"Barn" på 19-20 år som fremdeles bor hjemme.

[AnonymBruker]

Sønnen min er 19. Skal begynne på skolen igjen til høsten. Han har startet enmannsforetak og jobber med det. Han begynte å betale hjemme da han begynte å tjene penger. Han var en periode uten inntekt, da slapp han å betalte. 

Anonymkode: 61c92...197

[AnonymBruker]

Jeg bodde hjemme til jeg ble 23 år og giftet meg. Fantes ikke problematisk. Jeg bodde på jenterommet mitt til jeg flyttet ut. Jobbet fullt. 

Mine foreldre syntes bare det var koselig. 

Anonymkode: ca36e...a3c

[AnonymBruker]

Har en på 19 som bor hjemme enda. 

19åringen er lærling så han sparer mesteparten av lønnen sin til egenkapital for å kjøpe hus etter endt læretid. Det har vi alltid sagt til barna også siden de var tidlig i ungdomsalderen at det er lurt å bu hjemme når de er lærlinger slik at de kan heller bruke lønnen sin på å spare opp til egenkapital istedenfor å betale husleie hos noen andre og "kaste" bort de pengene. 

Anonymkode: 5e77e...453

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har en på 19 som bor hjemme enda. 

19åringen er lærling så han sparer mesteparten av lønnen sin til egenkapital for å kjøpe hus etter endt læretid. Det har vi alltid sagt til barna også siden de var tidlig i ungdomsalderen at det er lurt å bu hjemme når de er lærlinger slik at de kan heller bruke lønnen sin på å spare opp til egenkapital istedenfor å betale husleie hos noen andre og "kaste" bort de pengene. 

Anonymkode: 5e77e...453

Visste du at barna dine skulle bli lærlinger?

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (5 timer siden):

Visste du at barna dine skulle bli lærlinger?

Ja, begge 2 av barna har vært veldig bestemt selv på hva de ønsket å bli og hvilken utdanning de ville ta allerede når de startet på ungdomsskolen som inkluderte å være lærling så de har jobbet målrettet mot det siden. De har også begge hatt ekstra jobber et par ettermiddager i uken siden 15-16 års alderen av eget intiativ for de ønsket å spare mest mulig penger fra ung alder av og er veldig økonomiske av seg. 

Anonymkode: 5e77e...453

[AnonymBruker]

Det som forundrer meg med mange unge, er at de tar som en selvfølge at de bare kan bli boende hos foreldrene, uten at de faktisk har snakket med foreldrene om det. 

 

Du vet jo selv, ts, at du ikke trenger å ha ham boende, forsørgerplikten din tok slutt da han gikk ut av vgs. Om du synes det er for tøft å be han flytte, kan du hvertfall stille noen krav; at hn er stille når han kommer hjem natterstid, at han bidrar med husarbeid og at han betaler for seg.

Anonymkode: 9b5a9...141

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det som forundrer meg med mange unge, er at de tar som en selvfølge at de bare kan bli boende hos foreldrene, uten at de faktisk har snakket med foreldrene om det. 

 

Du vet jo selv, ts, at du ikke trenger å ha ham boende, forsørgerplikten din tok slutt da han gikk ut av vgs. Om du synes det er for tøft å be han flytte, kan du hvertfall stille noen krav; at hn er stille når han kommer hjem natterstid, at han bidrar med husarbeid og at han betaler for seg.

Anonymkode: 9b5a9...141

Det er jo et godt poeng, men bør ikke bare anta at det er greit. I min krets bodde de fleste hjemme til de var ferdige med universitetet, men da var det (ut i fra samtaler vi har hatt rundt det( også foreldrene våre som gjorde det klart på forhånd at dette var et alternativ og at vi absolutt ikke måtte føle på at vi MÅTTE flytte.

Jeg kommer til å gjøre min datter klar over samme mulighet når hun skal studere, så kan hun velge helt selv.

Anonymkode: 111c3...d8c

[AnonymBruker]

Temmelig mange foreldre er jo også sånn at ungene burde værsågod flytte hjemmefra den dagen man fyller atten år, eller er ferdig med videregående.                         

Kanskje tråd-starter har lyst til å være den type forelder. I stedet for å faktisk hjelpe barna sine med å få en best mulig start på voksenlivet.      

Anonymkode: afbcc...c3f

[Vallis]

synes ikke de er så gamle når de er 19. Hvis de ikke jobber fullt og driver å utdanner seg. hvorfor må de absolutt ut da.  mine jenter på 16 og 14 skal få bo hjemme til de har råd til å leie hvertfall. 

[AnonymBruker]

I min verden er det helt vanlig at man bor hjemme når man er 19-20 år. Jeg anbefaler å ta en prat med de voksne barna om hva deres bidrag skal være. Mine får bo gratis hjemme så lenge de studerer. Når de er i jobb må de enten spare 20% av lønna si på boligsparing eller betale husleie til meg. Egne utgifter dekker de selv når de er voksne. Jeg forventer også bidrag i husholdningen ellers. 

