Deprimert av frykt for ny spontanabort

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg trenger et forum for å lufte tankene litt, samt kanskje noen andre har opplevd det samme og kan relatere.

Jeg har vært gravid to ganger før, en gang uplanlagt (et uhell om du vil) for et par år siden med min eks, dette var en kjemisk graviditet og jeg mistet ca uke 5.

Jeg ble planlagt gravid i desember 2023, og jeg og samboer var overlykkelige- dette endte dessverre i en missed abortion i uke 8.

Nå er jeg gravid igjen, kun to måneder etter den uønskede aborten. Og jeg klarer ikke tillate meg å være glad.. Jeg er fylt med en ubeskrivelig angst for å miste igjen, og føler jeg kun går å venter på at blødninger skal starte og at det blir en ny spontanabort. Dette tar totalt overhånd i hverdagen, og jeg presterer blant annet dårlig på jobb, noe som er utrolig vondt da karriere også er viktig for meg.

Hva skal jeg gjøre? Jeg er nærmest deprimert, vil kun sitte inne og grubler og grubler.. Samboer er bekymret, og det er jeg også.

Håper noen har noen råd eller tips til hvordan jeg kan navigere frykten i denne skumle perioden i første trimester ❤️ 

Anonymkode: 2eb7f...b1f

[AnonymBruker]

Først og fremst det du føler på er 100% helt normalt ❤️ Ufattelig mange som har mistet både 1 og flere ganger kjenner på disse følelsene. 

Anbefaler deg å snakke om det. Sette ord på frykten og tankene, men samtidig fokusere på en dag av gangen for hver eneste dag som går bra. 

Og prøv å gjør ting som gir deg glede. Trenger ikke være store ting. Men små gleder kommer man langt med. 

Snakk med lege eller jordmor om disse følelsene. Har vært der selv etter å ha mistet flere ganger. Fikk god oppfølging av lege og jordmor. 

Anonymkode: d0cf5...289

[AnonymBruker]

Jeg mistet helt i slutten av uke 11, ble innlagt på sykehuset, mistet store mengder blod og gikk gjennom ganske mye, så fikk nok et slags traume. På grunn av alder kunne det være siste sjansen, men 4 måneder senere ble jeg igjen gravid. Var veldig redd helt til jeg daglig begynte å kjenne liv. Tok ekstra ultralyder privat og fikk også dekket hcg-tester og en ultralyd via fastlegen, alt dette før uke 12. 

Ikke for å skremme, men det høres ut som om skrekken har satt seg hos deg også. For min del hjalp det med milepæler som ultralyd i uke 7, 9 og 12, og så ga redselen seg mye da jeg begynte å kjenne liv. Nipt-test hjalp også. Jeg prøvde å distansere meg fra graviditeten for å unngå å bli knust igjen, men det ble vanskelig å holde seg så kald når jeg egentlig bare ville juble av glede. Gråt en del og hadde en støttende partner, samtidig som jeg måtte fungere på jobb. Vurderte å kjøpe dopler, men fryktet det bare ville mate bekymringene mine dersom jeg ikke skulle finne liv selv.

Nå har jeg termin om en uke❤️

Anonymkode: 161a6...310

[AnonymBruker]

Jeg hadde SA i uke 8 i fjor sommer, og brukte flere mnd på psykolog i etterkant og før jeg ville prøve igjen. Ble gravid igjen ca 5 mnd etter SA, og frykt og redsel ble min første reaksjon, som har vedvart hele graviditeten så langt. Er nå i uke 19, og har ikke hatt 1 dag i svangerskapet der jeg KUN gleder meg og er glad. Redselen er altoppslukende. Jeg har mest negative tanker om noe skulle vert galt med barnet. Har pratet en del med jordmor om dette. En del av meg føler at jeg har fortrengt at jeg i det hele tatt er gravid, det har ikke gått opp for meg enda. Så svangerskapet har vert ganske tungt og ensomt.
Så jeg kjenner igjen følelsene du har❤️ Jeg har dessverre ingen gode råd, annet enn å snakke høyt om det.. 

Anonymkode: 1cfdd...5d4

[AnonymBruker]

Jeg hadde 11 SA på rad i en periode på 1,5 år før de fant ut av hva der var, så jeg vet hva det vil si å kjenne på den sorgen. Det som fikk meg igjennom det er at jeg setter meg veldig inn i forskning og hvor lite fokus jeg syntes det var på f.eks habituell abort og kvinnehelse. Gikk i en slags "fightmode"

Jeg hadde en muskelknute som de ikke så på UL, men som de så når de tok en vannscanning av livmoren. Når de fjernet denne så gikk graviditet nr 12 fint og vi har en liten jente på 7 mnd idag. 

Jeg var sykemeldt hele graviditeten og er takknemlig for at jeg fikk muligheten til å kunne ta det med ro og å komme til "hektene" for det er klart så mange SA på rad gjør deg sliten psykisk og man bekymrer seg for graviditeten man går igjennom. 

Et råd jeg har er å feire ulike milepæler. Eks etter 8 uker så er det ganske redusert sjanse for SA og uke for uke så reduseres sjansen for SA. Prøv å fokuser på det som er positivt. ❤️

Anonymkode: 98c55...1ad