Hva er normalt i et forhold?

[AnonymBruker]

Jeg giftet meg ung. Møtte mannen min når jeg var 16og vi giftet oss når jeg var 18, vi hadde det bra i mange år, men jeg ble gravid sent, fikk første barn når jeg var 31 og siste ble født når jeg var 39, i årene vi var sammen var det jeg som jobbet for å forsørge familien, jeg jobbet mye ekstravakter uten om min faste 100% stilling for å kunne klare oss, jeg tok videreutdannelse for å kunne tjene mer. Mannen min brukte dagene til å spille, forsøkte mange ganger å introdusere han til jobber eller oppmuntre han til utdannelse men han ønsket det ikke eller ville vente litt. Når jeg var ferdig på jobb hentet jeg ungene i barnehage, dro hjem å laget middag, vasket klær og andre vanlige oppgaver i hjemmet, han gikk alltid å la seg etter middag og sov til jeg hadde lagt barna. Når jeg jobbet ekstra var barna hos besteforeldrene. mannen min var veldig fysisk, ble han sint ble jeg ofte dyttet, trødd på sparket eller slått, jeg ble ofte voldtatt, videre drev han mye med psykisk mishandling av meg og barna. Jeg valgte tilslutt og forlate han å anmelde han for vold. Han ble tiltalt og dømt for familievold. Jeg har nå møtt en mann jeg liker godt, men vet egentlig ikke hva jeg kan forvente, han har ingen barn selv å må nå håndtere 2 tenåringsjenter og ei som snart er der.

Her om dagen satt vi å snakket og han sier han må tegne medlemskap for neste års  scooter klubb, så han melder seg selv, meg og alle barna som en familie inn, i samme tiden lurer han på hva vi skal gjøre til sommeren å han ønsker å dra til varme, så han bestiller reise og opphold for oss alle til en dato som passer for oss begge. Barna elsker han, for han tar di med på aktiviteter, han snakker med de og tar deres parti når vi diskuterer ( jeg er enig uenig at han tar deres parti, for både han og ungdommen har gode poeng) Han å min eldste datter sitter nå å ser på lett mc til henne for han ønsker å lære henne å kjøre. Han har lært henne å kjøre scooter å tar ungene ofte på turer hvor de får ut adrenalin. Han tar meg med ut på kafe, han gir meg fantastisk sex og vi koser oss alltid sammen. Sliter med at han betaler for så mye, når jeg har vært vant med å stå og gruble over alle utgifter. Han planlegger hver uke sammen med meg og vi gjør alltid noe sammen, han har enda ikke blitt sint på meg og har ikke slått meg, men er så redd for han skal bli sint på oss, han setter krav til meg, på samme måte som jeg gir han oppgaver for å få dagen til å gå rundt. Men er menn så snille? Han vet om min fortid, vi har snakket mye om det og barna forteller han stadig om egne opplevelser. Går ofte å venter på smellet, noen ganger tirrer jeg han med vilje for å få en reaksjon, men han tar meg i armkroken, gir meg en klem å smiler til meg. Han vet at jeg smelter når han smiler til meg og vi er venner igjen. Men går stadig å venter på at han skal bli sint, kan han virke som en som blir det, er jo redd for å ødelegge det jeg har, men vet egentlig ikke hvordan normale menn er

Anonymkode: 8d94e...669

[SPOCA]

Ja, mange menn er så snille.

Men du, har du fått bearbeidet traumene dine? Det virker som du trenger å snakke med noen profesjonelle som kan hjelpe deg. 

Jeg føler med deg, jeg var selv offer for ekstrem vold utført av tidligere eks. Det er ikke før jeg møtte nåværende samboer at jeg innså hvor ille det faktisk var. Og hvor fantastisk det er å få en snill og god person inn i livet sitt. 

