Sønnen min på 18 har nettopp fått uføretrygd,kan han jobbe noe?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er litt rart og spør om for å være helt ærlig, når arbeidsevnen vurderes i forkant for uførepensjon.

Nei, for det er ikke et krav for ufør at arbeidsevnen skal være 0 resten av livet. Hvis arbeidsevnen er for lav eller ustabil til å tjene til livets opphold så får man ufør. Men man oppfordres til å jobbe det man klarer, om det så bare er to timer på enkelte gode uker, eller oppmuntringslønn i tiltak. Og da er det superviktig å vite om inntektsgrensene, for systemet for utregning fra nav sin side er helt håpløst - går du over grensen uten å vite det får du ikke beskjed før året etter, og plutselig nå du tilbakebetale store beløp - selv om du kanskje ikke kan jobbe nå og ikke har noen måte å tjene ekstra til å betale regningen med og får stort trekk i en liten ufør i stedet. Da blir det ekstremt vanskelig å få endene til å møtes. 

Så ts er ekstremt klok som spør, og siden barnet hennes har såpass tunge diagnoser er det sannsynligvis hun som må regne ut hver måned om barnets inntekt går over grensen eller ikke og må justere tallene til nav løpende for å unngå baksmell. 

Anonymkode: bf3a9...33d

[AnonymBruker]

Som forelder vil man gjerne at barna skal komme seg litt ut i verden. Om det så bare er minimalt. Det er ikke sikkert at det er ts sin sønn som er klar for å jobbe, men kanskje ts selv som virkelig ønsker det. Pr idag er min 20-åring bare hjemme (kurantsak, falt ut allerede på barneskolen), og selvsagt ønsker jeg ikke at han skal ha sin verden kun i hjemmet i 60 år til. 

Anonymkode: b9604...d58

[AnonymBruker]

Øyne skrev (5 timer siden):

Det er faktisk ikke så veldig mange av de 100% uføretrygdede som makter å jobbe.  Totalt er det ca 25% som jobber i forskjellig omfang.  Det er statistikker som viser dette.  Her f.eks.  https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/trygd-og-stonad/statistikk/uforetrygdede

bla nedover til tabell 5

se også https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/vanligst-for-ufore-a-jobbe-i-salgs-og-serviceyrker

Jeg forsøkte å finne ut hvilken inntekt de lå på, men fant ikke noen tall.  Jeg finner heller ikke noe konkret om disse intensitetsnivåene.  Jeg tror ikke at antallet som oppnår 0,4G er høyt.

 

 

Det er sant. Men mye av problemet er også å finne en arbeidsgiver som er interessert i å ha en så uforutsigbar arbeidskraft at man nesten aldri vet om de kommer på jobb eller ikke.

Anonymkode: 6c976...509

[Meowe]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Trodde uføretrygd var noe man fikk hvis man ikke kunne jobbe?

Anonymkode: 79304...30a

Jeg ser at mange trenger et kurs innen hvordan uføretrygd fungerer og  om div. diagnoser som finnes og hvordan de påvirker hverdagen. Nei, uføretrygd er ikke noe man får hvis man ikke kan jobbe. Uføretrygd er en forsikring du har i bunnen når du har en varig nedsatt arbeidsevne. Det betyr IKKE at du kan tjene det du vil utenom for da blir du trukket i uføretrygden. 

Når man har veldig variabel arbeidsevne er det også veldig vanskelig å finne en arbeidsplass som godtar dette. 

La oss si at jeg ikke hadde hatt uføretrygd, men helsen min tillater at jeg kan jobbe 2 dager i uken. Noen dager klarer jeg 3 dager, mens andre dager klarer jeg ikke mer enn 1. Jeg kan ta venninna mi sitt tilfelle. Hun fikk hjerneblødning i en alder av 16 og ettervirkningene var at hun gikk konstant kvalm og kastet enkelte dager opp 4-5 ganger om dagen. Hvilken arbeidsplass vil ansette henne?? Veldig få! Dette gir henne i tillegg en utrolig liten og ustabil arbeidsinntekt. Da hjelper uføretrygden henne i bunnen. 

I noen tilfeller kan man inngå avtaler med bedrifter om en "liten" stilling uten at man vet hvor mye man klarer å jobbe. Men, da regner ikke bedriften med deg pga veldig ustabil arbeidsevne. Jobb er nemlig utrolig viktig for den mentale helsen! Både for å komme seg ut av huset og for å oppleve mestring. Venninna mi er utrolig takknemlig for den lille jobben sin. Hun er i dag 40 år og har hatt uføretrygd siden hun var 18.  

