Mor til min kjæresten vil at han skal hjelpe til noen ganger døgnet rundt

[AnonymBruker]

Denne moren sutrer og gjør seg mer hjelpeløs enn hun er. Hun sier heller ikke takk for at han er der, og heller ikke til meg som også har vært der en del. Jeg har ryddet og vasket.

Det er trist. Men sånn er det.

Problemet synes jeg faktisk er kjæresten oppi dette. Han lar seg herse med. Og han sier f.eks til meg at han skal ringe litt senere til meg når han vet når han kan dra fra moren som sier hun trenger ham der. Han må nemlig støvsuge, lage mat til henne og rydde. Han må også betale for all maten han kjøper inn og lager for henne.

Jeg vil ikke være den som forteller ham at han faktisk er en voksen mann som bestemmer selv. Fint at han vil hjelpe henne, men han må kunne si til henne at kl ....... må han gå.   

Føler vi to har en masse å gjøre sammen, ikke minst spise middag sammen mm. Men moren er visst aller viktigst. Selv om han egentlig vil være med meg. Han ønsker at jeg også kommer til moren, og at han skal lage mat til oss begge. Det har jeg også gjort, men nå kjenner jeg at jeg ergrer meg over henne, og tror at det er best jeg holder meg hjemme.

Han er en utrolig snill mann, men litt for selvutslettende. Det er ikke bra.

Jeg tror han faktisk vil at jeg "skal dra ham litt i armen", vekk fra moren som drar ham i andre armen. Han klarer liksom ikke å sette ned foten selv, men hvis jeg  sier det, kan han lettere gå, for da kan han si at jeg har sagt .......

Vet ikke. Men jeg vil ikke være den som tar avgjørelser for ham. Det får han selv være mann til å gjøre.

Men mange ganger føler jeg at ingenting blir av hvis ikke jeg "trekker" ham. Sukk

Mitt spørsmål er vel det om hva jeg skal gjøre for å få mannen til å være mer seg selv ansvarlig, og kunne trakke ned foten?

 

 

Anonymkode: b569d...e39

[Amossa]

Bor kjæresten din hjemme hos moren?  

[Jonn123]

Hadde dette vært min mor og du ba meg hjelpe henne mindre, så hadde jeg droppet deg.

Dette er hans MOR! 

[AnonymBruker]

Er moren gammel og hjelpeløs da? Er noe av det han hjelper henne med rimelig, eller er hun en spesiell mor som ikke kan slippe sin sønn?

Litt for lite reell info fra deg ang moren til å si noe fornuftig. 

 

Anonymkode: f4ae8...510

[Com4t]

6 minutter siden, Jonn123 said:

Hadde dette vært min mor og du ba meg hjelpe henne mindre, så hadde jeg droppet deg.

Dette er hans MOR! 

Samma her. Ganske sykt å tenke på hvor egoistiske enkelte folk er.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror han faktisk vil at jeg "skal dra ham litt i armen", vekk fra moren som drar ham i andre armen. Han klarer liksom ikke å sette ned foten selv, men hvis jeg  sier det, kan han lettere gå, for da kan han si at jeg har sagt .......

Mannebaby er på utkikk etter en ny mamma, skjønner at du er tiltrukket! 

Anonymkode: 60fb1...f6e

[AnonymBruker]

Bor han hos moren, og er hun gammel, syk og hjelpeløs? Hvis han må lage middag og støvsuge for henne, og ikke bor der, så bør hun søke om hjemmehjelp/hjemmesykepleie.

Anonymkode: 0d750...ac4

[Jonn123]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mannebaby er på utkikk etter en ny mamma, skjønner at du er tiltrukket! 

Anonymkode: 60fb1...f6e

Tror du missforstår litt her, er jo mannen som har to stykker å passe på?