[AnonymBruker]

Jeg sitter med det samme spørsmålet. Men omvendt. Hadde en mann som planlagt alt sammen og gjorde «det meste» for meg og jeg for han. Har nå fått en ny en, som til tider og ofte kun tenker på eget beste. Så jeg vet ikke hvor middel veien går. Meg og eksen strakte oss så langt for at den andre skulle ha det best mulig …

 

men duu? Slutt å prøve å «tirre/irritere»han. Det kalles selv-sabotasje. Og du ødelegger bare for deg selv. Sett heller pris på at han er så god. Fortell han det, at «du er så god. At du er vanskelig å tro» lykke til videre

Anonymkode: 0e471...249

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (5 minutter siden):

Ja, mange menn er så snille.

Men du, har du fått bearbeidet traumene dine? Det virker som du trenger å snakke med noen profesjonelle som kan hjelpe deg. 

Jeg føler med deg, jeg var selv offer for ekstrem vold utført av tidligere eks. Det er ikke før jeg møtte nåværende samboer at jeg innså hvor ille det faktisk var. Og hvor fantastisk det er å få en snill og god person inn i livet sitt. 

men hvordan klarer du å beholde han? jeg merker selv at jeg er urimelig noen gang, for jeg føler jeg bare må teste han, så ender opp med å tirre han hele tiden, det føles for meg så mye tryggere å få juling kontra det at han tar rundt meg å sier han elsker meg. Når jeg ikke er i det humøret forsøker jeg å si til han at jeg egentlig venter på en knyttneve, å når den ikke kommer må jeg se hva som skal til før den kommer. vil jo ikke ødelegge dette forholdet for jeg å han trives så godt, han har møtt min ex så han vet hvordan han er mot andre, men han kan jo ikke klare dette i lengden

Anonymkode: 8d94e...669

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg sitter med det samme spørsmålet. Men omvendt. Hadde en mann som planlagt alt sammen og gjorde «det meste» for meg og jeg for han. Har nå fått en ny en, som til tider og ofte kun tenker på eget beste. Så jeg vet ikke hvor middel veien går. Meg og eksen strakte oss så langt for at den andre skulle ha det best mulig …

 

men duu? Slutt å prøve å «tirre/irritere»han. Det kalles selv-sabotasje. Og du ødelegger bare for deg selv. Sett heller pris på at han er så god. Fortell han det, at «du er så god. At du er vanskelig å tro» lykke til videre

Anonymkode: 0e471...249

vi har vært enige om å være ærlige med hverandre, når jeg er opphisset på han sier jeg det, når jeg er irritert sier jeg det. Ingen av oss holder tilbake på tanker, har sagt at jeg tirrer han med vilje for å få rette reaksjon ( bli banket) det tror jeg har hjulpet oss mye, fått oss nærmere, men jeg tror egentlig han bare er sånn nå, venter enda på den knyttneven, det harde taket men tror ikke han ville gjort det, vi trenger vel bare tid

Anonymkode: 8d94e...669

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

men hvordan klarer du å beholde han? jeg merker selv at jeg er urimelig noen gang, for jeg føler jeg bare må teste han, så ender opp med å tirre han hele tiden, det føles for meg så mye tryggere å få juling kontra det at han tar rundt meg å sier han elsker meg. Når jeg ikke er i det humøret forsøker jeg å si til han at jeg egentlig venter på en knyttneve, å når den ikke kommer må jeg se hva som skal til før den kommer. vil jo ikke ødelegge dette forholdet for jeg å han trives så godt, han har møtt min ex så han vet hvordan han er mot andre, men han kan jo ikke klare dette i lengden

Anonymkode: 8d94e...669

Jeg har ikke behovet for å "tirre ham", men jeg kan forstå at du har det fordi du fremdeles lever med traumene utenpå kroppen. Du høres traumatisert ut og trenger hjelp, og det mener jeg vennlig.