Og er det ikke bedre at de som faktisk har litt arbeidsevne bruker den? Det virker som at noen vil at alle som har uføretrygd bare skal holde seg hjemme. Hvis du er syk så må du ligge i senga hele dagen liksom? 

 

[AnonymBruker]

Til alle dere som synes det er «rart» (vi skjønner at dere mener suspekt) at uføre stiller spørsmål om hvor mye de kan jobbe eller tjene når de akkurat har fått innvilga ufør så kan jeg forklare litt hva som faktisk ligger bak.

Når man får innvilga ufør så er det en ny fase, før det ble innvilga har man vært i en annen fase, statistisk sett over flere år. 
I den tidligere fasen har man satt seg inn i og lært om regler, lover, plikter, ansvar og rettigheter for den fasen. Man har stort sett alltid vært under utredning, behandling og avklaring.

Man har veldig ofte hatt fullt opp med møter, spesialisterklæring, undersøkelser, aktivitetsbehandling og behandling. 
Så innvilges ufør og alt dette forsvinner for veldig mange. Man skal ikke lenger utredes, behandles, rapportere til NAV om hverken aktivitet, sykdom, ferier eller noenting. Plutselig er det ingen legetimer og oppfølgingsmøter. Ingen frister å forholde seg til. Ingen økonomisk usikkerhet fordi man er ferdig avklart. 
Da må man sette seg inn i et helt nytt regelverk og system, tilogmed hvor man kontakter NAV med spørsmål endres, det er ikke lenger via saksbehandler for man har ikke en saksbehandler lenger. 
Man spørr altså fordi rammene rundt hverdagen er endra. Man er i en ny fase med andre plikter, rettigheter, lover og regler.
 

Anonymkode: 7a132...438

[Grüner]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg reagerer også på det at det første mange spør om er når de kan begynne å jobbe og hvor mye de kan tjene samme dag som de har fått innvilget uføretrygd. Under AAP har de ikke vært i stand til å jobbe, så hvorfor blir de plutselig istand til å jobbe noe den dagen ufør er innvilget?

Nå har sønnen til ts fått uføretrygd som 18 åring, så han har jo ikke vært igjennom AAP løpet, så han har nok en kurantsak. 

Anonymkode: dbdf6...a05

Uføretrygd allerede som 18-åring? Foreldre har jo forsørgerplikt fram til barnet er 18 år og ut vdg, dvs nærmere 19, hvis barnet går på vdg, så de færreste 18-åringer har jo egen inntekt uansett arbeidsevne. For å få uføretrygd må en jo gjennom en runde med AAP først også, så allerede innvilget uføretrygd som 18-åring synes jeg er rart. Med mindre det er snakk om en alvorlig medfødt kronisk lidelse som gjør at barnet til ts aldri vil kunne stå i jobb, og at barnet ikke bor hjemme, men i en type omsorgsbolig, siden foreldrene ikke forsørger det.

[AnonymBruker]

Grüner skrev (17 minutter siden):

Uføretrygd allerede som 18-åring? Foreldre har jo forsørgerplikt fram til barnet er 18 år og ut vdg, dvs nærmere 19, hvis barnet går på vdg, så de færreste 18-åringer har jo egen inntekt uansett arbeidsevne. For å få uføretrygd må en jo gjennom en runde med AAP først også, så allerede innvilget uføretrygd som 18-åring synes jeg er rart. Med mindre det er snakk om en alvorlig medfødt kronisk lidelse som gjør at barnet til ts aldri vil kunne stå i jobb, og at barnet ikke bor hjemme, men i en type omsorgsbolig, siden foreldrene ikke forsørger det.

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/nyheter/flere-blir-uforetrygdet-som-18-aring

Håper denne da kan få deg til å forstå at det ikke er så rart.

Anonymkode: b7acd...51c

[Traktor]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hvor mye kan han eventuelt tjene?

Anonymkode: 7461d...5c0

Så mye han bare orker, jo mer jo bedre! Men han vil selvfølgelig, som seg hør og bør, få trekk i trygden dersom han tjener over 0,4G. Etter mitt syn burde denne grensen vært 0G. 

