Mannen gamer til sent på natta...

[AnonymBruker]

Vi er gift i 12 år, har en treåring og jeg er gravid nå. Vi har utrolig mye husarbeid som gjenstår fortsatt etter flytting og mye styr generelt med et lite barn og hund i tillegg. Jeg er i dårlig form denne graviditeten så har så lite energi at jeg er helt utslitt. Dagene jeg gir litt opp, blir hjemme en fullstendig kaos. Mannen bryr seg ikke om sånt. Den som plages - den skal rydde. Han sitter og spiller pc nesten hver dag. Og som oftest til kl 2-3 på natta. Og ofte minner jeg ham å legge seg når jeg våkner for å gå på do og ser at han fortsatt sitter på kontor rommet... Sånt har det vært på lenge dessverre og før barnet kommet også. De fleste dagene føler han seg "ikke i form", sliten, kvalm (som om han er gravid...). Har vært hos fastlege flere ganger, orøvd antidepressive,  prøvd psysokog (4 forskjellige) uten noen resultat. Vi snakket med ham tusen ganger om at det henger seg sammen med at han sover lite og er mye foran skjermen men det hjelper ikke og blir bare krangel hele tiden. Livet hans er kjedelig,  han er lei seg osv. Men jeg er lei også av at hvis jeg sovner sammen med barnet på kvelden etter legging, så på morgen kommer jeg til å kaste middagsrester som lukter og tørket på bordet/kjøkkenet, rydde i stua... For det gjør han ikke. Kan ikke huske siste gang han fikset middag en gang heller. Heller ikke frokost. Jeg måtte ta delvis sykemelding siste ukene pga jeg ble helt utslitt med barnet og kjempedårlig form denne graviditeten, kvalme selv i 2. trimester og en del andre plager i sammenheng med graviditet. Men han bare spiller pc hver kveld. Fra kl 7/8 når jeg går å legger barnet og til sent etter midnatt. Er bare så lei av dette... Hadde ingenting mot om han hadde spilt i 1-2 timer daglig eller mer enn dette men 1-2 dager i uka. Men dette fungere ikke. Han nekter å få hjelp fra lege med spill og krangler med meg bare. Og overbeviser meg at det er mitt problem men ikke hans. Jeg er litt enig... men av og til kollapser jeg bare. Jeg har ikke en gang 1 time fritid daglig men han har 6-7++ da?! Det er en livsfase som krever mye tid og energi å ofre. Men han mener da at jeg ikke er produktiv nok da. Og det er mitt problem igjen. Men jeg vil ha en mann som gjør ting i huset, har overskudd av energi til meg og barnet og ikke bare klager hvor sliten og lei han er. Og når jeg prøver å ta en prat om hvordan livet vårt har blitt hans evig argumentet er at jeg vil ikke ha sex. Men først og fremst skjønner jeg ikke når (?) På kvelden spiller han alltid, på dagen jobber vi. Og jeg har null sexlyst for en type som sitter foran skjermen og roper til gutta rare ord. Han tar ikke vare på seg, klær eller hårklipp... jeg begynte til og med å fantasere om hvordan sex hadde vært med andre menn enn ham. Bare tanker selvfølgelig. Jeg hadde nesten ikke noe erfaring når vi ble sammen med ham, jeg var veldig ung. Bare må innrømme hvor trist dette er når jeg skriver alt dette. Vi tilbringer tlite tid sammen i hverdagen, livet er heltisk. Hvis jeg foreslår en tur til byen for å ta en kaffe - SÅÅÅ KJEDELIG ... Dra til nabobyen for en tur - HATER DET... Men han selv aldri foreslår noe, bare klager at livet hans er kjedelig. Men seriøst? Beklager mange ord og rotete innlegg. Hormoner og dårlig søvn i snart 4 år her. 

Er dette normalt i det hele tatt? Hvordan slutter jeg å masse på ham og bare lar ham gjøre slukt han vil med livet sitt? 

Anonymkode: 5b563...c5a

[petterm]

Jeg skjønner ikke at du orker!

Hva er det han tilfører forholdet deres? Du har overtatt de oppgavene mora hans hadde fra han ble født og fram til han flyttet inn hos deg.

Jeg kan helt ærlig ikke skjønne noe annet enn at du vil ha det bedre hvis du skiller deg fra han.

En ting jeg ikke forstår er hvorfor du får barn med han når han ikke bidrar?