Jeg har brukt mange år på å komme meg ut av lignende tanker, det tar tid og krever tålmodighet. Samboeren min er en av få menn som får meg så trygg at jeg ikke tenker slike tanker. Allikevel, innimellom kan minner trigges. Da er det viktig å snakke om hendelser og skape forståelse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

men hvordan klarer du å beholde han? jeg merker selv at jeg er urimelig noen gang, for jeg føler jeg bare må teste han, så ender opp med å tirre han hele tiden, det føles for meg så mye tryggere å få juling kontra det at han tar rundt meg å sier han elsker meg. Når jeg ikke er i det humøret forsøker jeg å si til han at jeg egentlig venter på en knyttneve, å når den ikke kommer må jeg se hva som skal til før den kommer. vil jo ikke ødelegge dette forholdet for jeg å han trives så godt, han har møtt min ex så han vet hvordan han er mot andre, men han kan jo ikke klare dette i lengden

Anonymkode: 8d94e...669

Jeg tror det beste du kan gjøre er å snakke med han om at du kjenner på disse tingene og hvorfor. Snakk sammen om hvordan han kan sette grenser når han ser du prøver å tørre, grenser du skal akseptere og da gå i deg selv og heller snakke med han om hva som nå skjedde. Åpenhet er veien til å heles sammen med en trygghet om at han tåler og setter grenser.

Anonymkode: 688db...531

[Fjellmannover190]

Min nåværende kjæreste har opplevd seksuell vold og vi har pratet mye om det, og det har vært bra for forholdet. Det å kunne vite hvorfor hun kan bli redd under sex eller at hun har behov for å teste meg gjør at jeg kan stoppe opp og roe situasjonen, og da gi den nærheten som vi da trenger. 

Tror vi menn som setter forholdet i fokus, og som ønsker at det skal forsterke begge, har stor forståelse for din tidligere historie. 

[Mt3]

Ja, et stort flertall av menn er snille. Klarer ikke helt å skjønne hvorfor i alle dager du holdt ut i så mange år sammen med din første mann, hans bidrag til forholdet var jo verken omtanke, kjærlighet eller penger. Mulig dine foreldre eller andre rollemodeller var i noe tilsvarende dårlig forhold, eller at du trodde det var slik det skulle være.

Han du nå har funnet vil aldri bli som din eks, og det er jo veldig bra. Så må du jobbe med deg selv, gjerne sammen med terapeut el for å venne deg til det faktum at menn kan være både snille og kjærlige. For det vil tære veldig på deg å 'vente' på smellen, og for han å hele tiden bli testet.

Prøv å virkelig nyte tilværelsen, for det er slik du har det nå et forhold skal være. 

 

[Gjest ZarahSweet]

De fleste menn er snille❤️

Kjæresten min er helt lik. Varm, åpen, kjærlig, generøs og gavmild. Han gjorde faktisk det samme. Kjøpte ferie til sommeren og jeg hadde sagt og forventet å betale for meg, men da alt var booket nektet han å ta imot et rødt øre❤️ 

 

Vi kan diskutere heftig og bli irritert på hverandre, men vi behandler alltid hverandre med respekt. Og så syntes han jeg er søt når jeg blir hissig 🙄🤭❤️

Det er flott at du har vært åpen om fortiden med han. Han viser jo tydelig at han ikke er som eksen din. Og gir deg ekstra omsorg når du er sårbar og tester vannet litt. 
 

Traumer kan sitte i kroppen i årevis og noen reaksjoner vil være vanskelig å håndtere om en ikke har bearbeidet det. Har du fått hjelp og pratet om disse tingene?

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg giftet meg ung. Møtte mannen min når jeg var 16og vi giftet oss når jeg var 18, vi hadde det bra i mange år, men jeg ble gravid sent, fikk første barn når jeg var 31 og siste ble født når jeg var 39, i årene vi var sammen var det jeg som jobbet for å forsørge familien, jeg jobbet mye ekstravakter uten om min faste 100% stilling for å kunne klare oss, jeg tok videreutdannelse for å kunne tjene mer. Mannen min brukte dagene til å spille, forsøkte mange ganger å introdusere han til jobber eller oppmuntre han til utdannelse men han ønsket det ikke eller ville vente litt. Når jeg var ferdig på jobb hentet jeg ungene i barnehage, dro hjem å laget middag, vasket klær og andre vanlige oppgaver i hjemmet, han gikk alltid å la seg etter middag og sov til jeg hadde lagt barna. Når jeg jobbet ekstra var barna hos besteforeldrene. mannen min var veldig fysisk, ble han sint ble jeg ofte dyttet, trødd på sparket eller slått, jeg ble ofte voldtatt, videre drev han mye med psykisk mishandling av meg og barna. Jeg valgte tilslutt og forlate han å anmelde han for vold. Han ble tiltalt og dømt for familievold. Jeg har nå møtt en mann jeg liker godt, men vet egentlig ikke hva jeg kan forvente, han har ingen barn selv å må nå håndtere 2 tenåringsjenter og ei som snart er der.

