Dette kan jeg ikke føle meg utelatt over

[AnonymBruker]

Kjæresten min har fri denne uken. I går spiste han lunsj med sin voksne datter som elles studerer i en annen by og som han ser sjelden. 

Så fikk en kamerat av ham vite at han har fri, kameraten har en selvstendig jobb, og bestemmer selv, så de avtalte å spise lunsj sammen i dag. Han tar med seg den voksne datteren på dette også, for hun kjenner vennen til faren (jeg kjenner ham også).

Og så sitter jeg og føler meg lei meg for at han ikke har spurt om jeg også vil være med og spise med dem.

Eller om jeg og han kan spise lunsj en dag denne uken. 

For det første ser vi jo hverandre hele tiden ellers. Morgen, natt, kveld (vi bor sammen). Lager middag sammen hver dag.
Vi var til og med ute og spiste lunsj sammen hele to ganger sist helg. Han prioriterer å være med meg over så å si alt annet.

Og for det andre - hadde det vært en av mine venninner som ville spise lunsj med meg, og min voksne datter ble med, er det slett ikke sikkert jeg hadde syntes det var naturlig å invitere kjæresten også.

 

Så: Jeg må bare ta meg sammen og rulle inn barten, ikke sant? Dette blir for dumt.
 

Anonymkode: 28c99...634

[Gekko]

At du har lyst til å spise lunsj med ham betyr ikke at han forstår at du har lyst, eller at du blir skuffet over å ikke bli invitert.

Fortell ham at du gjerne vil spise lunsj ute med ham. 

[Gjest ZarahSweet]

Om han endelig har fri er det naturlig å ha lyst å finne på ting med venner og datter uten deg tilstede. Spesielt når dere er samboere👀

Om du ønsker å være med så si det i det minste. Hadde vært hyggelig å ta en lunsj sammen i løpet av uka? Og se hva han tenker🤷🏻‍♀️

[AnonymBruker]

Av og til et det godt å være sin egen sjef og gjøre ting på impuls uten at partneren skal være med å redigere.  
Vil du spise lunsj så inviterer du mannen på lunsj en dag , ferdig snakket. 
Folk må få lov å puste fritt og ha litt alenetid 

Anonymkode: 9c600...670

[imagineme]

Yes, rull inn barten tenker jeg.

Virker som om dere prioriterer hverandre, men at han prioriterte datteren og kompisen sin denne gangen.

Endret 10. april 2024 av imagineme

[AnonymBruker]

Ja jeg synes ikke du skal føle deg utelatt for dette. Man har iblant behov for å møte folk uten at partner er med hver eneste gang. Det kan også hende han rett og slett ikke tenkte på det eller bare antok du var opptatt (de fleste er jo det på dagtid på en arbeidsdag)

Anonymkode: ec876...842

[got2go]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Kjæresten min har fri denne uken. I går spiste han lunsj med sin voksne datter som elles studerer i en annen by og som han ser sjelden. 

Så fikk en kamerat av ham vite at han har fri, kameraten har en selvstendig jobb, og bestemmer selv, så de avtalte å spise lunsj sammen i dag. Han tar med seg den voksne datteren på dette også, for hun kjenner vennen til faren (jeg kjenner ham også).

Og så sitter jeg og føler meg lei meg for at han ikke har spurt om jeg også vil være med og spise med dem.

Eller om jeg og han kan spise lunsj en dag denne uken. 

For det første ser vi jo hverandre hele tiden ellers. Morgen, natt, kveld (vi bor sammen). Lager middag sammen hver dag.
Vi var til og med ute og spiste lunsj sammen hele to ganger sist helg. Han prioriterer å være med meg over så å si alt annet.

Og for det andre - hadde det vært en av mine venninner som ville spise lunsj med meg, og min voksne datter ble med, er det slett ikke sikkert jeg hadde syntes det var naturlig å invitere kjæresten også.

 

Så: Jeg må bare ta meg sammen og rulle inn barten, ikke sant? Dette blir for dumt.
 

Anonymkode: 28c99...634

Ja, det blir det. 

[AnonymBruker]

Hvis jeg har lyst til å spise lunsj med mannen så sier jeg det bare

Anonymkode: a2fd1...03e

[AnonymBruker]

Kjenner følelsen, men ja, rull inn barten. Selv om jeg også hadde reagert på dette, men jeg vet jeg er litt sår på slikt. 

Anonymkode: 6c8ca...fc4

[AnonymBruker]

Så det du egentlig sier er at du vil at han skal tilbringe all sin våkne tid ned deg? Bare tanken ville vært kvelende for meg... Dette handler ikke om deg, det trenger ikke engang å handle om ham - både datteren og kompisen kan sette pris på alenetid med ham. 

Anonymkode: 6cb95...7c4

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er helt normalt å spise lunch med folk uten å måtte invitere med samboer, svigermor, far, søster, venn nr 2 og 3 og kollegaer for at ingen skal føle seg utelatt. Han har sikkert gjort ting med deg hvor det også kunne vært aktuelt å invitere datteren og kollega nr 3 på. Det er utrolig slitsomt å finne på ting med folk, om man hele tiden må tenke at man ikke kan drikke kaffe med venn nr 1 uten å invitere venn nr 2 også.

Anonymkode: 7f1a1...757

[Brunhilde]

Jeg tenker at du er akkurat så reflektert som et voksent menneske bør være og at du takler dette på en fin måte.

MEN, jeg forstår ikke hvorfor du ikke bare spør ham om dere kan spise lunsj sammen en dag? Hvorfor er det han som må spørre deg?