Vil det alltid føles så vondt eller kan ting endre seg?

[AnonymBruker]

Hei,

Er 38 år og vært singel i 5 år. Eksen har fått seg ny dame og stebarn. Jeg sitter fortsatt med ingenting, og fikk i går helt panikkangst av hvordan ting er for meg. Jeg har verdens beste venner, familie, kollegaer og jobb, men innser at jeg komme til å ende alene. Og når jeg er så redd så blir det også vanskelig å finne noen.

Føler nesten at livet er forbi.. og alle er så lykkelige med sine liv.. kan ikke tro at jeg er den eneste som vil ende opp alene.. Orker ikke være så redd og ha det så vondt som jeg har idag..

Anonymkode: 3f028...6c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei,

Er 38 år og vært singel i 5 år. Eksen har fått seg ny dame og stebarn. Jeg sitter fortsatt med ingenting, og fikk i går helt panikkangst av hvordan ting er for meg. Jeg har verdens beste venner, familie, kollegaer og jobb, men innser at jeg komme til å ende alene. Og når jeg er så redd så blir det også vanskelig å finne noen.

Føler nesten at livet er forbi.. og alle er så lykkelige med sine liv.. kan ikke tro at jeg er den eneste som vil ende opp alene.. Orker ikke være så redd og ha det så vondt som jeg har idag..

Anonymkode: 3f028...6c8

Om du ender opp alene er jo opp til deg. Meld deg på datingapper, gå ut på byen. 

Anonymkode: 75b06...900

[AnonymBruker]

Jeg tror mange kan ha det sånn. Jeg er 40, har et barn på 5 og er sånn sett ikke helt alene, men jeg er jo det. Alt ansvar ligger på meg, jeg har lite familie og få venner, det er skikkelig ensomt. Du er virkelig ikke alene om å ha det sånn, jeg skjønner deg godt ❤️

Anonymkode: 75abb...324

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om du ender opp alene er jo opp til deg. Meld deg på datingapper, gå ut på byen. 

Anonymkode: 75b06...900

Det er jo ikke det, det er vanskelig å finne noen. 

Anonymkode: 75abb...324

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo ikke det, det er vanskelig å finne noen. 

Anonymkode: 75abb...324

Hvorfor er det vanskelig? Tar tid å lete ja, men er ikke umulig. Brukte tid jeg og.

Anonymkode: 75b06...900

[AnonymBruker]

Bedre å jobbe med selvfølelsen enn å be på seg frustrasjoner ved å slenge seg på datingapp-karusellen.

Sett opp ei takknemlighetsiste - sett ord på hva som er bra i livet ditt. Du har allerede nevnt mye i HI.

Anonymkode: 00763...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor er det vanskelig? Tar tid å lete ja, men er ikke umulig. Brukte tid jeg og.

Anonymkode: 75b06...900

Da har du vært heldig. 

Anonymkode: 75abb...324

[Skriblerinna]

Det er så klart ikke sånn at livet herfra og ut vil være nøyaktig som det er nå. Det eneste vi vet i livet er jo at alt forandrer seg hele tiden. Om ett år får du kanskje lyst til å melde deg på keramikk-kurs og møter det en partner du vil ha i åtte år, før du forlater han for din store kjærlighet som du møtte på seminar med jobben. Selvfølgelig oppdikta, men prøver bare å si at vi ikke vet hva livet vil bringe, annet enn at ting skjer hele tiden som endrer retningen på det. Du er bare 38, ikke 98. Du vil så klart oppleve kjærlighet igjen om du er åpen for det! 

[AnonymBruker]

Ts; jeg vil be deg lese om igjen det du skrev i starten: "Jeg har verdens beste venner, familie, kollegaer og jobb." Likevel er du redd og orker ikke ha det så vondt som i dag..? Det er et ordtak som sier at vi er vår egen lykkes smed. Det du trenger er å skifte fokus!  Du har det jo egentlig kjempebra, bortsett fra at du ikke har en partner akkurat nå. Fokuser på alle de flotte tingene i livet ditt, så kommer den siste puslespillbiten også lettere av seg selv. Negativt fokus/desperasjon tiltrekker seg sjelden andre mennesker da det merkes godt. 

