Det er søren ikke lett å få tid til alt som skal gjøres

[AnonymBruker]

...med to små barn på 3,5 og 5 og en på 14. De to små herjer og roter, jeg føler ikke vi gjør annet enn å rydde opp etter dem, avverge små og store kriser og samtidig prøve å få littegrann ro selv som vi trenger i løpet av helgen. 14 åringen får altfor lite tid med oss, men ser ut til å synes at det er greit. Allikevel sliter samvittigheten på. Skulle i tillegg holdt meg faglig oppdatert, besøkt gamle familiemedlemmer, vedlikeholdt hus og hage, gått gjennom økonomien og endret på forsikringer blant annet. Hvordan får dere andre tid til alt mulig?

Det er i tillegg dugnader, forventninger til å stille på frivillige verv osv. Jeg holder på å miste meg selv i kaoset. 

Anonymkode: 2008c...56d

[AnonymBruker]

Hvordan tenkte du på forhånd at det ville bli med en tenåring og to små? Hadde du urealistiske forventninger, og er skuffet nå?

Anonymkode: 021a5...9a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg holder på å miste meg selv i kaoset. 

Du kan lære å planlegge, organisere og strukturere. Bra for deg selv og din familie.

Anonymkode: 5cacb...8fe

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

...med to små barn på 3,5 og 5 og en på 14. De to små herjer og roter, jeg føler ikke vi gjør annet enn å rydde opp etter dem, avverge små og store kriser og samtidig prøve å få littegrann ro selv som vi trenger i løpet av helgen. 14 åringen får altfor lite tid med oss, men ser ut til å synes at det er greit. Allikevel sliter samvittigheten på. Skulle i tillegg holdt meg faglig oppdatert, besøkt gamle familiemedlemmer, vedlikeholdt hus og hage, gått gjennom økonomien og endret på forsikringer blant annet. Hvordan får dere andre tid til alt mulig?

Det er i tillegg dugnader, forventninger til å stille på frivillige verv osv. Jeg holder på å miste meg selv i kaoset. 

Anonymkode: 2008c...56d

Du og eventuelt/mannen/partner bør sette opp en plan, så det  blir rutiner som kan gjøre det litt lettere for kabalen å ‘’gå opp’’. Ha realistiske forventninger.

[AnonymBruker]

Kvitt dere med (flytt ting i garasje/bod evt) med leker til de minste. Det trenger ikke hundrevis av leker og med færre leker blir det mindre rot

Anonymkode: 166e1...8ea

[AnonymBruker]

Gode hverdagsrutiner, med en uke som er planlagt, der alle oppgaver er fordelt, og en del ferdiglagde måltid. Søndag er "reset" dagen vår.

Og å splitte opp fungerer veldig godt. Hva om mannen tar med de to minste til Leos eller tilsvarende, der de kan få ut energien. Så tar du med 14-åringer på familiebesøk og ærender, og kombinerer det med en lunsj der dere får mulighet til å prate, eller at 14-åringen får shoppet litt sammen med deg (også motivasjon for å bli med i besøk). 

Anonymkode: 8bdb7...5f0

[AnonymBruker]

Vi har bare 1 liten men føler ikke at det er tid til noe. Så forståelse og sympati herfra. 

Anonymkode: aa7c5...f7c

[AnonymBruker]

Ofte handler det om koordinering og planlegging. Er dere alltid sammen? Hva med å dele seg opp, en får alenetid med 14 åringen og den andre er med de små? Forstår ikke det er så vanskelig å få tid med 14 åringen. 

Anonymkode: 47bb1...0a3

[AnonymBruker]

Dessuten burde en 14 åring bidra. 

