Jeg klarer ikke å få dødsøyeblikket ut av hodet

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 19.56):

Jeg begynte i sorggruppe for etterlatte, og der fortalte jeg at jeg sliter med hva jeg har sett og opplevd, og da kommenterte terapeuten at jeg fikk sjokk da han døde og at jeg fremdeles er traumatisert.

Jeg trodde alle pårørende fikk sjokk når de sitter ved et dødsleie, men det stemmer kanskje ikke?

Ts

Anonymkode: aec6f...377

Nei, det stemmer ikke. Veldig mange pårørende «takler» det helt fint (og inne alle døde endrer utseende drastisk). En slik opplevelse du sitter igjen med er heldigvis ikke normen. Be om hjelp, kjære deg. 

Endret 10. april 2024 av BobbySocks

[AnonymBruker]

Mistet moren min i kreft for ett år siden. Jeg har flashbacks fra den dagene hun døde, lydene og bildene dukker opp regelmessig og jeg får følelsen av å kveles. Hun døde bare fem uker at hun fikk kreftdiagnosen, hele prosessen var bare et eneste stort traume. 
Det skal sies at denne følelsen dukker ikke opp like hyppig nå. Men, jeg tror det alltid vil sitte i kroppen. Én ting er sikkert; får jeg samme skjebne så skal barna mine få slippe å være til stede på slutten. 
 

Anonymkode: bf4b5...cb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Mistet moren min i kreft for ett år siden. Jeg har flashbacks fra den dagene hun døde, lydene og bildene dukker opp regelmessig og jeg får følelsen av å kveles. Hun døde bare fem uker at hun fikk kreftdiagnosen, hele prosessen var bare et eneste stort traume. 
Det skal sies at denne følelsen dukker ikke opp like hyppig nå. Men, jeg tror det alltid vil sitte i kroppen. Én ting er sikkert; får jeg samme skjebne så skal barna mine få slippe å være til stede på slutten. 
 

Anonymkode: bf4b5...cb1

Kondolerer ❤️

Min kjæreste døde også av kreft, og det gikk veldig fort nedover de siste ukene.

De siste dagene var grusomme da han pintes og ikke fikk puste, og morfin og beroligende hjalp ikke.

Det første jeg tenkte etterpå var at jeg ikke klarer å sitte ved dødsleiet til mine gamle foreldre, så det må søsteren min ta seg av. Det blir bare ikke aktuelt for meg.

Jeg tenkte også at min sønn skal få slippe å gå gjennom det som jeg gikk gjennom med min kjæreste når den tid kommer.

Ts

 

Anonymkode: aec6f...377

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 18.29):

Jeg klarer ikke å få dødsøyeblikket ut av hodet, og jeg ser for meg bilder hver dag, selv om det snart er et halvt år siden.

Jeg fikk sjokk og ble traumatisert da det skjedde, men er dette normalt?

Anonymkode: aec6f...377

Føler med deg 🪷💕

Det er helt normalt. Traumer tar lang tid for å bearbeides. 

Har du noen du kan snakke med? 

 

[AnonymBruker]

Moren min var helt fin kvelden før. Kom dagen etter kl.10 og hun var allerede på vei inn I døden. Var Gul og fikk ikke mer  kontakt. 4 timer etter var hun død og var helt hvit og innhul.

Veldig sjokkerende. Glemmer det nok aldri.

 

Svigermor døde et halvt år etter. Hun lå også noen timer og pustet med morfin. Men hun ble aldri sånn Gul eller hvit.

Så bare ut som at hun sov. Hun var ikke syk utenom at hun var dement og døde rett og slett av det.

Triste greier. 

 

Anonymkode: 52a78...307

[AnonymBruker]

Du bør få hjelp ❤️

Satt på dødsleiet til min kjære pappa da jeg var 29. Han hadde ikke vært bevisst de siste døgnene. I det han døde, åpnet han øynene og så på mamma. Nesten et lite smil. Syns det var veldig vakkert, men selvfølgelig trist. Vi hadde også en stund i sykehuskapellet etter han var stelt. Reagerte ikke på noe av det du skriver om. Det var ingenting som var stygt eller fælt. Bare veldig trist. Så vi mennesker reagerer naturlig nok forskjellig.

Anonymkode: ca1e5...e20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 19.42):

Min kjæreste døde før jul og i dødsøyeblikket forandret han seg veldig, og det har brent seg fast på netthinnen min.

Jeg gikk i sjokk fordi jeg har ikke sett folk dø før, og visste heller ikke at mange blir veldig forandret når de dør.

Han var veldig preget av sykdom og var gul i huden, og idet han døde ble han helt hvit, og det var jeg ikke klar over at han ble.

