Å samarbeide med eksen som ikke samarbeider

[AnonymBruker]

Utblåsning:

Hvordan i all verden kan jeg samarbeide med en eks som bare kjører eget løp? Vi har vært innom familiekontoret, ABUP, barnevern, MST, flere miljøterapeuter, KOS kurs, og jeg forsøker virkelig å finne frem til kompromiss når vi er uenig (og det er vi ofte). barna har utfordringer og MÅ følges opp tett. Han sitter i møter sammen med meg, fagfolk og tidsvis også barna og lager avtaler, men straks han er ute av døra bryter han avtalene. Han sier en ting og gjør en annen. Han setter sine ønsker og behov først (ikke barnas) noe både barna og jeg opplever som frustrerende. Og så er det de tingene man ikke kan inngå kompromiss om: ene barnet har ADHD og får ikke sove. Jeg er streng på rutiner også i helger/fri (da får han en time ekstra) og medisinere slik legen har anbefalt, mens han har barnet med seg på besøk til 23.30 og gir aldri sovemedisiner. (Og nei det fungerer ikke der heller, men barna sover i en annen del av huset så han får det ikke med seg at barna er våkne hele natten. Barna forteller selv, men far tar det ikke inn). Eldste er nysgjerrig på alkohol: jeg har nulltoleranse her i hus, han sender henne på fest med beskjed om å ikke drikke og lar henne smake hjemme hos han. Dette er ikke emner vi kan inngå kompromiss om? Enten kan din mindreårige drikke eller ikke...?

Han blir kjempefrustert når jeg foreslår at vi prøver å skape en felles rutine og klager på at "jeg tvinger meg inn i huset hans". Ok, så... hva gjør vi da? Har prøvet å ignorere det som skjer (og ikke skjer) der borte, men det renner jo inn i mitt hus også? Alt fra dårlig hygiene, manglene rutiner, dårlig kosthold, konsekvenser, forutsigbarhet overfor hverandre og barna, det å holde avtaler (eller ikke) altså det preger jo mitt hjem også. Hvorfor er det slik at det forventes at jeg skal bare tilpasse meg han og hans ønsker?

Instanser er enig at far er tafatt, inkonsekvent og "ikke koblet på", men sier at hjelp er frivillig så det er ikke noe de kan gjøre. Så sier jeg at dersom hans oppdragelsesmetode er "godt nok" kan jeg gjøre det samme her, men det vil de ikke, nei.. da blir jeg enda mer frustrert. Jeg prøver å unngå å være "den eksen" men fader heller: skal ikke han også møte MEG?  Det er hans barn også, han skal bestemme like mye som meg... like mye.. men her overkjører han både meg, avtaler, instanser og bare kjører sitt eget løp. Dette kan neppe kalles samarbeid..

Anonymkode: 53fb8...723

[AnonymBruker]

Vil de være så mye der da?

Anonymkode: e2fa0...fe9

[AnonymBruker]

Standard samværavtale: onsdager, annenhver helg, 3 uker i ferier.. akkurat nok til å forstyrre ethvert rutine: både soverutiner, medisiner, skolearbeid, hygiene, osv. Starter på nytt hver gang de kommer hjem... 

Anonymkode: 53fb8...723

[AnonymBruker]

ikke godt å vite hva han mener så lenge han bare kjører sitt eget løp uten å kommunisere.  

... men.... sovemedisiner til barn? Gir man virkelig barn sovemedisiner? De gir bivirkninger også muligens? Han tenker kanskje som så at "vet du hva, det er helg, det stakkars barnet må få en pause". Han er kanskje også generelt motstander av å medisinere "hytt og pine". 

Og så det med alkohol; mange mener jo at man formidler et sunnere forhold til alkohol hvis ungdommen lærer omgangen med den hjemme. Jeg vet ikke om det stemmer. Men mange mener jo det. 

 

Anonymkode: 5732a...4c9

[AnonymBruker]

Sovemedisin gitt i samråd med ABUP og lege da barnet sliter med søvn grunnet annen diagnose og tilhørende medisiner. Han har ikke hentet dem ut en gang siden de ble tildelt, tror det er 4 år siden. Han "glemmer" å gi andre medisiner også, det er ikke bare den ene vi ikke begge gir regelmessig. Dumt å gi barnet "pause" når en prøver å etablere en rutine.. det hadde gjort hvemsomhelst smågal vil jeg tro. 

I tillegg har eldste utfordringer og følges opp av de fleste instanser på en eller annen måte. Du gir ikke smaksprøver til et barn/ungdom som ansees for å være høyrisiko? Altså hadde vi kunne hatt en samtale om det og blitt enig om parameterne, eller om ungdommen hadde vært A4 så hadde jeg forstått det, men dette er bare tankeløst. "Jeg klarte meg, så da går det bra for dem også"-mentalitet. Det sannsynligvis grunnet slike episoder at BV og ABUP sier han "ikke er koblet på". Politi har også sagt vi burde vise nulltoleranse overfor ungdommen da h*n tester grenser utover det normale og utsetter seg selv for fare. 

Jeg har så mange episoder at det er til å bli gal av når jeg tenker på dem: barna kommer hjem i samme tøy på søndag som de dro i på fredagen, fritt spilletid hele helgen så en har sittet og gamet hele helgen uten stopp og den andre sitter på tiktok. Mat består av stort sett brødskiver,pølser og helfabrikat, altså her og hender det at vi tyr til enkle løsninger men å smelle sammen en omelett eller tilsette en salat løfter det meste næringsmessig. Barna har godt av å spise sunt hos oss begge, er det ikke begges plikt som foreldre? Ikke bare mitt ansvar? Nå sier far ja til energidrikk mens mor sier nei og det er forvirrende for alle. Ingen faste grenser hos far, så alle grenser tests kontinuerlig og eldste gjemmer vape og fyrstikker og alt "kontraband" hos far.

Det er ikke rettferdig at jeg må være politi mens han får være sirkus pappa. Vi skal være to om ansvaret?! Jeg må tilpasse meg han mens han driter i alle unntatt seg selv. Så kloke hoder: Hvordan samarbeide med noen som ikke vil samarbeide (annet enn på papiret?)

Anonymkode: 53fb8...723

[AnonymBruker]

Har du tenkt på å flytte litt lenger unna han? Silk at samvær blir gradvis mindre av far uten at du får skyld. 

Anonymkode: 4be67...70d

[AnonymBruker]

Sist vi bodde lengre i fra hverandre hadde han samme mengde samvær, men da med mer mas om "at vi måtte dele på kjøreutgiftene". 🙃

Anonymkode: 53fb8...723