Anonymkode: 47bb1...0a3

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg tenåringer forresten men kan ikke huske at jeg var så mye med foreldrene mine som 14åring. Utenom reiser eller hyttetur (og selv da satt jeg mest og leste)

Anonymkode: aa7c5...f7c

[AnonymBruker]

Kjenner til det. Eneste muligheten for oss til å klare det var at jeg jobbet deltid (vi fikk tre barn over en periode på fem år). Hadde heldigvis råd til vaskehjelp innimellom også…

Anonymkode: 0d3fb...5ed

[AnonymBruker]

det er vel ikke aktuelt å kvitte seg meg hage - i og med at den ligger der. Men da må den gjøres så enkel som mulig. Ikke plen, bærbusker og masse blomsterbed. Tar jo et hav av tid. 

Og lær barna (først som sist) at de skal legge ting tilbake der de ble hentet fra

Anonymkode: 1a294...b30

[AnonymBruker]

Hvis dere har økonomi til det kan det også hende 14-åringen er villig til å jobbe litt for dere, mot timelønn feks. Ikke at alt skal betales hele tiden, men om hen bruker 5 timer på å rydde og vaske huset og får 500kr feks for det, kan det hjelpe dere og ungen lærer å jobbe for egne penger

Anonymkode: 166e1...8ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan tenkte du på forhånd at det ville bli med en tenåring og to små? Hadde du urealistiske forventninger, og er skuffet nå?

Anonymkode: 021a5...9a3

Dette er mitt mantra også.

Anonymkode: 02595...f0b

[AnonymBruker]

Oppdragelse. 5-åringen er alt for stor til å "herje og rote" hensynsløst hele dagen. Her gjelder det å ha faste rutiner på at man rydder opp det man har lekt med før man finner frem noe nytt. Min kunne dette allerede som 3-4-åring, selvsagt med hjelp og hun var enebarn. 

Synes forresten, nå som jeg har to stk, at det er umulig å sitte inne en hel dag. Da blir begge to koko og begynner å gå løs på hverandre. Så vi har faste rutiner - fellesfrokost, rydding av rom, dusj/påkledning, så en eller annen utflukt (tur i skogen, svømmehall, lekeland, parken osv), så hjem og enda en kort dusj/med skift, jeg lager middag og det er stilletid. Altså de kan leke på rommet eller lese/tegne nede i stua, har på litt TV (dokumentarer som regel). 

Har sånne ekstremt faste rutiner som gjør at jeg slipper å bli omgjort til klatrestativ/slave/døv person i løpet av en helg. Hvis jeg har noe jeg må få gjort tar jeg med barna på lekeland og lar de leke fritt mens jeg diller på PCen. Funker fjell.

Anonymkode: 3dd57...2b3

[AnonymBruker]

Dere jobber for mye og det er problemet, ikke ungene. Så det er selvvalgt! Jeg var hjemmeværende med ungene og fikk tid til det jeg ville, livet var aldri et kaos. Kosa meg : )

 

Anonymkode: 9e301...c13

[AnonymBruker]

Det blir som til dere gjør det selv. Rutiner, planlegging og delegering av oppgaver er et minimum (både barn og voksne). Jeg har aldri forstått meg på foreldre som synes at tiden ikke strekker til, altså da må dere jo prioritere annerledes?

Her er det ingen rydding og arbeidsoppgaver etter barnas leggetid, for de er en del av familien - der alle skal hjelpe til. Selvsagt tilpasses oppgavene ut ifra alder, men poenget er der uansett.

Anonymkode: 85259...2b9

[AnonymBruker]

❤️ Høres ut som du sliter med forventningene til alt som skal gjøres. Jeg ble sliten bare av å lese listen med alt som du føler "henger over deg". Det er den verste følelsen, synes jeg. Det at det alltid er noe som "venter på meg", så blir jeg handlingslammet og ingenting gjøres, men selv om jeg ikke gjorde noe, føler jeg stadig at jeg har press og kaos og forventninger som gjør at jeg heller ikke hviler. 

