Å bli dumpet eller å bli etterlatt.

[AnonymBruker]

Er det verst å bli dumpet av din store kjærlighet, eller at din store kjærlighet dør?

Anonymkode: f83ae...e44

[AnonymBruker]

At de dør, helt åpenbart! 

Anonymkode: 11748...e7e

[AnonymBruker]

Objektivt sett er det vel alltid verst at noen dør. Men følelsesmessig, for den som sitter igjen, tror jeg det kommer an på, om man har barn som mister en far feks.

Tror noen ganger det kan være vanskeligere å komme over et brutalt brudd enn et dødsfall.

Anonymkode: 87140...482

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke begge deler? At de døde uventet, men så oppdaget du at de var utro eller ville forlate deg?

Jeg var ganske nær å oppleve både brudd og begravelse da min eks dempet meg midt i en depressiv episode. Han har prøvd å ta livet sitt før så jeg meldte ham rett og slett inn og fikk ham i behandling (han prøvde selvsagt å få ham i behandling før bruddet også). Han har forandret utseende, væremåte mm mye siden bruddet, så jeg føler ikke helt det er han som lever videre heller. 

Anonymkode: c13f4...b6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er det verst å bli dumpet av din store kjærlighet, eller at din store kjærlighet dør?

Anonymkode: f83ae...e44

Må være siste. Å bli dumpa vet jeg ikke, har dumpa noen selv men aldri opplevd å bli det

Anonymkode: cf9dc...2a9

[AnonymBruker]

Leste en artikkel en gang at kjærlighetssorg er værre en død, fordi du i tillegg til tapet kjenner på at man ikke var god nok, og at de ønsket en annen vei. Jeg kan ikke sammenligne for jeg har bare opplevd og bli dumpet.

Anonymkode: e36f0...430

[Hjelpsom]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Leste en artikkel en gang at kjærlighetssorg er værre en død, fordi du i tillegg til tapet kjenner på at man ikke var god nok, og at de ønsket en annen vei. Jeg kan ikke sammenligne for jeg har bare opplevd og bli dumpet.

Anonymkode: e36f0...430

Har som deg blitt dumpet av min store kjærlighet, og da hadde jeg det så vondt i mange måneder at jeg på en måte hadde ønsket at det var død som skilte oss. Ikke fordi jeg ønsket henne død, men da hadde jeg kunne sitte inne med de gode minnene, slippe å føle meg sviktet, levd i troen om at jeg var den ene og hennes store kjærlighet. 

Men innerst inne ønsker man jo ikke noen død. Det er bare så jævla vondt der og da og da tenker man ikke klart. 

[svartkatt]

Vet ikke. Det kan vel variere. Hvorfor skal vi avgjøre hva som er verst? Det spiller liten rolle og hjelper ingen.

[AnonymBruker]

Har blitt dumpet før av eksmannen, men den sorgen var ingenting i forhold til den sorgen jeg har nå,har en døende mann.

Anonymkode: e7c6e...929

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 18.54):

Leste en artikkel en gang at kjærlighetssorg er værre en død, fordi du i tillegg til tapet kjenner på at man ikke var god nok, og at de ønsket en annen vei. Jeg kan ikke sammenligne for jeg har bare opplevd og bli dumpet.

Anonymkode: e36f0...430

Jeg er enig med dette, da jeg ble dumpet helt ut av det blå.
 

Hadde han dødd brått hadde det spart meg for jævli mye «what ifs», kanskje om jeg hadde gjort slik, om jeg sier sånn, hva gjorde jeg feil, hvorfor er jeg ikke god nok og så videre… I tillegg til å se ham flakse videre til neste dame, mens jeg satt knust igjen, for så å kontakte meg fordi han ville pule…var ikke in med blokkering den gangen! 

Anonymkode: 33830...633

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

I tillegg til å se ham flakse videre til neste dame, mens jeg satt knust igjen, for så å kontakte meg fordi han ville pule…var ikke in med blokkering den gangen! 

Anonymkode: 33830...633

Ouch.