Anonymkode: e4ce2...c31

[Gjest Tom.Krus]

Livet er ikke over selv om du er singel og 38 år. Du har både venner, familie og kollegaer som du kan være med, du er ikke alene. Jeg har vært singel i snart 2 år nå og haster ikke med å finne meg noe nytt. Nyter singellivet fullt ut, gjør alle de hobbiene/tingene jeg ikke fikk gjort når jeg var i et forhold. Har du noen hobbyer/Interesse som du kan fulle dagene med? 

Er du "desperat" med å finne noe fort så finnes det forskjellige datingapper du kan melde deg på. Ellers kan du jo gå ut på byen (med venner eller alene) og treffe noen. Men ikke forhast deg med å ta den første du møter på, det vil mest sannsynlig ende opp med en "one-night stand" og så er det over. Bedre å finne noen en virkelig liker og kan satse på. 

Hvis du hele tiden går rundt og føler deg deprimert og redd anbefaler jeg deg å snakke med noen om dette, en god venn eller en i familien du stoler på. Kanskje en psykolog /psykiater ville vært det beste? https://www.psykologforeningen.no/fag-og-politikk/psykisk-helse/hva-kan-psykologen-hjelpe-deg-med

Hva med å skaffe deg en hund eller et annet kjæledyr? Jeg "adopterte" en kattunge etter eksen forsvant ut av huset, hun kunne ikke fordra dyr, hun så på dem som selve pesten. Mine nieser fant kattungen forlatt på en parkeringsplass i byen, men siden dem allerede hadde katt i huset kunne dem ikke beholde den. Jeg hadde ikke hjerte til å si nei da dem spurte om jeg kunne ha den hos meg. For å være helt ærlig hadde jeg aldri trodd jeg ville noen gang eie en katt, jeg er mer en hundeperson enn en katteperson, men jeg angrer ikke en dag på at jeg takket ja til å ta imot kattungen. Det er utrolig mye selskap i en katt. Så er du glad i dyr, så anbefaler jeg deg å skaffe ett. 

Uansett hva du velger å gjøre så husk at selv om alt virker håpløst nå, så vil det ikke alltid være slik. Det kan ta tid, men det kommer til å bli bedre. Ønsker deg lykke til. Stay positive. 

[AnonymBruker]

Du kan jo faktisk få barn alene også nå. 

Jeg hadde nok gjort det fremfor å satse på å bli stemor, det er oftest en utakknemlig rolle. 

Anonymkode: 277fa...0cb

[AnonymBruker]

Ts her. Tusen takk for fine svar, det hjalp. Har jo egentlig lyst til å bare legge meg ned, men idag fikk jeg gått meg en tur og ryddet i boden. Bor i Oslo (vært her i 12 år), men nå tror jeg at jeg må ha en forandring og kanskje flytte hjem til Innlandet. Til tantebarn og familie. Det skjer jo ingenting her med tanke på et forhold uansett. Og burde vel uansett skifte fokus som dere er inne på her. 

Er bare så fryktelig redd for å ha det vondt (vondt i magen) livet ut fordi det ikke ble slik som alle andre har det. Mann, barn, hus og hytter. Jeg føler meg som den eneste som ikke har det.. 

Anonymkode: 3f028...6c8

[Skriblerinna]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ts her. Tusen takk for fine svar, det hjalp. Har jo egentlig lyst til å bare legge meg ned, men idag fikk jeg gått meg en tur og ryddet i boden. Bor i Oslo (vært her i 12 år), men nå tror jeg at jeg må ha en forandring og kanskje flytte hjem til Innlandet. Til tantebarn og familie. Det skjer jo ingenting her med tanke på et forhold uansett. Og burde vel uansett skifte fokus som dere er inne på her. 

Er bare så fryktelig redd for å ha det vondt (vondt i magen) livet ut fordi det ikke ble slik som alle andre har det. Mann, barn, hus og hytter. Jeg føler meg som den eneste som ikke har det.. 

Anonymkode: 3f028...6c8

Klem til deg! ❤️ det er vanskelig når man henger fast i ideen om hvordan livet heller skulle vært, fremfor å klare å nyte, eller bare akseptere, slik det faktisk er. Kanskje en større forandring ville vært bra for deg.