Dere med alvorlig angst

[AnonymBruker]

Jeg hadde generalisert angst (og alvorlig depresjon) fra jeg var 7 til jeg var godt opp i 20-årene. Behandling hjalp ikke. Medisiner hjalp ikke. Det som fungerte hos meg var å lese seg opp om endring av tankemønster og Metakognitiv terapi. 

Det hjalp å se for meg at hjernen var full av stier tankene strømmet langs, som i en skog. Hver sti representerer en type bekymring/angst, og jo mer den tanken får komme og gå på den stien, jo mer nedtråkket blir den. Målet var å avbryte tanker jeg ikke ønsker lenge nok til at disse stiene kunne gro over. 

Det tok tid og mye øvelse. Jeg måtte være bevisst på hva slags tanker strømmet rundt i hodet, og når det kom tanker jeg visste hadde en negativ effekt på meg, måtte jeg avbryte de. I starten var det ekstremt vanskelig, og jeg måtte hoppe opp og danse, sette på en serie eller annet for å avbryte akkurat den strømmen med tanker, for så å måtte gjøre det samme 10 minutter senere. Etterhvert ble det derimot enklere å avbryte tanker. Jeg så for meg at jeg stoppet de med en hånd, for så å karate-choppe de rett ut av hodet. Mens jeg visualiserte dette, hjalp det faktisk at jeg fysisk snudde meg og gikk vekk i motsatt retning av hvor jeg hadde kastet tanken ut av hodet. 

Det høres kanskje merkelig ut, men dette fungerte helt fantastisk. Til slutt trengte jeg ikke å stoppe disse tankene og bekymringene selv. Hjernen hadde lært seg hvilke tanker som var ønsket og ikke ønsket, og det gikk nærmest på automatikk å avbryte de. Disse stiene i hjernen grodde også sammen, så uønskede tanker kom sjeldnere og sjeldnere.

Når jeg ble kvitt negative tanker, bekymringer og grubling, forsvant også angsten. Jeg er ikke immun mot litt angst her og der, men om det har skjedd noe i livet som gjør at det kommer en liten bølge av ubehag, så kan jeg kjapt kvitte meg med det før det setter seg fast. 

Å hjelpe hjernen til å ta bedre valg, var det eneste som hjalp meg. Hjernen KAN læres opp. Man KAN lære den å fjerne koblinger og lage nye koblinger. Man kan lære den å jobbe for deg, ikke imot deg.

 

Anonymkode: a7a3c...0a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Dissosierer du? Depersonalisering? Har du slike diagnoser..?

Anonymkode: be9f7...2ab

Jeg har kompleks PTSD med Dissossiativ lidelse

Anonymkode: f25d4...d12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hatt agorafobi med panikkanfall og generalisert angst siden jeg var 22. På det verste så turte jeg ikke å gå ut av leiligheten min på over 2 år. 

Det har vært bedre i perioder men jeg sliter fremdeles med å gå ut av huset... 

Føler jeg har prøvd alt Er nå 33 år gammel og ufør

Anonymkode: 6e669...355

Jeg vil stille deg et oppfølgingsspørsmål, er det slik at når du da er hjemme så har du det bra med gode psyke og gode dager? Eller er du like syk selv i tryggheten av eget hjem? 

Skulle ønske det var noe jeg kunne gjort for å hjelpe deg. Da jeg bare var hjemme og var paralysert av GAD dagen lang var livet skikkelig, skikkelig tungt. Ingen skal ha det sånn. ❤️

Anonymkode: 850af...5e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Behandling hjalp ikke. Medisiner hjalp ikke. Det som fungerte hos meg var å lese seg opp om endring av tankemønster og Metakognitiv terapi. 

Anonymkode: a7a3c...0a9

Metakognitiv terapi er jo en mye brukt behandlingsform, den brukes jo på DPS blant annet. Det ble litt pirk fra meg, jeg forstår jo at du mener at du ble bedre gjennom selvhjelp vs. terapi, men det du benyttet deg av er jo terapi og behandling selv om du utførte den selv.

Anonymkode: d7ccc...e89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Metakognitiv terapi er jo en mye brukt behandlingsform, den brukes jo på DPS blant annet. Det ble litt pirk fra meg, jeg forstår jo at du mener at du ble bedre gjennom selvhjelp vs. terapi, men det du benyttet deg av er jo terapi og behandling selv om du utførte den selv.

Anonymkode: d7ccc...e89

Ja. Det er vel mer rett å si at behandlingene jeg ble tilbudt over årene, hjalp ikke. Samtale, gruppesamtaler, kognitiv terapi, medisiner etc. 

Anonymkode: a7a3c...0a9

[AnonymBruker]

Hva er det dere har angst for? Det verste som kan skje er at man dør og det vet man jo vil skje uansett. Ikke noe man kan gjøre med det.

