Kan man forvente at følelsene kommer tidlig?

[AnonymBruker]

Har ei venninne som er superinteressert i en mann som sier han ikke helt kjente på følelsene i begynnelsen. Han kjente kribling og at det var attraktivt det han hadde foran seg, men ikke de store følelsene. Er det mulig at det kan komme med tiden ? Noen som kan fortelle om noen har blitt sammen med noen man ikke ville sett for seg?   

Anonymkode: ca60a...d1a

[AnonymBruker]

Min erfaring: Menn er enten på eller av. Når de vil noe med en kvinne flytter de fjell. Har hatt to relasjoner til menn som har vært langvarige: Den ene startet intenst; vanvittig kok og begjær fra mannens side, og dertilhørende vilje til å drive relasjonen videre. Tok slutt etter fem år - jeg gikk grunnet spillegalskap og depresjon som mannen aldri anerkjente… Den andre var til og fra i starten. Der kom egentlig aldri lidenskapen fra noens side, selv om vi giftet oss og fikk barn.

Jeg skilte meg i fjor. Datet en fyr på nyåret; også til og fra, og selv om han ville fortsette å treffe meg og sa at det var «jo noe følelser der og han likte meg veldig godt», avsluttet jeg, da det virket som déjà vu fra ekteskapet. Dater nå en fyr som er «full pinne» og minner mer om min eks (heldigvis uten spillegalskapen…). 
 

Jeg kommer aldri til å - over tid - date noen som ikke er «på». Passer bare ikke med personlighetstypen min 🙂 Men hvis man ikke er en veldig emosjonell/pasjonert type kan man helt sikkert gi det mer tid og se om man får mannen skikkelig på kroken etterhvert. Noen er mer nøkterne og styres i større grad av rasjonalitet også når det gjelder romantiske/seksuelle relasjoner. Jeg personlig trenger litt galskap og rå lidenskap for å investere av meg selv. 

Anonymkode: d480e...047

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Min erfaring: Menn er enten på eller av. Når de vil noe med en kvinne flytter de fjell. Har hatt to relasjoner til menn som har vært langvarige: Den ene startet intenst; vanvittig kok og begjær fra mannens side, og dertilhørende vilje til å drive relasjonen videre. Tok slutt etter fem år - jeg gikk grunnet spillegalskap og depresjon som mannen aldri anerkjente… Den andre var til og fra i starten. Der kom egentlig aldri lidenskapen fra noens side, selv om vi giftet oss og fikk barn.

Jeg skilte meg i fjor. Datet en fyr på nyåret; også til og fra, og selv om han ville fortsette å treffe meg og sa at det var «jo noe følelser der og han likte meg veldig godt», avsluttet jeg, da det virket som déjà vu fra ekteskapet. Dater nå en fyr som er «full pinne» og minner mer om min eks (heldigvis uten spillegalskapen…). 
 

Jeg kommer aldri til å - over tid - date noen som ikke er «på». Passer bare ikke med personlighetstypen min 🙂 Men hvis man ikke er en veldig emosjonell/pasjonert type kan man helt sikkert gi det mer tid og se om man får mannen skikkelig på kroken etterhvert. Noen er mer nøkterne og styres i større grad av rasjonalitet også når det gjelder romantiske/seksuelle relasjoner. Jeg personlig trenger litt galskap og rå lidenskap for å investere av meg selv. 

Anonymkode: d480e...047

Interessant ! Han typen til hun venninnen min er en skeptisk rase. Han tør ikke slippe følelsene helt virker det som og hun er litt oppgitt. Han vil de skal avvente å se fordi han ikke finner de riktige følelsene, men det har bare gått 1.5 mnd 

Anonymkode: ca60a...d1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Min erfaring: Menn er enten på eller av. Når de vil noe med en kvinne flytter de fjell. Har hatt to relasjoner til menn som har vært langvarige: Den ene startet intenst; vanvittig kok og begjær fra mannens side, og dertilhørende vilje til å drive relasjonen videre. Tok slutt etter fem år - jeg gikk grunnet spillegalskap og depresjon som mannen aldri anerkjente… Den andre var til og fra i starten. Der kom egentlig aldri lidenskapen fra noens side, selv om vi giftet oss og fikk barn.

Noen velger å ikke innse at følelsene er tilstedet og nærmest nekter å innrømme det selv. 