[Serafin]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi er gift i 12 år, har en treåring og jeg er gravid nå. Vi har utrolig mye husarbeid som gjenstår fortsatt etter flytting og mye styr generelt med et lite barn og hund i tillegg. Jeg er i dårlig form denne graviditeten så har så lite energi at jeg er helt utslitt. Dagene jeg gir litt opp, blir hjemme en fullstendig kaos. Mannen bryr seg ikke om sånt. Den som plages - den skal rydde. Han sitter og spiller pc nesten hver dag. Og som oftest til kl 2-3 på natta. Og ofte minner jeg ham å legge seg når jeg våkner for å gå på do og ser at han fortsatt sitter på kontor rommet... Sånt har det vært på lenge dessverre og før barnet kommet også. De fleste dagene føler han seg "ikke i form", sliten, kvalm (som om han er gravid...). Har vært hos fastlege flere ganger, orøvd antidepressive,  prøvd psysokog (4 forskjellige) uten noen resultat. Vi snakket med ham tusen ganger om at det henger seg sammen med at han sover lite og er mye foran skjermen men det hjelper ikke og blir bare krangel hele tiden. Livet hans er kjedelig,  han er lei seg osv. Men jeg er lei også av at hvis jeg sovner sammen med barnet på kvelden etter legging, så på morgen kommer jeg til å kaste middagsrester som lukter og tørket på bordet/kjøkkenet, rydde i stua... For det gjør han ikke. Kan ikke huske siste gang han fikset middag en gang heller. Heller ikke frokost. Jeg måtte ta delvis sykemelding siste ukene pga jeg ble helt utslitt med barnet og kjempedårlig form denne graviditeten, kvalme selv i 2. trimester og en del andre plager i sammenheng med graviditet. Men han bare spiller pc hver kveld. Fra kl 7/8 når jeg går å legger barnet og til sent etter midnatt. Er bare så lei av dette... Hadde ingenting mot om han hadde spilt i 1-2 timer daglig eller mer enn dette men 1-2 dager i uka. Men dette fungere ikke. Han nekter å få hjelp fra lege med spill og krangler med meg bare. Og overbeviser meg at det er mitt problem men ikke hans. Jeg er litt enig... men av og til kollapser jeg bare. Jeg har ikke en gang 1 time fritid daglig men han har 6-7++ da?! Det er en livsfase som krever mye tid og energi å ofre. Men han mener da at jeg ikke er produktiv nok da. Og det er mitt problem igjen. Men jeg vil ha en mann som gjør ting i huset, har overskudd av energi til meg og barnet og ikke bare klager hvor sliten og lei han er. Og når jeg prøver å ta en prat om hvordan livet vårt har blitt hans evig argumentet er at jeg vil ikke ha sex. Men først og fremst skjønner jeg ikke når (?) På kvelden spiller han alltid, på dagen jobber vi. Og jeg har null sexlyst for en type som sitter foran skjermen og roper til gutta rare ord. Han tar ikke vare på seg, klær eller hårklipp... jeg begynte til og med å fantasere om hvordan sex hadde vært med andre menn enn ham. Bare tanker selvfølgelig. Jeg hadde nesten ikke noe erfaring når vi ble sammen med ham, jeg var veldig ung. Bare må innrømme hvor trist dette er når jeg skriver alt dette. Vi tilbringer tlite tid sammen i hverdagen, livet er heltisk. Hvis jeg foreslår en tur til byen for å ta en kaffe - SÅÅÅ KJEDELIG ... Dra til nabobyen for en tur - HATER DET... Men han selv aldri foreslår noe, bare klager at livet hans er kjedelig. Men seriøst? Beklager mange ord og rotete innlegg. Hormoner og dårlig søvn i snart 4 år her. 

Er dette normalt i det hele tatt? Hvordan slutter jeg å masse på ham og bare lar ham gjøre slukt han vil med livet sitt? 

Anonymkode: 5b563...c5a

Du skjønner jo hvordan dette vil ende hvis du tenker deg om.. en mann som  sitter inne foran en pc skjerm og viser null ansvar eller initiativ over sin egen familie.. det er jo dømt til å mislykkes. Kom deg bort fra han og få et bedre liv uten han.

[Hmmmmmm]

Hvorfor i alle dager ble du gravid på nytt? Du har jo satt deg selv i en vanskelig situasjon. 
 