Anonymkode: 64349...ce5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg vil stille deg et oppfølgingsspørsmål, er det slik at når du da er hjemme så har du det bra med gode psyke og gode dager? Eller er du like syk selv i tryggheten av eget hjem? 

Skulle ønske det var noe jeg kunne gjort for å hjelpe deg. Da jeg bare var hjemme og var paralysert av GAD dagen lang var livet skikkelig, skikkelig tungt. Ingen skal ha det sånn. ❤️

Anonymkode: 850af...5e1

Sånn har jeg det nå

hvorsan kom du deg ut av det? 
 

Anonymkode: af042...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde generalisert angst (og alvorlig depresjon) fra jeg var 7 til jeg var godt opp i 20-årene. Behandling hjalp ikke. Medisiner hjalp ikke. Det som fungerte hos meg var å lese seg opp om endring av tankemønster og Metakognitiv terapi. 

Det hjalp å se for meg at hjernen var full av stier tankene strømmet langs, som i en skog. Hver sti representerer en type bekymring/angst, og jo mer den tanken får komme og gå på den stien, jo mer nedtråkket blir den. Målet var å avbryte tanker jeg ikke ønsker lenge nok til at disse stiene kunne gro over. 

Det tok tid og mye øvelse. Jeg måtte være bevisst på hva slags tanker strømmet rundt i hodet, og når det kom tanker jeg visste hadde en negativ effekt på meg, måtte jeg avbryte de. I starten var det ekstremt vanskelig, og jeg måtte hoppe opp og danse, sette på en serie eller annet for å avbryte akkurat den strømmen med tanker, for så å måtte gjøre det samme 10 minutter senere. Etterhvert ble det derimot enklere å avbryte tanker. Jeg så for meg at jeg stoppet de med en hånd, for så å karate-choppe de rett ut av hodet. Mens jeg visualiserte dette, hjalp det faktisk at jeg fysisk snudde meg og gikk vekk i motsatt retning av hvor jeg hadde kastet tanken ut av hodet. 

Det høres kanskje merkelig ut, men dette fungerte helt fantastisk. Til slutt trengte jeg ikke å stoppe disse tankene og bekymringene selv. Hjernen hadde lært seg hvilke tanker som var ønsket og ikke ønsket, og det gikk nærmest på automatikk å avbryte de. Disse stiene i hjernen grodde også sammen, så uønskede tanker kom sjeldnere og sjeldnere.

Når jeg ble kvitt negative tanker, bekymringer og grubling, forsvant også angsten. Jeg er ikke immun mot litt angst her og der, men om det har skjedd noe i livet som gjør at det kommer en liten bølge av ubehag, så kan jeg kjapt kvitte meg med det før det setter seg fast. 

Å hjelpe hjernen til å ta bedre valg, var det eneste som hjalp meg. Hjernen KAN læres opp. Man KAN lære den å fjerne koblinger og lage nye koblinger. Man kan lære den å jobbe for deg, ikke imot deg.

 

Anonymkode: a7a3c...0a9

Det er sykt vanskelig

jeg har masse sjmltomee som er skremmende, og føler ikke jeg har kontroll over tankene og uroen som bare spinner 

sliter kognitivt også

Anonymkode: af042...ae5

[AnonymBruker]

Depresjon, SF og ocd kurerte min angstlidelse. 

Jeg ga opp å kjempe imot. Angsten stammer fra kptsd og jeg har hatt ocd og SF i mild grad siden barneskolen, men har alltid kjempet imot for å holde meg frisk nok. Noe som førte til 30 år med ekstrem angstlidelse, sosial angst, agorafobi, generalisert angstlidelse og panikkangst. 

En dag så var det som om kroppen min kollapset etter flere tiår i høygir. Havnet i kjelleren og kom meg aldri opp igjen. Det er fortsatt støy i hode, men ikke på samme måte. Det er kontrollert støy. Så lenge jeg lytter til SF- og ocd-tankene så er det levbart. Så lenge kroppen holder ut. Jeg har stunder med høy angst, men det er trigget av spesifikke ting, slik som klaustrofobi. 

Jeg føler ingenting, tenker ingenting, gjør ingenting. Jeg eksisterer så vidt.

 

Anbefaler IKKE SF som en kur. Det er heller ikke et valg man kan ta og jeg valgte det ikke. Jeg velger bare å ikke bli frisk. Jeg ser ikke vitsen i å bli frisk lengre. Det er ikke mulig for meg. Selv dps har sagt det, flere ganger. Fjerner jeg SF og ocd så kommer angsten tilbake, og dit vil jeg aldri igjen.

Jeg har ikke tro på at man kan kurere alvorlig kptsd og alvorlig angst.

Anonymkode: baae0...a91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva er det dere har angst for? Det verste som kan skje er at man dør og det vet man jo vil skje uansett. Ikke noe man kan gjøre med det.

Anonymkode: 64349...ce5

Er du like lite opplyst på andre ting i samfunnet?

Anonymkode: f25d4...d12