Folk undervurderer risikoen ved boligkjøp

[AnonymBruker]

I følge min erfaring med å snakke med andre voksne, så fremstilles det å komme inn på boligmarkedet som det viktigste av alt. Det virker også som en etablert sannhet at boligkjøp alltid vil lønne seg. På den andre siden fremstilles fond nesten som gambling, spesielt av godt voksne.

Som vi har sett de siste årene, var det mange som måtte kjenne på risikoen de hadde tatt med å låne til så dyr bolig som mulig, noe som "alle" oppfordret til. Selvfølgelig, man trenger et sted å bo, men er boligkjøp alltid det beste? Det er ikke uvanlig å selge med tap hvis man ender opp med å bare bo der noen år. Kjøper man bolig for 3 mil, må man selge for ca. 3,2 for å gå i null pga. dokumentavgift, meglerkostnader, osv. Dette er penger som kunne gitt avkastning i indeksfond, eller rett og slett sparekonto. Selv med mer omfattende tilstandsrapport, så er det ikke uvanlig å måtte bruke mye penger på plutselige kostnader som lekkasjer, el-anlegg, samt at man pusser opp. Her om dagen snakka jeg med en kollega som ikke ville investere i indeksfond for det var så høy risiko, men vurderte å kjøpe en tomt (uten å ha sett seg inn i reguleringsstatus og om det var gitt byggetillatelse), det var for meg merkelig mtp. at han eide bolig og ikke hadde planer om å selge, så han så etter en langsiktig investering.

Anonymkode: ce3e7...e6d

[AnonymBruker]

Helt enig. Dette gjelder i enda større grad ved kjøp av utleiebolig, som er enda mer risikabelt. Der får du økonomisk risiko knyttet til leietakere fra helvete i tillegg også.

Anonymkode: e4138...fac

[AnonymBruker]

Jeg opplever ikke at alle oppfordres til å låne til så dyr bolig som mulig. Det som kanskje florerer i samfunnet er at det er en investering i fremtiden og eie. Det er en større sikkerhet å eie enn å leie, uten at jeg er enig i den ene eller den andre tingen. At mange har tatt opp lån som de så vidt klarer å betjene, er noe annet. Den risikoen må hver enkeltperson og familie stå inne for. Banken låner selvfølgelig ut til smertegrensa, og i noen tilfeller mer, men det er helt opp til en selv om man vurderer at man har betjeningsevne til å leve på smertegrensa, og erfaringsvis lever mange av disse også over evne, uten at det nødvendigvis kun har med boliglånet å gjøre. 

Anonymkode: a4abe...a0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Kjøper man bolig for 3 mil, må man selge for ca. 3,2 for å gå i null pga. dokumentavgift, meglerkostnader, osv. Dette er penger som kunne gitt avkastning i indeksfond, eller rett og slett sparekonto.

Anonymkode: ce3e7...e6d

Skjønner hva du mener, men - dette er jo ikke penger man kunne satt i fond, for hadde man ikke tatt opp lån til bolig, hadde man ikke hatt disse pengene. Og i totalregnestykket må man også ta med leien man ville betalt om man ikke eide, som fort kan bli noen hundre tusen.

Anonymkode: 8097a...7c1

[AnonymBruker]

Tror det fleste kjøper bolig for å ha et sted å bo, ikke for investeringen sin del. Ja, man kan leie, men det er langt mer forutsigbart (spesielt viktig for barnefamilier) å eie selv, man slipper å forholde seg til utleier og historisk sett har man tjent på boligkjøp.

Anonymkode: f4e7e...f32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

I følge min erfaring med å snakke med andre voksne, så fremstilles det å komme inn på boligmarkedet som det viktigste av alt. Det virker også som en etablert sannhet at boligkjøp alltid vil lønne seg. På den andre siden fremstilles fond nesten som gambling, spesielt av godt voksne.