Her om dagen satt vi å snakket og han sier han må tegne medlemskap for neste års  scooter klubb, så han melder seg selv, meg og alle barna som en familie inn, i samme tiden lurer han på hva vi skal gjøre til sommeren å han ønsker å dra til varme, så han bestiller reise og opphold for oss alle til en dato som passer for oss begge. Barna elsker han, for han tar di med på aktiviteter, han snakker med de og tar deres parti når vi diskuterer ( jeg er enig uenig at han tar deres parti, for både han og ungdommen har gode poeng) Han å min eldste datter sitter nå å ser på lett mc til henne for han ønsker å lære henne å kjøre. Han har lært henne å kjøre scooter å tar ungene ofte på turer hvor de får ut adrenalin. Han tar meg med ut på kafe, han gir meg fantastisk sex og vi koser oss alltid sammen. Sliter med at han betaler for så mye, når jeg har vært vant med å stå og gruble over alle utgifter. Han planlegger hver uke sammen med meg og vi gjør alltid noe sammen, han har enda ikke blitt sint på meg og har ikke slått meg, men er så redd for han skal bli sint på oss, han setter krav til meg, på samme måte som jeg gir han oppgaver for å få dagen til å gå rundt. Men er menn så snille? Han vet om min fortid, vi har snakket mye om det og barna forteller han stadig om egne opplevelser. Går ofte å venter på smellet, noen ganger tirrer jeg han med vilje for å få en reaksjon, men han tar meg i armkroken, gir meg en klem å smiler til meg. Han vet at jeg smelter når han smiler til meg og vi er venner igjen. Men går stadig å venter på at han skal bli sint, kan han virke som en som blir det, er jo redd for å ødelegge det jeg har, men vet egentlig ikke hvordan normale menn er

Anonymkode: 8d94e...669

🤭 Hvorfor i all verden skulle han bli sint på deg og ungene? Han er med dere fordi han ønsker det og du hadde ikke fått meg sint heller.

[AnonymBruker]

Det høres ut som at du hadde hatt godt av å prate med en psykolog.

Anonymkode: 70f30...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg giftet meg ung. Møtte mannen min når jeg var 16og vi giftet oss når jeg var 18, vi hadde det bra i mange år, men jeg ble gravid sent, fikk første barn når jeg var 31 og siste ble født når jeg var 39, i årene vi var sammen var det jeg som jobbet for å forsørge familien, jeg jobbet mye ekstravakter uten om min faste 100% stilling for å kunne klare oss, jeg tok videreutdannelse for å kunne tjene mer. Mannen min brukte dagene til å spille, forsøkte mange ganger å introdusere han til jobber eller oppmuntre han til utdannelse men han ønsket det ikke eller ville vente litt. Når jeg var ferdig på jobb hentet jeg ungene i barnehage, dro hjem å laget middag, vasket klær og andre vanlige oppgaver i hjemmet, han gikk alltid å la seg etter middag og sov til jeg hadde lagt barna. Når jeg jobbet ekstra var barna hos besteforeldrene. mannen min var veldig fysisk, ble han sint ble jeg ofte dyttet, trødd på sparket eller slått, jeg ble ofte voldtatt, videre drev han mye med psykisk mishandling av meg og barna. Jeg valgte tilslutt og forlate han å anmelde han for vold. Han ble tiltalt og dømt for familievold. Jeg har nå møtt en mann jeg liker godt, men vet egentlig ikke hva jeg kan forvente, han har ingen barn selv å må nå håndtere 2 tenåringsjenter og ei som snart er der.

