Fødselsangst, men mest for smerter/skader i etterkant

[AnonymBruker]

Jeg er førstegangsgravid, og frykter fødselen i svært høy grad. Men det er ikke så mye selve fødselen jeg er redd for (selv om jeg jo ikke gleder meg til smertene under fødselen, og er jo stressa for om alt kommer til å gå bra med barnet osv). 

Uansett: Jeg frykter så mye urinlekkasje, urinveisinfeksjon, fremfall av livmor og diverse greier, rifter, åpen skjedeåpning, «ommøblert» underliv, vid skjede og nedsatt seksuell funksjon. Og dette er det liksom ingen kurs man kan ta for å forebygge? Det finnes en haug med kurs og greier man kan gjøre dersom fødselsangsten handler om smerter under fødsel, men ikke noe særlig mot fryktene mine?
 

Noen som har noen tips eller råd? Jeg er så stressa for dette og vil bare gråte, og har bare aller med lyst på keisersnitt.

Anonymkode: fc3fa...3a3

[Sofakona]

Helt ærlig..ta det som det kommer. Jeg har født 2 ganger og aldri har noen av disse problemer o ettertid.( Hadde litt rift og ble syd..0 problemer)

Husk at rifter er helt naturlig og går over, uvi går over, ting kan operere, nedsatt følelse der nede kan vare noen uker. Men går over. 

Man kan aldri planlegge dette, en fødsel er dessverre ikke noe man kan planlegge.

Men tenk at so ofte kan ting fikses

[AnonymBruker]

Min fødsel var smertefull, dramatisk og endte med keisersnitt. Siden jeg aldri kom til utpressingsfasen, ble jeg også «spart» for de tingene du er redd for. Men jeg hadde et stort operasjonssår på magen etter fødsel. Siden ungen min lå på nyfødtintensiven og jeg satt der hele tiden, fikk jeg heller ikke noe smertestillende (da måtte jeg ha befunnet meg på barselavdelinga). Jeg gikk også lange strekk alene på sykehuset, siden «ingen» hadde tid til å trille meg i rullestol. Men det som er sjukt er at det føltes helt håndterbart ut. Den følelsen varte også i mange uker etter at jeg kom hjem fra sykehuset. Jeg tror det gjelder de fleste, at de får et helt annet forhold til kroppen sin, smerter osv og at de takler ting på en helt annen måte enn hva de kanskje hadde sett for seg i forkant. Å endelig møte barnet sitt.. det er så rått. Og det skjer så mye i kroppen. Biologien tar overhånd og gjør oss til supermennesker. Også er det selvfølgelig noen som får fødselsdepresjon og alt det der. Men de fleste får ikke det. 
 

Du kan forresten gjøre knipeøvelser om du er redd for fremfall og urinlekkasjer. 
 

Lykke til ❤️
 

 

Anonymkode: 426a4...64d

[AnonymBruker]

Var også redd for det samme som deg, men her gikk alt helt fint og jeg fikk ingen skader. Lytt til jordmødrene under pressingen og hold tilbake når de sier du skal det. Og revner du, går det bra det også. Lykke til og gratulerer med babyen som kommer 🩷💙

Anonymkode: 296db...56d

[AnonymBruker]

Hei du. Det er sikkert ikke det du vil høre, men sannheten er at man har ingen garantier for å komme ifra fødsel uten skader eller endringer i funksjon, utseende, etc. Sånn er det bare. Du vil sikkert få noen svar av folk som masserte perineum i forkant, var sååå flinke til å presse akkurat passe og mener at det var derfor de ikke revnet. Men det er i stor grad flaks og andre faktorer snarere enn deres egen fortjeneste.

Man skulle tro at i 2024 så hadde man mer viten om hvordan man kan unngå det, men nei: noen ting vet man men en god del risikofaktorer rår man faktisk ikke over. Det betyr også en viktig ting: Det er ikke din feil dersom du får en skade. Ikke engang keisersnitt skåner deg helt, noen får fremfall av det å ha gått gravid. 

Alle som føder vil få endringer i underlivet. Men, de fleste går det jo greit med på sikt. Og de av oss som opplever at det ikke gikk så greit, mange av oss får hjelp av fysioterapi, opptrening, operasjon, etc. Så... ja, det kan bli kjipt. Eller det kan bli sånn middels, litt kjipt men går seg fort til. Eller du kan ha flaks og være ei av de som er ute på løpetur igjen 6 uker etter fødsel uten å lekke en dråpe. 