Som vi har sett de siste årene, var det mange som måtte kjenne på risikoen de hadde tatt med å låne til så dyr bolig som mulig, noe som "alle" oppfordret til. Selvfølgelig, man trenger et sted å bo, men er boligkjøp alltid det beste? Det er ikke uvanlig å selge med tap hvis man ender opp med å bare bo der noen år. Kjøper man bolig for 3 mil, må man selge for ca. 3,2 for å gå i null pga. dokumentavgift, meglerkostnader, osv. Dette er penger som kunne gitt avkastning i indeksfond, eller rett og slett sparekonto. Selv med mer omfattende tilstandsrapport, så er det ikke uvanlig å måtte bruke mye penger på plutselige kostnader som lekkasjer, el-anlegg, samt at man pusser opp. Her om dagen snakka jeg med en kollega som ikke ville investere i indeksfond for det var så høy risiko, men vurderte å kjøpe en tomt (uten å ha sett seg inn i reguleringsstatus og om det var gitt byggetillatelse), det var for meg merkelig mtp. at han eide bolig og ikke hadde planer om å selge, så han så etter en langsiktig investering.

Anonymkode: ce3e7...e6d

Alternativet til å eie er å leie. Da gir du jo bort pengene til andre. Har du boliglån så betaler du i det minste på egen bolig.

Anonymkode: 3747c...e6b

[AnonymBruker]

Jeg opplever at mange som leier betaler mer i leie pr mnd enn de ville gjort om de eide og betalte ned på eget lån. For min del handler det også om å forhåpentligvis bli gjeldfri innen jeg blir pensjonist. Jeg tjener ikke godt nok til at jeg vil kunne leie og leve ok på pensjonen. 

Anonymkode: fb727...0b1

[Schmuhu]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Alternativet til å eie er å leie. Da gir du jo bort pengene til andre. Har du boliglån så betaler du i det minste på egen bolig.

Anonymkode: 3747c...e6b

Det er ikke så svart hvitt heldigvis.

Leie vs. Eie er en stor debatt med mange variabler i likningen. Det er sant at det å eie er mest lønnsomt i de fleste tilfeller men ikke alltid for alle. Og det begynner å snu, spesielt i Oslo.

Om du leier og bygger formue på en annen måte, så må det være greit det også. Det er også deilig å slippe ansvaret som eierskap medfører.

Personlig er jeg tilhenger av å eie.

Jeg kan bare anbefale om at alle bør ta sitt eget regnestykket på det.

Schmuhu

Endret 11. april 2024 av Schmuhu

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjøper man bolig for 3 mil, må man selge for ca. 3,2 for å gå i null pga. dokumentavgift, meglerkostnader, osv.

Har du tatt hensyn til inflasjon i dette regnestykket? Og fradrag på skatten? 

Anonymkode: 27964...9c6

[AnonymBruker]

Det kan også være et problem at mange har fått for seg at er man for det første "innenfor", og har skaffet seg en egen bolig, da er man liksom sikret for alltid. Men det er jo ikke tilfelle. Mye galt kan skje om man ikke klarer å betjene lånet, i verste fall tvangssalg. Det er en reell risiko jeg tror litt for mange undervurderer, og derfor tøyer gjeldsstrikken altfor langt.

Anonymkode: 73bc2...e75

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg opplever at mange som leier betaler mer i leie pr mnd enn de ville gjort om de eide og betalte ned på eget lån. For min del handler det også om å forhåpentligvis bli gjeldfri innen jeg blir pensjonist. Jeg tjener ikke godt nok til at jeg vil kunne leie og leve ok på pensjonen. 

Anonymkode: fb727...0b1

Siste tids rentehevinger har endret bildet. 

https://www.nrk.no/norge/boligutleie-er-historisk-ulonnsomt-1.16820555

Quote

For første gang har vi leiepriser som er betydelig under eierkostnadene, spesielt i de dyreste byene, sier han

 

Anonymkode: 59fea...e5b

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg opplever at mange som leier betaler mer i leie pr mnd enn de ville gjort om de eide og betalte ned på eget lån. For min del handler det også om å forhåpentligvis bli gjeldfri innen jeg blir pensjonist. Jeg tjener ikke godt nok til at jeg vil kunne leie og leve ok på pensjonen. 

Anonymkode: fb727...0b1

Tja, det spørs vel når man kjøpte boligen. Jeg kjenner flere som betaler mer i avdrag/renter enn det de ville fått leid ut leiligheten til. Jeg og samboer betaler ca 24 000 (lån på 20 og fellesutgifter på 4), og tror ikke vi hadde fått leid ut denne leilgjeten til mer enn 15–16 000. To sov og fin stand, men godt utenfor ring 3 i Oslo. 

Anonymkode: b179a...bfb

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt fantastisk å eie et hus. Vi kan gjøre hva vi vil når vi vil, kan ha kjæledyr, pusse opp slik vi vil ha det etc. 