Anonymkode: ca60a...d1a

[AnonymBruker]

Jeg har ikke blitt sammen med noen jeg har hatt voldsomme følelser i starten for. De har kommet over tid mens man blir glad i personen. Tror det er mange menn som meg

Anonymkode: cdee3...487

[Queen19]

Tja, tok meg (kvinne) 6 måneder å innse at jeg var forelsket, og det tok vel samboeren min ca 7-8 måneder å innse at han var forelsket. Den personlige og seksuelle kjemien var der fra første date, men de sterke følelsene tok det lenger tid med. 

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Min erfaring: Menn er enten på eller av. Når de vil noe med en kvinne flytter de fjell. Har hatt to relasjoner til menn som har vært langvarige: Den ene startet intenst; vanvittig kok og begjær fra mannens side, og dertilhørende vilje til å drive relasjonen videre. Tok slutt etter fem år - jeg gikk grunnet spillegalskap og depresjon som mannen aldri anerkjente… Den andre var til og fra i starten. Der kom egentlig aldri lidenskapen fra noens side, selv om vi giftet oss og fikk barn.

Jeg skilte meg i fjor. Datet en fyr på nyåret; også til og fra, og selv om han ville fortsette å treffe meg og sa at det var «jo noe følelser der og han likte meg veldig godt», avsluttet jeg, da det virket som déjà vu fra ekteskapet. Dater nå en fyr som er «full pinne» og minner mer om min eks (heldigvis uten spillegalskapen…). 
 

Jeg kommer aldri til å - over tid - date noen som ikke er «på». Passer bare ikke med personlighetstypen min 🙂 Men hvis man ikke er en veldig emosjonell/pasjonert type kan man helt sikkert gi det mer tid og se om man får mannen skikkelig på kroken etterhvert. Noen er mer nøkterne og styres i større grad av rasjonalitet også når det gjelder romantiske/seksuelle relasjoner. Jeg personlig trenger litt galskap og rå lidenskap for å investere av meg selv. 

Anonymkode: d480e...047

Mann her. Jeg kjenner meg igjen i det hun skriver her. Jeg hadde forhold i min ungdom som var lidenskap for full gass fra første dag. Jeg giftet meg dessverre også med en hvor det ikke var samme lidenskap, selv om det var kjærlighet. Det endte dessverre veldig dårlig. Nå er jeg sammen med en hvor det var full fyr, sankt hans og nyttårsaften fra første stund og det er helt fantastisk. 

Men jeg tror for det første at det finnes en del som har en form for traume som gjør at de undertrykker lidenskap og følelser i starten, før de tillater seg selv å føle det. 

Jeg tror også noen prøver for hardt å føle en lidenskap som egentlig ikke er der.  Så det er litt vanskelig å tolke egne følelser i starten. 

Og på toppen av det har du "engstelig unnvikende tilknytningsstil" og "usikker tilknytningsstil" (som er de vanligste av de problematiske) som gjør dette vanskelig for mange. 

 

 

Anonymkode: 665d9...e17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Mann her. Jeg kjenner meg igjen i det hun skriver her. Jeg hadde forhold i min ungdom som var lidenskap for full gass fra første dag. Jeg giftet meg dessverre også med en hvor det ikke var samme lidenskap, selv om det var kjærlighet. Det endte dessverre veldig dårlig. Nå er jeg sammen med en hvor det var full fyr, sankt hans og nyttårsaften fra første stund og det er helt fantastisk. 

Men jeg tror for det første at det finnes en del som har en form for traume som gjør at de undertrykker lidenskap og følelser i starten, før de tillater seg selv å føle det. 

Jeg tror også noen prøver for hardt å føle en lidenskap som egentlig ikke er der.  Så det er litt vanskelig å tolke egne følelser i starten. 

Og på toppen av det har du "engstelig unnvikende tilknytningsstil" og "usikker tilknytningsstil" (som er de vanligste av de problematiske) som gjør dette vanskelig for mange. 

 

 

Anonymkode: 665d9...e17

Dette er spot on! Jeg er sammen med min store kjærlighet, men det er tålmodighet fra hans side som gjør at vi er sammen den dag i dag. Jeg kjente kribling og følelser i begynnelsen, men jeg turte ikke føle på følelsene. La dem i en boks og tok meg lang tid, tenkte jeg kunne åpne den boksen litt etter litt når jeg var klar.

Vel, den spratt opp og alt kom veltende ut uten forvarsel et halvt år etter vi møtte hverandre, og det var overveldende. Heldigvis var jeg modig nok til å kommunisere dette til han. 

Det jeg har lært at med sterk tilknytning til hverandre, tålmodighet, god kommunikasjon og modighet til å satse så løser det seg - det man må evt luke ut i tilfellet nevnt i HI er om de rette følelsene er på plass (eller på vei) i utgangspunktet.

