Å stille opp for eksen

[AnonymBruker]

La oss si kjæresten din stadig stiller opp for eksen; passer deres felles barn på dager denne eksen har ansvar for barna, hjelper eksen med praktiske gjøremål under forklaringen at de er i barnets hjem, avlyser planer med deg fordi eksen må ha hjelp med noe, stiller opp for barnet/eksen på dager som er planlagt med deg.

Jeg er i et relativt ferskt forhold med en voksen mann hvor han virkelig er en pappa som stiller opp for barnet sitt, som jeg synes er helt riktig. Problemet mitt er at jeg synes jeg alltid blir prioritert sist uansett. Bare eksen vifter med lillefingeren løper han til selv om det betyr at han avlyser med meg. Eksen hans har mye familie rundt seg, t o m ny mann, men det virker svært lettvint for henne å alltid spørre kjæresten min om å bidra. Og jeg forstår jo, han er jo faren. Men jeg har tre (store) barn selv og har håndtert å være alene med dem i mange år uten å måtte involvere familien min eller barnas far noe særlig på hans barnefrie dager.

Jeg ønsker litt innspill på hvor mye man tenker er ok å spille på barnas andre forelder etter brydd. Skal virkelig jeg finne meg i å alltid bli prioritert sist? Har også tenkt om det hadde vært motsatt og jeg har virkelig ingen forventning om at min eks/barnas far skal slippe alt han har i hendene og komme løpende for å hjelpe meg når jeg trenger barnepass. Jeg kan spørre han ja, men har han andre planer har han det, jeg forventer overhodet ikke at han avlyser egne planer på mine barnedager, da er det mitt problem å finne en løsning.

Anonymkode: 79ee3...467

[AnonymBruker]

Dropp det, han er ikke klar for noe nytt

Anonymkode: ec687...116

[AnonymBruker]

Bli vant til at du kommer sist. Eller gå fra han. Evt ta det opp med han og hør om hva han tenker om dette? Kan han endre seg?

Anonymkode: 96459...51b

[svartkatt]

Det får være grenser.. hvertfall når det gjelder eksen. Kan vel egentlig ikke kreve det med barna.. Dessverre er mora/faren en forlengelse av barna.. er kanskje litt det det går i for mange hjelpsomme ekser. 

Jeg har ikke kommet så langt som å date en far, har såvidt fått til noen første møter. Bare det har vært vanskelig.. men nå har ikke de jeg har hatt kontakt med vært interessert i noe seriøst heller.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 Har også tenkt om det hadde vært motsatt og jeg har virkelig ingen forventning om at min eks/barnas far skal slippe alt han har i hendene og komme løpende for å hjelpe meg når jeg trenger barnepass. Jeg kan spørre han ja, men har han andre planer har han det, jeg forventer overhodet ikke at han avlyser egne planer på mine barnedager, da er det mitt problem å finne en løsning.

Anonymkode: 79ee3...467

Det høres jo ut som at denne pappaen gjerne har barna mer enn sin tildelte andel, noe som selvsagt er fantastisk. For meg er det en selvfølge å spørre den andre forelderen. Vi har for øvrig også hatt det såpass fleksibelt at vi stadig bytter helger, fordi en av oss vil bort en helg vi har barna. Det har aldri vært "nei, det er din uke, ditt problem". Så her synes jeg at pappaen du dater er en fornuftig mann. Og ellers er det jo egentlig også veldig hyggelig at han stiller opp på andre ting som gagner barna. Jeg kunne gjerne ha malt rom feks sammen med eksen, vi ønsker begge at barna skal ha det best mulig i begges hjem. Så alt som gagner barna er jeg helt for. Vi feiret også jul sammen i mange, mange år. Jeg, min nye samboer og eksen min. Det betyr ikke at jeg satte eksen over ny samboer, men jeg satte absolutt barna aller høyest! Noe man skal. 

Anonymkode: d0813...2e3

[AnonymBruker]

Å være sammen med egne barn er ikke å gjøre eksen en tjeneste…

Anonymkode: ccf30...423

[Mt3]

Å stille opp og ta barnet når eksen ikke kan, det er innafor. Å gjøre praktiske ting i eksens hus vil jeg si ikke er innafor. Der bør eksen kunne greie seg selv, leie inn proff hjelp eller få hjelp av den nye mannen.

Ville absolutt tatt et stort skritt tilbake frem til denne typen er klar til å sette grenser for seg selv.

[AnonymBruker]

Nei takk

 

Hadde aldri akseptert dette. Hans barnefrie dager skal gå til DEG,ikke barnet. Mor har ansvar for barnet da. Og far i hans uker!

 

Anonymkode: ff085...bbd

[AnonymBruker]

Så lenge det gjelder barnet så ville jeg syns det er ok. 