Jeg har et tips til deg. Hva om du for denne helgen, og neste helg legger alle disse forventningene på vent. Du setter dem rett og slett til sides. Før 15. april så er det ingen besøk hos familiemedlemmer, ingen forsikringer som endres, ingen faglitteratur du oppdaterer deg på, det er bare livet her og nå. Jeg tror at du da vil erfare at ting ikke er så slitsomt som du tror. Og kanskje du også får noe tid til å hvile litt, for deg selv. ❤️ 

Og så hvis du ser det, så kan du sette av litt tid til å sortere i alle disse tingene du tror du "må", og ta en vurdering om det faktisk er ting du må eller ting du kan drite i. Og om det er ting du må, ja hvor ofte må du da? Og så hvis du bestemmer deg for besøk til familiemedlemmer er nok 1 gang annenhver måned og 1 telefonsamtale den andre annenhver måned, så blir det med det. Sett det inn i kalenderen, og glem det resten av tiden. Livet er ikke et pliktløp, dette er livet ditt. 

Jeg var som deg, og måtte bli utbrent for å forstå disse tingene, ta godt vare på deg selv. 

Anonymkode: 135db...2b8

[AnonymBruker]

Her er det å senke standarden som er løsningen. Få ungene til å rydde opp etter seg selv, evt at dere gjør det SAMMEN helt på slutten av dagen. Ikke rydd dagen lang. Det er bortkasta tid og energi. 
 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

holdt meg faglig oppdatert, besøkt gamle familiemedlemmer, vedlikeholdt hus og hage, gått gjennom økonomien og endret på forsikringer blant annet. Hvordan får dere andre tid til alt mulig?

Det er i tillegg dugnader, forventninger til å stille på frivillige verv osv. Jeg holder på å miste meg selv i kaoset. 

Anonymkode: 2008c...56d

Faglig oppdatering får du gjøre i arbeidstiden. Vedlikehold av hus får dere dele på. Ungene kan løpe rundt mens dere holder på. 

Økonomisk gjennomgang kan du ta ukentlig, en kveld i uken. Forsikringer, der skaffer du deg oversikt over de dere har, også sender du forespørsel elektronisk. 

Besøke familien kan du gjøre med barna, evt la far væra barna alene (sjokkerende løsning, jeg vet). 

Frivillige verv sier du nei, det samme med dugnader. 
 

Prioriteringer må du og dere lære dere. Ingen kan gjøre alt. Lær opp ungene til å bidra, spesielt 14-åringen kan bidra selvstendig. 
 

I stedet for å reise på lange ferier hvert år, gjør det hvert annen år. Prioriter hus og hage i feriene. 

Anonymkode: cf57a...f74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

...med to små barn på 3,5 og 5 og en på 14. De to små herjer og roter, jeg føler ikke vi gjør annet enn å rydde opp etter dem, avverge små og store kriser og samtidig prøve å få littegrann ro selv som vi trenger i løpet av helgen. 14 åringen får altfor lite tid med oss, men ser ut til å synes at det er greit. Allikevel sliter samvittigheten på. Skulle i tillegg holdt meg faglig oppdatert, besøkt gamle familiemedlemmer, vedlikeholdt hus og hage, gått gjennom økonomien og endret på forsikringer blant annet. Hvordan får dere andre tid til alt mulig?

Det er i tillegg dugnader, forventninger til å stille på frivillige verv osv. Jeg holder på å miste meg selv i kaoset. 

Anonymkode: 2008c...56d

skjønner godt hva du mener, jeg har 6 barn som er 1,5,8,12,13,5 og 16 sliter stadig med at jeg føler de 3 største får for lite samvæt alene eller bare sammens med oss, de er veldig selvstendige og er mye ute med vennene sine og tror de egentlig ikke bryr seg så mye at vi er opptatt med de 3 yngste,men det sliter på. Hn på 8 år har også spesielle behov så vert mye oppfølging ang hn, både hjemme og på skolen. 1 åring er som en magnet på meg og 5 åring trenger meg også mye, føler ofte jeg ikke strekker til

Anonymkode: 04363...ce6