Jeg ble dumpet… eller mer presist avvist av et menneske tidlig i voksen-livet. Og det har sittet i etterpå gjennom livets ymse opp- og nedturer inklusive dødsfall i nær familie.

Anonymkode: 9dca2...82c

[. Anonym.]

Dør...

[AnonymBruker]

Jeg synes helt ærlig det er respektløst og ignorant å sammenligne det å bli dumpa med dødsfall. Som da en venninne av meg dro paralleller mellom sin kjærlighetssorg og min sorg etter å ha mistet kjæresten min. Kjærlighetssorg kommer man som regel over og man kan til og med glemme det helt når man møter en ny. Sorg etter dødsfall er noe som blir med deg livet ut og ofte blir en del av identiteten din. 

Anonymkode: ee3fa...ece

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg synes helt ærlig det er respektløst og ignorant å sammenligne det å bli dumpa med dødsfall. Som da en venninne av meg dro paralleller mellom sin kjærlighetssorg og min sorg etter å ha mistet kjæresten min. Kjærlighetssorg kommer man som regel over og man kan til og med glemme det helt når man møter en ny. Sorg etter dødsfall er noe som blir med deg livet ut og ofte blir en del av identiteten din. 

Anonymkode: ee3fa...ece

Tro meg, begge blir en del av identiteten din og man kommer ikke over dem selv om man kan lære seg å leve med dem. Det er ulike typer tap, begge vond på sin måte og begge rammer opplevelsen av trygghet, sikkerhet, søvn og mening, bare på til dels ulike måter. 

Min erfaring:

Dødsfall- smerten ved det endelige, eksistensiell krise, opplevelse av å være "gal", fantasier om døden og gjenforening, intens stress-opplevelse, forstyrret tidsopplevelse, hallusinasjoner, utavdegsjæl-opplevelse, hjertebank. Pluss: sammen i sorg, prate fram den døde, ikke skyld, respekt som sørgende 

Brudd - smerten ved avvisning, paranoia om hvem andre av ens nære som også i hemmelighet ønsker å bryte relasjonen eller ikke verdsetter den, opplevelse av å ikke egentlig leve eller høre til, hjertebank og andre fysiske symptomer (kvalme, manglende apetitt, svimmelhet). Individuell sorg, prate ned eksen, uverdig følelse. 

Anonymkode: c13f4...b6b

[AnonymBruker]

Nå har jeg heldigvis ikke mistet en partner til døden, men jeg har hatt et vondt brudd. Og det sitter i, selv flere år etterpå. Som mange andre har jeg nok tenkt tanken på at det hadde vært bedre om personen var død i stedet. Men det kommer også an på hvordan partneren min hadde dødd. Det er forskjell på en langsom død og en som kommer brått på (og ikke selvforskyldt, med mening).

Dersom partneren min hadde dødd brått og ikke selvforskyldt, så ville man fortsatt kunne levd med at partneren min ikke forlot meg fordi han/hun ikke var glad i meg lenger. Det var utenfor deres kontroll. Jeg ville ikke følt på å ha blitt så kraftig avvist, og sittet igjen med alle spørsmålene om hva jeg kunne gjort annerledes.

Uansett måte man blir forlatt på, så er det forferdelig. Unner ingen det.

Anonymkode: d43f8...231

[AnonymBruker]

Å miste noen pga dødsfall tror jeg. Ha rman barn så må man jo hjelpe dem med deres sorg også. Man må det samme ved et brudd men det er annerledes. De har i det minste sin far sett at han ikke forsvinner fra livene deres da. 

Anonymkode: b208b...bfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 1.28):

Er det verst å bli dumpet av din store kjærlighet, eller at din store kjærlighet dør?

Anonymkode: f83ae...e44

Reagerer litt på språkbruken din, og undes på hva du legg i ordet DUMPET  av den store kjærligeten. ?

DUMP HAN ! ,,,, er   utrykk som ein har lagt merke til  går igjenn  mange tråder postet fra kvinner på KG.  Det er vel tross alt mennesker  det handler om og ikkje søppel, og undres på hva slags troll til kvinnfolk som kan omtale sin partner på denne måten,

Anonymkode: 917f3...9ec