Lykke til

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Vi er gift i 12 år, har en treåring og jeg er gravid nå. Vi har utrolig mye husarbeid som gjenstår fortsatt etter flytting og mye styr generelt med et lite barn og hund i tillegg. Jeg er i dårlig form denne graviditeten så har så lite energi at jeg er helt utslitt. Dagene jeg gir litt opp, blir hjemme en fullstendig kaos. Mannen bryr seg ikke om sånt. Den som plages - den skal rydde. Han sitter og spiller pc nesten hver dag. Og som oftest til kl 2-3 på natta. Og ofte minner jeg ham å legge seg når jeg våkner for å gå på do og ser at han fortsatt sitter på kontor rommet... Sånt har det vært på lenge dessverre og før barnet kommet også. De fleste dagene føler han seg "ikke i form", sliten, kvalm (som om han er gravid...). Har vært hos fastlege flere ganger, orøvd antidepressive,  prøvd psysokog (4 forskjellige) uten noen resultat. Vi snakket med ham tusen ganger om at det henger seg sammen med at han sover lite og er mye foran skjermen men det hjelper ikke og blir bare krangel hele tiden. Livet hans er kjedelig,  han er lei seg osv. Men jeg er lei også av at hvis jeg sovner sammen med barnet på kvelden etter legging, så på morgen kommer jeg til å kaste middagsrester som lukter og tørket på bordet/kjøkkenet, rydde i stua... For det gjør han ikke. Kan ikke huske siste gang han fikset middag en gang heller. Heller ikke frokost. Jeg måtte ta delvis sykemelding siste ukene pga jeg ble helt utslitt med barnet og kjempedårlig form denne graviditeten, kvalme selv i 2. trimester og en del andre plager i sammenheng med graviditet. Men han bare spiller pc hver kveld. Fra kl 7/8 når jeg går å legger barnet og til sent etter midnatt. Er bare så lei av dette... Hadde ingenting mot om han hadde spilt i 1-2 timer daglig eller mer enn dette men 1-2 dager i uka. Men dette fungere ikke. Han nekter å få hjelp fra lege med spill og krangler med meg bare. Og overbeviser meg at det er mitt problem men ikke hans. Jeg er litt enig... men av og til kollapser jeg bare. Jeg har ikke en gang 1 time fritid daglig men han har 6-7++ da?! Det er en livsfase som krever mye tid og energi å ofre. Men han mener da at jeg ikke er produktiv nok da. Og det er mitt problem igjen. Men jeg vil ha en mann som gjør ting i huset, har overskudd av energi til meg og barnet og ikke bare klager hvor sliten og lei han er. Og når jeg prøver å ta en prat om hvordan livet vårt har blitt hans evig argumentet er at jeg vil ikke ha sex. Men først og fremst skjønner jeg ikke når (?) På kvelden spiller han alltid, på dagen jobber vi. Og jeg har null sexlyst for en type som sitter foran skjermen og roper til gutta rare ord. Han tar ikke vare på seg, klær eller hårklipp... jeg begynte til og med å fantasere om hvordan sex hadde vært med andre menn enn ham. Bare tanker selvfølgelig. Jeg hadde nesten ikke noe erfaring når vi ble sammen med ham, jeg var veldig ung. Bare må innrømme hvor trist dette er når jeg skriver alt dette. Vi tilbringer tlite tid sammen i hverdagen, livet er heltisk. Hvis jeg foreslår en tur til byen for å ta en kaffe - SÅÅÅ KJEDELIG ... Dra til nabobyen for en tur - HATER DET... Men han selv aldri foreslår noe, bare klager at livet hans er kjedelig. Men seriøst? Beklager mange ord og rotete innlegg. Hormoner og dårlig søvn i snart 4 år her. 

Er dette normalt i det hele tatt? Hvordan slutter jeg å masse på ham og bare lar ham gjøre slukt han vil med livet sitt? 

Anonymkode: 5b563...c5a

Stakkars deg, ikke normalt dette 😮‍💨 virker dessverre ikke som om han vil endre seg heller. Beste er nok å vurdere å bo alene... selv om det er vanskelig, skjønner den 💖 men du vil nok få det bedre om du slipper å føle du må ta alt selv, og må mase på han og på toppen av det er dere ikke sammen ellers heller. Håper det ordner seg for deg og barna dine 🌸

Anonymkode: edb19...089

[AnonymBruker]

Hvorfor i allverden valgte du å få et barn til med denne mannen? 