I tillegg lå han med øynene åpne og også munnen var vidåpen.

Et grusomt syn😔

Ts

Anonymkode: aec6f...377

Min erfaring er at man må gi det god tid.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, for jeg hadde det slik når jeg så min fars døde kropp i kista. Det var rett og slett traumatisk, og synet jeg så brant seg nærmest inn på netthinnen. I de første månedene etterpå dukket disse bildene opp nesten hver kveld når jeg skulle legge meg og lukke øynene. Med tiden har det gradvis blitt et minne som jeg ikke tenker på så mye. Det har hjulpet å prate om det, sette ord på følelsene og forsøke å huske personen før døden. Sender deg mange klemmer TS ❤️

 

Anonymkode: 3ae55...ad3

[AnonymBruker]

Irak skrev (4 timer siden):

Føler med deg 🪷💕

Det er helt normalt. Traumer tar lang tid for å bearbeides. 

Har du noen du kan snakke med? 

 

Har snakket med hans søsken om dødsøyeblikket da de var til stede selv, men bortsett fra de har jeg ingen.

Ts

Anonymkode: aec6f...377

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du bør få hjelp ❤️

Satt på dødsleiet til min kjære pappa da jeg var 29. Han hadde ikke vært bevisst de siste døgnene. I det han døde, åpnet han øynene og så på mamma. Nesten et lite smil. Syns det var veldig vakkert, men selvfølgelig trist. Vi hadde også en stund i sykehuskapellet etter han var stelt. Reagerte ikke på noe av det du skriver om. Det var ingenting som var stygt eller fælt. Bare veldig trist. Så vi mennesker reagerer naturlig nok forskjellig.

Anonymkode: ca1e5...e20

På sykehjemmet der han døde sa de at han var mye mer utpint og preget av sykdom enn de aller fleste kreftpasienter, og at de forstod at jeg reagerte for han var ikke noe vakkert syn.

Ts

Anonymkode: aec6f...377

[Irak]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har snakket med hans søsken om dødsøyeblikket da de var til stede selv, men bortsett fra de har jeg ingen.

Ts

Anonymkode: aec6f...377

Bare ta kontakt på pm hvis du vil 💕

Det ser du....

Eller skriv det ned mange mange ganger....

Skriving kan hjelpe....

Når du er lei så er du ferdig 💕

[AnonymBruker]

Irak skrev (Akkurat nå):

Bare ta kontakt på pm hvis du vil 💕

Det ser du....

Eller skriv det ned mange mange ganger....

Skriving kan hjelpe....

Når du er lei så er du ferdig 💕

Takk ❤️

Ts

Anonymkode: aec6f...377

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

På sykehjemmet der han døde sa de at han var mye mer utpint og preget av sykdom enn de aller fleste kreftpasienter, og at de forstod at jeg reagerte for han var ikke noe vakkert syn.

Ts

Anonymkode: aec6f...377

Høres helt grusomt ut..

At ikke de tilbyr krisehjelp i forbindelse med slikt er egentlig uforståelig på meg, for det hadde det vært behov for.

I gamle dager hadde de jo presten....

Sånn sett så er det vanlig i mange kulturer og oppsøke kirka for trøst, for dem er som regel snille og dem bryr seg...

Man trenger ikke å tro på Gud selv om...

Bare et tips..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 18.29):

Jeg klarer ikke å få dødsøyeblikket ut av hodet, og jeg ser for meg bilder hver dag, selv om det snart er et halvt år siden.

Jeg fikk sjokk og ble traumatisert da det skjedde, men er dette normalt?

Anonymkode: aec6f...377

Døde han uventet ? Huff, du må prate med noen psykologer. 

Anonymkode: d692a...79e

[AnonymBruker]

Irak skrev (2 minutter siden):

Høres helt grusomt ut..

At ikke de tilbyr krisehjelp i forbindelse med slikt er egentlig uforståelig på meg, for det hadde det vært behov for.

I gamle dager hadde de jo presten....

Sånn sett så er det vanlig i mange kulturer og oppsøke kirka for trøst, for dem er som regel snille og dem bryr seg...

Man trenger ikke å tro på Gud selv om...

Bare et tips..

Jeg fikk én samtale hos palliativ psykolog på kreftavdelingen på sykehuset og han sa han ønsket å henvise meg til Traumepsykologisk senter, men at jeg måtte gå til de private psykologene der, fordi jeg var "bare" i sjokk etter dødsfall og det er ikke diagnose nok.

Etter det snakket jeg med presten en time, og det var godt.

