Hvor erfaren må man være for å ha unghest?

[AnonymBruker]

Sett at man deltar på kurs og/eller får god veiledning, bruker mye tid på håndtering og miljøtrening og setter den bort for innridning når hesten er gammel nok, om man ikke kan det selv? Skjønner selvsagt at man må være veldig dedikert og konsekvent, og at det er et stort prosjekt. Om man (nesten) bare har erfaring med voksne, trygge hester er jo det å skaffe seg unghest et stort steg å ta, kan jeg tenke meg. Hva er deres erfaringer?

Anonymkode: 3795b...d7a

[AnonymBruker]

Varierer mye fra hest til hest hvor utfordrende det er. Har trent mye unghest, har møtt noen uredde stødige hester som har vært ganske greie å trene. Andre som har testet grenser konstant, og noen som er mer følsomme og bruker tid på å bli trygg på nye ting. Varierer også litt fra rase til rase, men så lenge du får hjelp og veiledning fra folk med unghest erfaring så går det nok greit. Det er mye å sette seg inn i, vær forberedt på å bruke mange år på trening, tilvenning, bakkearbeid, tilridning... Stort og langt prosjekt, så man må ha dedikasjon og interesse for det.

Jeg startet å ri inn hingster som 15 åring, noe som jeg syns er galskap når jeg tenker tilbake. Men hadde flere erfarne voksne rundt, som veiledet og lærte meg masse.

Anonymkode: 136e5...a4b

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hesten? Har den blitt håndtert litt av eier? Noen hester er født uredd, og noen er født våkne på alt. 

Anonymkode: 50af5...ab8

[AnonymBruker]

Er man erfaren med voksen hest går unghest helt fint, hvis man har mulighet for råd og veiledning og å være med på kurs. 

Anonymkode: e71bd...650

[AnonymBruker]

Det er mye god hjelp å få fra trenere, og man kan ta med hesten på kurs og lære sammen - men jeg tenker at man bør være ganske erfaren selv også. Når man rir en eldre/godt trent hest, går det bra om rytter er litt ubalansert eller gjør noen feil. Rir man inn en unghest skal man helst ri korrekt og godt balansert, slik at hesten kun trenger å balansere sin egen kropp, og ikke må kompensere for en ubalansert rytter i tillegg. Det er også fort gjort å lære hesten feil ting.

Men så kommer det også veldig an på rase og type, det er enklere med en kald dølahest enn en fyrrig sportsponni eller en heit araber, liksom.   

Anonymkode: cf656...13b

[AnonymBruker]

Et sted må man begynne, og er man innstilt på det, og velger hest med et temperament som passer en- så bør det gå helt fint.
Det er mye god hjelp å få, men også dårlig hjelp å få. 
Jeg tenker det viktigste er å huske på at en unghest skal lære å lære, så lære inn+miljøtrening og eksponering. Og at den må gjentas, og tar mye tid.  
Vekst og alder styrer også fremdriften. 
Lurt med mulighet for å ikke bare holde på alene i hverdagen. 

Tar man seg tid, så er det en god mulighet for et tett bånd, og å kjenne hesten fra tidlig av og utvikle seg sammen. 
Og det er ikke nødvendigvis noe «lettere» med kaldblodige raser, selv om de generelt ikke har like mye «blod». Men de har jo gjerne en størrelse som er litt lettere å hanskes med enn en diger varmblods.

Her spiller nok individet inn vel så mye. 

Anonymkode: 49704...37d

[AnonymBruker]

Takk for alle svar! 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tar man seg tid, så er det en god mulighet for et tett bånd, og å kjenne hesten fra tidlig av og utvikle seg sammen. 

Anonymkode: 49704...37d

Det er dette som er den store drømmen egentlig, å oppdra en trygg og rolig hest helt fra bunnen av, som man blir tett knyttet til. Styrte litt med en ettårig døl for en god stund siden og falt pladask, og syntes tilknytningen gikk så utrolig fort. Kan jo hende det bare var individ- og kjemibasert, men har en følelse av at alderen også spilte inn. Syntes i hvert fall at det var veldig givende.

Anonymkode: 3795b...d7a