Anonymkode: 59e0a...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Alternativet til å eie er å leie. Da gir du jo bort pengene til andre. Har du boliglån så betaler du i det minste på egen bolig.

Anonymkode: 3747c...e6b

Bare nedbetalingen på lånet. Rentene betaler du til en annen (banken).

Jeg opplever at mange antar at det å eie «per def» lønner seg framfor å leie. Det har vært sant i mange år, men det trenger ikke å være sant i framtiden.

Nå som husprisene er drevet opp til et betydelig antall årslønner så er vi avhengig av lav rente eller at folk har veldig lang karriere for å greie å betale for husene sine.

Anonymkode: e8d36...0bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Som vi har sett de siste årene, var det mange som måtte kjenne på risikoen de hadde tatt med å låne til så dyr bolig som mulig, noe som "alle" oppfordret til. Selvfølgelig, man trenger et sted å bo, men er boligkjøp alltid det beste? Det er ikke uvanlig å selge med tap hvis man ender opp med å bare bo der noen år. Kjøper man bolig for 3 mil, må man selge for ca. 3,2 for å gå i null pga. dokumentavgift, meglerkostnader, osv.

Anonymkode: ce3e7...e6d

Ja det stemmer - dersom du ikke BOR i huset du kjøper. Men dersom du BOR i huset, og betaler på huslån og renter istedenfor å betale feks 10.000 på å leie et sted, så vil du jo dersom du selger etter feks. 10 år ha spart 1.2 millioner i leieutgifter. Så når du da regner ut hva du har tjent vs. brukt på huset: renter, verdiøkning/verditap, nødvendig oppussing og salgsomkostninger - og finner ut om du går i pluss eller minus, så må du jo inkludere hva du ville brukt på alternativt bosted.

Jeg personlig kjøpte et "billig hus på landet" til 1,5 million for 10 år siden. har betalt under 5000 kr i renter og avdrag i måneden og har igjen lån på omtrent halvparten nå. Da har jeg hatt et hus på 200 kvm som har trengt minimal oppussing i den perioden. Om jeg så selger med flere hundre tusen i tap i dag, så har jeg bodd UTROLIG billig i de 10 årene. 

Anonymkode: 559c6...06e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

I følge min erfaring med å snakke med andre voksne, så fremstilles det å komme inn på boligmarkedet som det viktigste av alt. Det virker også som en etablert sannhet at boligkjøp alltid vil lønne seg. På den andre siden fremstilles fond nesten som gambling, spesielt av godt voksne.

Som vi har sett de siste årene, var det mange som måtte kjenne på risikoen de hadde tatt med å låne til så dyr bolig som mulig, noe som "alle" oppfordret til. Selvfølgelig, man trenger et sted å bo, men er boligkjøp alltid det beste? Det er ikke uvanlig å selge med tap hvis man ender opp med å bare bo der noen år. Kjøper man bolig for 3 mil, må man selge for ca. 3,2 for å gå i null pga. dokumentavgift, meglerkostnader, osv. Dette er penger som kunne gitt avkastning i indeksfond, eller rett og slett sparekonto. Selv med mer omfattende tilstandsrapport, så er det ikke uvanlig å måtte bruke mye penger på plutselige kostnader som lekkasjer, el-anlegg, samt at man pusser opp. Her om dagen snakka jeg med en kollega som ikke ville investere i indeksfond for det var så høy risiko, men vurderte å kjøpe en tomt (uten å ha sett seg inn i reguleringsstatus og om det var gitt byggetillatelse), det var for meg merkelig mtp. at han eide bolig og ikke hadde planer om å selge, så han så etter en langsiktig investering.

Anonymkode: ce3e7...e6d

de 200 000 du kanskje tapte der, vil tilsvare 200 000 i leieutgifter de to årene du bodde der som tilsvarer under 10 000 i mnd i leieutgifter. 

Anonymkode: cc753...6d5

[Trolltunge]

Jeg har gjennom årene hatt en regel på å kjøpe så dyrt jeg bare kan mestre, for å tvinge meg selv til å være økonomisk og fremtidsrettet, men dette har virkelig ikke vært rådet folk generelt har fått. Det var et personlig valg og en prioritering jeg gjorde. Egentlig på tvers av hva man generelt blir rådet til. 

Det har heller ikke blitt rådet til å kjøpe om man har kort bo- horisont. Det er generelt blitt frarådet. 