Anonymkode: c805c...c58

[AnonymBruker]

Jeg flyttet hjemmefra som 19-åring, og hadde aldri orket å bo der lenger. Ikke fordi det var noen problemer på hjemmebane, men jeg tror at både jeg og foreldrene mine følte veldig på at vi nå var tre voksne under samme tak. Jeg bidro med husarbeid og slikt, men når man er voksen er det naturlig å ønske seg noe eget, og det er slitsomt å måtte innordne seg i andres regler man ikke alltid helt ser mening med (men som jeg selvsagt respekterte og fulgte).

Det er ikke slemt å forvente at en 19-20-åring klarer seg selv. Tvert imot. Det er slemt å ikke ha forventninger til at voksne mennesker klarer seg selv. Det viktigste gode foreldre kan gjøre i denne fasen, er å få barna ut av redet, men være tilgjengelig for å gi råd og mental støtte når det trengs. For akkurat dét trengte jeg foreldrene mine til i noen år til 😊

 

Anonymkode: 24f73...6b5

[AnonymBruker]

Eldste flyttet etter vgs for å studere utebys og bo i kollektiv med venner. De to neste var 21 når de flyttet. En byttet linje på vgs og begynte ikke som lærling før han var 20, han er flink til å spare og har litt utfordringer med språkvansker og revmatisme. Andre flyttet ut etter vgs men trivdes ikke i kollektivet og på studiet så han flyttet hjem igjen og fikk bli hjemme til han var klar for å prøve seg igjen. Jeg har ikke hatt noe ønske om å ha barna hjemme til de er 25 men heller ikke å dytte de ut døra før de selv har vert klar for det. Det har løst seg greit av seg selv. Jeg var selv 21 når jeg flyttet ut, før det hadde jeg ikke inntekt og for meg var det ikke en dag for tidlig.

Anonymkode: 331d9...b0e

[Kittykat]

Vi har 3 barn og 2 av dem bor fremdeles hjemme. Den ene er 24 og den andre er 20. For oss så gjør det ingenting at de bor hjemme fremdeles. Den eldste studerer og har en deltidsjobb (full tid fra sommeren av). Den yngste er lærling. De tjener begge egne penger, men vi tar ikke betalt av dem for at de bor hjemme. De sparer penger begge to (hadde de ikke gjort det, så hadde vi tatt betalt av dem og spart pengene for dem).

Vi dekker mat, da vi nesten alle spiser den samme maten. Den ene av oss må ha spesialmat. Vi dekker også lege, medisiner, 50% av tannlege, busskort. Dette funker for oss og det betyr at de kan spare mer penger til bolig. Vi har økonomien til det uten at vi sliter. Den eldste har regnet på det og kommet fram til at det tar minst 2 år til før hun har spart nok penger til å flytte ut. Det gjør ingenting for oss. Jeg synes det er koselig å ha barna boende hjemme med oss litt lenger.  

[jegerrinne]

Har en på 19 og en snart 18. Begge bor hjemme. Eldste er lærling og avtalen er at 60% av lærling lønn spares til bolig,  i tilleg handler ungdommen inn mat 1 gang i mnd fyller kjøleskap med pålegg osv. Betaler selv for sin bil og tlf. Har og jobber uten om lærling som og går inn på sparekonto.

Den på snart 18 har jobber i ferier og nor helger . Det spares eller brukes til ting det ønsker seg og til bilen. 

De må bidra i hjemmet, rydde og vaske eget rom. Lage middag 1 dag I uka, sette på vaskemaskin og oppvaskmaskin. Hjelpe til ute i hagen osv. Dette har de bidrat med fra de var små og så har kravene økt etter som de ble eldre.

[AnonymBruker]

Vi har 2 gutter på 21 og 20 som bor hjemme. Kunne aldri falt meg inn å kastet de ut. No jobber de og studere. Betaler ikke mat hjemme. Vi er bare glad om de kan spare seg opp litt penger mens de har mulighet. Regner med de blir lei maset mitt tilslutt, så de selv flytter. 

Anonymkode: 5529a...a17

[AnonymBruker]

Jeg tenker jo at det er fint om "barnet" får mulighet til å spare penger til egenkapital, mot at du tar i mot en symbolsk sum i husleie, og at visse husregler følges. Da setter du grenser for deg selv, og rettferdige premisser for at hen fremdeles bor hjemme, om hen ikke ønsker å imøtekomme disse betingelsene, så kan hen flytte hjemmefra, uten muligheten til å spare penger. Du har ikke lenger forsørgerplikt, men de fleste foreldre ønsker jo sikkert å hjelpe til med å sikre barnets fremtid i feks boligmarkedet. 