Anonymkode: 777f6...b19

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe av det samme, foruten om at det ikke gjaldt gaming, men han døgnet pga hobby i helgene. Mye krangling om dette. Jeg tok med meg baby hjem til foreldrene mine og krevde at vi dro i parterapi på familievernkontoret. Hva med å prøve noe sånt?

Anonymkode: 294cc...10b

[AnonymBruker]

Lever samboeren min et dobbeltliv? Jeg kunne skrevet identisk innlegg! Jeg er heldigvis ikke gravid med nr 2 da. Han som gamer og klager på mangel på sex og nærhet vil ha nr 2, men jeg ser at det er umulig slik han oppfører seg pr.d.d. 

Her blir også middagsrester stående. Og alt annet. Det er kjeeeeeedelig å være med meg og barnet på dagstur eller lekeplassen, så han sover eller sitter inne her hele helger og alle kvelder fordi han «ikke får lov til å dra på fylla». Her er også leger, ssri og psykolog prøvd. 

Siste utvei nå er å prøve å få han til å kutte spillingen. Det er den som er problemet.

Går ikke det må jeg bare orke å ta et brudd. Pp sikt ville jeg nok vurdert det i din situasjon også. Du kan på en måte ikke vinne  

 

Anonymkode: c870c...c9c

[AnonymBruker]

Så kjipt, det høres vanskelig it.

Jeg tror du bør få argumentene dine i orden, bli enig med deg selv hvordan du vil ha det, slik at han ikke kan kverulere seg vekk fra det. Så sier du fra dagen i forveien at du vil ha en prat om og avtaler klokkeslett.

Så sier du for eksempel at dere er to voksne med ansvar for et barn, og snart et til. Så dere er nødt til å ha et hjem som passer for barn. Det betyr at en del oppgaver i hjemmet må gjøres hver dag, og dere voksne må ta halvparten hver. Det er ikke greit å la være fordi man selv ikke plages av rot og skitt, det skal være et hjem for hele familien. Så all rydding og vasking må deles, matlaging må deles, legging av unger, å aktivisere unger ute og inne må deles. Han kan ikke ta seg 6-7 timer fritid hver dag, og overlate alt til deg, når du endatil er gravid og har en del plager med det. Du trenger også fritid, og vil ha avlastning ved at dere deler på oppgavene. Han er nødt til å prioritere familien over spillinga. Det betyr også at han må prioritere søvn så han blir i bedre form til å ivareta familien sin. 

Om han drar inn andre tema, som mangel på sex, sier du at det er et annet tema dere kan snakke om neste gang. Idag skal dere snakke om arbeidsfordeling og ivaretakelse av felles hjem og barn.

Du kan jo skrive dine tanker i et brev til ham, eller epost, så han får tenke litt før dere snakker sammen.

Blir det ingen endring, så er det ikke håp for forholdet. Da flytter du/han ut i en separasjon, og hvis han fortsatt ikke vil legge om, så er forholdet ferdig.

Anonymkode: 74a28...b03

[AnonymBruker]

petterm skrev (På 6.4.2024 den 22.55):

Jeg skjønner ikke at du orker!

Hva er det han tilfører forholdet deres? Du har overtatt de oppgavene mora hans hadde fra han ble født og fram til han flyttet inn hos deg.

Jeg kan helt ærlig ikke skjønne noe annet enn at du vil ha det bedre hvis du skiller deg fra han.

En ting jeg ikke forstår er hvorfor du får barn med han når han ikke bidrar?

Han har ikke spilt de første 3 årene vi var sammen, så jeg visste ikke det var et problem. Og etter det problemet dukket opp tenkte jeg selvfølgelig hele tiden at dette ordner seg, det er bare en periode osv osv Vi var allerede gift og jeg var mye mer idealistisk når jeg var yngre. Og han er objektivt sett en bra man, personlighet, han er en type som alle rundt elsker da han er veldig morsom og glad rund folk. Ikke med meg da... han virker deprimert hjemme men i selskapet er han et annet menneske. Så håpet har alltid vært at det er det menneske alle vet og elsker som er "ekte" og at han kanskje bare trenger litt mer hjelp med å fikse seg. Og st jeg kan hjelpe, skape ham et godt hjem og alt sånt. Han er veldig god pappa og har verdens beste foreldrr som jeg elsker. Vi er veldig nære med hans familie. Men forholdet mellom oss to har kommet til en krise. Og det gjelder ikke bare spill men spill er det mest kritiske. 

