Jeg undrer over pappa

[. Anonym.]

 

Min far var nesten aldri der i oppveksten min, han var for det meste på sjøen. Han sendte aldri barnebidrag heller. Jeg ga min far sjansen til å være der for meg nå i voksen alder men han har bestemt seg for å leve for sin kone (nylig gift), sine to stedøtre og sin svigersønn. Jeg sender han (god påske, gratulerer med farsdag, meldinger med gratulasjoner) men han svarer aldri tilbake. Han mener at jeg har schizofreni men det har jeg ikke, den eneste diagnosen jeg har er PTSD. Han sliter mye med blodpropp og hjerteproblemer, man vet aldri hvor lenge han har igjen. Det er sårt for meg at han har kapasitet til å være alt for alle andre men ingenting for sin egen sønn. I mine øyne så er han veldig feig. Jeg tenker stadig på at om jeg bare skal prøve å kutte han totalt ut men vet ikke om jeg kommer til å angre på det den dagen han faktisk dør, jeg har nok ting å angre på. Er det noe feil med meg siden han er sånn?

 

Jeg tenker også en del på om jeg arver noe fra han men han kommer nok til å gi alt til sin andre familie.

 

 

Endret 9. april 2024 av . Anonym.

[CAPS LOCK]

Nei. Det er ikke din skyld at han har valgt vekk deg og barnebarnet sitt 

[. Anonym.]

CAPS LOCK skrev (11 minutter siden):

Nei. Det er ikke din skyld at han har valgt vekk deg og barnebarnet sitt 

Jeg føler at det er min feil, samtidig så forstår jeg ikke korleis en far kan gjøre noe sånt.

Hva burde jeg gjøre? 

Endret 9. april 2024 av . Anonym.

[AnonymBruker]

Huff, mange klemmer til deg! Kan love deg at det garantert ikke har noe med deg personlig å gjøre! Tipper faren din var umoden den gang og derfor ikke føler sterk forbindelse mellom dere. Eller - han er nok sannsynligvis veldig glad i deg, men han har ikke lært deg å kjenne og det merkes fysisk. Tipper han bare «er sånn»/«det har blitt sånn» - dog ingen unnskyldning, kun forklaring av erfaring. Jeg ville personlig skrevet et brev og levert det på døra, men gått etter det var avlevert, slik at du vet han får det. Ville klart og tydelig forklart hvordan livet ditt har utartet seg, og gitt klar beskjed om konsekvenser pga hans fravær, urettferdig behandling osv. Hadde avsluttet med «jeg er så glad i deg pappa, skulle ønske du viste at jeg betyr noe for deg også!» Ingen respons etter det? Nei, da hadde jeg sendt flere åpne brev til hele familien (inkl stemor, stesøsken osv) om at han ikke fortjener din kjærlighet, og at han kan ryke og reise, samt legge til «håper du har jævlig god samvittighet og føler deg som en ordentlig mann nå!»

Anonymkode: 5a538...6ee

[AnonymBruker]

. Anonym. skrev (Akkurat nå):

Jeg føler at det er min feil, samtidig så forstår jeg ikke korleis en far kan gjøre noe sånt.

Hva burde jeg gjøre? 

Det er ikke din feil! Det er utelukke de hans feil, og jeg ville vært skuffet og forbanna! 

Anonymkode: 5a538...6ee

[AnonymBruker]

Hvordan er hans forhold til din mor? Hvordan er ditt forhold til mor? 

Det er ikke din feil. Det er veldig trist at han ikke tar ansvar og ikke vil være i livet ditt. Jeg tenker at når en far oppfører seg slik, så er du bedre tjent med å kutte all kontakt. Slik jeg skjønner det søker du hans bekreftelse og kjærlighet hele tiden, uten å få det gjengjeldt, noe som på sikt bare vil såre deg mer og mer. 

Jeg er dog ingen psykolog, men dette var mine tanker. Om du skulle slutte å ta kontakt med han så ser jeg ikke helt hvorfor du skal angre på det den dagen han dør, når han ikke gjengjelder noe som helst i det hele tatt. 

