Far som prioriterer bort barn

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det slutt med barnefar for rundt 2 mnd siden pga mye krangling over hans jobb, økonomi og ansvarsfølelse generelt. 
Jeg har tvillinger med en som generelt har urealistiske forventninger til hvordan ting fungerer rundt han. 
Han hadde sitt eget firma som han kom i krangel med alle han jobbet for, som resulterte i at han ikke tjente penger og opparbeidet seg gjeld. Da vi var sammen nektet han å innse at han ikke kunne ha et sånt arbeidsliv når han har tvillinger på under et år, dette resulterte i mye krangling. Må legge til at jeg hadde elsket han selv om han hadde jobbet på Kiwi, problemet er at han alltid kødder til den såkalte jobben sin og har prøvd å oppfordre til at han skal ha fast jobb.
Han mistet lappen for lenge siden og lovte at han skulle ta den igjen, noe som bare ble gjentatte unnskyldninger, sinneutbrudd på meg når jeg stilte spørsmål ved forklaringer som ikke ga mening og enda mer krangling. 
Han har de siste månedene i forholdet vært direkte stygg mot meg og kalt meg ting jeg ikke ville kalt min værste fiende. 
Han lyver også utrolig mye om situasjoner som påvirker meg og barna direkte, og tar ALDRI ansvar for noe av det, det er alltid noen andre sin feil at han havner i så mye trøbbel (not). 
Etter jeg gikk fra han har han hatt samvær med barna i helgene, han har ikke en gang tatt ansvar for å verken hente de eller levere de, og hver helg har det blitt drama rundt tidspunkter fordi han mener andre ting kommer i nærheten av å være like viktig, noe jeg syns er uforståelig. 
Når vi går på mekling fremstiller han seg som årets far og legger det fram som om de er det viktigste for han i hele verden og at jeg ikke er stabil nok til å ha de. 
Han sitter å sier at om det blir for mye for meg kan han ta over foreldreretten eller gå i permisjon så jeg kan sykemelde meg, på tross av at jeg aldri har vist eller pratet om noe behov for dette. 
Han mener jeg klager på at jeg har de når jeg forventer at han skal gjøre samværet som avtalt, når alt jeg gjør er å prøve å kjempe for at barna skal få tid med han, når de allerede ser han så lite som de gjør. 
Denne gangen har han funnet på at han skal jobbe i helgen for å tjene mer penger, dette er noe han har valgt selv helt uten å forhøre seg med meg eller tenke seg om. 
Han prioriterer på en måte som gjør meg bekymret for fremtiden hans med barna, og når de først er der vasker han ingen klær og gjør bare det minste som er nødvendig. Han følger nesten ingen råd og har ved flere anledninger oversett snus som har ligget på gulvet. Når jeg sier ifra blir han sur. 
 

Vi skal på mekling igjen neste uke der samværet skal avtales mer fast, og jeg tviler virkelig på om jeg bør kjempe for noe særlig samvær sånn som han oppfører seg. Noen med erfaring? 

Anonymkode: 3a0c7...560

[AnonymBruker]

Du kan ikke tvinge ham, så det enkleste er å innstille seg på at du har hele ansvaret, og er du nødt til å ha barnevakt så spør du noen andre.

Du ber da selvsagt også nav om å fastsette bidrag.

Og husk at det at han påstår ting om deg gjør dem ikke sanne. Det er ikke noe du bør bruke energi på å argumentere mot. 

Anonymkode: 3869c...103

[AnonymBruker]

Det høres da virkelig ikke ut som han vil være en berikelse i barnas liv - jeg skjønner ikke hvorfor du kjemper for at han skal ha samvær med dem, med mindre det er for å få litt fri selv (noe som er forståelig altså).

Anonymkode: 875c9...3fd

[AnonymBruker]

Det høres ut som gjør så godt han kan men ikke greier bedre pga egne utfordringer. Har han Adhd eller noe sånt? 

Tror du bare må kvinne deg opp å ta mer enn din del av ansvaret for de tvillingene deres for det høres ikke ut som han greier det, selv om han skulle ønske det.

Anonymkode: b43e6...710