3 år og klarer ikke å gå videre

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å gå videre etter at det ble slutt med mitt livs kjærlighet. Jeg har brukt disse 3 årene til å jobbe med meg selv, og forstå hva det er jeg gjør i mine relasjoner. Og hvorfor jeg ender opp med menn som er stikk motsatt fra meg. Og jeg føler at jeg har gjort jobben, og jeg forstår. Og jeg vil så gjerne gå videre. Samtidig har jeg hatt denne følelsen hele veien, at det skal bli oss igjen. Jeg følte de årene vi var sammen, at vi ikke kom til å klare det. Men at vi skulle møtes igjen senere i livet, og da ble det oss for resten av livet ( som er litt teit siden vi er i 50 årene 🙂 ). Men jeg tror ikke på dette lenger. Jeg vil videre, og tror at han kom inn i livet mitt for endelig å  lære meg å elske meg selv, og sette grenser. Men jeg vakler og vakler. Og når jeg dater andre, føler jeg at jeg er utro mot han.( Og han bor sammen med en annen dame. ) Som han sannsynligvis allerede hadde før det ble slutt mellom oss. Og alt dette er grunn nok til at hodet mitt sier at dette aldri mer kan bli noe av. Også skriker hjertet mitt at det fortsatt er han jeg vil ha. Er det noen som kan legge kort eller hva som helst, som kan vise meg veien videre. Jeg kan ikke fortsette slik, helt i limbo til livet er over. Hjelp ❤️ 

Anonymkode: 150b7...eb8

[AnonymBruker]

Du fortjener så mye bedre. 3 år er lenge å sørge over tapt kjærlighet. Har du prøvd noen form for profesjonell hjelp for å komme deg videre?

Lykke til. ❤️

Anonymkode: 017b9...b0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du fortjener så mye bedre. 3 år er lenge å sørge over tapt kjærlighet. Har du prøvd noen form for profesjonell hjelp for å komme deg videre?

Lykke til. ❤️

Anonymkode: 017b9...b0d

Takk❤️jeg VET jo det, at jeg fortjener veldig mye mer. Kanskje er det bare universet som har noe bedre i vente og lar meg vente på at den rette skal komme inn? Jeg har jo fortsatt troen på at det finnes noen der ute som er ment for meg. Som er rett på alle måter. Og jeg tror jo at når det er rett, så er det rett og at alt det andre er glemt. Men jeg trenger litt håp akkurat nå❤️At det kommer, og at jeg klarer å komme over dette. Jeg har det kjempefint som singel, og vil heller være alene enn med feil person. Men det hadde vært fint å slippe at han var det første jeg tenkte på om morgenen og det siste jeg tenkte på før jeg sovnet. Og ja, kanskje trenger jeg en psykolog? Dette er ikke normalt, og jeg ønsker ikke at det skal være slik….

Anonymkode: 150b7...eb8