lære nytt språk/høre podcast, sove, viktig å se hva du klarer å gjøre, ikke bare det du ikke kan gjøre. Vet av egen erfaring at det tar tid, særlig med en sjef/kollegaer som var slik som dine tydligvis er.Men gi beng i de, tenk at de skulle bare visst hvor heldige de er som er friske.

Lykke til med den videre behandlingen🧡

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er jo bare sånn livet er. Alle har gode og dårlige dager. Vi er ikke maskiner. Det er slik som dette mennesker er laget.

Jeg er kronisk syk så jeg har flere dårlige dager enn andre. Ser på det på samme måte som været. Det er noe naturlig som jeg ikke kan kontrollere. Det er fint hvis det er sol, men jeg blir ikke sur hvis det regner. Det kommer til å regne like mye om jeg plager meg selv eller er snill med meg selv. Regnværsdager er annerledes, men man kan ha det hyggelig på regnværsdager også. Jeg fokuserer på de helt små tingene. Nyter å ta en dusj, høre på musikk eller drikke en kopp te. 

Angående hva du føler at folk på jobb tenker, det synes jeg du bare skal legge helt fra deg. Ingen kan vite hva andre tenker. Kanskje de på jobb ikke tenker noe negativt? Kanskje de savner deg eller bare håper du har det bra? Det vet du ikke. Så prøv å ikke føl andres tanker. Det er umulig, helt bortkastet og du plager deg selv til ingen nytte.

Anonymkode: 191f6...1d7

Så deilig å ha kommer dit, tror det er veldig sunt for oss kronisksyke for vi blir sykere av å bare kjøre på og ikke ta hensyn. Noen dager klarer jeg det andre dager ikke. 
Prøve å snu tankene slik som deg, se på det som været var faktisk en veldig fin filosofi ❤️

Akkurat kollegaene mine så er deg mange gode også altså, men vet det snakkes jo om. Hun var borte på den vakta ja, bare fordi den var litt tung. Jeg styres ikke av vaktene mine, men kroppen. Vanskelig for mange å forstå. Jeg må lære meg å gjøre som du sier. Det er mye jobb med å være syk både med kropp og hode. 
ts

Anonymkode: ec7fa...060

[AnonymBruker]

Jadaomatte skrev (3 timer siden):

Du må godta at slik er det, at det er forskjell på hva du KAN gjøre noe med, og hva du IKKE kan gjøre noe med.

Klarer du ikke å komme ut av senga, tenk: jaja, da får jeg lese ut boka/lære nytt språk/høre podcast, sove, viktig å se hva du klarer å gjøre, ikke bare det du ikke kan gjøre. Vet av egen erfaring at det tar tid, særlig med en sjef/kollegaer som var slik som dine tydligvis er.Men gi beng i de, tenk at de skulle bare visst hvor heldige de er som er friske.

Lykke til med den videre behandlingen🧡

 

Det er dette psykologen sier også, og det jeg jobber mye med hode mitt. Vanskelig for jeg har jo holdt på med denne straffen av meg selv nå i over 8 år. Og mye sitter fra barndommen der de aldri fant ut av mine smerter å sa det satt i hode mitt. 
Jeg må nok jobbe videre å tenke at dette kan ta litt tid ja. Takk for gode ord❤️

ts

Anonymkode: ec7fa...060

[SPOCA]

Det er kjipt, for meg var det slik i dag. Jeg fikk anfall og jeg måtte være hjemme. Utrolig kjedelig, for jeg vil helst være på jobb og får dårlig samvittighet. Men, det hjelper å være ærlig, og de vet jo at jeg ikke kan noe for epilepsien jeg har. Jeg stiller opp der jeg kan, og mer får jeg ikke gjort.

Det som hjelper meg mye er å snakke med samboeren min, som får meg på rette tanker. Han er veldig på at jeg må slutte å være så hard mot meg selv.

[AnonymBruker]

Blir skuffet hver gang. Når jeg har gode perioder tror jeg alltid at de skal vare, og fortrenger liksom at jeg kan bli dårlig igjen. 

Hatt det slik mange år nå, så har i det minste blitt noe flinkere til å ikke gå helt i kjelleren psykisk, men bare ta det rolig de dagene som er verst, og liksom bare stryke dem. Som de er å sette livet på pause. 

Anonymkode: 30d54...5f2

[AnonymBruker]

Jeg synes det er grusomt å oppleve nedturer/forverring i en allerede kjip hverdag. I går brukte tannlegen nesten 1 1/2 t på meg. Bedøvelsen lammet ansiktet men hjalp ikke på smertene ved boring. Tror det er den verste timen jeg har hatt. Har ringing i ørene ennå, og jeg spente kroppen så hardt at smertetilstandene ble trigget. Har holdt senga i dag, da det gynger når jeg går og jeg tør ikke kjøre bil🫣Og jeg må ta painkillers😬

Anonymkode: 28057...863

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (4 minutter siden):

Det er kjipt, for meg var det slik i dag. Jeg fikk anfall og jeg måtte være hjemme. Utrolig kjedelig, for jeg vil helst være på jobb og får dårlig samvittighet. Men, det hjelper å være ærlig, og de vet jo at jeg ikke kan noe for epilepsien jeg har. Jeg stiller opp der jeg kan, og mer får jeg ikke gjort.

