Frykt for mor-sønn relasjoner

[AnonymBruker]

Må helt ærlig si at dette er ikke noe forskjell på jenta mi og gutten min når det kommer til hvem jeg er nærmest. Nå som gutten er på vei inn i voksenlivet merker jeg også at vi blir nære på en annen og litt mer ekte måte. Nå er det gått over i en nærhet hvor jeg merker at han gjør litt ekstra for å vise at han vil hjelpe oss foreldre og setter pris på oss han også. Denne delen har jenta mi alltid hatt. Dette sitter kanskje mer automatisk hos jenter, og derfor synes mer, mens det må vokses til hos gutter.

Anonymkode: 7cd4b...408

[AnonymBruker]

Jeg kjenner at dette er noe jeg også tenker på for fremtiden. Jeg har et nært forhold til sønnen min nå men man vet jo at døtre som regel velger å gå til sin egen mor når det er ting som oppstår eller man trenger barnevakt. Så hvis ikke far står på sitt blir man bort besteforelder nr 2. 

Anonymkode: a6c0b...ee7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kjenner at dette er noe jeg også tenker på for fremtiden. Jeg har et nært forhold til sønnen min nå men man vet jo at døtre som regel velger å gå til sin egen mor når det er ting som oppstår eller man trenger barnevakt. Så hvis ikke far står på sitt blir man bort besteforelder nr 2. 

Anonymkode: a6c0b...ee7

Det handler jo ikke om at far står på sitt men at han ser på det som sitt ansvar like mye som partner sitt å skaffe barnevakt og å arrangere sammenkomster. Anser han disse tingene som kvinnfolkarbeid så er veien kort til at svigerdatter lettest tar det med sin familie.

Så her vil jeg si det er opp til deg og mannen din hva dere lærer sønnen din om ansvar.

Anonymkode: 76d89...e94

[AnonymBruker]

Broren min er mammadalt. Har alltid vært. 

Vi har en gutt, han er 18 nå, og her har noe gått galt. Han tåler meg ikke. Svarer ikke når jeg snakker til ham, går til fullt frontalangrep for ting jeg ikke forstår og hevder at jeg gjør ting for å late som om jeg er en god mor. For det er jeg nemlig ikke. Han har autisme, men kjære vene. Det burde ikke ha noe å si for denne hatefulle behandlingen av moren sin. Jeg får til og med skylda for ting jeg overhodet ikke har noe med, fx en innbydelse til konfirmasjon. 

Anonymkode: c1341...f9b

[AnonymBruker]

Mor til jente på 25 og gutt på 22 år.

Begge var og er mest knyttet til meg for omsorg og kos, og til far for lek og aktiviteter.  Jenta tok mer avstand til meg i tenårene enn gutten, men "kom tilbake" da hun ble kvinne. Begge kommer fortsatt til meg når de vil snakke om ting, men dattera vil helst snakke med Pappa når hun vil ha enkle råd uten at det blir for mye prat. 

Var enklere å oppdra gutten, da han ikke satte spørsmålstegn ved alt hele tiden. 😅

Anonymkode: f3164...5c8

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Det handler jo ikke om at far står på sitt men at han ser på det som sitt ansvar like mye som partner sitt å skaffe barnevakt og å arrangere sammenkomster. Anser han disse tingene som kvinnfolkarbeid så er veien kort til at svigerdatter lettest tar det med sin familie.

Så her vil jeg si det er opp til deg og mannen din hva dere lærer sønnen din om ansvar.

Anonymkode: 76d89...e94

Akkurat det! 

Anonymkode: f63a7...d26

[AnonymBruker]

Troe ikke det har noe med kjønn å gjøre, men dynamikken i familie.  Jeg har 3 barn, 2 jenter og 1 gutt og 6 barnebarn. Den ene datteren min er lesbisk, så jeg har to svigerdøtre og en svigersønn. Samtlige har nok best kontakt med «vår» familie. Tror det er fordi vi er åpne, rause og inkluderende. Her er det åpenthus og god takhøyde og alle barn, barnebarn og svigerbarn samles ofte. Har ikke noe anderledes eller dårlige kontakt med noen av de

Anonymkode: 3dcb1...686

[AnonymBruker]

Min svigermor var livredd for dette og medførte at hun var så jævli totalt invaderende og påskrudd for å være nr 1 bestemor at vår relasjon gikk i hver fall helt skeis. 

Anonymkode: 51a80...205

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Broren min er mammadalt. Har alltid vært. 

Vi har en gutt, han er 18 nå, og her har noe gått galt. Han tåler meg ikke. Svarer ikke når jeg snakker til ham, går til fullt frontalangrep for ting jeg ikke forstår og hevder at jeg gjør ting for å late som om jeg er en god mor. For det er jeg nemlig ikke. Han har autisme, men kjære vene. Det burde ikke ha noe å si for denne hatefulle behandlingen av moren sin. Jeg får til og med skylda for ting jeg overhodet ikke har noe med, fx en innbydelse til konfirmasjon. 

Anonymkode: c1341...f9b

Han er tenåring. Plutselig en dag vokser amygdala sammen med resten av hjernen igjen og du blir på magisk vis helt grei. Det går kanskje litt senere fordi han er autist, men det skjer❤️

Vi har bare en gutt nå, og han har alltid vært veldig knyttet til meg. Han er i begynnelsen av 20-årene, og det siste året har han begynt å ty mer til faren sin også. Ofte har det med jobb og bil å gjøre. Alt annet er mamma best på. Han er samboer, og svigerdatteren er mer hos oss enn hos sine egne foreldre. Det er oss hun spør om råd og hjelp av. Det har nok med at hennes egne foreldre ikke er så resurssterke. Jeg merker at hun er fryktelig glad i dem, men det er ikke så mye å hente der. Så jeg håper det er henne han får barn med. Jada, jeg er egoistisk...