Og min erfaring er at selv om man ikke tør å føle, så vet man egentlig, dypt inne. 

Anonymkode: f641d...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har ikke blitt sammen med noen jeg har hatt voldsomme følelser i starten for. De har kommet over tid mens man blir glad i personen. Tror det er mange menn som meg

Anonymkode: cdee3...487

Hvorfor er noen så tidlig ute med å si "kjenner ikke helt på de følelsene" , bare en mnd etter ? Da har de ikke brukt tiden lenge nok. 

Anonymkode: ca60a...d1a

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Interessant ! Han typen til hun venninnen min er en skeptisk rase. Han tør ikke slippe følelsene helt virker det som og hun er litt oppgitt. Han vil de skal avvente å se fordi han ikke finner de riktige følelsene, men det har bare gått 1.5 mnd 

Anonymkode: ca60a...d1a

Nei, det hadde jeg ikke giddet. Dårlige erfaringer med slikt.

Anonymkode: a9aec...efd

[AnonymBruker]

Jeg har møtt min date i 5 mnd nå, og han ønsker også å ta det rolig. Altså ikke definere noe annet enn at vi er eksklusive og seriøse.

Anonymkode: 88de9...af0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har møtt min date i 5 mnd nå, og han ønsker også å ta det rolig. Altså ikke definere noe annet enn at vi er eksklusive og seriøse.

Anonymkode: 88de9...af0

Ok? Så hvis dere er seriøse og eksklusive, hva er neste steg??? Kjempeseriøse og helt eksklusive? 

Anonymkode: 665d9...e17

[AnonymBruker]

Han kjenner jo kribling og tiltrekning, selvsagt elsker han henne ikke umiddelbart. Hadde han dog følt det vennskapelig og uten seksuell tiltrekning hadde det vært et rødt flagg. Jeg er sånn som blir umiddelbart forelsket, men tar likevel litt tid før jeg virkelig elsker og slipper inn vedkommende. 

Anonymkode: 445e6...436

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han kjenner jo kribling og tiltrekning, selvsagt elsker han henne ikke umiddelbart. Hadde han dog følt det vennskapelig og uten seksuell tiltrekning hadde det vært et rødt flagg. Jeg er sånn som blir umiddelbart forelsket, men tar likevel litt tid før jeg virkelig elsker og slipper inn vedkommende. 

Anonymkode: 445e6...436

Følelser kommer ikke med en gang og prestasjonsangst eller for mye fokus på dette kan gjøre at man mister piffen litt. 

Anonymkode: ca60a...d1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ok? Så hvis dere er seriøse og eksklusive, hva er neste steg??? Kjempeseriøse og helt eksklusive? 

Anonymkode: 665d9...e17

Neste steg vil jo naturligvis være kjærestestatus, poenget er at ikke alle rusher inn i den statusen. Noen ønsker å ta seg god tid☺️

Anonymkode: 88de9...af0

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Neste steg vil jo naturligvis være kjærestestatus, poenget er at ikke alle rusher inn i den statusen. Noen ønsker å ta seg god tid☺️

Anonymkode: 88de9...af0

Ok. Jeg tar notater. 👍✒️

Så si meg : Helt konktet, hva er forskjellen på "seriøs og eksklusiv" og "kjæreste". Hvordan opplever man den forskjellen? Praktisk. Jeg spør, fordi jeg har alltid trodd "kjærester" er forkortelse for "seriøs og eksklusiv". Men det er tydeligvis en forskjell. 

Hun som kaller seg kjæresten min lurer også på dette for vi gikk rett fra å date noen ganger til å bli kjærester. Ja, jeg vet, totalt idioter, ikke sant?? 🤪

Anonymkode: 665d9...e17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ok. Jeg tar notater. 👍✒️

Så si meg : Helt konktet, hva er forskjellen på "seriøs og eksklusiv" og "kjæreste". Hvordan opplever man den forskjellen? Praktisk. Jeg spør, fordi jeg har alltid trodd "kjærester" er forkortelse for "seriøs og eksklusiv". Men det er tydeligvis en forskjell. 

Hun som kaller seg kjæresten min lurer også på dette for vi gikk rett fra å date noen ganger til å bli kjærester. Ja, jeg vet, totalt idioter, ikke sant?? 🤪

Anonymkode: 665d9...e17

Først og fremst, ingenting er rett eller galt❤️ det viktigste er at de det gjelder er enige🥰

Nå til dags er veldig mange folk livredde for å bilde seg, redde for å bruke ordet forelsket, redde punktum 

Hva før het forelsket, heter i dag ofte betatt.