Det som hjelper meg mye er å snakke med samboeren min, som får meg på rette tanker. Han er veldig på at jeg må slutte å være så hard mot meg selv.

Mannen min sier det samme, men jeg tenker sånn han skal si for han skal jo støtte meg. Jeg vet også at det ikke er sant, han har aldri snakke negativt om de syke og er oppgitt at jeg måtte gå så lenge uten hjelp. Jeg prøver å lytte, så godt at du hører på han og at det hjelper litt🥰

Jeg også hadde en slik dag i dag, våknet midt på natten med grusom migrene, og astmaanfall, skulle vært på jobb i dag.
Vi kan jo ikke noe for at vi er syke, så er så feil at vi gjør dette med oss selv. For det er jo sant vi får ikke gjort noe med det og vi prøver å gjøre vårt beste❤️

Håper du også finne fred med sykdommen din og at det å tar vare på seg selv etterhvert blir naturlig.
Ts 

Anonymkode: ec7fa...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Blir skuffet hver gang. Når jeg har gode perioder tror jeg alltid at de skal vare, og fortrenger liksom at jeg kan bli dårlig igjen. 

Hatt det slik mange år nå, så har i det minste blitt noe flinkere til å ikke gå helt i kjelleren psykisk, men bare ta det rolig de dagene som er verst, og liksom bare stryke dem. Som de er å sette livet på pause. 

Anonymkode: 30d54...5f2

Akkurat slik det er med meg. God periode, tenker jeg at dette varer og nå er jeg frisk (selv om jeg innerst inne vet jo at det er feil), får meg en midt på tryne når jeg da blir skikkelig dårlig en dag igjen. 
 

Det er nok dette vi må gjøre tenke at det er en restarte prossess i kroppen som tvinger deg til å hvile. Jeg er i allefall slik at i gode perioder hviler jeg lite, jeg elsker da at jeg får til mammarollen, aktiv, trene, gjøre rent huset. Jeg prøver å finne en balanse. 
Håper både du og jeg klarer det til slutt, hadde vært lettere ❤️

Ts

 

 

 

 

Anonymkode: ec7fa...060

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes det er grusomt å oppleve nedturer/forverring i en allerede kjip hverdag. I går brukte tannlegen nesten 1 1/2 t på meg. Bedøvelsen lammet ansiktet men hjalp ikke på smertene ved boring. Tror det er den verste timen jeg har hatt. Har ringing i ørene ennå, og jeg spente kroppen så hardt at smertetilstandene ble trigget. Har holdt senga i dag, da det gynger når jeg går og jeg tør ikke kjøre bil🫣Og jeg må ta painkillers😬

Anonymkode: 28057...863

Det hørtes veldig vondt ut! ❤️Håper du får en bedre dag i morgen🥰

Ts

Anonymkode: ec7fa...060

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på det samme. Jeg plages med kronisk migrene og har visst fått kronisk krystallsyke også, da det stadig kommer tilbake. Jeg begynte å jobbe igjen for et par måneder siden, etter en lengre periode på jobb, og jeg har så lyst å få det til. Jeg liker jobben min og har store planer, men så blir jeg gang på gang stoppet av helsa, og det påvirker kollegaene mine at jeg ikke er der. Jeg er redd de skal tenke at jeg er lat, at jeg tåler lite og at jeg nok ikke er så syk som jeg jeg skal ha det til. Jeg vet jo selv at jeg gjør mitt beste, men det er kjipt å kjenne på at jeg ikke mestrer det ordentlig. Helsa setter begrensninger, så jobben består vel i å lære seg å akseptere det, og ikke tenke på hva andre tenker om det. Og å legge bort den der dårlige samvittigheten, det er jo ikke noe man velger selv.

Anonymkode: 179b8...159

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mannen min sier det samme, men jeg tenker sånn han skal si for han skal jo støtte meg. Jeg vet også at det ikke er sant, han har aldri snakke negativt om de syke og er oppgitt at jeg måtte gå så lenge uten hjelp. Jeg prøver å lytte, så godt at du hører på han og at det hjelper litt🥰

Jeg også hadde en slik dag i dag, våknet midt på natten med grusom migrene, og astmaanfall, skulle vært på jobb i dag.
Vi kan jo ikke noe for at vi er syke, så er så feil at vi gjør dette med oss selv. For det er jo sant vi får ikke gjort noe med det og vi prøver å gjøre vårt beste❤️

Håper du også finne fred med sykdommen din og at det å tar vare på seg selv etterhvert blir naturlig.
Ts 

Anonymkode: ec7fa...060

Takk, i like måte! ❤️

Jeg gjør det jeg kan, og jeg er i et godt behandlingsløp. Problemet for min del er at min sykdom ikke ble oppdaget før for nesten to år siden. Og det er kanskje derfor det føles ekstra tøft. Men, jeg har flere andre kroniske sykdommer, og jobber fulltid, og det er jeg stolt av, tross alt. Jeg må nesten trøste meg med det, at jeg tross alt klarer meg ganske godt. Mange med mine sykdommer ender jo opp uføre, og jeg er heldigvis ikke der.