Anonymkode: db9bd...bc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har en datter, og nå venter vi en gutt 💙

Jeg gleder meg veldig til å bli guttemamma, men jeg må innrømme at tanken på forskning som viser at de aller sterkeste relasjonene i en familie generelt er mellom mor, datter og datterdatter, og at mormor ofte foretrekkes fremfor farmor, skremmer meg. 

Jeg skammer meg over disse tankene, men klarer ikke å legge dem fra meg. Jeg er redd for at jeg kanskje ikke vil få den samme nære relasjonen med min sønn.

Så, til dere som er guttemammaer og farmødre, hvordan er deres forhold til deres sønner og/eller barnebarn?

Anonymkode: 95d88...441

Hvordan er forholdet til din farmor?

Jeg har:

-4 sønner. (Ingen døtre)

-3 Brødre (Ingen søstre)

- 18 fettere og 4 kusiner

- 11 Onkler og 2 tanter

Som du skjønner, så er jeg født, oppvokst og lever i en ‘’gutte verden’’😅

Og damene er vår slekt er ‘’jern kvinner’’😅

Min farmor, og både mamma og mine to tanter er FARMOR!! De lever og ånder for barnebarn og svigerdøtrenen sine!!

Min generelle (og generalisrerende) oppfatning er at så lenge MØDRENE er bevisst på at sønnene sine IKKE er en erstatning for en mann, og klarer å respektere at sønnen har eget liv, og klarer å ta egne valg, og glede seg over at SØNNEN og ikke en erstatning for mannen dems er ett eget menneske med egne ønsket og behov, så går det helt fint!

Får sikkert mye pes for dette; 

Men mødre som mener at svigerdøtrene har stjelt sønnen dems eller kontrollerer sønnen dems eller har dårlig innflytelse på sønnen deres eller manipulerer sønnen dems til å hate dem, eller ‘’nekter’’ sønnen å ha kontakt med dem osv! Har lite selvinnsikt!!

Enten mangler de selvinnsikt på at de har oppdratt sønnen til å ikke stå opp for seg selv.

Eller så innser de ikke hvor kontrollerende de er selv!

OBS; Jeg snakker IKKE om situasjoner der det er opplagt vold! Kvinner utøver vold de og!!! JEG VET!! Kvinner utøver fysisk, og spesiellt psykisk og emosjonell vold de og!! Mørketallene er store, og jeg er ikke blind for dette!! 
Men det er IKKE de tilfellene jeg snakker om nå!!!! 
Ei heller snakker jeg om enkelt tilfeller! Jeg snakker generellt! 
 

Anonymkode: c670d...fc0

[AnonymBruker]

Det er 100% avhengig av hva du selv legger opp til. Bevist eller ubevisst. 

Anonymkode: 4b846...fc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har en datter, og nå venter vi en gutt 💙

Jeg gleder meg veldig til å bli guttemamma, men jeg må innrømme at tanken på forskning som viser at de aller sterkeste relasjonene i en familie generelt er mellom mor, datter og datterdatter, og at mormor ofte foretrekkes fremfor farmor, skremmer meg. 

Jeg skammer meg over disse tankene, men klarer ikke å legge dem fra meg. Jeg er redd for at jeg kanskje ikke vil få den samme nære relasjonen med min sønn.

Så, til dere som er guttemammaer og farmødre, hvordan er deres forhold til deres sønner og/eller barnebarn?

Anonymkode: 95d88...441

Skjønner ikke hva du mener? Hva snakker du om?

Mødre har sterkest bønn med sine sønner,
fedre har sterkest bånd med sine døtre.

Med svigerdøtre så må du bare se på henne som din ekstra datter. ❤️

Har flere sønner og er overlykkelig for det,
eneste jeg tenker på er at jeg må ta til meg mine kommende svigerdøtre som om de var mine egne ❤️

De liker å bli med pappa på alt slags guttesprell men de elsker mammaen sin og kommer til mamma for kos ❤️ 

Anonymkode: 5c540...ac5

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle historier og tilbakemeldinger! 🤗 Man kan si mye om Kvinneguiden, men det er også et fantastisk sted for deling og samhold.

Jeg kan legge til at jeg hadde et fint forhold til farmor, selv om hun favoriserte barnet til min tante. Selv kommer jeg fra en 'jentefamilie' og har ingen brødre eller fettere. Min samboer har et godt men ikke nært forhold til til familie

TS

Anonymkode: 95d88...441

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har en datter, og nå venter vi en gutt 💙

Jeg gleder meg veldig til å bli guttemamma, men jeg må innrømme at tanken på forskning som viser at de aller sterkeste relasjonene i en familie generelt er mellom mor, datter og datterdatter, og at mormor ofte foretrekkes fremfor farmor, skremmer meg. 

Jeg skammer meg over disse tankene, men klarer ikke å legge dem fra meg. Jeg er redd for at jeg kanskje ikke vil få den samme nære relasjonen med min sønn.

Så, til dere som er guttemammaer og farmødre, hvordan er deres forhold til deres sønner og/eller barnebarn?

Anonymkode: 95d88...441

Har en av hver. Og like god nærhet til begge. Begge må vannes med den kjærligheten de trenger bare. 

Anonymkode: 7bd19...494