Ts

Anonymkode: aec6f...377

[Irak]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg fikk én samtale hos palliativ psykolog på kreftavdelingen på sykehuset og han sa han ønsket å henvise meg til Traumepsykologisk senter, men at jeg måtte gå til de private psykologene der, fordi jeg var "bare" i sjokk etter dødsfall og det er ikke diagnose nok.

Etter det snakket jeg med presten en time, og det var godt.

Ts

Anonymkode: aec6f...377

Det er dessverre ofte ventelister som et vondt år på disse sentrene...

Modum Bad feks...

De er jo kjent for å tilby god hjelp, men det hjelper ingen verdens ting når ventetida er så lang...

Folk trenger hjelp når dem trenger det! 

Godt du fikk snakka med presten 💕

Dem er ofte gode er min erfaring 💕

Går jo an å oppsøke presten igjen vettu...

Gjennom om en frimenighet eller noe...

Dem bruker å være lette og snakke med..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 19.43):

Har hatt bildet i hodet nesten daglig i 4 måneder.

Ts

Anonymkode: aec6f...377

Kjære deg....jeg mistet min mor tidlig i en brå død og en nær slektning fant henne...hen fikk ptsd og gikk litt i terapi etterpå...og jeg fikk traumer fordi jeg tenkte på  sjokket som min nære fikk..   Jeg oppsøkte ikke hjelp men burde nok gjort det.  Gå til legen og be om hastetime til traumepsykolog...grin gjerne om du kan hos legen og smør tykt på!   Ingen skal måtte ha det slik...jeg forstår deg veldig godt.  Søk hjelp

Anonymkode: a67bd...5e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 19.43):

Har hatt bildet i hodet nesten daglig i 4 måneder.

Ts

Anonymkode: aec6f...377

Jeg tenker at dette er en ganske normal reaksjon på en unormal hendelse. Har du venner du kan snakke med om hvordan du hadde det, som du kan støtte deg på? Dersom du derimot gjenopplever dette øyeblikket på en sånn måte at det føles som det skjer nå, du blir like redd og fortvilet som du ble i det øyeblikket, du har mareritt om dette og selve gjenopplevelsen reduserer din livskvalitet, syns jeg du bør spandere noen timer hos en psykolog som kan emdr. Jeg har selv alvorlig ptsd, og har fått livet tilbake av emdr. MEN vonde minner og bilder i hodet har jeg fortsatt, og det tenker jeg er normalt etter slike opplevelser. Sorg er også normalt dessverre. Håper du har et nettverk du kan støtte deg på❤️

Anonymkode: 49b93...874

[AnonymBruker]

Vær så snill å søk hjelp❤️ ptsd er ikke spøk og skal ikke gå ubehandlet. Kondolerer

Anonymkode: d2190...ca0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 19.42):

Min kjæreste døde før jul og i dødsøyeblikket forandret han seg veldig, og det har brent seg fast på netthinnen min.

Jeg gikk i sjokk fordi jeg har ikke sett folk dø før, og visste heller ikke at mange blir veldig forandret når de dør.

Han var veldig preget av sykdom og var gul i huden, og idet han døde ble han helt hvit, og det var jeg ikke klar over at han ble.

I tillegg lå han med øynene åpne og også munnen var vidåpen.

Et grusomt syn😔

Ts

Anonymkode: aec6f...377

Skjønner deg veldig godt jeg. 
Da jeg jobbet på sykehjem synes jeg det var veldig vanskelig når folk døde. 
de ble som du beskriver. 
kondolerer ❤️ det er kort tid siden, og ikke rart du er sårbar og sliter med dette. 
 

Anonymkode: e9b3f...e75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at dette er en ganske normal reaksjon på en unormal hendelse. Har du venner du kan snakke med om hvordan du hadde det, som du kan støtte deg på? Dersom du derimot gjenopplever dette øyeblikket på en sånn måte at det føles som det skjer nå, du blir like redd og fortvilet som du ble i det øyeblikket, du har mareritt om dette og selve gjenopplevelsen reduserer din livskvalitet, syns jeg du bør spandere noen timer hos en psykolog som kan emdr. Jeg har selv alvorlig ptsd, og har fått livet tilbake av emdr. MEN vonde minner og bilder i hodet har jeg fortsatt, og det tenker jeg er normalt etter slike opplevelser. Sorg er også normalt dessverre. Håper du har et nettverk du kan støtte deg på❤️

Anonymkode: 49b93...874

Ingen rundt meg skjønner hva jeg har opplevd, fordi de har ikke opplevd noe lignende selv, og de synes det er ubehagelig at jeg snakker om det.

Jeg later som alt er greit når jeg ser venner.

En veninne satt ved sengen da hennes niese døde, men det var en fin opplevelse fortalte hun og ikke skremmende.

Ts

Anonymkode: aec6f...377