[Hjerte]

Han kan rett og slett ikke være i et forhold før moren hans lærer seg å klare seg. Og det kommer nok ikke til å skje så lenge han tilrettelegger for hjelpeløsheten hennes.

Det beste er nok å innse at du aldri vil bli noen prioritet i livet hans, og ta konsekvensen av det.

[exictence]

Amossa skrev (6 minutter siden):

Bor kjæresten din hjemme hos moren?  

Nei, min kjæreste bor hjemme hos seg selv. 

Jonn123 skrev (6 minutter siden):

Hadde dette vært min mor og du ba meg hjelpe henne mindre, så hadde jeg droppet deg.

Dette er hans MOR! 

Enig. Jeg har ikke bedt om det i det hele tatt. Han må være ansvarlig nok å si selv at han vil gjerne hjelpe, men også si at han har planer slik at han må avslutte når han føler for det.

Er veldig glad for at han er behjelpelig.

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er moren gammel og hjelpeløs da? Er noe av det han hjelper henne med rimelig, eller er hun en spesiell mor som ikke kan slippe sin sønn?

Litt for lite reell info fra deg ang moren til å si noe fornuftig. 

 

Anonymkode: f4ae8...510

Hun er jo gammel.

Som sagt, jeg er glad for at sønnen hjelper, og jeg og vil hjelpe. Han må bare også kunne si bestemt at han avsetter tid til henne, men må og få gå og gjøre litt andre ting for seg selv utenom jobben. Men moren tror visst at han ikke har et liv utenom henne, og at hun er viktigst

Ja, forstår at det er lite info. Ble bare så oppgitt. For hun bestemmer så mye hva han skal gjøre, og han er for lite MANN til å kunne si at han heller må komme til kvelden f.eks

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Bor han hos moren, og er hun gammel, syk og hjelpeløs? Hvis han må lage middag og støvsuge for henne, og ikke bor der, så bør hun søke om hjemmehjelp/hjemmesykepleie.

Anonymkode: 0d750...ac4

Ja, det har jeg og hintet om. men hun vil heller ha sin sønn og datter til å hjelpe seg, og begge de står på pinne for henne. Datteren har grått litt da jeg snakket med henne og hun var lei seg fordi hun var så sliten med moren.

Jonn123 skrev (4 minutter siden):

Tror du missforstår litt her, er jo mannen som har to stykker å passe på?

Mannen, kjæresten min som er sønnen hennes, må ikke passe på meg, nei. Men han må passe mye på moren. Det er fint, men ikke når hun skal bestemme at det skal være når det passer henne og mange ganger døgnet rundt. 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mannebaby er på utkikk etter en ny mamma, skjønner at du er tiltrukket! 

Anonymkode: 60fb1...f6e

Det er heller omvendt, det er moren som ikke kan gi slipp på sin sønn og datter

[exictence]

♥ skrev (1 minutt siden):

Han kan rett og slett ikke være i et forhold før moren hans lærer seg å klare seg. Og det kommer nok ikke til å skje så lenge han tilrettelegger for hjelpeløsheten hennes.

Det beste er nok å innse at du aldri vil bli noen prioritet i livet hans, og ta konsekvensen av det.

Jeg føler egentlig at jeg er en prioritet i livet hans. Han elsker meg høyt. Viser det på mange måter.

Men ja, når moren ber om hjelp, kommer han med en gang. Og moren ber flittig.

Hvis jeg ber om hjelp, kommer han også med en gang. Men en sånn kvinne vil jeg slett ikke være, så det gjør jeg ikke. Det er dette mitt spørsmål er. Kan jeg gjøre noe/si noe sånn at han kan bli litt mer bestemt på å si at han må hjelpe til når det passer best for ham, og ikke bare la andre bestemme?

[AnonymBruker]

Det er faktisk sånn i en periode i livet for mange at man må ta seg av gamle foreldre. Kanskje hun har angst i tillegg til begynnende demens? Denne fasen varer som regel ikke så veldig lenge  da den gamle ofte havner på sykehjem. La han ta seg av moren sin og vær glad for at han har omsorg for henne.