Anonymkode: 5b563...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 23.37):

Hvorfor i allverden valgte du å få et barn til med denne mannen? 

Anonymkode: 777f6...b19

Det er slikt vi helst ikke skal diskutere.

Anonymkode: 5103f...339

[AnonymBruker]

Gidder ikke å lese hele posten. Bare godta at han liker å spille, herregud. 

Anonymkode: 4b6d2...613

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (På 6.4.2024 den 23.11):

Hvorfor i alle dager ble du gravid på nytt? Du har jo satt deg selv i en vanskelig situasjon. 
 

Lykke til

Jeg er enig i at jeg satt meg i vanskelig situasjon og jeg visste at det kommer til å bli vanskelig dessverre. Jeg ble jo gravid uplanlagt til tross for at vi har kun hatt sex noen få ganger, prevensjon, og på toppen av alt har jeg fått beskjedd at jeg neppe får noen flere barn (i hvertfall mine biologiske) pga diagnosen jeg har fått. Dette var en meget sårt og tungt beskjed da jeg alltid ønsket flere barn... og jeg gråt mye over det og var helt knust den første tiden når jeg fikk diagnosen. Så når det skjedde sånt at jeg ble gravid, selv helt uplanlagt, abort var helt uaktuelt i tankene mine. Man gifter seg og går fra hverandre men barn har man alltid... og han er jo bra pappa og hans foreldre er verdens beste foreldre som elsker dattera vår og meg (de alltidtar min side og er enige med meg i ALT). Mannen min er flink med barn, finner på morsomme lek og kan mye om ting, han er flink men virker som det ikke fungerer med oss som familie bare. Så jeg visste at ved å beholde barnet blir det vanskelig periode for meg men dypt inne kanskje håpet likevel på at han kommer til å endre seg...? jeg ville ikke ta abort men jeg spurte ham likevel om dette er noe han synes vi må vurdere (hadde han sagt ja, ville jeg bare gått fra ham), men han sa "nei, selvfølgelig ikke!". 

Anonymkode: 5b563...c5a

[AnonymBruker]

Du har prøvd å snakke med ham, det funker altså ikke. Han virker deprimert, men bare hjemme og er hyggelig og omgjengelig i sosiale situasjoner. 

Du har prøvd å snakke med ham, det funker altså ikke. Skal dette endre seg må du sette ultimatum. 

Du sier også at han er en kjempegod far. Jeg får ikke det helt til å stemme.

Anonymkode: a3c3c...8c3

[Bombasi]

Ikke normalt.

Høres ut som du har et småbarn og er gravid med en trassig tenåring. 

Så du er egentlig alenemor til 3 snart.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 23.19):

Stakkars deg, ikke normalt dette 😮‍💨 virker dessverre ikke som om han vil endre seg heller. Beste er nok å vurdere å bo alene... selv om det er vanskelig, skjønner den 💖 men du vil nok få det bedre om du slipper å føle du må ta alt selv, og må mase på han og på toppen av det er dere ikke sammen ellers heller. Håper det ordner seg for deg og barna dine 🌸

Anonymkode: edb19...089

Takk for snille ord... snille deg.

Nei tror ikke han endrer seg noen gang. Han synes alt er ok og hadde jeg ikke gått rundt med å mase + sex litt oftere, så hadde livet hans vært helt perfekt. Og det gjør meg så ufattelig trist... Jeg vet at om jeg går fra ham så kommer livet mitt ikke til å være enklere selvfølgelig og "drømmeman" fins ikke, så jeg ender opp med å være alene. Og da tenkter jeg om det egentlig er bedre... Han hjelper jo litt og hvis jeg spør han sier ikke nei , men skulle ønske han hadde vært litt mer voksen og tatt initiativ til å gjøre livet bedre, få hverdagen til å gå rundt. Jeg har veldig høye krav, skulle jeg finne meg en "ny" kjæresten. Og har alltid hatt vansker med å forelske meg (kun vært forelsket 2 ganger i livet mitt). Og jeg som er 34 med to barn er ikke den mest attraktive på dating markedet heller. Selv om jeg er gjennomsnittlig attraktiv, i grei form og ser ganske ung ut + tjener ganske godt. Men mine krav til menn er skyhøye så jeg vet at jeg kommer aldri til å bli med noen skulle jeg gå fra mannen min. Kanskje derfor har jeg levd så lenge med en som ikke når de kravene heller. I hvertfall vi er nære og jeg kan stole på ham. Og alle de årene vi har vært sammen og ting vi har gått gjennom. Er så tungt på hjerte... vil bare ha det bra med ham. Som alle andre familier. Vi har jo alt for å ha et godt liv, hvorfor ikke det fungerer... 💔

Anonymkode: 5b563...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 23.37):

Hvorfor i allverden valgte du å få et barn til med denne mannen? 

