Narsisistiske trekk som forverres ved alkoholmisbruk?

[AnonymBruker]

Min samboer har narsisistiske trekk. I perioder der han klarer å holde seg borte fra alkohol og røyk er det bedre..  men nå har han en periode der han drikker litt hver kveld i ukedagene.. jeg vet også at han røyker i sjul... samtidig med dette har trekkene hans blitt tydligere.  Han kommenterer på "småting" hele tiden. Alt fra hvordan jeg setter inn i oppvaskmaskin, hvordan tallerkene står i skapet, hvordan jeg støvsuger, tåler ikke kritikk og skal ta dobbelt tilbake om det skjer, svarer irritabel på "alt", svarer meg som en 14 åring. Han ser morsk og sint ut hele dagen. Jeg merker jeg holder pusten når han er rundt meg. Jeg skruer av musikk som irriterer han, jeg endrer væremåte. Han prater negativt om familien min. Hver gang vi har vært der har han noe han har irritert seh over og er i tillegg sur på meg for at jeg ikke sa noe. Jeg tar ikke igjen da dette erfaringsmessig bare eskalerer situasjonen. For kanskje en mnd siden var alt annerledes. Han har fortsatt noen trekk, men vi fungerer sammen. Han viser glede og vil meg mer vel. 

Jeg er usikker på om han i tillegg sliter med depresjon... han har sagt han kjenner på angst. Han vil ikke ha hjelp/ gå til psykolog eller lege... 

Jeg holder ut fordi vi i gode perioder har det fint... men det er utrolig vanskelig med denne berg og dalbanen av følelser.. jeg har også begynt å snakke meg selv ned med årene... sikkert fordi jeg har fått høre så mye negativt om meg selv over lengre tid...

Kjenner noen seg igjen? Kan alkohol forverre oppførselen til mennesker som allerede har flere narsisistiske trekk? 

Anonymkode: 30030...0a5

[AnonymBruker]

Slik blir min også, men der er det snakk om kokainbruk, selv om sprit også kan gi en negativ effekt på oppførselen hans. Med dop er det spesielt dag 2 og 3, av og til dag 4, hvor humøret blir spesielt irritabelt og kranglete.

Øl og slikt bringer ikke dette ut av han. Her er det pga underliggende baggasje fra barndommen som må nøstes opp i, men det tar tid.. Og det er veldig vondt når han havner i det sporet igjeb, og da er det umulig å ha han til å lytte til fornuft dessverre.

Anonymkode: a63b3...5aa

[AnonymBruker]

Du vil vel ikke ha det sånn? Selv om det ikke er like gale hele tiden? Du kjenner jo selv at du blir ødelagt. Snakker ned deg selv. Går på nåler. Har dere barn, så gjør sikkert de også dette.

Anonymkode: ae72c...583

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slik blir min også, men der er det snakk om kokainbruk, selv om sprit også kan gi en negativ effekt på oppførselen hans. Med dop er det spesielt dag 2 og 3, av og til dag 4, hvor humøret blir spesielt irritabelt og kranglete.

Øl og slikt bringer ikke dette ut av han. Her er det pga underliggende baggasje fra barndommen som må nøstes opp i, men det tar tid.. Og det er veldig vondt når han havner i det sporet igjeb, og da er det umulig å ha han til å lytte til fornuft dessverre.

Anonymkode: a63b3...5aa

Hvordan klarer du å hjelpe han når han er slik? Han går med en gang i forsvar når jeg prater om alkoholmisbruket. Jeg prøver å være spørrende og si at jeg ikke dømmer , men er bekymret og vil hjelpe. Han sier bare at jeg ikke kan hjelpe med noe og at han har kontroll.. tror min også har opplevd  mye i barndommen... 

Anonymkode: 30030...0a5

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan klarer du å hjelpe han når han er slik? Han går med en gang i forsvar når jeg prater om alkoholmisbruket. Jeg prøver å være spørrende og si at jeg ikke dømmer , men er bekymret og vil hjelpe. Han sier bare at jeg ikke kan hjelpe med noe og at han har kontroll.. tror min også har opplevd  mye i barndommen... 

Anonymkode: 30030...0a5

Det er umulig. Jeg kan ikkr hjelpe han når han blir slik, så alt jeg kan gjøre er å ta et par skritt tilbake og beskytte min energi, og fokusere på meg selv. Ingen krangling eller sure miner, men jeg lar han føle på at jeg tar avstand. Det er det eneste som får han til å reflektere litt og dra seg selv sammen igjen. Vanvittig slitsomt.