Anonymkode: 2802f...eb8

[Hjerte]

exictence skrev (1 minutt siden):

Jeg føler egentlig at jeg er en prioritet i livet hans. Han elsker meg høyt. Viser det på mange måter.

Men ja, når moren ber om hjelp, kommer han med en gang. Og moren ber flittig.

Hvis jeg ber om hjelp, kommer han også med en gang. Men en sånn kvinne vil jeg slett ikke være, så det gjør jeg ikke. Det er dette mitt spørsmål er. Kan jeg gjøre noe/si noe sånn at han kan bli litt mer bestemt på å si at han må hjelpe til når det passer best for ham, og ikke bare la andre bestemme?

Kommer vel an på alderen hans, det er noe med gamle hunder og nye triks..

Jeg ville rett og slett ikke vært for håpefull i endringsprosjektet. Mek om du tenker å prøve, så er det jo alltid best å si ting i klartekst:

"Arne, jeg har store problemer med å se på at du slipper alt du har i hendene hver gang moren din ønsker noe fra deg, det hindrer deg i å leve ditt liv og oss i å utvikle vårt forhold. Jeg trenger at det skjer en endring her."

[exictence]

♥ skrev (2 minutter siden):

Kommer vel an på alderen hans, det er noe med gamle hunder og nye triks..

Jeg ville rett og slett ikke vært for håpefull i endringsprosjektet. Mek om du tenker å prøve, så er det jo alltid best å si ting i klartekst:

"Arne, jeg har store problemer med å se på at du slipper alt du har i hendene hver gang moren din ønsker noe fra deg, det hindrer deg i å leve ditt liv og oss i å utvikle vårt forhold. Jeg trenger at det skjer en endring her."

Takk, det var et godt forslag og en fin måte å si det på.

 

[Hjerte]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er faktisk sånn i en periode i livet for mange at man må ta seg av gamle foreldre. Kanskje hun har angst i tillegg til begynnende demens? Denne fasen varer som regel ikke så veldig lenge  da den gamle ofte havner på sykehjem. La han ta seg av moren sin og vær glad for at han har omsorg for henne.

Anonymkode: 2802f...eb8

Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet. Om det er sånn det feamstilles her, at hun har to barn som bruker så godt som all fritid på henne, så er det rett og slett for mye til å være bærekraftig over tid. Og det kan vare i årevis. 

Gamla klarer nok ikke endre seg, så det er barna hennes som må sette ned foten. Om hun aksepterer praktisk bistand fra kommunen vil det frigjøre barna. Både til å leve egne liv men også til å tre litt tilbake fra hjelperrollen og kunne få være sønn og datter.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at en del svarer at såklart må man hjelpe sine gamle foreldre. Jeg hjelper selv gledelig mine foreldre. Men de har også alltid hjulpet meg masse, gjennom hele livet. Støttet meg og vært foreldrene mine. Samboer sin mor krever og ønsker utrolig mye hjelp, men har aldri hjulpet samboeren min tilbake. Og det er ikke noe nytt fordi hun er gammel og har dårlig helse, det har vært sånn siden han var barn. Vanskelig å vite om dette forholdet også er usunt på denne måten men jeg fikk litt de vibbene. Min svigermor respekterer heller ikke at samboer har et liv. Hun kan bli sur om han ikke går fra jobb for å hjelpe henne med noe helt trivielt... Alt haster også, om det så er at han må kjøpe plantejord til henne. Min samboer er flink til å si nei og sette grenser for seg selv da. Han hjelper, men ikke i den grad du snakker om.

Tror ikke jeg ville fokusert på "hei jeg vil du skal bruke mer tid på meg" men mer snakk med ham om hvordan han føler at forholdet er. Det er ikke riktig at det er et helt skjevt forhold der en forelder skal ha masse hjelp av barn og ikke viser noen respekt for barnas tid og barnas eget liv, eller takknemlighet.

