Fikk oppgitt "feil" kjønn tre ganger på ultralyd og sliter med å knytte meg til barnet.

[AnonymBruker]

Jeg fødte vårt andre barn for snart 1 mnd siden. I svangerskapet var jeg på totalt tre ultralyder hvor alle var helt sikre på kjønn "jeg er 99,7 % sikker på at dette er jente, så nå er det bare å begynne strikkinga".

Vi var så innstilt på jente, handlet kjoler, strikket klær, moren min har sydd kjole og det har blitt mye rosa ja. Hadde gutt sist, så ble litt nytt denne gangen.

Og til mitt store sjokk kom det en frisk og sprek gutt- som er helt perfekt på alle måter. Han spiser, sover og har det foreløpig veldig fint i sin nye tilværelse. 

Jeg derimot har fått mitt livs største sjokk! Jeg sliter så med å ta dette innover meg, akseptere det. Det føles nesten så jeg har "mistet" noe, sliter så med å beskrive det. Jeg har ikke den samme morsfølelsen og forelskelsen jeg fikk sist gang. Det lar virkelig vente på seg. Og jeg tar meg i å savne jenta vi ikke fikk. Det har plutselig blitt en stor sorg som tar alt for mye plass. Navnet var klart og vi hadde brukt det i lang tid.

Vet jo innerst inne at det aldri er 100% sikkert, men når den som utfører ultralyd er så påståelig og sikker tror man jo på dry selv. Hadde nok hatt en annen innstilling hvis det var litt mer "ser ut som en jente, men jeg kan ta feil" eller noe i den duren.

 

Vet ikke hvor jeg vil, men jeg skammer meg så mye 

Anonymkode: 8c0ab...4f0

[MissB]

Må være veldig vanskelig, ikke skam deg! La deg sørge uten å få dårlig samvittighet, men prøv å glede deg over den fine babyen din samtidig, så går det seg nok til. Bare gi deg selv tid ❤️

[AnonymBruker]

Snakk med helsesøster, TS. 

Det betyr ikke at du er lei deg for å ha fått gutt, men du kan si at du sliter med omstillingen. Det er ganske naturlig, du er også midt i en stor hormonkræsj akkurat nå, og sannsynligvis både litt lite søvn og det ene med det andre. 

Det går seg til, tror bare det er viktig at du lar deg selv kjenne på det, og ikke forsøker å dytte følelsene bort fordi de er "feil." Barnet du har kjent har hele tiden vært gutten din, men det er ikke så rart at du trenger litt tid på å omstille deg. 

Anonymkode: d5b4f...d48

[AnonymBruker]

Enig i at du ikke har noe å skamme deg over, og også at du bør snakke med helsesøster, Ts! ❤️

Kan du forsøke å se humoristisk på dette, om ikke i dag, så over litt tid? Tenk på det - for en liten luring den skjønne gutten din er, passet på å plassere seg slik på hver UL at han lurte alle Og nå sitter dere der med masse jenteklær til gutten. Når du får tid på deg så tror jeg du kan greie å se humoren i dette, og gjøre det til en positiv historie i fremtiden. 

Gutten din er jo den han har vært hele tiden, selv om han ikke er den jenta du trodde han skulle være. Han er frisk og har det bra, og blir en fin lillebror for storebror ❤️ 

Klem ❤️ 

Anonymkode: 3806d...718

[AnonymBruker]

Helt forståelig at du føler som du gjør. Du hadde jo på en måte blitt kjent med en jentebaby i magen, så det er liv å føle på skuffelse og savn. Men det vil gå over! Og jo mer du blir kjent med den lille gutten din, desto mer glad vil du bli i han! Ta en dag av gangen, så skal du se at det blir bedre!

 

Anonymkode: c9dfb...cae

[Melus]

Jeg opplevde det samme, bare andre veien, trodde vi skulle få en gutt. Det tok tid å omstille seg, for meg tok det omtrent ett år. Jeg elsket babyen samtidig, men den følelsen av å ha fått «feil baby» var vanskelig lenge. 
Nå, 10 år etter, ler vi av det. Jeg håper du også kommer dit, ts. ❤️ 
Du har ingenting å skamme deg over. 

[PusheenPusheen]

Ingenting å skamme seg over. Når du hele tre ganger får beskjed om noe som ikke viser seg å stemme likevel, blir det jo en slags sorgprosess. Man lager seg jo forventninger og ser for seg fremtiden. Skjønner godt det er tungt! Sier som andre over her, snakk med helsesøster. Gratulerer med en velskapt gutt ❤️

[AnonymBruker]

For oss var det omvendt. Vi fikk, gjentatte ganger, beskjed om at det var en gutt. Ut kom ei jente. Jeg husker jeg syntes det var veldig rart det første døgnet, men etter det var det den naturligste ting i verden at det var akkurat hun som kom. 

Jeg tror, av en eller annen merkelig grunn, at damer blir mer skuffet når det er omvendt. At de tror de venter ei jente, men får gutt? For oss var kjønn helt ubetydelig, så kanskje er det grunnen til at sjokket la seg så fort? 

Gled deg over den friske gutten din og ta en prat med helsesøster. 

Anonymkode: 0272c...b2e

[AnonymBruker]

Kan skjønne følelsen. 
Vi fikk beskjed om ei jente, gledet oss, kom til neste ultralyd, fikk beskjed om gutt-helomvending (og kjente på motstridende følelser, nesten som en liten sorg, eller skuffelse). Forberedte oss på gutt, handlet inn blått tøy…På ultralyden etter det igjen, fikk vi beskjed om jente. Samme følelsene igjen, men vi omstilte oss fort. Innerst inne ønsket vi begge jente, og jente ble det! 

Det tar nok ikke lang tid før du har knyttet deg til gutten din. Bare ta tida til hjelp☺️Tilknytningen starter jo allerede i svangerskapet, og du hadde jo sett for deg ei jente. Så det er ikke så rart de følelsene du har nå. 

Anonymkode: a5e76...f0f