Jeg har også måtte lære meg å være streng på å ha sunne grenser for meg selv. Jeg har for eksempel aldri sex med han i slike perioder, for jeg trenger å føle meg trygg på han. Når vi snakker om det, formulerer vi det som om han er en annen versjon av hhanselv - det virker til å motvirke det forsvarsinstinktet bittelitt.

Og terapi er en fullstendig dealbreaker, slutter han med det, går jeg fra han på dagen.

Anonymkode: a63b3...5aa

[Menchit]

Overdreven alkoholbruk, eller andre rusmidler for den saks skyld kan absolutt forverre narsissistiske trekk.

 

Med den erfaringen jeg har i dag så hadde jeg gått. Hadde ikke vært villig til å risikere livet mitt for et forhold, det er det du gjør, du blir mer og mer nedbrutt, det er ikke mulig å ha det bra i et slikt forhold. 

Kanskje det er en mikroskopisk sjanse for at det går bra, ved terapi eller at noe drastisk skjer så han endrer seg, men det scenarioet er så usannsynlig at jeg håper du også vurderer hvor stor sannsynlighet det er for at du blir lykkelig med denne mannen. Se for deg et liv uten noen som kritiserer deg for alt, der du aldri kan slappe ordentlig av, ikke få ta opp og diskutere ting du synes er vanskelig, ikke har noe emosjonell støtte å gi osv jeg lover deg det er fantastisk 

[AnonymBruker]

Det blir IKKE bedre, aldri!

Min far er sånn, og det har aldri blitt bedre, heller værre. Det er så ødeleggende for mentaliteten til de som bor sammen med en sånn.

Håper du kommer deg vekk fra han før du blir fanga.

Anonymkode: 7258e...f20

[AnonymBruker]

Rusmidler kan forsterke og dempe både gode og dårlige sider i folk, men rusmidler lager ikke sider som ikke er der..

Han er jo en utedass som bryter deg ned okke som...

Anonymkode: 09a0c...1af

[Lapislazula]

Dette høres ikke bra ut. Og ja, alkohol gjør dem mye verre. 

Det føles umulig å gå fra han, men det er ikke det. Les, les og les om narsissister. Ikke på forumer, men fra gode, seriøse kilder. Dr Ramani, på YouTube, er et godt sted å starte.

Han kommer ikke til å bli bedre, og han kommer ikke til å ta imot hjelp. Og de gode periodene er bare for å holde deg der... De gode tingene, det er din avhengighet, ditt "dop" . 

Anita Sweeney har mye bra info på norsk. Når du har kommet så langt i prosessen at du vet at han faktisk gir F... i deg, da klarer du å gå. Det er et rent helvete å bryte traumebåndet... Men det går an! Så lenge du har forstått hvordan han faktisk er. Når du ser at alle hans reaksjoner følger "tekstboka"... Hvis de ikke gjør det, så er han kanskje ikke patologisk narssisist. Men det er ikke sikkert det blir noe bedre for det. 

Og du fortjener bedre. Selv om du kanskje ikke tror du gjør det. Og det er sikkert en del av deg som tror du har masse av skylden i dette. Reaktive reaksjoner, manipulering og gaslighting gjør det med deg... Ingen er perfekte. Men det er på ingen måte normalt å være i sånt forhold som du beskriver. Og ingen fortjener å ha det sånn! Du må ta vare på deg selv, ikke prøve å fikse han. For han gjør jo tydelig ikke det samme for deg. 

Når man forlater dem, forvent å få høre alt du vil høre. Alt du ønsker deg og trenger. Forvent tårer. Og forvent, i alle fall etterhvert, hoovering og masse love bombing for å få deg til å tro at han har endret seg. Da er han plutselig der han var da dere ble sammen... Så fantastisk. Sjelevenn. Speiler alt du føler og ønsker deg. Men det er bare løgn.

Om du skulle velge å bli likevel, så lær deg likevel alt du trenger å vite. Beskytt deg selv mentalt. Ytterst få takler å være i et forhold med en narsissist. Men om du har tenkt til å prøve, så må du i det minste være godt nok informert om hvordan de er. Og hva du burde gjøre og ikke gjøre. 

Noen eksepsjonelt få narsissister går i terapi, for å prøve å endre seg. Det tar som regel 5-10 år i terapi før de kanskje klarer å forstå hvorfor det kan være bedre for dem å ta hensyn til andre, for å verne seg selv på sikt. De vil fortsatt utelukkende bry seg om egne behov, men noen få kan lære å få dekket behovene sine uten å knuse folk rundt seg. Men ikke forvent det, for de er enhjørninger... 

Endret 7. april 2024 av Lapislazula