Anonymkode: db8ec...f2e

[PM75]

Dette må han faktisk styre selv. Jeg hadde sagt hva jeg tenker om saken. Og så hadde jeg latt det være opp til han selv hvordan han løser det. Selv har jeg fulgt opp foreldre med helseutfordringer de siste 15 årene. Og det tar mye tid. Men hvis mannen min hadde satt ned foten for det, så hadde han ikke vært mannen min. Men jeg vil også legge til at mine foreldre er kjærlige og snille, og spør ikke utenom reelle behov. 

[Anononyma]

Båndet mellom mor og sønn er noe helt spesielt. Der kommer du til kort. Min mann sa klart ifra til meg tidlig i forholdet at hans mor alltid kommer først - det synes jeg er helt i orden! 

Kan du ikke heller se det som en styrke at han er så omsorgsfull? Moren hans har vært der for han hele livet. Nå trenger hun sønnen sin i livets høst. Det er noe vakkert over det som jeg synes det er stygt å bryte inn i.

[AnonymBruker]

Du skriver mye om at «han må» ditt og datt. Det er feil - han ønsker å gjøre det for moren sin. Du sier han er en voksen mann, det vet han nok, og du må la han styre dette selv. Syns du virker sytete og sjalu. Dere har så mye å gjøre sammen, som å spise middag, men han inviterer deg på middag til henne, men det vil du ikke. Tror du er den som burde vokse opp litt  

Anonymkode: 52f4e...dd3

[exictence]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det er faktisk sånn i en periode i livet for mange at man må ta seg av gamle foreldre. Kanskje hun har angst i tillegg til begynnende demens? Denne fasen varer som regel ikke så veldig lenge  da den gamle ofte havner på sykehjem. La han ta seg av moren sin og vær glad for at han har omsorg for henne.

Anonymkode: 2802f...eb8

Jeg er veldig glad for at han tar seg av moren sin. Jeg prøvde å få det frem i hovedinnlegget, men jeg forstår at mange tror jeg stiller meg negativ til det. Det er nemlig ikke det som er det store problemet. Men at han ikke kan selv bestemme om det skal gjøres om formiddagen, middag, eller sent. Han må kunne sette av timer og holde seg til det. Ikke at moren hele tiden skal bestemme når han skal kome og at han skal "hoppe" på minuttet.

Men du har helt rett i at han skal ta seg av moren mye nå. Det mener jeg og. 

Dessverre er moren sånn som vil ha kjøttkaker dersom vi kommer med fiskegrateng, og fiskegrateng dersom bli kommer med kjøttkaker, hvis dere skjønner.

På mange måter takler han moren beundringsverdig der hun hakker på ham, og ikke viser særlig glede eller takknemlighet. Jeg prøver så godt jeg kan, jeg og, selv om jeg mange ganger føler meg provosert av det hun sier.

♥ skrev (18 timer siden):

Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet. Om det er sånn det feamstilles her, at hun har to barn som bruker så godt som all fritid på henne, så er det rett og slett for mye til å være bærekraftig over tid. Og det kan vare i årevis. 

De bruker veldig mye tid på moren, ja. Tror nesten det må litt endring til. Det kan jo være en glede i å hjelpe. Men ikke fullt så gledelig når hun nesten aldri viser at hun er fornøyd.

♥ skrev (18 timer siden):

Gamla klarer nok ikke endre seg, så det er barna hennes som må sette ned foten. Om hun aksepterer praktisk bistand fra kommunen vil det frigjøre barna. Både til å leve egne liv men også til å tre litt tilbake fra hjelperrollen og kunne få være sønn og datter.

Tror du har rett i det at gamla ikke kan endre seg. Det er akkurat det med å sette ned foten av barna, jeg tenker på. I hvert fall trakke ned foten på den måten at de ikke endrer eller avlyser andre avtaler fordi moren sier "kom her ......"