Anonymkode: 7e6cc...339

[. Anonym.]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Huff, mange klemmer til deg! Kan love deg at det garantert ikke har noe med deg personlig å gjøre! Tipper faren din var umoden den gang og derfor ikke føler sterk forbindelse mellom dere. Eller - han er nok sannsynligvis veldig glad i deg, men han har ikke lært deg å kjenne og det merkes fysisk. Tipper han bare «er sånn»/«det har blitt sånn» - dog ingen unnskyldning, kun forklaring av erfaring. Jeg ville personlig skrevet et brev og levert det på døra, men gått etter det var avlevert, slik at du vet han får det. Ville klart og tydelig forklart hvordan livet ditt har utartet seg, og gitt klar beskjed om konsekvenser pga hans fravær, urettferdig behandling osv. Hadde avsluttet med «jeg er så glad i deg pappa, skulle ønske du viste at jeg betyr noe for deg også!» Ingen respons etter det? Nei, da hadde jeg sendt flere åpne brev til hele familien (inkl stemor, stesøsken osv) om at han ikke fortjener din kjærlighet, og at han kan ryke og reise, samt legge til «håper du har jævlig god samvittighet og føler deg som en ordentlig mann nå!»

Anonymkode: 5a538...6ee

Jeg har vurdert å sende han et brev men det er mulig at det brevet gjør sånn at han får vondt i hjertet sitt å det er ikke bra siden han har hjerteproblemer.

[. Anonym.]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er ikke din feil! Det er utelukke de hans feil, og jeg ville vært skuffet og forbanna! 

Anonymkode: 5a538...6ee

Jeg er det.

[. Anonym.]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvordan er hans forhold til din mor? Hvordan er ditt forhold til mor? 

Det er ikke din feil. Det er veldig trist at han ikke tar ansvar og ikke vil være i livet ditt. Jeg tenker at når en far oppfører seg slik, så er du bedre tjent med å kutte all kontakt. Slik jeg skjønner det søker du hans bekreftelse og kjærlighet hele tiden, uten å få det gjengjeldt, noe som på sikt bare vil såre deg mer og mer. 

Jeg er dog ingen psykolog, men dette var mine tanker. Om du skulle slutte å ta kontakt med han så ser jeg ikke helt hvorfor du skal angre på det den dagen han dør, når han ikke gjengjelder noe som helst i det hele tatt. 

Anonymkode: 7e6cc...339

Dem to er erkefiender, for å si det sånn. 

Jeg hadde problem med min mor før men det går ok mellom oss nå. Hun har sine vansker men har iallefall beklaget for det hun gjorde og ikke gjorde i min oppvekst. 

[smurfebuss]

Det er ikke noe feil ved deg. Ikke tenk tanken engang! Faren din er en egoistisk grinebiter som ikke har lært seg å verken deale med følelsene sine eller oppføre seg som folk. Jeg har en far av samme ulla. Heldigvis bodde han langt unna og all kommunikasjon gikk via mamma slik at jeg fikk en filtrert versjon av alle lovnader som det aldri ble noe av. Så jeg ble heldigvis skånet for mye.

Det beste du kan gjøre for deg selv er å akseptere at «sånn ble det». Han tok sånn og sånn valg, og det har ikke påvirket deg noe. Den personen du har blitt har du blitt helt uavhengig av hans innblanding. De verdier du har i livet er dine. Og hvis du føler at du må gratulere med høytidsdager, så gjør det - for din egen del. Men kutt det ned til bursdag og påske kanskje? Og ikke ha en forventning om at det skal komme noe i retur.

Ang arv så er du særkullsbarn og har rett på arv. Hans kones barn har ikke rett på arv fra din far - det er kun du og hans kone som har det. Du har krav på 3/4 av hans del (hvis dere er flere særkullsbarn må dere dele de 3/4). Når den dagen kommer krever du skifte - du skylder ikke hans kone å sitte i uskiftet bo. For at du ikke skal få arv må din far ha ført alle verdier over på sin kone. Så da spørs det om han er utspekulert nok til det. Må bare vente og se. 

[AnonymBruker]

. Anonym. skrev (38 minutter siden):

Jeg har vurdert å sende han et brev men det er mulig at det brevet gjør sånn at han får vondt i hjertet sitt å det er ikke bra siden han har hjerteproblemer.

Veldig bra at du ikke følger det rådet, og tenker selv.

Du er "the better man" her, du er saklig og viser at du er voksen.

Det er vanskelig å si hva som ligger til grunn for sånn oppførsel som faren din viser, men du kan lære av det og være en bra person selv overfor din familie. Selv om det ikke er noen trøst, så finnes det mange dysfunksjonelle familier, dessverre.

Som brukeren over meg skriver, så har du rett på arv fra faren din. Når den tiden kommer at faren din går bort, kan du skaffe deg hjelp fra advokat om du får noen problemer. Hans kones barn har sin egen biologiske far, så er den nærmeste faren din har, i tillegg til konen sin.

Anonymkode: d1f36...1ac

[AnonymBruker]

- det skulle stå at DU er den nærmeste faren din har, i tillegg til konen sin.

 

Anonymkode: d1f36...1ac