Her om dagen satt vi å snakket og han sier han må tegne medlemskap for neste års  scooter klubb, så han melder seg selv, meg og alle barna som en familie inn, i samme tiden lurer han på hva vi skal gjøre til sommeren å han ønsker å dra til varme, så han bestiller reise og opphold for oss alle til en dato som passer for oss begge. Barna elsker han, for han tar di med på aktiviteter, han snakker med de og tar deres parti når vi diskuterer ( jeg er enig uenig at han tar deres parti, for både han og ungdommen har gode poeng) Han å min eldste datter sitter nå å ser på lett mc til henne for han ønsker å lære henne å kjøre. Han har lært henne å kjøre scooter å tar ungene ofte på turer hvor de får ut adrenalin. Han tar meg med ut på kafe, han gir meg fantastisk sex og vi koser oss alltid sammen. Sliter med at han betaler for så mye, når jeg har vært vant med å stå og gruble over alle utgifter. Han planlegger hver uke sammen med meg og vi gjør alltid noe sammen, han har enda ikke blitt sint på meg og har ikke slått meg, men er så redd for han skal bli sint på oss, han setter krav til meg, på samme måte som jeg gir han oppgaver for å få dagen til å gå rundt. Men er menn så snille? Han vet om min fortid, vi har snakket mye om det og barna forteller han stadig om egne opplevelser. Går ofte å venter på smellet, noen ganger tirrer jeg han med vilje for å få en reaksjon, men han tar meg i armkroken, gir meg en klem å smiler til meg. Han vet at jeg smelter når han smiler til meg og vi er venner igjen. Men går stadig å venter på at han skal bli sint, kan han virke som en som blir det, er jo redd for å ødelegge det jeg har, men vet egentlig ikke hvordan normale menn er

Anonymkode: 8d94e...669

Du er skadet etterpå ha vært i en langvarig relasjon med et rasshøl.

Gratulerer. Du har nå funnet deg en mann som virker. Håper du Etterhvert klarer å bare nyte det og slippe tak i gamle erfaringer.

Anonymkode: f2157...c85

[AnonymBruker]

Ja, det er vanlig. Har aldri opplevd annet enn at mannen (og også far, og bror) er snille.

Mannen har aldri hevet stemmen eller drevet psykisk vold (som silent treatment), har vi en uenighet kan temepraturen bli litt høy, men diskusjonen er alltid sakelig. Han er mer opptatt av at jeg skal ha det bra, enn at han skal ha det bra (og samme føler jeg), her har diskusjonen for eksempel gått i hvem som skal få lov å ta nattevåk, ikke hvem som skal få slippe. Fra tidlig i forholdet var han raus økonomisk, og hadde også et avslappet forhold til det når situasjonen var motsatt en periode, og lot meg dra lasset uten å føle stolthet på det. 

Anonymkode: d8fea...003

[AnonymBruker]

Jeg ble så rørt av å lese historien din❤️ Rørt av å lese at du endelig har møtt en god mann som gir deg kjærligheten, rausheten og omsorgen du og jentene dine fortjener!

Det er ikke rart at du går på eggeskall og venter på smellet! Det er utrolig traumatisk det du har vært igjennom, og jeg har etter hvert forstått at det krever bearbeiding og omprogrammering for å klare å senke guarden og se egen verdi. Uten å bearbeide fortsetter du å bli trigget av situasjoner som minner om tidligere episoder. Og ikke minst vil det være vanskelig for deg å føle deg trygg med den fine mannen du har funnet. 
 

Jeg har vært barnet i din situasjon og har nå de siste årene begynt i terapi. Det er det lureste jeg har gjort.

Anonymkode: 287fe...a9d

[Loff77]

Normale menn har vel aldri vurdert å legge hånd på en dame, tror vi er i flertall også;)

[AnonymMisbruker]

Du har møtt det verste av det verste og det beste av det beste. 

Du har ikke møtt normalen. 

Ta godt vare på mannen din. Ikke vent på en smell for den kommer ikke. 

Høres ut som du fortjener dette så bare slapp av og nyt det!