Du vil aldri komme først for han. Hans barn og barnets mor vil alltid komme før deg når de har et såpass tett og fungerende samarbeid. Noe som helt prima for barnet, men dumt for deg. 

Man kan ikke sammenligne hvordan man har gjort ting selv, og hva andre gjør. Det er så individuelt hva som fungerer for folk og hvordan de vil ha sitt samarbeid. 

Så du kan enten ta en samtale med han om det og håpe på en bedring i din favør, som ikke gjør utover barna, eller leve med det som det er.. Eller gå videre fordi dette ikke er en mann for deg. 

Du som ny partner skal være et positivt tilskudd, ikke en begrensning eller hindring for hans forhold til sine barn og hvordan han ønsker å være tilstede for dem. Du har absolutt lov og rett til å sette grenser for deg selv og klare forventinger til forholdet ditt, men du kan ikke kreve dem innfridd. 

Min ex er fremdeles som nær familie, og jeg er det for hans familie. Vi feirer bursdager i lag, reiser på arrangementer, hjelper hverandre med både barn og annet etc. Men vi sier jo også så klart nei til den andre parten når noe ikke passer for oss. Begge har ny partner, jeg har nytt barn. Så vi er et foreldreteam på 4 for våre felles barn rett og slett.. Men det er det som fungerer for oss - ikke normen for hva andre ønsker eller får til å fungere. 

Man er fremdeles forelder selv om barna er hos den andre parten. Man har barnefri, men man er ikke barnløs.. Man er forelder 100% av tiden om barna er der eller ikke. 

Anonymkode: 447b6...15e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skal virkelig jeg finne meg i å alltid bli prioritert sist?

Ja. 

Ungane, særleg ungar som har opplevd eit samlivsbrot, treng han meir enn du gjer. 

Anonymkode: 13830...636

[AnonymBruker]

Du kan jo snakke med han, om hvordan dette føles for deg. Og se hva han sier. 

Men, du må jo også gjøre en vurdering for deg selv. Og kan ikke du møte barna ? Eller er alt veldig nytt? 

Husk på at han kan slite med å plutselig skulle velge bort barna, selvom det ikke er hans dager for å være med en kjæreste. Det kan gi han skyldfølelse ovenfor egne barn, og han kan trenge litt tid. 

Anonymkode: fb5c8...d41

[AnonymBruker]

Det kommer nok ikke til å endre seg, det er opp til deg om du kan leve med det eller ikke. Jeg kunne ikke det, så jeg gikk. Helt greit at noen velger å gjøre det på den måten, men det er ikke noe for meg.

Jeg og min eks stiller også en del opp for hverandre, men da hvis det passer, ingen av oss slipper alt vi har i hendene. Har vi planer, så passer det ikke.

Anonymkode: f81f9...958

[AnonymBruker]

Altså, jeg mener også barna kommer først og jeg har absolutt ingen problemer med å stille opp selv heller om hun skulle være i beita for barnepass en gang. Jeg er også enig i at man kan gjøre felles ting sammen, som julaften, hvis alle har lyst til det. Men jeg synes det går en grense når han avlyser f eks vår middag- og kinodate fordi hun plutselig ville jobbe overtid og heller ikke hadde spurt noen andre om hjelp, f eks foreldrene sine. Jeg synes også det går en grense når han er mer på tilbudssiden m f eks huset hennes enn mitt. Jeg forventer ikke at han skal bidra, men synes likevel det er merkelig at han tilbyr seg å male der, men ikke hos meg, når begge har slike prosjekter samtidig. 

Anonymkode: 79ee3...467

[AnonymBruker]

Går det begge veier da? Kaster eksen alt hun har i hendene og støtter opp hvis han vil jobbe overtid, være med kjæreste ol? 

Anonymkode: a9d61...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

 

uten å måtte involvere familien min eller barnas far noe særlig på hans barnefrie dager.

 

Anonymkode: 79ee3...467

Mange anser ikke dagene/uten barna sine som «fridager».

Mange blir sjeleglad over å kunne ha barna oftere.

Hadde selv prioritert bort det meste annet om jeg hadde hatt mulighet til å være mer med barna mine.

Anonymkode: 22450...691

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hadde selv prioritert bort det meste annet om jeg hadde hatt mulighet til å være mer med barna mine.

Anonymkode: 22450...691

Men om begge med barn fra før tenkte sånn, hvordan ville det blitt da? Huset fullt av unger helt random? 

Anonymkode: a9d61...6f7

[Fighter83]

Jeg og eksen har 50/50 og hjelper hverandre der det trengs + at vi prøver å stille opp begge to på møter som angår barna. Han og jeg har null ekstra kroner den ene eller andre veien så økonomi er ingen isju ang bidrag o.l. Vi samarbeider for barnas beste! 