Anonymkode: 777f6...b19

Mest sannsynlig kommer jeg ikke til å ha flere barn (pga diagnosen) og siden jeg alltid ønsket meg flere barn, har ikke abort vært aktuelt når jeg ble gravid. Det var virkelig 0,000001 sjanse på å bli gravid med alle forutsetningene (prevensjon, lite sex, diagnosen) Og jeg ble gravid likevel, så jeg turte ikke å tenke en gang på å kvitte seg barnet. Jeg elsker dattera vår og hun er det som gir meg gledet i livet nå. Så et barn til vår en mirakel. Jeg tjener jo bra og har etterspurt kompetanse. Så uansett om vi forblir sammen eller ikke kommer jeg ikke til å streve økonomisk (dog det kan ikke sammenlignes med når vi begge to har over gjennomsnittlig inntekt) + han er god pappa og hans familie er verdens beste. Og det kommer barnet til å ha uansett om vi forblir sammen eller ikke. Så det ble sånn. Men jeg forstår at mange ville ikke ha gjort det i min situasjon og jeg ser gode argumenter der. Men slikt føler jeg... og ja, jeg har det tøft og kommer til å ha det tøft i alle tilfellene

Anonymkode: 5b563...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 23.41):

Jeg har opplevd noe av det samme, foruten om at det ikke gjaldt gaming, men han døgnet pga hobby i helgene. Mye krangling om dette. Jeg tok med meg baby hjem til foreldrene mine og krevde at vi dro i parterapi på familievernkontoret. Hva med å prøve noe sånt?

Anonymkode: 294cc...10b

Huff det er trist å høre... fungerte parterapi?? Vi prøvde men kun 2 ganger og mannen min likte ikke terapeuten og ville ikke gå tilbake. (Han mener hun tok min side og var mot ham 😵‍💫🥲, noe som gjorde ham veldig sint!) Min familie bor dessverre utlandet, så jeg har ingen her men hadde jeg hatt familien her, hadde det vært drømmevariant (å ta en liten pause i et trygt hjemm hos noen som bryr seg om deg og kan hjelpe)... 

Anonymkode: 5b563...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.4.2024 den 0.02):

Lever samboeren min et dobbeltliv? Jeg kunne skrevet identisk innlegg! Jeg er heldigvis ikke gravid med nr 2 da. Han som gamer og klager på mangel på sex og nærhet vil ha nr 2, men jeg ser at det er umulig slik han oppfører seg pr.d.d. 

Her blir også middagsrester stående. Og alt annet. Det er kjeeeeeedelig å være med meg og barnet på dagstur eller lekeplassen, så han sover eller sitter inne her hele helger og alle kvelder fordi han «ikke får lov til å dra på fylla». Her er også leger, ssri og psykolog prøvd. 

Siste utvei nå er å prøve å få han til å kutte spillingen. Det er den som er problemet.

Går ikke det må jeg bare orke å ta et brudd. Pp sikt ville jeg nok vurdert det i din situasjon også. Du kan på en måte ikke vinne  

 

Anonymkode: c870c...c9c

Så trist å høre. Håper det ordner seg for dere 💔 jeg tenker å kanskje gi parterapi andre sjansen, og så fort som mulig. For i hvertfall for en periode MÅ han kutte spillingen. Han er jo ganske adekvat  generelt når det gjelder andre ting i livet og må skjønne det selv. Men som du sier hvis ikke det går selv med hjelp fra 3. side, da må jeg virkelig forberede meg mentalt til skilsmisse..

Anonymkode: 5b563...c5a

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Gidder ikke å lese hele posten. Bare godta at han liker å spille, herregud. 

Anonymkode: 4b6d2...613

Hun kan jo hevne seg ved å skrive enormt lange meldinger uten avsnitt.

Anonymkode: 5848a...c50