Anonymkode: 13204...735

[katties]

Raven.Writingdesk skrev (På 9.4.2024 den 6.25):

Det handler nok ikke om å «være slem» men heller hvor ressurssterk man klarer å være for barna sine (også når de er voksen) 

Det betyr at du må kunne se hvor god forutsetning din 20-åring har for å flytte ut, hvilke fordeler og ulemper vil det påføre barnet ditt og hva er konsekvensene av å fortsette å bo hjemme? 
Hvis 20 åringen vil klare seg dårlig på en hybel, det kan hindre mulighet til videre utdannelse, og dermed få langsiktige negative konsekvenser som kunne vært forhindret om hen fikk bo hjemme bare ett eller to år til, så bør jo det tas med i betraktning.

Hvis 20 åringen vil resultere i å bo i et hjem med høyt konfliktnivå (fordi dere ikke går over ens) - legger til seg uvaner (bidrar ikke på noen som helst måte på hjemmebane) og når kanskje ikke egne mål (ingen penger ble spart likevel, alt gikk til fest og fyll) - må dette også tas med i betraktning.

Jeg tror det viktigste er at dere setter dere ned og snakker sammen.

Hvis 20 åringen skal fortsette å bo hjemme og gir tydelig utrykk for at dette er ønskelig, bør du også sette noen forventinger til hvordan livet i hjemmet skal være. Klarer ikke 20 åringen å innfri dette må dere ta en ny runde med «forhandlinger».

Jeg flyttet hjemmefra som 18 åring. Heldigvis hadde jeg foreldre som alltid anså seg selv som et sikkerhetsnett for meg, og jeg flyttet hjem ved to ulike anledninger innen jeg hadde fylt 22 (for kortere og lengre periode) dette skyldes trang økonomi og videre studier i denne livsfasen, som jeg tror er ganske vanlig. 
 

19-20 år er riktignok en myndig person, men det er en umoden, ung voksen. Jeg tror nok at 18-22 år er en ganske sårbar fase i livet i forhold til hvordan videre livsløp blir; de fleste i Norge har kommet seg gjennom VGS innen denne alderen (men ikke alle) - så er spørsmålet; hvor går man herfra. Det er derfor en krevende fase i livet også. 

Nei da, folk lærer fort. Spiser kun nudler ris og potet i en stund, bruker opp alle pengene, men det overlever de fleste ungdommer fint! Har mange jeg har studert med som bare måtte lære ting raskt - må bare bosettes i et kollektiv (best sjanse NÅ, rett etter videregående).

[katties]

Er relativt normalt å fortsatt bo hjemme, men absolutt ikke greit å ikke bidra hjemme - det burde vært innført LENGE siden. Man ødelegger bare ungensin ved å vise dem at normale husoppgaver er noe ANDRE gjør for dem 

[AnonymBruker]

Våre 2 eldste bodde hjemme til de var 23 år ca, og flyttet litt frem og tilbake til de var ca 25-26. Nå bor nr 3 og 4 hjemme og håper de blir boende like lenge. Synes det var trist når de flyttet og har ingen problemer med forskjellig døgnrytme. Bi har stort hus da, men hadde uansett ikke ønsket at mine egne barn skulle flytte så fort ut av huset fordi jeg som mor ikle ville ha dem der lenger. Mange unge føler ser ikke klar til å være alene fra 19-20-års alder, og får vondt i magen mtp at de skulle føle de ble kastet ut av mor og far som de kanskje trenger litt selv om senile viser det. Synes årene har gått så fort, så de skal få være «barna mine» litt lenger. Bodde selv hjemme til jeg var 26 år (bodde noen år borte mellom 21 og 25, og er evig glad for at foreldrene mine ville ha oss hjemme lengst mulig, og at vi alltid hadde et hjem å komme til ❤️ Tror mange barn i dag føler at de må it av huset fort, og da ofte pga steforeldre osv som ikke vil ha unge voksne stebarn i hus. Vi lever i et samfunn i dag hvor foreldre er mest opptatte av seg selv, og med en gang man har mulighet, så vil de ha barna ut! 

Anonymkode: bcdfc...2d9

[Forvirret23]

Flytter de ikke tidsnok ut? Håper mine blir boende hjemme så de får spart penger til å starte livet. Livet er vanskelig nok som det om ikke jeg skal kaste ut barna jeg valgte å sette til verden. 19-20 år er så vidt voksen, hjernen er ikke engang ferdig utviklet. 
Jeg ville aldri gjort dette, men jeg hadde snakket om barnet mitt kunne være litt mer stille. Så er det jo slik da at i den alderen der er det festing, og jobb og tenker det må vi foreldre også tåle. Akkurat som vi tålte våken netter, trass, sure miner osv. en del av det å få barn.