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg skjønner at en del svarer at såklart må man hjelpe sine gamle foreldre. Jeg hjelper selv gledelig mine foreldre. Men de har også alltid hjulpet meg masse, gjennom hele livet. Støttet meg og vært foreldrene mine. Samboer sin mor krever og ønsker utrolig mye hjelp, men har aldri hjulpet samboeren min tilbake. Og det er ikke noe nytt fordi hun er gammel og har dårlig helse, det har vært sånn siden han var barn. Vanskelig å vite om dette forholdet også er usunt på denne måten men jeg fikk litt de vibbene. Min svigermor respekterer heller ikke at samboer har et liv. Hun kan bli sur om han ikke går fra jobb for å hjelpe henne med noe helt trivielt... Alt haster også, om det så er at han må kjøpe plantejord til henne. Min samboer er flink til å si nei og sette grenser for seg selv da. Han hjelper, men ikke i den grad du snakker om.

Tror ikke jeg ville fokusert på "hei jeg vil du skal bruke mer tid på meg" men mer snakk med ham om hvordan han føler at forholdet er. Det er ikke riktig at det er et helt skjevt forhold der en forelder skal ha masse hjelp av barn og ikke viser noen respekt for barnas tid og barnas eget liv, eller takknemlighet.

Anonymkode: db8ec...f2e

Alt haster så, er nettopp det moren her og mener. Om det så er å klippe av noen grener i hagen som slett ikke står i veien for noe.

Jeg har og hjulpet min mor mye oppgjennom årene. Det har nok ikke alltid vært lett. Men takknemlighet viser min mor ofte. Det er jeg glad for, og det gjør det så mye koseligere og lettere.

Anononyma skrev (13 timer siden):

Båndet mellom mor og sønn er noe helt spesielt. Der kommer du til kort. Min mann sa klart ifra til meg tidlig i forholdet at hans mor alltid kommer først - det synes jeg er helt i orden! 

Kan du ikke heller se det som en styrke at han er så omsorgsfull? Moren hans har vært der for han hele livet. Nå trenger hun sønnen sin i livets høst. Det er noe vakkert over det som jeg synes det er stygt å bryte inn i.

Jeg ser det absolutt som en styrke at han er omsorgsfull. Og jeg synes og det er i orden at hans mor og hans barn også selvfølgelig, kommer først.

Det er bare det med at han selv må kunne få disponere tiden han bruker, at ikke han stadig vekk ikke kan forholde seg til avtaler og sine hobby, fordi han må stå klar "bak startstreken" når hun sier det

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du skriver mye om at «han må» ditt og datt. Det er feil - han ønsker å gjøre det for moren sin.

Han ønsker nok å gjøre det for moren sin. Men han ønsker ikke å alltid måtte komme med en gang når hun vil det. 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du sier han er en voksen mann, det vet han nok, og du må la han styre dette selv. Syns du virker sytete og sjalu. Dere har så mye å gjøre sammen, som å spise middag, men han inviterer deg på middag til henne, men det vil du ikke. Tror du er den som burde vokse opp litt  

Anonymkode: 52f4e...dd3

Hm, tja. Kanskje jeg er litt småsjalu, ha, ha. Men jeg tror egentlig ikke det. Men veldig enig med deg at jeg må og vil la ham styre dette selv. 

Og jo, jeg spiser der flere ganger. Men ikke alltid jeg gjør det, og ofte er grunnen til det at det alltid er noe mer som skal gjøres, uansett hvor lenge vi blir og hvor mye vi hjelper. Jeg må være den som sier at nå må vi gå, og jeg har litt vansker med at det nesten alltid er meg som bryter opp. Sønnen hennes gjør det ikke. jeg kunne jo bare gått alene derfra, men det vil ikke kjæresten min at jeg skal.