Her er en link til en blogg om bekkenbunnshelse, mye god lesning der som kanskje kan berolige deg. Forfatteren er fysioterapeut og opplevde selv en grad 4-rift. For eksempel denne har sikkert noen svar til deg https://bakingbabies.se/2023/02/12/undvika-och-forebygga-forlossningsskador/

eller denne om rifter: https://bakingbabies.se/2023/07/25/tips-och-rad-efter-forlossningsbristning/?fbclid=PAAab5kr4GZVVk6uWtnbs21ggw6BGvIBLjv3JIXwc_vnRENIEUXbu6OrJ_Qfk

Husk også at dersom du skulle få en skade så er det lurt å ta noen grep etterpå for å gjøre rehabiliteringen best mulig. Eller for så vidt dersom du ikke får det også, kroppen og bekkenbunnen har vært igjennom en kjempepåkjenning.

Og til sist: Jeg forstår deg veldig godt. Det var det jeg var aller mest redd for før jeg skulle føde. (Bortsett fra at både babyen og jeg døde, seff.) Og det gikk litt så som så med min fødsel og jeg har hatt plager i ettertid. Men jeg har et fint liv, to gode barn og tro på at det er mye som kan bli bedre med trening og eventuelt operasjon senere. 

Anonymkode: bfcd3...4e6

[AnonymBruker]

Jeg hadde en helt jævlig fødsel og ble klippet opp i alle retninger. MEN, det gikk helt fint etterpå, litt vondt de første ukene (helt overkommelig) men ble bedre og bedre etter hvert. Inge problemer i etterkant, litt urinlekkasje hvis jeg nyser kraftig, men det er ikke verdens undergang 😂

Anonymkode: 7e24a...6bc

[AnonymBruker]

For de fleste så er det selve graviditeten er den som påvirker underlivet mest. 

Flertallet har ikke noe med etter graviditet og fødsel.

Fortell jordmor evt lege om det du frykter, det er greit å prate med fagfolk om det..

Tror at hvis du holder roen, lytter til kroppen og til jordmor så går det nok helt fint.

Jeg husker første gang jeg fødte og måtte ha hjelp av sugekopp så sa legen til meg at det nå var viktig at jeg lyttet på henne og ikke presset uten at hun sa at jeg skulle, fordi da kunne det gå gale. Jeg samlet meg og gjorde som fortalt, måtte bare sy et par sting der hun klippet, selve klippet sved bare litt. Var helt fin rett etterpå og gikk selv å trillet baby fra føden til barsel. 

Anonymkode: fea9e...02e

[AnonymBruker]

Fødte for 2 uker siden (andregangs). Har hatt null komplikasjoner i etterkant. Hverken denne fødselen eller den første. Det kan gå helt fint. Det er faktisk veldig mange det går fint med, men man hører stort sett bare om skrekkhistoriene… jeg ble også tatt godt vare på under fødselen forresten :). 

Anonymkode: a00f3...720

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er førstegangsgravid, og frykter fødselen i svært høy grad. Men det er ikke så mye selve fødselen jeg er redd for (selv om jeg jo ikke gleder meg til smertene under fødselen, og er jo stressa for om alt kommer til å gå bra med barnet osv). 

Uansett: Jeg frykter så mye urinlekkasje, urinveisinfeksjon, fremfall av livmor og diverse greier, rifter, åpen skjedeåpning, «ommøblert» underliv, vid skjede og nedsatt seksuell funksjon. Og dette er det liksom ingen kurs man kan ta for å forebygge? Det finnes en haug med kurs og greier man kan gjøre dersom fødselsangsten handler om smerter under fødsel, men ikke noe særlig mot fryktene mine?
 

Noen som har noen tips eller råd? Jeg er så stressa for dette og vil bare gråte, og har bare aller med lyst på keisersnitt.

Anonymkode: fc3fa...3a3

Du kan få noe av dette med keisersnitt også. Det er en risiko å være gravid og gå gjennom et svangerskap. Men å frykte urinveisinfeksjon? Da tror jeg du må gå og snakke med noen profesjonelle. Ta opp bekymringene dine med jordmor og få hjelp. 

Anonymkode: ccc62...9db

[AnonymBruker]

Ble overrasket over hvor raskt ting der nede helet. Ut i fra hvordan jeg følte meg dagene etter tenkte jeg at dette aldri kom til å bli bra, men det gjorde det, og det gikk fort. 

Anonymkode: c6c9a...fc8

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt opp at du har denne formen for fødselsangst med jordmor i kommunen. Kanskje også satt av en egen time til den? 