[Traktor]

Øyne skrev (8 timer siden):

Det er faktisk ikke så veldig mange av de 100% uføretrygdede som makter å jobbe.  Totalt er det ca 25% som jobber i forskjellig omfang.  Det er statistikker som viser dette.  Her f.eks.  https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/trygd-og-stonad/statistikk/uforetrygdede

Jeg synes 25% høres svært mye ut, når uføregraden i utgangspunktet er satt til at man har null inntektsevne. Tydeligvis mange som burde hatt gradert uføretrygd i stedet. 

[AnonymBruker]

Håper noe skjer med arbeidslivet i nær fremtid slik at også mennesker som ikke er i stand til å leve et normalt liv kan få kommet seg ut av huset og jobbet litt.

Jeg har et barn med autisme og tenker med gru på fremtiden.

Var på et møte mede autismeforeningen og lokale politikere ang. arbeidssituasjonen og fremditens arbeidsmarked. Det er veldig nedslående. Ikke rart at så mange med spesielle behov blir stående utenfor! For det første er det nesten ikke mulig å oppdrive deltidsstillinger lenger. Det er store krav til effektivisering og sosial omgang, det er lite av de yrkene som det er lav terskel for å klare, de har blitt automatisert bort, eller fjernet helt (f.eks. pga selvbetjente kasser i butikken).

Mennesker med nedsatt arbeidsevne eller spesielle behov har LYST til å jobbe, men det er ingen plass for dem. Min største frykt er at barnet mitt skal bli gående hjemme, isolert fra verden, uten å finne seg noe meningsfylt å drive med. Men ser det er den veien det går med de aller fleste med denne diagnosen, og sikkert mange andre diagnoser også.

Anonymkode: a31bb...6f7

[AnonymBruker]

Traktor skrev (6 minutter siden):

Jeg synes 25% høres svært mye ut, når uføregraden i utgangspunktet er satt til at man har null inntektsevne. Tydeligvis mange som burde hatt gradert uføretrygd i stedet. 

Man beholder uføretrygden i ti år etter at man har begynt å jobbe nok til å forsørge seg selv, og de er kanskje inkludert i denne statistikken? For noen blir jo bedre, kanskje etter 5-15 år feks. Og det er jo suverent. Også er det, som skrevet mange ganger i tråden, personer som jobber i det små. En dag her og der, mest sannsynlig noen timer bare. Kanskje som støttekontakt. Eller innen vta, de er sikkert også i den statistikken. 

Anonymkode: b9604...d58

[AnonymBruker]

Traktor skrev (8 minutter siden):

Jeg synes 25% høres svært mye ut, når uføregraden i utgangspunktet er satt til at man har null inntektsevne. Tydeligvis mange som burde hatt gradert uføretrygd i stedet. 

Ikke så veldig rart egentlig. I en ideell verden kunne nok svært mange hatt gradert uføretrygd, men da måtte det jo vært jobber til dem. Problemet er at de ikke får jobber med det grunnlaget de har. Svært få vil ansette en delvis uføretrygdet person som mest sannsynlig har varierende funksjonsevne. Dermed ender mange opp med å ha null inntektsevne, selv om de har noe arbeidsevne. 

Anonymkode: a7bb9...850

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det har dukket opp MYE psykisk uhelse de siste årene.  På individnivå kan jeg forstå det og respektere enkeltkjebnene. Det er jo ikke mulighet for å  jobbe  når man ikke aner hvor man skal begynne og begynner å gråte av panikkfølelse bare man har fått innkallelse jobbintervju eller  kanskje ikke  en  gang  har  fullført videregående pga depresjon. Men samtidig er det ikke bærekraftig en plass at det er en hel generasjon prestasjons(angst) som ikke vet hvordan de takler de kravene samfunnet. Det kommer til å komme en økonomisk og jobbmessig kollapset i systemet hvis problemet øker i samme omfang og "ingen " kan jobbe mens andre må ta seg av det økonomisk og sosialt, praktisk og med oppfølging. 

Anonymkode: 53103...bed

De som nesten automatisk får uføretrygd ved 18 år er neppe denne gruppen som du skisserer. Den gruppen du snakker om har en mulighet til å bli bedre og må nok gjennom et aap-løp med behandling, oppfølging og arbeidsutprøving. 

Anonymkode: b9604...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvor mye kan han eventuelt tjene?

