Dere med komplekse barndomstraumer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men hva når man er sliten av det.. ikke holder det ut mer.. fordi man ikke har gjort annet i så mange år..

Jeg kjenner ikke deg eller situasjonen din, så det er vanskelig å gi deg gode råd. Jeg tror du trenger noen andre mennesker i livet ditt som ser annerledes på ting og jobber på en annen måte. Da vil alt se litt annerledes ut for deg også. Det kan noen ganger gi nye ideer og motivasjon.

Men prøv først å gjøre små og enkle ting som gir deg gode følelser og tanker. Selv om det bare er å lytte til en sang. Eller å bake eller spise noe du virkelig liker. Eller tilbringe litt tid ute i sol, regn, snø eller vind. Prøv å gjøre ting, små ting, som gir deg litt energi eller en god følelse, og når du føler mer energi igjen kan du gjøre større ting. Ikke gå for fort. Bruk bare 50 % eller 75 % av energien din. Slik at du fortsetter å gjøre ting og samtidig ikke blir for sliten. Prøv å gjenoppbygge din energi, styrke, håp og gode følelser.

Er det noe som kan hjelpe deg litt?

Anonymkode: b0006...f65

[AnonymBruker]

MNK2017 skrev (4 timer siden):

Du trenger noen som ser deg og hører deg. Noen som skaper en trygg situasjon, slik at du kan ta en liten pause. Noen som kan gi deg litt energi og hjelpe deg med å lade opp. Noen som kan gi deg trygghet, styrke og tillit. Noen som forstår hva du virkelig trenger og som kan hjelpe deg med riktig hjelp. 

Jeg ser at flere anonyme medlemmer deler sine historier her. Takk for at dere gjør det. Jeg ser dere, jeg hører dere. Dere har vært gjennom mye, det er ikke deres feil. Og jeg ønsker hver og en av dere at noe eller noen kommer på deres vei, som virkelig hjelper dere. Ha tillit. Hver og en av dere fortjener et godt liv. 

Ta en liten pause hvis du kan. Og prøv å tenke og føle nøye etter hva slags hjelp du trenger. Hva slags person eller hjelp vil virkelig hjelpe deg? Hva trenger du? Hva slags hjelp kan gi deg håp om at ting vil ordne seg? Skriv det ned for deg selv. Og når du føler litt energi igjen, kan du begynne å lete etter den hjelpen du trenger. Det finnes så mange former for hjelp. Så mange forskjellige terapeuter, psykologer, coacher, kurs, studier, terapier og så videre. Og noen ganger er det ikke engang ekte hjelp, men noe du plutselig kommer over (en bok, en film, noe annet) som inspirerer og hjelper deg eller noen du møter helt tilfeldig. 

Jeg vet hvor maktesløs man kan føle seg og hvor vanskelig livet kan være. Jeg kan ikke fortelle deg hvor, når eller hvordan du kan fikse det. Men jeg vet at det finnes mennesker som forstår deg veldig godt og som virkelig kan hjelpe deg på en måte som passer deg. Jeg er glad at du/dere er her. Du er ikke alene. Jeg er sikker på at du vil finne noe eller noen som hjelper deg.

Ha tillit, Fortsett. Du gjør det bra.

Takk for fine ord❤️🥰

Anonymkode: f4872...2b1

[MNK2017]

Bare hyggelig. 💝

[Snop]

Jeg begynte livet på nytt - flyttet til utlandet. Det er gjerne ikke løsningen for alle, og ikke så lett om man ikke er enslig og barnløs som jeg var, men det ble min utvei. Det ga meg de blanke arkene jeg trengte.

[AnonymBruker]

Det er både trist og inspirerende å lese skildringene i denne tråden. 

Selv er jeg ufør. Da jeg fikk innvilget det var jeg omtrent på mitt verste, men har nå klart å komme meg litt opp, sakte og sikkert. Studerer litt, som er veldig vanskelig pga oppmøte, men jeg kommer meg så vidt gjennom det og prøver å gjøre andre gode tiltak for meg selv og min egen fremtid, som trening, reise, kjøreopplæring, holde styr på økonomien, små ting i hverdagen. Sliter med den fysiske helsa pga traumene, har lite nettverk og nære venner og er veldig ensom. Sliter med å være sosial og å snakke, for det er da jeg trigges mest. Psyken min er fremdeles kaotisk, men jeg er ung og har en liten hvisken i meg som tror på at det blir bedre og at jeg kommer til å få det ok etterhvert. Håper det skjer for dere andre også.💖

Anonymkode: 70090...215

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2024 den 0.28):

Hatt selvmordstanker hele livet, har også barn som er de jeg lever for. Dette håper jeg du også tenker i mørket nå, at lyset fra dem vil du ikke ta ifra dem. Du fikk en sjanse til her i livet med å vise dem hvordan du selv ville ha hatt det som barn, vis dem den kjærligheten du trengte når du vokste opp og vær den trygg voksne. 

Anonymkode: 09ac3...6da

Dette var gode refleksjoner, takk. 

Anonymkode: 076b6...4f0

[AnonymBruker]

Hold ut og kjemp for en riktig behandler som ser deg og som ser bak atferd og mønstre. Gjerne en som jobber spesifikt inn mot følelser, som psykodynamisk retning. 

 Jeg sliter mye med håpløshetsfølelse selv og har i varierende grad selvmordstanker. Men har gått flere år i terapi, nå to ganger ukentlig. Tatt tid på å bli trygg og jobbet mye med stabilisering over tid. Det er først nå vi begynner å bearbeide spesifikke deler av opplevelsene mine. Går til avtalepsykolog og vet at jeg er heldig som får muligheten. 
Selv er jeg glad i å være fysisk aktiv, så jeg har klart å trosse mye redsel og blitt med i en løpeklubb her jeg bor. Det åpner opp for nye erfaringer og avbrekk fra mye av det vonde. 
Har du noen interesser? Finnes det noe du kan melde deg inn i, i den forbindelse? 
tror det er av betydning å ha noe håndfast som ikke handler om de vonde tingene. Ikke for å flykte, men for å klare å balansere hverdagen. Vet at det kan koste mye. 
 

Sender deg varme og styrke,
fra en overlever til en annen.

Anonymkode: eff05...069