Jeg hadde noe lignende, men med en annen frykt. Jeg var ikke redd for fødselssmertene, eller plager og smerter i etterkant, men uforholdsmessig redd for at babyen skulle sitte fast på vei ut med fatalt utfall. Til tider var jeg også nesten overbevist om at det kom til å skje. Det hjalp meg mye å ta opp dette med jordmor, sette ord på det og snakke rundt hva som er realistisk. For man kan få fødselsskader og plager i etterkant, og babyen kan sitte fast, men jeg fikk i hvert fall hjelp til å få et mer realistisk bilde av risikoen. 

Anonymkode: d7f98...b05

[Millinea]

Jeg skulle ønske jeg hadde pratet med jordmor om de tingene du nevner, så jeg hadde vært mer forberedt... Trodde jeg var forberedt, men disse 3 ukene etter fødselen har vært harde. Så vil virkelig anbefale deg det. Lag en plan for hva du skal gjøre hvis du blir sydd, hvis du opplever inkontinens, blødning og smerter. Så du slipper å gå igjennom kvinneguiden etter tips for alt sammen når du står i det. Traumatisk fødsel for min del, men det meste ble fortrengt fort og er klar for nr 2 allerede.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.4.2024 den 9.12):

Ble overrasket over hvor raskt ting der nede helet. Ut i fra hvordan jeg følte meg dagene etter tenkte jeg at dette aldri kom til å bli bra, men det gjorde det, og det gikk fort. 

Anonymkode: c6c9a...fc8

Vil bare legge til at folk er forskjellige og selv om jeg aldri hadde store plager, tok det nesten et helt år før jeg følte at alt var tilnærmet som før. Så dersom du har plager noen uker etter fødsel, er det absolutt ikke ensbetydende med at det er den nye normalen. 

Anonymkode: f13f4...313

[AnonymBruker]

Jeg var redd for rift og skader. Første fødsel tok under 5 timer så det ble skader og sting. Det ble også sydd dårlig så det vokste stort granulom som jeg fikk fjernet etter noen måneder med smerte siden de innvendige stingene ikke grodde. Har slitt med sexlivet etter to fødsler pga alt arrvev og tynn stram hud der nede.  Det ble verre enn fryktet. Bekkenet og halebeinet ble aldri det samme heller så jeg sliter med å sitte på hardt underlag også. Har ikke klart å trene det opp og sliter med urinlekkasje (løping, hopping, nysing) 

Jeg hadde time med spedialistjordmor etter en lege i forkant av fødsel. Den mannlige legen tok meg hendene og hvilte de på lårene mine og «forklarte» at det var så viktig at også jeg ble med i det kvinnelige felleskapet som fødte vaginalt.  Etter fødselen kom legen inn på føderommet og berømmet meg for at det ble vaginal fødsel…   

Med barn nummer to krevde jeg igangsettelse for litt bedre kontroll. Med førstemann ville ikke sykehuset ta meg i mot når vannet gikk. Til slutt dro jeg inn likevel, de brukte evigheter følte jeg på å skrive meg inn i undersøkelsesrommet, så var på føderommet kun i 1,5 time før barnet ble født. Var 8 cm når de sjekket åpning første gang.. Jeg trodde selv jeg ville få en rask fødsel, men ikke noe helsepersonell trodde på meg

Har man litt fødselsangst så er det viktig å få pratet om det og bli tatt på alvor. 

Anonymkode: 0fd64...7ee

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde time med spedialistjordmor etter en lege i forkant av fødsel. Den mannlige legen tok meg hendene og hvilte de på lårene mine og «forklarte» at det var så viktig at også jeg ble med i det kvinnelige felleskapet som fødte vaginalt.  Etter fødselen kom legen inn på føderommet og berømmet meg for at det ble vaginal fødsel…   

Wait what? Er dette lenge siden? 

Anonymkode: c8437...5de

[AnonymBruker]

Jeg fikk en drømmefødsel om man skal se på hvordan ståa ble «der nede».

jeg fikk bare skrubbsår. Jeg måtte få et lite klipp fordi de måtte hjelpe meg litt med sugekopp, men dette har grodd helt fint. 
har ingen problemer med lekkasje eller noe, føles som før.

en veldig positiv side ved det er at jeg får lettere orgasmer 😅 

Klart man kan oppleve negative sider ved det, men ikke ta sorgene på forskudd. Lytt til jordmor når du presser, for hun ser tross alt alt som skjer der nede 😅

Anonymkode: 14bf7...4f7