Barn på vei inn i tenårene

[AnonymBruker]

En litt bekymret mor ønsker tanker og/eller tips. Har en datter som er på full fart inn i tenårene (fyller 13 år i år).

Fra hun var født har hun alltid vært kosete, satt seg på fanget og gitt ut masse koser. Hun har hatt mye besøk av venninner. Humøret har stort sett vært bra, men hun har nok vært litt forsiktig og likt å være hjemme. Hun virker til å ha trivdes i vårt selskap.

Om noen måneder fyller hun 13 og vi har de siste månedene fått et annerledes barn i hus. Hun syns koser er flaut, og selv når hun har vært borte noen dager hjemmefra så er det en motvillig klem. Hun ber sjelden venninner hjem lenger, og er heller helst med venninner andre steder. Humøret er dårligere, hun er veldig morgengretten og svarer ofte frekt (gjennom hele dagen), men sier selv hun snakker vanlig. Når hun kommer hjem fra skole/fritidsaktiviteter/besøk fra venner er det ofte rett på rommet sitt. Hun virker til å irritere seg veldig over oss foreldre og virker nesten som hun syns det er dødskjedelig og flaut å være sammen med oss. Vi stiller alltid opp på ting i forbindelse med fritidsaktiviteter, men nå blir hun nesten sint over at vi nok engang stiller opp fordi "vi alltid er der" og hun "aldri er alene". Hun syns mye er urettferdig. Og virker til at hun ønsker å gjøre minst mulig på lengst mulig tid, og utsetter aller oppgavene hun skal gjøre. Og det virker som hun vil ha minst mulig med oss å gjøre.

Vi bor et sted hvor hun er ganske alene uten særlig venner rundt, og ingen hun bare kan gå til, men hun sier hun trives godt i huset vi bor i, og ønsker ikke å flytte til et annen sted i kommunen eller nabokommuner. Mye av tiden hjemme brukes foran skjerm, men vi veileder selvsagt. Hvis vi gir henne valg og spør hva hun vil gjøre er svaret 99% av gangene "vet ikke"

Jeg vet de endrer seg opp gjennom årene, men jeg hadde liksom sett for meg denne oppførselen nærmere 15-16 års alderen, og ikke nå før hun er 12. Hvordan blir de skikkelig tenårene når det er slik nå tro? Jeg kjenner ikke igjen hvordan jeg selv var.

Anonymkode: 20aa1...b7b

[AnonymBruker]

Det høres ut som du beskriver 11-åringen min her. En gutt forøvrig. Snakket med mange andre foreldre som sliter med skjermbruk som overskygger alt. De blir som hjernedøde, hormonelle zombier. Vanskelig å begrense når resultatet er å bli sittende alene.

Styrkeklem til deg i hvertfall, har desverre ingen quickfix 

Anonymkode: 972d7...061

[AnonymBruker]

Jentene mine har vært sånn, men ikke sønnen. Det er en helt vanlig fase. Gikk over etter noen år. 

Anonymkode: 86dfe...f99

[AnonymBruker]

Høres ut som vår datter. Det har nå vart i 3 år. 

Anonymkode: bf460...9f5

[AnonymBruker]

Begge mine jenter har vært der. Eldste er nå 16 og det er helt slutt på det mens 14 åringen er der enda. Helt normalt for tenåringer altså. 

Anonymkode: 1c350...7d0

[AnonymBruker]

Takk for svar. Da er det bare å stålsette seg for flere år med dette ser jeg. Det er jo hyggelige stunder også, men jeg føler liksom hun sklir unna oss. Hva gjorde dere for å styrke forholdet deres i denne perioden?

Anonymkode: 20aa1...b7b

[kaskazini]

Den perioden er det, som foresatt, bare å bite i seg - selv om det er kjipt. Det er en forbigående fase. De hormonelle endringene gjør dem til små ugjenkjennbare "monstre" (😊). Her i huset var jentene værre enn gutten, men begges faser var som forventet, midlertidige. Nå er de tilbake til seg selv. 

For å si det sånn - jeg måtte ha meg masse pauser når de var på sitt verste, spesielt med første når det var ukjent og kom brått på. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar. Da er det bare å stålsette seg for flere år med dette ser jeg. Det er jo hyggelige stunder også, men jeg føler liksom hun sklir unna oss. Hva gjorde dere for å styrke forholdet deres i denne perioden?

Anonymkode: 20aa1...b7b

Jeg og min datter ser serie sammen på kvelden (ikke mitt førstevalg, men nyter tiden sammen), ikke hver kveld selvsagt.. 

Vi drar på turer sammen, kjører innom McD for en milkshake på kvelden, stikker ut og spiser sushi.

Også har vi alltid latt de invitere hele gjengen hjem hit. La de lage fredagstaco og spise i fred, mens vi holder oss et annet sted i huset etc.

Anonymkode: a9ee2...06b

[AnonymBruker]

Vi er også der, datter på 13. Begynte da hun var ca 11. Har etter mye prøving og feiling forstått at det beste jeg kan gjøre for forholdet vårt er å gi henne masse plass og ikke mase, la henne styre når hun vil være sosial. Jeg var heller ikke forberedt på dette, men har senere funnet ut at det er ganske normalt (etter samtale med venner og kolleger med jenter på samme alder).

Har en sønn på 11, han er ikke i nærheten av noe slikt, like hyggelig og pratsom som han alltid har vært.

Anonymkode: 2a2a3...e64

[Mt3]

Helt normalt, de skal løsrive seg fra oss foreldre og finne seg selv. Gi henne rom, ikke tving henne til å gi kos, vis at dere er der men at dere også skjønner at hun må få prøve å finne ut av ting og følelser selv.

At det starter tidlig betyr ikke at det vil fortsette lenger enn om hun startet opprøret som 15åring. Vår startet som 11-12åring og begynte å lande igjen som 13-14åring. 

Endret 9. april 2024 av Mt3

[Gjest Cecy_1985]

Datra mi blir 14 om ei uke å ble sånn "over natta" i 12-årsalderen...