Anonymkode: 7461d...5c0

Dette står i vedtaksbrevet hans 

Anonymkode: 491da...a2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette står i vedtaksbrevet hans 

Anonymkode: 491da...a2b

Står også i innlegg 3.

Anonymkode: b7acd...51c

[AnonymBruker]

Traktor skrev (3 minutter siden):

Tydeligvis får jo 25% av alle som er 100% uføre en form for arbeid. Det aner meg også at svært mye av dette er tett oppunder 0,4G. 

Jeg har regnet litt på det og hvis man får 200 kr timen så kan man jobbe ca 4 timer i uka fpr å holde seg under 0,4 g. Med høyere lønn, som kanskje er veldig sannsynlig, så blir det nærmere tre timer i uka. Dette er så lavt at det anses som arbeid "for å komme seg litt ut og føle at man bidrar". Du undervurderer nytteverdien av det. Vet heller ikke om du gadd å lese hva jeg skrev om de som muligens er med i statistikken. 

Anonymkode: b9604...d58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har regnet litt på det og hvis man får 200 kr timen så kan man jobbe ca 4 timer i uka fpr å holde seg under 0,4 g. Med høyere lønn, som kanskje er veldig sannsynlig, så blir det nærmere tre timer i uka. Dette er så lavt at det anses som arbeid "for å komme seg litt ut og føle at man bidrar". Du undervurderer nytteverdien av det. Vet heller ikke om du gadd å lese hva jeg skrev om de som muligens er med i statistikken. 

Anonymkode: b9604...d58

Et flott og korrekt poeng.

Anonymkode: b7acd...51c

[AnonymBruker]

Traktor skrev (21 minutter siden):

Så mye han bare orker, jo mer jo bedre! Men han vil selvfølgelig, som seg hør og bør, få trekk i trygden dersom han tjener over 0,4G. Etter mitt syn burde denne grensen vært 0G. 

De fleste som har jobbet før uføretrygd (og det er de fleste av de som får uføretrygd) mister mye av inntekten sin. 34% eller mer. Jeg synes det tilsier at man burde kunne jobbe noe før man mister deler av trygdeutbetalingen. Har man først blitt fanget i en vanskelig situasjon økonomisk, så bør ikke terskelen for å komme litt bedre ut være for stor.

Jeg synes også de som aldri hadde sjansen til å jobbe og tjene penger til å forsørge seg selv bør kunne se at en eventuell innsats (som kan koste mer på andre områder) gir en økonomisk gevinst.

For meg er det ikke mulig slik helseutfordringene mine påvirker meg, men jeg håper det endrer seg.

Anonymkode: 4da7a...f9a

[Traktor]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har regnet litt på det og hvis man får 200 kr timen så kan man jobbe ca 4 timer i uka fpr å holde seg under 0,4 g. Med høyere lønn, som kanskje er veldig sannsynlig, så blir det nærmere tre timer i uka. Dette er så lavt at det anses som arbeid "for å komme seg litt ut og føle at man bidrar". Du undervurderer nytteverdien av det. Vet heller ikke om du gadd å lese hva jeg skrev om de som muligens er med i statistikken. 

Anonymkode: b9604...d58

Dette kan man helt fint gjøre selv om man hadde fjernet kvota på 0,4G. Men tydligvis er penge og at de ville blitt trekt i trygda viktigere for mange at enn å komme seg ut osv. som du skriver. 

[AnonymBruker]

Lykkedykker skrev (17 timer siden):

Jobber han via VTA kan han tjene 118620kr uten at det blir trekk i trygd. 

Men denne gutten har fått 100 % ufør. 

Jeg har all respekt for uføre som faktisk ikke kan jobbe, men at man som 18-åring får 100 % fra NAV og det første man lurer på er hvor mye man kan jobbe - det skurrer noe så inn i granskauen. Send ungen på skole eller i jobb det han klarer da vel? Evt at han jobbe det han kan frivillig? Bidrar med bare LITT til fellesskapet? Hva gjør denne gutten dagen lang og hvorfor er han ufør?

Det er fint og flott med trygdeordningene i dette landet, men ordningen uthules og vil måtte reduseres kraftig dersom det blir for mange som skal ha betalt for ingenting mens det er for få til å betale inn pengene det krever å finansiere det. Og vi er på vei ditt med eldrebølge, innvandring og sytete/late ungdommer som synes det er helt greit å være gratispassasjerer på fellesskapets regning. 

Anonymkode: 3835e...2b3