Jeg skjønner derfor ikke påstanden. Mange har nok selv valgt å kjøpe dyrere enn egentlig klokt og behagelig, og mange har kjøpt selv om de hadde kort boplan, men om de føler at de ble rådet til det tror jeg de kun har tatt til seg rådet om å kjøpe bolig, og ikke lest/lyttet til rådene angående å ikke kjøpe for dyrt og ikke dersom man skal bo der kort tid. 

Jeg var veldig bevisst angående mitt valg om å kjøpe så dyrt som jeg bare kunne, fordi jeg ikke hadde så kort bo- horisont, og fordi jeg visste at jeg ville tilføre bolig ekstra gevinst med oppussing. At jeg derfor trosset rådene som er godt formidlet, i tro på at jeg kunne øke verdien utover vanlig prisstigning, og også klarte å presse meg selv mer økonomisk til å spare/generere større verdier for fremtiden ved å gjøre dette. Jeg hadde ikke gjort dette, men fulgt rådene, dersom jeg ikke hadde klokketro på at jeg ville klare å øke boligverdi utover prisveksten. Jeg valgte helt bevisst trang økonomi.

For rådene har alltid vært klare de; Ikke kjøp dyrere enn du kan leve godt med selv med renteøkninger, og ikke kjøp om du skal ha kort botid. 

Endret 11. april 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

I følge min erfaring med å snakke med andre voksne, så fremstilles det å komme inn på boligmarkedet som det viktigste av alt. Det virker også som en etablert sannhet at boligkjøp alltid vil lønne seg. På den andre siden fremstilles fond nesten som gambling, spesielt av godt voksne.

Som vi har sett de siste årene, var det mange som måtte kjenne på risikoen de hadde tatt med å låne til så dyr bolig som mulig, noe som "alle" oppfordret til. Selvfølgelig, man trenger et sted å bo, men er boligkjøp alltid det beste? Det er ikke uvanlig å selge med tap hvis man ender opp med å bare bo der noen år. Kjøper man bolig for 3 mil, må man selge for ca. 3,2 for å gå i null pga. dokumentavgift, meglerkostnader, osv. Dette er penger som kunne gitt avkastning i indeksfond, eller rett og slett sparekonto. Selv med mer omfattende tilstandsrapport, så er det ikke uvanlig å måtte bruke mye penger på plutselige kostnader som lekkasjer, el-anlegg, samt at man pusser opp. Her om dagen snakka jeg med en kollega som ikke ville investere i indeksfond for det var så høy risiko, men vurderte å kjøpe en tomt (uten å ha sett seg inn i reguleringsstatus og om det var gitt byggetillatelse), det var for meg merkelig mtp. at han eide bolig og ikke hadde planer om å selge, så han så etter en langsiktig investering.

Anonymkode: ce3e7...e6d

Ok.

Anonymkode: 8ccb8...64d

[AnonymBruker]

Schmuhu skrev (4 timer siden):

Det er ikke så svart hvitt heldigvis.

Leie vs. Eie er en stor debatt med mange variabler i likningen. Det er sant at det å eie er mest lønnsomt i de fleste tilfeller men ikke alltid for alle. Og det begynner å snu, spesielt i Oslo.

Om du leier og bygger formue på en annen måte, så må det være greit det også. Det er også deilig å slippe ansvaret som eierskap medfører.

Personlig er jeg tilhenger av å eie.

Jeg kan bare anbefale om at alle bør ta sitt eget regnestykket på det.

Schmuhu

På ingen måte, leieprisene i Oslo er rekordhøye og de skal opp Oslo er en by i vekst, men det bygges lite nytt. 
 

men når det koster mer å leie enn å eie, så bygger man jo ikke formue på annen måte. 

Anonymkode: 28fc2...e1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tja, det spørs vel når man kjøpte boligen. Jeg kjenner flere som betaler mer i avdrag/renter enn det de ville fått leid ut leiligheten til. Jeg og samboer betaler ca 24 000 (lån på 20 og fellesutgifter på 4), og tror ikke vi hadde fått leid ut denne leilgjeten til mer enn 15–16 000. To sov og fin stand, men godt utenfor ring 3 i Oslo. 

Anonymkode: b179a...bfb

Du kan jo ikke ta med avdrag i regnestykket ditt. Avdrag er sparing ikke en utgift. 

Anonymkode: 28fc2...e1a