Blir litt kommunikasjonsirritasjon mm innimellom men vi prøver virkelig.

Uansett: det blir ofte til at vi ikke får rene mamma/pappa uker med/uten barn pga dette samarbeidet. 

Men jeg pleier i det minste å si at jeg ikke kan, jeg har planer om jeg ser at jeg bli stadig spurt om hjelp der jeg ser det er totalt unødvendig og veldig dårlig planlagt fra faren sin side OG der jeg ser at jeg faktisk har avtaler. Sier han i det heletatt at han har "en avtale", "ikke kan" og "er opptatt"?  

Endret 8. april 2024 av Fighter83

[exictence]

Så lenge det gjelder barna, er det vel greit? men ikke hvis det er hjelp til noe annet.

Men når han har avtale med deg, synes jeg ikke han skal avlyse det og være på pletten til x i sine barnefrie perioder. Det kommer vel litt an på hva det er.

Har opplevd selv at min kjæreste og jeg har planer. Så spør sønnen ham om hjelp akkurat når vi har planer. Da avlyser han alt annet. Det synes jeg ikke er riktig. Men det er bla for at sønnen er nesten 18 år, og han har kunnet vente til f.eks neste dag.

Jeg synes min kjæreste er en håpløs planlegger. Det er utfordrende. Men han er så omsorgsfull og god. Kunne jo ikke tenke meg å bytte han ut for alt i verden. Så må nok bare akseptere det.

Synes jo du kan snakke med ham. Fortelle at du synes det er vanskelig å forholde deg til det. Si hvordan du opplever det.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

La oss si kjæresten din stadig stiller opp for eksen; passer deres felles barn på dager denne eksen har ansvar for barna, hjelper eksen med praktiske gjøremål under forklaringen at de er i barnets hjem, avlyser planer med deg fordi eksen må ha hjelp med noe, stiller opp for barnet/eksen på dager som er planlagt med deg.

Jeg er i et relativt ferskt forhold med en voksen mann hvor han virkelig er en pappa som stiller opp for barnet sitt, som jeg synes er helt riktig. Problemet mitt er at jeg synes jeg alltid blir prioritert sist uansett. Bare eksen vifter med lillefingeren løper han til selv om det betyr at han avlyser med meg. Eksen hans har mye familie rundt seg, t o m ny mann, men det virker svært lettvint for henne å alltid spørre kjæresten min om å bidra. Og jeg forstår jo, han er jo faren. Men jeg har tre (store) barn selv og har håndtert å være alene med dem i mange år uten å måtte involvere familien min eller barnas far noe særlig på hans barnefrie dager.

Jeg ønsker litt innspill på hvor mye man tenker er ok å spille på barnas andre forelder etter brydd. Skal virkelig jeg finne meg i å alltid bli prioritert sist? Har også tenkt om det hadde vært motsatt og jeg har virkelig ingen forventning om at min eks/barnas far skal slippe alt han har i hendene og komme løpende for å hjelpe meg når jeg trenger barnepass. Jeg kan spørre han ja, men har han andre planer har han det, jeg forventer overhodet ikke at han avlyser egne planer på mine barnedager, da er det mitt problem å finne en løsning.

Anonymkode: 79ee3...467

Selvsagt! Barna kommer først uansett så kommer exen som nr 2 hun er tross alt mora til ungene og å ivareta mor til barna er å prioritere ungene sine det! For en klok og flott mann! Mulig han ikke er over hu også men uansett er de knyttet til hverandre som familie 

Anonymkode: 76141...3f1

[AnonymBruker]

exictence skrev (6 timer siden):

Så lenge det gjelder barna, er det vel greit? men ikke hvis det er hjelp til noe annet.

Men når han har avtale med deg, synes jeg ikke han skal avlyse det og være på pletten til x i sine barnefrie perioder. Det kommer vel litt an på hva det er.

Har opplevd selv at min kjæreste og jeg har planer. Så spør sønnen ham om hjelp akkurat når vi har planer. Da avlyser han alt annet. Det synes jeg ikke er riktig. Men det er bla for at sønnen er nesten 18 år, og han har kunnet vente til f.eks neste dag.

Jeg synes min kjæreste er en håpløs planlegger. Det er utfordrende. Men han er så omsorgsfull og god. Kunne jo ikke tenke meg å bytte han ut for alt i verden. Så må nok bare akseptere det.

Synes jo du kan snakke med ham. Fortelle at du synes det er vanskelig å forholde deg til det. Si hvordan du opplever det.

 

Så din kjæreste avlyser både på grunn av mor og barnet hans? Hvorfor gidder du?

Anonymkode: 1334b...eb9