Hva før het kjæreste, heter i dag lenge «daten»

Å være eksklusiv:

Man har ofte da innledet en seksuell relasjon og er seksuelt eksklusive. Altså man har ikke sex med andre enn hverandre.

Eksklusivitet kommer ofte før «seriøs».

Å være «seriøs» handler nok mer om hvor dypt man er i relasjonen. Man er vel per definisjon «seriøse» når man sees regelmessig. Har sex kun med hverandre. Har møtt gjensidige venner, kanskje noe familie. «Alle som burde vite» det, vet at man treffes.

Den seriøs perioden er nok perioden fra man har kommet til et punkt hvor man går utifra at man er en «greie» og man er på vei mot et forhold. Altså kjærestestatus.

I min verden, er man aldri kjærester før man har blitt enige om det. For noen innebærer dette at man seg imellom snakker om det og definerer statusen sammen.

Ofte kommer dette opp når man møter for eksempel venner eller familie. Plutselig spør noen: er dere kjærester nå da? Så ser man på hverandre og smiler og tenker: tja, vi er vel kanskje det, er vi ikke? Hvilket igjen innleder til at man gjerne da etter det spørsmålet snakker om det, så blir ofte statusen satt.

I noen tilfeller tar feks den ene til mot og spør motparten eller den andre om du vil, rett ut: vil du være kjæresten min? 

Dette er selvsagt bare et eksempler, ingenting er sorthvitt. Det er i alle fall mine erfaringer og min mening på hva forskjellene er😊

Anonymkode: 88de9...af0

[AnonymBruker]

Ikke bilde seg, men binde seg*^

Anonymkode: 88de9...af0

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Først og fremst, ingenting er rett eller galt❤️ det viktigste er at de det gjelder er enige🥰

Nå til dags er veldig mange folk livredde for å bilde seg, redde for å bruke ordet forelsket, redde punktum 

Hva før het forelsket, heter i dag ofte betatt.

Hva før het kjæreste, heter i dag lenge «daten»

Å være eksklusiv:

Man har ofte da innledet en seksuell relasjon og er seksuelt eksklusive. Altså man har ikke sex med andre enn hverandre.

Eksklusivitet kommer ofte før «seriøs».

Å være «seriøs» handler nok mer om hvor dypt man er i relasjonen. Man er vel per definisjon «seriøse» når man sees regelmessig. Har sex kun med hverandre. Har møtt gjensidige venner, kanskje noe familie. «Alle som burde vite» det, vet at man treffes.

Den seriøs perioden er nok perioden fra man har kommet til et punkt hvor man går utifra at man er en «greie» og man er på vei mot et forhold. Altså kjærestestatus.

I min verden, er man aldri kjærester før man har blitt enige om det. For noen innebærer dette at man seg imellom snakker om det og definerer statusen sammen.

Ofte kommer dette opp når man møter for eksempel venner eller familie. Plutselig spør noen: er dere kjærester nå da? Så ser man på hverandre og smiler og tenker: tja, vi er vel kanskje det, er vi ikke? Hvilket igjen innleder til at man gjerne da etter det spørsmålet snakker om det, så blir ofte statusen satt.

I noen tilfeller tar feks den ene til mot og spør motparten eller den andre om du vil, rett ut: vil du være kjæresten min? 

Dette er selvsagt bare et eksempler, ingenting er sorthvitt. Det er i alle fall mine erfaringer og min mening på hva forskjellene er😊

Anonymkode: 88de9...af0

Huff, ikke rart det er mye surr i dag, og at folk sliter med å etablere relasjoner. 

Det at man kan ha regelmessig sex og være emosjonelt investert uten å tørre å kalle noen for kjæresten sin er for meg helt absurd. 

Anonymkode: d480e...047

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Huff, ikke rart det er mye surr i dag, og at folk sliter med å etablere relasjoner. 

Det at man kan ha regelmessig sex og være emosjonelt investert uten å tørre å kalle noen for kjæresten sin er for meg helt absurd. 

Anonymkode: d480e...047

 

Det handler ikke om å «ikke tørre». Noen av oss ønsker å bli kjent med mennesket vi dater, før vi blir «ett»/kjærester.
Det hadde blitt mye surr og kaos hvis alle som datet kalte hverandre kjærester etter andre møte!

Vi har heller ikke regelmessig sex, men er eksklusive. Emosjonelt så vet vi ikke hvor vi er ennå, men noe er det der. Det hadde vært helt absurd å kalle oss kjærester etter så lite tid sammen. En date ville jeg aldri presentert for venner/familie.

Anonymkode: 05bca...262